askogvoll

Da har Snøheim blitt fredet, og det vil derfor for alle motstandere av denne bygningen være umulig å fjerne den. Og slik som jeg tolker denne artikkelen i Oppdalsavisen opp.no, så virker det som om det ikke taler negativt, men til fordel for DNT som ønsker å drive hytten som turisthytte. Vil bare bli noen nye rammer for hvordan bygningsmassen kan brukes. Hvorvidt vegen overlever eller ei sier artikkelen fint lite om http://www.opp.no/index.cfm?event=doLink&famID=68306&frontFamID=24483

Mayhassen: Får se om været til førstkommende helg vil bryte opp den lange rekken med dårlig vær (med unntak av 4. desember på Vestre Skarstind).

Ser hva jeg gikk glipp av i går, men jeg legger med et bilde av noe dere absolutt ikke gikk glipp av noen dager tidligere (torsdag 22. og fredag 23. januar). Jeg hadde planer om å være noen dager i fjellet, men med et dårlig værvarsel som varslet mer kuling og snø, valgte jeg å dra ned igjen mye tidligere enn planlagt. Om jeg hadde holdt ut tre dager til med kuling hadde jeg fått opplevd dette som du fanget med kameraet ditt.. Istedenfor kan dere jo nyte bildene av hva jeg klarte å fange med kameraet mitt For den som måtte lure så er bildene tatt like ved Svarthåmmarbue i Leirungsdalen.

Jeg hadde en fin tur over Leirbrean med utgangspunkt i Krossbu våren 2008. Rapporten min kan du lese her https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12180&highlight=.. Den dagen jeg gikk der var det nesten ingen sprekker synlige, men på bilder som jeg har sett i etterkant, tyder det på at breen hadde mye mer aktivitet under snøen enn det jeg trodde da jeg gikk der. Jeg gikk alene og usikret som du kan lese av rapporten min.

Tja, trygghetssonen vil jeg si er et relativt begrep, og det vil være subjektivt på hva den enkelte vil oppfatte som trygghetssone eller ei. Det er et par begrep som i noen tilfeller besemmer hvor mye utstyr du bringer med deg: "hva om", eller "det kan jo hende". Erfaringsmessig så kjenner jeg meg igjen i disse begrepene når jeg står og pakker utstyr, og til mer jeg har vært ute i fjellet, til mer rafinert har pakkingen blitt. Å miste livet ved å forlate trygghetssonen er å ta litt i mener jeg, da alt man gjør har en viss sannsynlighet for enten å skade seg, få frostskader eller i værste fall dø... Men skal man beskytte seg mot absolutt alt er det like godt å bare holde sengen hjemme og lukke alle vinduene (noen vil jo kontre denne og si at de fleste ulykker skjer i hjemmet )

Sjekk ut denne websiden http://www.miltrad.no/webshop/index.jsp?active.category=1

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=14465

Enkelte steder vil jeg anta at ski hadde vært bedre, men de plassene det var tungt med truger, vil jeg også anta at det ville vært tungt med ski også. Jeg hadde ikke stusset på å tatt meg en tur på ski der nå nei.

Etter et langt år med mange turer bak meg, så måtte jeg få en siste tur i fjellet over 2K. Julen begynte å nærme seg med stormskritt, og det føltes godt å komme seg ut igjen i fjellet etter å ha levert bacheloroppgave bare noen timer tidligere Årets nest mørkeste dag var dagen, og 20.desember virket som en god dag å gå på tur. Med et kort 12 timers varsel, der svarfristen var ca 6 timer, meldte Dalegudbrand seg frivillig til å bli med på tur. Eneste kravet til å bli med på tur var hodelykt, truger, motivasjon og oppmøte ved Maurvangen klokken 06.30. Jeg kjørte som vanlig ut fra Trondheim, og fikk ikke fylt kaffekoppen før Dombås, noe som skyldtes at det er ingen Statoil stasjoner mellom Trondheim og Dombås som er åpen mellom 24.00 og 06.00 på natten. Uansett, en god kopp kaffe smakte godt etter dårlig sikt og slitsomme kjøreforhold over Dovrefjell. Litt forsinket (06.35) er jeg ved bommen som stenger vegen over Valdresflya, og Dalegrudgrand et par minutter senere. Vi følger den nå nedsnødde riksvegen fire kilometer før vi bryter til høyre litt etter utkikkspunktet i Vargbakkan. Det er fortsatt mørkt og det snør litt da vi kommer innover det flate lendet før vi begynner bakken oppover Steinflye. Det lysner da vi begynner å gå oppover bakken, og for min del kjenner jeg utrolig godt i kroppen at jeg hadde sittet på ræva i tre uker og jobbet med bacheloroppgaven. (Ingen skikkelig trening på over en måned og mye sukker og kaffe er absolutt ikke oppskriften på å bli i god form ). Skyene letter på sløret idet vi passerer ca 1500 moh, og det hjelper på motivasjonen. I nord ligger skyene under oss, og ingenting kan være vakrere enn dette. Vi går på, men det føltes lang denne dagen, og kroppen fungerte heller ikke noe spesielt godt. Vi ankommer toppen klokken 13.00, og har brukt litt for lang tid til toppen for å kunne gå videre mot Eggen. Vinden har økt betraktelig når vi kommer på ryggen, og det er kuling i kastene. Med tanke på konsumert tid, lengden igjen av turen, og at det blir så tidlig mørkt, finner vi det mest fornuftig å ta turen tilbake fra Kvassryggen. Jeg får derfor en god unnskylding for å komme tilbake. Uansett, turen var vellykket den. Returen går greit, men tar nesten tre timer å gå tilbake til bilen ved Maurvangen. Det er trått føre, da med tanke på at det veksler mellom pudder, pakket snø, gjennomslagsskare og skikkelig skare, minst hver tiende meter. Blåtimen viser seg da vi sitter og tar en god pause ca halvannen time fra bilen. Fjellene i øst er hvite og rene, mens bakgrunnen er blå, med noen tynne slørskyer. Vakrere enn dette kan det nesten ikke bli, og denne gleden blir brutt da det kommer noen vindkast fra vest. Årets siste tur vell gjennomført - ingen skader og med litt bedre samvittghet til å spise med i romjula

