Erik

Dette må hensyntas ved kjøp av telt: - vekt - volum (altså komfort) - egenhet (altså vinter og/eller sommer telt) - holdbarhet - pris Man får aldri i pose og sekk. Jeg tviler på at du finner noe som er perfekt til alt. Jo større innertelt og høyde i teltet, desto tyngre blir teltet. Jo tykkere duk og forsterkninger, desto tyngre men også mer holdbar. Hillebergtelt er ofte svært bra på vekt, volum og egenhet, ok på holdbarhet men heller dyrt når det gjelder pris. Jeg har en eldre og utslitt Hilleberg Akto og en ny Hilleberg Jannu, og vurderer seriøst å kjøpe en Hilleberg Nallo GT til bruk i alle årstider her hjemme (når vi er flere på tur sammen). Den har stor volum (altså er komfortabel) og er lett. Jeg sliter med å finne feil med den, bortsett fra prisen og at den kanskje ikke er best egnet til bruk i ekstreme vindforhold. Jeg ville nok ikke ha tatt med en Nallo GT på Aconcagua. Det er godt mulig den tåler de ekstreme vindene man kan oppleve der, men jeg ville sovet bedre i et Hilleberg Saivo, evt TNF VE-25, Mountain 25 el.l. Det er haugevis av andre telt som egner seg til bruk her hjemme. Det er bare å velge og vrake, men jeg tror du vil slite med å finne et telt som er perfekt både til Aconcagua og til bruk her hjemme i alle årstider.

Men en aldersforskjell på 40 år, og når selv en runde i Frognerparken kan være i overkant, blir det ikke naturlig å dra på fjellturer sammen.

Jeg var også der i helgen, men kom meg for sent avgårde om morgenen til å få med meg Riingstindene. Snøen blir nok liggende en god stund til. Det har ikke vært spesielt varmt denne uken heller. Sjekk værmeldingene og ikke minst webkameraet på turtagro.no

Den siste 12 måneders perioden har jeg hatt dette: (sånn ca.) - 9 uker i utlandet (hvorav 8 uker på fjellet og 1 ukes telttur ved havet) (Totalt ca. 30 netter i telt og ca. 7 netter i enkle hytter, resten i suspekte hoteller) - 4 helger i Hemsedal/Trysil (men det teller vel ikke her på FF Blir heller minuspoeng av det) - 4 helger på fjellet vinterstid (hvorav ca. 3 netter i telt, 1 natt på DNT-hytte og resten i private hytter) - 3-4 helger på fjellet sommerstid, d.v.s. ca. 5 netter i telt - 4 helger ved sjøen i telt, d.v.s. ca. 8 netter i telt Jeg har ikke familie som aldersmessig er naturlig å dra på tur med, så dette er turer alene eller med kompiser. Totalt ble det noe sånt som 46 netter i telt, hvorav bare 3-4 netter under ordentlige vinterforhold. Dette er egentlig litt lite. Det er tross alt billigere å reise på telttur enn å bli værende igjen i byen med utesteder og alle de andre skumle fristelser som suger penger ut av en stakkar.

Jeg var også på Turtagrø i helgen. Bildet fra oppstigningen opp Fannaråken, tatt i retning nordøst over. Jeg tror det blir atskillige skimuligheter i pinsen.

(vrir meg i smerte over de 830 grammene som dingsen veier)

Jeg vurderer å svi av to uker i juli/august til et besøk til familiens hjemsted i Alstahaug og reise til Unstad i Lofoten. På vei til/fra Unstad foretar jeg naturligvis en raid langs Nordlandskysten og får med meg noen artige topper. Jeg regner med å haike med ett eller annet taulag opp Stetind Det er visstnok en hel verden av kule topper opp i nord som bare venter på å bli oppdaget

Husk å variere maten ellers blir du skikkelig lei etterhvert. Jeg har prøvd å spise samme brødtype i 1 måned på tur. Etter 2 uker kom spyfornemmelsene.

Takk for informativ beskrivelse. Artig å lese om nye steder. Bra det fortsatt er mye snø for det blir ikke så lenge til jeg må en tur til ett eller annet der borte

Jeg har tre kunstfiberposer og tre dunposer og kan bekrefte at det er bedre å sove i dunpose. Dessuten er vekten vesentlig lavere. Men man må være mer oppmerksom på fuktighet i teltet og passe på å tørke posen når man har anledning.

