inaktiv

Dette kommer helt ann på hvor fort du tenker å kjøre, hvor bratt og hvor løs snøen er, samt om det er skog. Fort, bratt og løs snø taler for lengere ski, skog taler for kortere. Har du stått mye på ski? Liker du å kjøre fort? Oppsøker du pudder og bratt terreng? Er du sterk i beina? Hvor høy er du, og hva er vekta? Mye tyder på at ski aldri kan bli store nok i vår tid...

Det beste du kan gjøre er å oppsøke noen i området som driver med klatring. Hvis du går inn for det nå kan du få en kanonbra sesong - du rekker å trene deg opp litt i fingrene før steinen tørker og folka trekker ut. Klatring er ganske håpløst uten klatresko. Siden du er begynner bør du kjøpe ditt første par sko så trange at du klarer å ha de på 5 min i butikken, men ikke mer. Da vil du som regel, i hvert fall om skoen er av naturlig materiale, kunne gå med skoen en hel dag når den er gått inn. En kalkpose med belte og løskalk hører også med, og her sørpå er det også greit med flytende kalk slik at innelufta ikke blir så alt for ille. Veit ikke hvor tett med klatrere det er der du bor, og om dere har noen haller. Det ser sånn ut på Lofoten Tindeklubb sine sider, det er i hvert fall en. Det kan hende det går an å leie sko før du bestemmer deg for å begynne, eller du kan begynne med sko som har stiv såle og god friksjon, som er litt trang. Kanskje låne noe av dama hvis hun har noe som går an. Uansett, sko + kalkpose = 1000 kroner ca. Det er som regel ingen problem å få låne en sele og de som sikrer har garantert tau. Når du vet om det er greia di så er det bare å kjøpe seg sele (7-800 kr), taubrems (250 kr), karabiner x 2 (200 kr), tau (1200 kr), slyngesett (800-1300 kr) eller en pakke med alt sammen. Uansett lurt å vite om dette er greia di før du begynner å bruke penger på utstyr, for folk er skeptiske til å kjøpe slik brukt. Kurs koster som regel 700-1200 kroner for intro til sikring og klatring på innevegg og boltede ruter, men det går selvfølgelig ann å få opplæring av en som driver på med klatring. Det kan være kjekt å vite om vedkommende er instruktør inne, eller i det hele tatt har gått kurs. Sjekk ut www.klatring.no og se gjerne "bratt kort" filmen under "hva er bratt kort". Det anbefales ikke intensiv trening på fingere de tre første månedene; hold deg til ruter med positive tak i starten som du får fingeren rundt, og ikke start med hang-board og intens buldring med det første. Blir du først skadet tar det alt for lang tid å komme seg igjen! Sånt har vi ikke tid til God klatring! Skulle gjerne vært i lofoten selv

Du får en billig og OK pakke goggles hvis du kjøper Scott WC -brillen. Den kommer med tre farger glass (gult, blått og rødt) og to utforminger på glass/ramme (hjelm, rund). Dog; dette er enkeltlaminert glass og kan fort dugge om du ikke er i bevegelse. Fordelen med de er at det er et bra glass for nesten alle anledninger. I høyfjellet er det mørkeste glasset ikke mørkt nok. Kjøpte meg også et par scott motocross-briller for å kjøre skog med i mørket med hodelykt. Denne har vært brukt til det aller meste, for det er ingenting som slår klart glass i dårlig lys. Har ingen duggeproblemer med denne, og syns ikke den riper noe særlig heller. Hvis du skal i sykt skarpt lys anbefales en brille med speil-effekt i innerste glasset. Ta den mørkeste du får tak i. Poenget med at speilet er på innerste glasset er at det ikke så lett blir ripet opp. Hvis du kjøper en som er laget for briller kan du også få solbriller bakom. Greit hvis du har blitt snøblind og må videre, også lufter det fint. Jeg kjøpte meg noe i frankrike; hadde helt undervurdert januarsola der. Det går overraskende fint å kjøre med solbriller hvis det ikke går så fort

Produksjonskostnader og opplag har liten innvirkning på pris til kunden. Det er kun en funksjon av hva brukeren er villig til å punge ut med og hvor attraktivt det skal være. Det som eventuellt er dyrt med rando er at hvis du går for det aller letteste så vil selger gi deg ski til 5000 og ha deg til å kjøpe de aller dyreste bindingene og støvlene. Argumentet er at du kan spare deg smerte og plage ved å punge ut mer, og det argumentet kjøper vi gjerne selv om vi ikke aner hva det snakkes om. Bugge - hvis du tar opplaget i randoutstyr og deler på antall bedrifter som produserer det, og tar opplaget annet alpinutstyr og deler på antall produsenter, så tror jeg neppe du får en hundre-gang. Det har lite å si om du går alpint eller telemark. Så lenge støvelen passer akkurat og du føler deg i kontroll av utstyret er alt i skjønneste orden. Håper mitt tidligere innlegg viser at det ikke trenger å være så dyrt å gå over til rando/telemark bare du legger pengene der det teller først. BTW: For å sjekke at støvelen passer akkurat så tar du ut innerstøvelen, stikker foten så langt frem du får den uten å krumme tærne, også sjekker du avstanden mellom hæl og plast. Den skal være 15-30 mm, så unngår du gnagsår. Større enn dette vil skape bevegelse, og for lite blir kaldt og trangt. Dette er et vesentlig poeng når du skal gå oppover med støvelen og har løse spenner, og har større slingringsmonn for nedkjøring.

det fins mange grader randonnee-utstyr til slalåm. Det billigste er såkalte trekkere, virker som et ledd mellom støvelen og bindingen. Disse får du for 1000 kroner, og da er det egentlig bare fell og forlenger-stav du trenger ekstra. Altså kommer du unna med 3000 kroner. Det er mange som prøver det for å se om det er greia, men jeg syns det gir et dårlig utgangspunkt for å like skibestigning - utstyret er tungt, klumpete og vanskelig å gå på. Så har du versjonen hvor du kjøper en ferdig leddet binding, f. eks. fritschi, naxo eller marker duke. Da blir merkostnaden på bindingen ca 1000 kroner, men du får utstyr som fungerer langt bedre enn trekker-løsningen. Merkostnaden her blir også 3000 kroner. Etter min mening er dette beste utgangspunkt om du skal se om dette er noe for deg. Til slutt så har du dynafit-løsningen. Det er flere produsenter, men systemet fungerer slik at du tar en veldig lett støvel med små hull-spor foran og bak, og en helt spesiell binding som veier kjempelite og er ganske solid. Dette monterer du på lette ski. Dette er den aller letteste pakken, og den er også dyrest. Her snakker vi 14000 og opp. Trenger du det med det samme? Gangen i det for meg (og jeg er student på lavt budsjett) var å kjøpe ski med leddet binding og langfell. Forlengerstaver hadde jeg fra før. Så ble jeg med på noen turer, og har funnet ut at støvelen er største potensiale for forbedring. Dermed kommer jeg til å kjøpe meg dynafit-støvler som forøvrig er kompatible med alle andre skibindinger, til å gå med på topptur i mine eksisterende ski. Etterhvert får jeg råd til flere ski, og da blir det en kort og smal ski med hel fell til vårbestigning. Støvlene kan også brukes til isklatring og. Første året kostet altså utstyret 3000 mer Andre året kom det med skredutstyr 3000 til tredie året kommer randosko til 3000 -> nå fjerde året kommer nye ski og binding - 6000 Dersom du går for telemark til skibestigning er det en stor fordel å ha leddet binding med helløftere og forlengerstaver med store trinser. Man får en hel del motstand i tåa, og det blir ubehagelig og potensielt vondt i bratta. Jeg har sett mange eldre kjøre telemark og fått mye mer skiglede av å gå over til randonnee. Når man ikke er så stødig på telemark blir det bare enda verre når det blir bratt og pudder. Jeg vurderer selv å gå over til telemark, men har aldri følt meg bekvem med fangrem og ikke utløsing på bindingene. Det kommer når jeg får råd og NTN har blitt etablert. Hvis jeg skulle kjøpt nytt telemarkutstyr i dag ville jeg seriøst ha valgt NTN. Jess. Lykke til med valget!