Ekpedisjonskvalitet og ekspedisjonskvalitet.... Min erfaring er at trauste norske produkter basert på lignende produkter levert til forsvaret er de som er av best kvalitet, eller holdbarhet for å være mer presis. Imidlertid er disse som oftest ganske tunge. Mye av utvalget til Sportsnett derimot er utstyr som kombinerer lav vekt og høy kvalitet, men holdbarheten vil ikke alltid være like god som ved tyngre utstyr. Det spørs hva man er ute etter. Forøvrig synes jeg Sportslageret har mye av det samme utstyret, herunder et meget godt utvalg innen klatreutstyr og et bredere utvalg av ski. I tillegg har de en del andre avdelinger - altså totalt sett et bredere utvalg for de type aktiviter jeg bedriver. Disse to butikker er vel de eneste som har et bredt utvalg innen fjell-, klatre- og ekspedisjonsutstyr og jeg er meget glad Oslo har begge butikker. Det vil være synd om utenlandske nettbutikker overtar hele markedet og driver Sportslageret og Sportsnett i samme retning som de andre sportsforretningene.

Jeg mener Sportsnett gir 10 % til medlemmer i DNT og Skiforbundet, og at Sportslageret gir 15 % til disse samt også medlemmer i OBOS. I tillegg har Oslo Sportslager såkalte klubbkvelder der nær sagt hvems om helst kan komme og kjøpe til enda mer rabatterte priser. Jeg har erfart at Sportslageret som regel er billigst men det er ikke noe fasitsvar her. Man må sjekke hver gang og ikke minst bruke rabattordningene. Både Sportslageret og Sportsnett har hyggelig og kunnskapsrik betjening. Sportslageret har et litt mindre hipt image (ikke fullt så mange wannabes fra Oslo vest som fyller opp lokalene og som skal kjøpe utstyr til pakketurer til utlandet). Uten at dette burde være av betydning for hvor man handler så har Sportslageret en markedsføringsstrategi (eller mangel på strategi) der resultatet er at man henvender seg mer til vanlige folk. Enkelte av oss er over gjennomsnittet forfengelige og opptatte av image. Dette får dermed betydning for hvor man handler (Ja bare innrømm det, man velger ofte forretning utfra image eller mangel på image). Vil man posisjonere seg i Hegdehaugsveien med en kul plastpose fra Sportsnett, eller vil man heller bli sett i rask gange i det mer utrygge Torggata med en plastpose fra Sportslageret? Under ellers like vilkår (pris) velger jeg Sportslageret, ikke bare fordi det er i gangsavstand hjem med fordi jeg liker det mer "vanlige fjellfolk"-imaget. Andre derimot velger Sportsnett, som riktignok ikke har så veldig hipt image, men dog noe kulere enn Sportslageret. Dessuten ligger butikken på Oslo vest, noe som sikkert er av betydning for enkelte. Den egentlige konkurrenten til disse er utenlandske nettbutikker. Jeg har handlet 8-10 ganger fra utlandet men hvis prisen her hjemme er maks 10 % over kjøper jeg heller her. Etterhvert synes jeg prisforskjellen har blitt mindre. En gang i tiden var Sportsnett vesentlige billigere enn vanlige butikker. De er de ikke nå lenger.

Har en Suunto Advizor. Den har overlevd i litt over ett år uten noen slags problemer. Den har pulsmåler og brukes også til trening. (En litt artig funksjon er muligheten til å sette en såkalt høydealarm. I praksis er alarmen min permanent satt på 2000m. Det er like artig hver gang den går av når man sliter seg oppover en fjellside og gir signal om at man omsider har kommet opp i en anstendig høyde.)

Alt for mange. Det er imidlertid hyggelig for dem at de har funnet frem til hverandre hos DNT Kanskje er det disse egenskaper som har ført dem til DNT, mens andre ikke føler seg tiltrukket? Men en gruppe er overrepresentert og påvirker organisasjonen. Derfor er hun en typisk DNTer. Ja selvfølgelig. Problemet er at DNT ikke består av tilfeldige nordmenn. Den typiske DNTer stemmer alternativt og bor på Oslo Vest. At hun tilfeldigvis har samme kjønn og omtremt samme alder som gjennomsnittsnordmannen betyr fortsatt ikke at DNT representerer et tverrsnitt av befolkningen.