dæven dere er tøffe! Vi prøvde oss på en tur på storsnasen omkring storlien, men det var bare å glemme for vinden.. Må skaffe sånn maske jeg og Bedre lykke neste gang!

jeg er en kommende ingeniør, og opplever "klimahysteriet" som noen velger å kalle det som paradigmeskiftende for industrien. Det at folk vil ha produktene som påvirker miljøet minst gjør til at LCA (livs-sykel analyse) og andre beregningsmåter blir betydningsfulle for kunden. Ting blir miljømerket. Forbrukerens miljøbevissthet setter nye krav til industrien. Man blir vant med denne tenkemåten og vektlegger dette kanskje mer i beslutningene som ikke er direkte tilknyttet forbrukerens innkjøp. En vesentlig del av tenkningen i dag er at vi ikke vil kunne endre brukerens adferdsel. Vi vil endre hjelpemidlene til brukeren slik at de bruker minst mulig uten å forringe kvaliteten betraktelig. Det er politikere som forsøker å endre brukermønsteret ved å innføre bomring, subsidiere kollektivtrafikk, sponse hydrogenvei, legge tilrette for internasjonalt samarbeid osv. Ingeniørens jobb er å gjøre hvert av disse alternativene så bra som mulig.

Det høres ut som at essem bor i en bunkers et sted det er liten fare for stigende vann, skred/ras, kjører traktor til jobb og ellers elsker naturen. Folk har forskjellige referanser. For noen vil ekstremvær være når høyspenten kan bli blåst ned, for andre må kanskje skogen falle også. Støtter forøvrig 1-5 skalasetting, men det ser ut til at det er lite kultur for å være så konkret ut mot publikum her i Norge når det kommer til skredfare.

Temperaturmålinger på ett punkt sier ingenting om global oppvarming. Til det er de lokale variasjonene for store. Hvis en skulle bruke samme logikken på ett tilfeldig valgt sted kunne du bevist det stikk motsatte. Når vi snakker om global oppvarming trenger det ikke bety at alle punkter på jorda blir varmere. Man tar dessuten hensyn til mye mer enn temperaturmålinger gjort de siste 100 år

frimerkesamler : filatelist primussamler ? Du kan sikkert bruke pimussamlingen på samme måte som frimerkesamlingen, men omvendt. I stedet for å være ute og spørre om hun vil med hjem og se frimerkesamlingen, så er du hjemme og spør om dere ikke skal ut litt så du får vist primussamlingen.

Du setter opp en lavvo-ramme som du henger skinnene utenpå. Kjøttet henger du til tørk inni lavvoen, også tenner du et lite men røykfullt bål av epletre. Så får du tørka skinn, røyka mat og et tørt sted å være -RM -hakke peiling

jepp, ser ut som de ender opp på fiveten B5. Menmen, ennå lenge igjen til sommer'n og god tid på å bestemme seg..

Fine tips! Så selv på mad rock switchback, denne likte jeg tror jeg. Står at man kan ta ned hælen så de blir vel ikke ødelagte av det som andre sko ofte blir. Vektproblemet mitt er ikke når jeg skal ned, men når jeg skal opp. At klatreskoene er i sekken er helt uproblematisk, men anmarsjskoene blir ofte mye vekt og volum syns jeg. Det er uansett ekkelt å gå sva, ur og en hel dag med klatresko, men jeg tenker at hvis jeg får god nok feeling med hybridsko kan jeg kanskje greie meg med de på de lettere rutene. Jeg syns fjellstøvler gir alt for dårlig følelse, er ute etter mer enn det tror jeg. Om noen har noen gode fjellstøvler å foreslå til klatring så fyr løs.