Vi er enige om at det ikke er en organisasjon kun for middealdrende middelmådige kvinner. Denne gruppen er imidlertid ikke bare overrepresentert i forhold til sin andel av befolkningen, men det er særlig et segment innen denne gruppen som er klart overrepresentert fremfor andre middealdrende middelmådige kvinner. Du må kverulere så mye du vil, men artikkelen viser uansett at min antagelse fra ett år siden stemmer. Den typiske DNTer er "kvinne 42 år". Hun vil at det skal være trygt, familievennlig, forutsigbart og forhåndsbestemt - med lite rom for individuell variasjon. Det er ingen grunn til ytterligere diskusjoner.

Nei, DNT representerer ikke et tverrsnitt av befolkningen. Tilfeldigvis er kjønn og alder på gjennomsnittet nokså lik. Men der slutter likhetene. Jeg vil tippe at gjennomsnittsnordmannen er: Kari 38 år, som har dårlig betalt jobb i det offentlige (lavere utdannelse?) og er akkurat nå ikledd grilldress (eller olabukser og grilldress”jakke”) mens hun ser på at mannen prøver å få fyr på grillen utenfor campingvognen ved Larvik Camping. Etterpå i dag skal hun diskutere med campingnaboene om hvorfor hun har eller skal slutte å stemme Ap og heller stemme på det nye arbeiderpartiet (Frp). I kveld kjører de hjem i Toyota’n eller Subaru’n til en forstad utenfor en større by der de bor i et rekkehus. Ser man nærmere på artikkelen i Fjell og Vidde ser vi at de typiske partireferanser for DNT’ere er SV, Krf, SP, V og RV (ifølge Gallups undersøkelse). Halvparten bor i byer, 60 % på Østlandet og mange på Oslo Vest! Bare en av fem bor i spredtbygde strøk og ni av ti bor sør for Trøndelag. Ifølge kontaktannonsen er hun født på livets solside og har en godt betalt jobb i det offentlige (høy utdannelse?) Det er interessant hvordan den typiske DNT’er IKKE stemmer på noen av de største partiene (Ap, H og Frp) i motsetningen til vel 65-70 % av befolkningen. Ved siden av overrepresentasjonen av folk som stemmer alternativt (småpartiene) er kvinner i voksen alder og barn overrepresentert hos DNT. Underrepresentert er ungdommer/tenåringer og eldre pensjonister. Men jeg vil tippe at den gruppen som er sterkest underrepresentert er voksne menn bosatt i distriktene, altså den typiske Jakt & Fiske og Vi Menn leser (begge blader har omtrent like mange lesere som Fjell og Vidde). Vinterstid kjører han gjerne snøscooter og om sommeren 4-hjuls sykkel. Han skjønner ikke maset om forbud mot kjøring i utmark. Den typiske DNT’er er altså kvinne fra en by på Østlandet og tilhører den 25-30 % av befolkningen som stemmer på ett av småpartiene – altså har typisk høyere utdannelse, drikker rødvin og er verdikonservativ (Jeg antar at hun ikke stemmer Høyre fordi hun synes partiet legger for mye vekt på markedsliberalisme fremfor det verdikonservative?). Nei, DNT representerer ikke et tverrsnitt av befolkningen. Vesentlige befolkningsgrupper er underrepresentert.

En sjelden gang får man vis veltet seg i sin egen dyktighet og vellykkethet....: Hvorfor sitere seg selv? Jo, for som motvillig medlem av DNT fikk jeg siste nummer av blekka Fjell og Vidde i posten. Ettersom det en annen tråd om den her på FF, måtte den åpnes .... og på side 44 har man funnet ut hvem som er gjennomsnittsmedlemmet i DNT, eller Den Norske Turgåeren. Og hvem er det? Jo "Kvinne 42 år" Hun jobber i offentlig sektor, er gift, har barn, politisk hører hun hjemme blant de rødgrønne og hun har sterke fellesskapsverdier. I tillegg står det noe om noen kilo for mye på baken, for lite i sekken og dårlig på planlegging. Alt dette kunne de ha spurt meg om allerede for ett år siden. DNT kunne ha spart seg utgiftene til Gallup og MMI undersøkelsene. Uansett, det er deilig for min egen del å få denne bekreftelsen.

Jeg er også på facebook, men kun p.g.a networking. To-tredjedeler av ledige jobber blir ikke annonsert og ansettelsene skjer via venner og bekjentskaper. For de av oss som har mer friere yrker og trenger kunder (som gjerne kommer via venner og bekjente), er det desto viktigere å være synlig og ikke bli glemt. Jeg skal uansett bruke det aktivt når jeg starter opp en ny jobb-greie om noen måneder. Facebook er egentlig en ny variant av telefonkatalogen der man kan lage en mer utfyllende presentasjon av seg selv, samt holde styr på hva vennene holder på med (hvis man vil). Fjellforumgruppen på facebook er noe latterlige greier. Når folk opptrer under full navn på facebook betyr det at mange samtidig også legger bånd sine ytringer. Dette på grunn av nåværende og fremtidige arbeidsgivere eller kunder. Alt det seriøse og morsomme vil m.a.o. fortsatt skje her på det ekte fjellforum.net.