Det blir en del klatring ute til sommeren, og jeg tenker å dra på en del enklere turer rundt i romsdalen. Sist sommer var jeg der litt med vanlige klatresko og vanlige sko til anmarsj, men i år tenkte jeg å kun ha ett par sko med meg på disse enklere turene. Tenker å gå ting opp til 6+ med disse, og de må også være gode på sva. Kanskje det fins en sko man kan endre strammingen på slik at den er god til å klatre med i en stilling, og god til å gå ned igjen med i en annerledes stilling uten å mose tærne. Noen tips?

Selv har jeg kjørt skivebrems siden 2000 og går aldri tilbake. Dama har det også, til daglig sykling, og hun går heller aldri tilbake. Jeg mener at en sykkel som utstyres med piggdekk selvfølgelig skal utstyres med hydraulisk skivebrems. Hydraulikken vil aldri fryse fast når det er frost ute, og skiven gjør at man kan bremse selv om det kommer nysnø eller ising på felgen. Sykler man i dyp gjørme vil man også ha store fordeler av skiver, da gjørmen gir dårligere friksjon mellom bremseklossen og felgen. Med skivebremser vil gjørmen forsvinne i spor og huller, men det er ikke sånt på normale felger. Dessuten slites kloss og felg/skive raskere i gjørme. Når det kommer til bøying av skiver, så har jeg gjort det en del også. Hvis man kjører "offpiste" fra støylen blir det ofte løse grener og stein som blir med rundt hjulet, og kan bøye skiven nok til at hjulet låses og man må fjerne den. Pleier ikke akkurat ha med reserveskiver i sekken, men det er helt uproblematisk å kjøre trygt på en brems de få gangene det skjer, og skivene er relativt billige i forhold til felg. Dessuten kan man fint kjøre med ganske godt bøyd felg når en har skivebrems. Sluker man mil på asfalt og tørr sti er det nok lite å vinne på skiver.

eller gå breinstruktørkurs på nigard, jobb der en sommer og ta del to senere på sommeren. Kjempefin utesommer det! (og litt mer spennende enn å gå sur og lei på memurumbu)

Det ålreite er jo at Friflyts Erlend Sande i lederen skriver hvorfor vi bør akseptere heliskiforbudet i Norge i dette nummer. Det er også en reportasje fra Canadian Mountain Holidays som viser hva heliskiing går ut på i dets hjemland, kan være nyttig å lese for de som er interessert.

ehm, du vet at is er plastisk? Desto kaldere det er, desto mer plastisk er den. Plutselig oppsprekning (inelastisk bevegelse) skjer i liten grad om vinteren. Derfor er det tryggere å gå inn når isen er kald enn når den nesten har smeltet. Selvfølgelig er det et usikkerhetsmoment ved å gå inn, men jeg mener det skal mye til for at den skal kollapse - spesielt i grotter hvor isen rundt nesten utelukket har kompresjonskrefter. For å forklare litt nærmere kan vi betrakte steinbroer. All steinen vil ha kompresjonskrefter som forplanter seg til bakken, som til sist holder hele greia oppe. Når steinene holdes stabile, og det er bredt nok, så vil broen holde opp svært store krefter - og dette er bare i to dimensjoner. Når denne salen er nær sfærisk vil man ha mye større overflate å fordele kraften som holder alt oppe. Bare sørg for at taket er tykt nok Og sprekker i taket er ikke bra.. Den største faren er nok at inngangspartiet raser sammen, og det gjør den lett om det henger. Isgrotter er helt fantastiske å være inni! Lyset, klangen, rennende vann.. Og mye mindre skummelt enn å klatre frosne fosser.

forsåvidt enig der, i en skredsituasjon blir det bare bruk for en eller to kvasse mindre spader. Det er alltids en fordel, om en ferdes i gruppe, å ha utfyllende utstyr. Så en-to transfer i gruppen kan nok være en veldig stor fordel. Man blir stående så tett at om de bak som skal fjerne snøen har lengere skaft, så går arbeidet mye smidigere. robuste spader til graving har kortere skaft, spissere og smalere blad, en geometri som vil være sterk mot bøying osv. Snøflyttere trenger ikke være så robuste, så de har tynnere gods men bredere blad og lenger skaft. Veier omtrent det samme. Jeg vurderer å kjøpe meg en spade til som kan være med i bilen til bygging av hopp og utgraving når mange i gruppa har gravespader, men jeg er usikker på hvilken valget faller på. Blir vel til neste sesong. Jeg kjøpte min BD D3 på utebutikken i trondheim (ute.no) men jeg vet de selger D7 (større versjon) på vpg i oppdal (vpg.no).

Black Diamond D3 er min favoritt. + ekstremt rask og enkel å forlenge + metall; mer solid i hard snø (skred) + kort skaft gir god kraft i utgraving + relativt beskjeden bladstørrelse er mer håndterlig og tar mindre plass i sekken + huller til å lage skikjelke + bøyd skaft og blad; veldig fin å grave ut snøhuler med, eller shape hopp + robust - ikke så enkel å bruke til å stikke ut blokker av snø pga buet blad

alder (ikke adler) er vel det mest utbredte handicappet som oftest får hjertene til å smelte. En hytte blir bygd langt fra allfarvei for å komme unna mas og tjas, også blir byggeren eldre og har dessuten mer tid til å være på hytta. Dermed går man langt for å få dem dit, og andre opplever det som en uting at det blir flere og flere skutere i hyttefeltet. For å sette det litt på spissen: Se for dere at jeg som frikjører går så til de grader på trynet, eller blir tatt av skred eller noe sånt, på topptur, at jeg blir agurk. Jeg har hele livet elsket fjellet, naturen og det å komme til topps for så å kjøre ned bratteste vei snøen har festet seg. Hadde jeg vært i et annet land ville jeg kanskje gått sammen med venner og leid helikopter et par dager i året. Eller beltebil. Men jeg er i norge og må gå opp selv, og denne tanken er jeg forent med. Da krever ikke jeg at jeg skal få lov til å igjen sitte på toppen av disse tidligere erobrede fjellene i min sitski. Hvis jeg i det hele tatt er så heldig å få kunne kjøre sitski ville jeg finne andre steder som nå var på toppen av det jeg kunne oppnå. Stolheis, kanskje beltebil og helikopter i andre land. Det er ingen menneskerett å få nå toppen. Det er et privilegium. Jeg bor i et land som har nok ressurser til å hjelpe meg hvis noe går galt, så jeg våger meg til fjells. Jeg har utstyret, naturen og overskudd i form av tid og energi til å komme meg ut. Og jeg er ganske sikker på at jeg vil greie meg fint, gang på gang. Og jeg er like sikker på at det skal fint lite til før jeg går så til de grader på trynet at eventyret er over. Også rister jeg stadig like mye på hodet når jeg ser fjellskifolk krysse oppover heng første godværsdag etter kulde vind og snø, uten å ha med seg utstyr til å bli funnet. De tar like store sjanser som meg, men de er overhodet ikke villige til å innse det. Hvis mr fjellski gikk i god tro (men dårlig kunnskap) med sin kvikklunsj og appelsin med hunden (som orøvrig ikke har noe med dette å gjøre i det hele tatt, den kommer bare så mye tilbake i denne tråden av uvisse grunner) bak seg og ble tatt av ras - og blir like lammet som meg. Har han da noen mer rett enn meg til å bli plassert opp på disse etterlengtede toppene? En helt hjernefrisk men fysisk lammet person har sikkert like stor glede og lengsel etter å komme opp på toppene som oss. For alt jeg vet kan en hjerneskadet person som er fysisk i orden ha vel så god glede av dette. Per i dag har man sagt at absolutt ingen som ikke kommer seg opp selv får komme opp for rekreasjonen sin del, med mindre det er skiheis der fra før. Og alle får kjøpe seg heiskort. Jeg syns vi har en helt rettferdig ordning, jeg. Det man kan stusse på er om skifilmer er rekreasjon eller industri. Er vi villige til å ha støyende synlig industri i vår nesten uberørte natur? Her høres det ut som at fjellforumbrukerne kommer med et rungende nei. PS: Moderne vannkraft i høyfjell benytter seg av tunneller og er nesten usynlig så langt det er mulig. Man bruker seriøst mye penger på å skjule disse så godt som mulig i dette landet!