Ja, oppstigningen på Aconcagua er problematisk, og det er kanskje derfor mange akklimatiserer seg på forhånd i Codon del Plata? Jeg har ikke prøvd meg på Aconcagua, men traff noen nordmenn på Hvitserktur som skulle dit sist årskiftet. Aconcagua er ikke akkurat øverst på ønskelisten. En støvede og forblåst grushaug, totalt tilrettelagt og kartlagt, masse andre folk på fjellet, eim av urin på de øverste teltplassene, man må drite i en plastpose og så bære posene ned igjen. Nei takk. Da går jeg heller til lavere og mer interessante fjell. Jeg er ikke så opptatt av å bestige de høyeste toppene. Men jeg planlegger uansett en tur til Aconcagua tidlig i sesongen med ski. Antageligvis må det et skikkelig El Nino-år til for at det skal være noe poeng.

Selvfølgelig er dette mulig. Hvis man stiger opp med 300m/dag så er dette et snittall. Hvis man på dag 1 overnatter på 3000m og neste leir er på 4000m, gjør man f.eks som følger: Dag 1: Overnatting på 3000m (gjerne etter en liten akklimatiseringstur) Dag 2: Akklimatiseringstur opp til 3800-4000m (gjerne med ekstrautstyr som legges igjen der), og så ned til 3000m der man overnatter. Dag 3: Opp til 4000m. Overnatting der. Dag 4: Hviledag. Dette blir noe sånt som 300m i snitt pr dag. Enkelte vil synes selv dette er i overkant vågalt, men det er ikke en uvanlig oppstigningshastighet. I desember traff jeg en gjeng nordmenn i Chile som skulle på Aconcagua i regi av Hvitserk. De drev og akklimatiserte seg i et fjellområde like utenfor Santiago. Jeg hadde første overnatting på noe sånt som 3000-3200m. Denne gjengen derimot sov på 2400m første natten. De skulle på akklimatiseringstur neste dag og så sove på 2800m. Jeg synes dette var i overkant forsiktig, men det viste seg at alle unntatt en (som fikk maveproblemer eller noe sånt) kom seg på toppen av Aconcagua. Dette er en meget bra statistikk og viser at en konservativ og nøktern akklimatisering gir resultater. I tillegg blir det en mye hyggeligere tur og man får lyst til å bestige flere høye fjell. Når det gjelder oppstigningshastigheten på Aconcagua så tror jeg det er vanlig å ta toppturdagen på dag 13, hvis man ikke har bedrevet forhåndsakklimatisering i Cordon del Plata eller i Chile. Dette gir en grei og forsiktig oppstigning.