Kroppen leder varme, klær gjør det nesten ikke. Luftrommet i soveposen kan også beveges, og vil således kunne bevege varm luft fra ett sted til et annet. Når temperaturen på tomrommet med luft i soveposen er høy vil kaldere partier på kroppen føles varmere, eller at man kan varme de opp ved hjelp av soveposen, men soveposen mister også mer varme enn den ville gjort om luften var kaldere. Hvis man ser bort i fra varmetap til bakken, er fordamping av vann er det største energitapet, dessuten forårsaker dette kondensering i soveposen som fører til dårligere isolasjon. Luftsirkulasjon gjennom soveposens åpninger er det nest mest betydelige varmetapet, og konduktiviteten til soveposen er det minst betydelige varmetapet. Så lenge man ikke blir for varm, og produserer betydelig mer svette, vil klær hindre alle disse tre tapene av varme. Dermed øker kroppstemperaturen bittelitt, og mer blod blir sendt rundt til uprioriterte kroppsdeler som hender og føtter. Jeg er helt sikker på at når man bruker klær vil man ha mindre varmetap til omgivelsene enn om man ikke har klær, så lenge det er god plass til det i soveposen, og at man ikke er så varm at det fører til merkbar svette. Hvis man ikke har klær vil man fortere føle seg varm på hender og føtter, men man vil ha større varmetap. Dersom kroppen ikke klarer å produsere like mye varme som den taper synker kroppstemperaturen, og man våkner/sover dårligere. Hvis man har på seg passe klær til forholdene (inklusive dagsform) vil man sove godt, og hvis man har for mye klær på seg/spiser for sent vil man kunne produsere mer varme enn en kan kvitte seg med.

VW California er en bobiltype av caravelle, og onkelen min har en sånn. Kjempefin for å campe om sommeren, bare å stoppe den og slå opp taket. Om vinteren er det visst litt kaldt, men med defa-varmer og aux-batteri går det visst greit. Plass til fire hvis godvilje. 2 voksne og to barn går glatt.. Ski og sykler får fint plass, men det er visst ikke så greit med pulk.

Slapp av, det går ennå bilvei over hardangervidda og opp til dalsnibba!

Jeg har selv både henger og bager, men har ikke brukt bagene på lenge da jeg ikke har vært på sykkelTUR på en stund. Har syklet mye likevel, men det er mest i byen. Hengeren er super for å få med seg store ting, som engangsgrill, picnic-kurv, stråmatter til stranda, klatreustyr og andre sykler, men min veier 8 kg og jeg bor i trondheim. Jeg må gire helt ned i granny-gear for å komme meg opp med henger nesten uansett last i hengeren, og det hender at aller laveste gir må brukes ved full last. Bag må du ha mindre enheter i, men man kan sikkert få like mye volum som en henger rommer. Luftmotstanden, vekten og rullemotstanden blir lavere, og hastigheten du kan ha i sving er mye høyere. Man er også hakket smalere i veibanen, og det er enklere å komme over små hinder som nedsenket fortauskant ved fotgjengerfelt og slikt. Sykkelhenger på tur vil jeg kun anbefale dersom det er veldig stor kondisjonsforskjell slik at man oppveier dette ved å la den ene ta mesteparten av lasten, eller om hastighet er av liten betydning mens lasteevne betyr mye. Jeg mener å ha lest om en som syklet norge på langs alene om vinteren, og at han brukte henger fordi han kunne ha med seg større sovepose og telt osv. Han kom seg fram han óg, og brydde seg nok fint lite om han brukte et par dager lenger på turen.