OK, da får vi forklare det litt mer utfyllende. Når jeg sier at bruk av Diamox er omstridt så mener jeg den type bruk der man på forhånd har planlagt å bruke det for å spare tid. Alternativet er jo en naturlig akklimatisering. Å ta med seg Diamox i tilfelle det skjer en ulykke eller fordi man blir overrasket over dårlig vær på toppturdagen er imidlertid ikke omstridt. Det dreier seg om å redde livet og da er alt fra sherpaer, oxygen, faste tau og helikoptre akseptable hjelpemidler. De som jeg har møtt som ikke har betenkeligheter mot å bruke Diamox er typisk amerikanere, samt uvitende nordmenn som tror dette er et lettvint og greit hjelpemiddel for å spare tid på akklimatiseringen. Det er såpass mye motstand mot ukritisk bruk av Diamox at du ikke kan påstå at dette ikke er omstridt eller bare sprøyt. Diamox er også på dopinglisten: http://www.antidoping.no/t2.asp?p=61016#C Nei, jeg har ikke kjent på bivirkningen nettopp fordi jeg ikke har brukt Diamox. Ta et googlesøk så finner du masse info. De vanligste bivirkninger er: Smaksendringer, diare, hyppigere vannlating, manglende matlyst, kvalme, øresus, følelsen av prikking i huden, oppkast. (Kilde: http://www.healthsquare.com/newrx/dia1131.htm). Når det gjelder hodepinne (som man nesten uansett får i høyden): SITAT: Be very careful about taking high doses of aspirin if you are also taking Diamox. Effects of this combination can range from loss of appetite, sluggishness, and rapid breathing to unresponsiveness; the combination can be fatal. SITAT SLUTT Fra http://www.legemiddelhandboka.no/xml/index.php?frid=Lk-07-oye-422&b_start=1&ID=Lk-07-oye-423 SITAT: Bivirkninger: Parestesier, tretthet, søvnløshet, gastrointestinalt besvær, vekttap, utvikling av nyrestein, elektrolyttforstyrrelser og metabolsk acidose, agranulocytose. Redusert allmenntilstand er ofte et varselsymptom på flere av disse reaksjonene. Diabetikere synes å være en risikogruppe. SITAT SLUTT Uklart syn/dobbeltsyn skal også være en av bivirkningene. Ja, noen får også allergiske reaksjoner på det (visstnok såkalte sulfaallergikere, hva nå det betyr). Sjekk på nettet eller kun Wikipedia for den saks skyld. Når det gjelder "å bruke det opp", så mener jeg naturligvis ikke at man ikke har mer igjen. Ved den ukritiske bruken tar man Diamox og stiger f.eks. fra 3000m opp til 5000m på f.eks. 3 dager. Hvis man ikke er tilstrekkelig akklimatisert så nytter det ikke å bruke mer Diamox. Man har allerede brukt opp fordelene med Diamox ved den allerede raske oppstigningen. Da er det bare en ting som gjelder, nemlig å komme seg ned. Hvis man ligger værfast eller har blitt skadet/syk, så har man et alvorlig problem. Hadde man derimot brukt en mer alment aksepterte oppstigningshastigheten (uten å bruke Diamox) ville man sovet på 5000m først på dag 6-7. Hvis man da blir syk/skadet/ligger værfast så får man en vesentlig større fordel av Diamox'n. Man får en "boost" i en ellers nøktern høydetilpasningen.

Oi! Mange fine damer der gitt. Rart de ikke er her på det virkelige fjellforumet Kanskje gjemmer de seg bak mannlige navn for å virke tøffere

Av en eller annen grunn har alle fått det for seg at noen (meg?) mener det er dårlig stil å bruke Diamox når man sitter fast og kan bli/allerede er dårlig. Det har verken jeg eller andre sagt. Derimot mener jeg det er dårlig stil å bruke det for å spare tid - altså istedenfor tradisjonell akklimatisering som er ca. 300m/døgnet over 3000m og opp til høyeste leir. Dette er to helt forskjellige ting. Som jeg sa i første innlegg må man gjerne ha med seg Diamox på litt hårete turer opp i høyden, men da bør den ligge i reserve - ikke brukes opp på forhånd. I tillegg til bivirkningen nevnt hittil er det en del som allergiske reaksjoner. Hvis man på død og liv MÅ bruke Diamox som tidsbesvarende verktøy, må man prøve det ut i lavlandet. Det burde ikke nødvendig å bruke Diamox på Kommunizma eller Korzhenevskoy (Pamir). Det man kan gjøre er å akklimatisere seg på et annet fjell før man tar helikopter til BC. Det er jo ikke akkurat mangel på fjell i Tajikistan, så dette må kun dreie seg om et tids- eller hensiktsmessighetsspørsmål(?) Problemet er at ikke alle er enige om dette, noe som videreformidles nokså ukritisk i norske medier: http://pub.tv2.no/nettavisen/friluftsliv/paatur/article927180.ece

Bruken av Diamox er mildt sagt omstridt. For amerikanere som er vante med å putte i seg en pille hver gang det dukker opp et problem, så er dette helt naturlig. For andre som er mer opptatte av det etiske og naturlige er det feil å bruke Diamox. Det er rett og slett dårlig stil, det er bivirkninger og i tillegg er det etiske betenkeligheter med å justere kroppens forandringer på kunstig vis - og særlig når det er unødvendig! Man må gjerne ha med Damox på litt hårete turer opp i høyden, men da bør den ligge i reserve. Blir man overrasket av dårlig vær og ligger værfast på en høyde som man ikke er akklimatisert for (eksempelvis like under toppen av Mont Blanc), så tar man den frem. Men hvis man derimot har jukset med Diamox for å spare et par dagers akklimatisering og så blir liggende værfast like under toppen av Mot Blanc, så har man ingenting igjen å bruke...

Det er teltere som kjøper gass, med andre ord så undergraver hyttene sin egen eksistens ved å selge gass.