Har hørt rykter om at HMS regulativet i nordsjøen får en til å føle seg fri som fuglen(bare en tjener nok penger).. Regner med at du kan bekrefte dette Dag

Er alltid godt å få seg en tur ut. Hjelper litt på humør og overskudd det. Det finnes mange forskjellige metoder å slappe av på, der jeg faktisk får koble mest av på er på fjellet.

Ser man årets vinner i etterkant av den tiende serierunden vil jeg komme med et par påstander om programkonseptet: - Personkonsentelasjoner er viktigst og ikke hvordan du presterer på øvelsene serien består av - Man trenger ikke være noe dyktig på kart - Fysiske prestasjoner er ikke viktig når det virkelig gjelder, det er ikke det som skiller vinnerne Hva skal til for å bli en god vinner av et realityshow som skulle i følge tv-værten være det hardeste av sitt slag? Er det nok å henge på lasset, eller skal man gå i front?

Tja, si det.. Har ikke helt bestemt meg enda. Blir nok en ny topp som jeg ikke har vært på før denne gangen. Kan sikkert komme med mer info etterhvert om det er noen som vil fryse litt ekstra i mørket før jul

Sitter her nå i en varm lesesal, og ikke noe annet enn gårsdagens tur klarer å være tydelig for meg. For den som var redd for at desemberbestigningene var over finnes det en gyllen mulighet den 20. og 21. desember. Den som måtte finne tid til dette så nært julaften må gjerne si ifra. Det blir nok som Nils sier; du må ikke være for glad i å nyte tiden på toppene under langt mer bekveme forhold fordi det blir sparsommelig med pauser og stopper pga manglende dagslys. Jeg vil uansett anbefale alle som kan å ta seg en tur ut i fjellet nå, det er absolutt verdt det når du ser solen titte frem mellom andre 2000 meter topper i både fjernt og nært, og du vet du kanskje er en av de få som besøker topper på denne høyden i Norge denne dagen.. Neste prosjekt er som sagt den 20. og 21. desember da eksamenene er ferdig for denne gang.. Hva er ikke koseligere enn å være på tur på årets korteste dag..?

Bomtur eller ei, utrolig fornøyd med turen var jeg likevell Etter å ha postet en post som heter "turfølge søkes", så kom det svar fra et par FF - medlemmer. RM ytrer ønske om å bli med, og jeg plukker han opp klokken 01.38 i Trondheim før vi kjører sørover. Ankommer Geitsetre (faktisk med bil) ca halv syv, og kaffe, skiver og frokostblanding fortæres før trådposter drikker enda en kopp kaffe før motivasjonen stiger til et akseptabelt nivå. RM stikker ut og pakker sekk og div mens undertegnende fortsatt sitter og varmer seg på kaffen og varmeapparatet i bilen. Etter et relativt kjapt klesbytte er begge klar, og vi begynner å gå på venstresiden av Nørdre Illåe. Det er tungt å gå, og ikke minst for RM som har satset på Randonee utstyr og tunge plastikkstøvler. Jeg noe skeptisk til turutstyret siden jeg ikke er noe dyktig på ski, og for denne anledning ble det 1 - 0 til trugene (hm, har Mayhassen brukt dette mot meg før montro?). Etter å ha gått noen høydemeter får jeg beskjed om å gasse på, slik at jeg får sjansen til å rekke toppen i løpet av dagen. RM vil bekymre seg med nedstigningen, mens jeg går videre mot Vestre Skarstind. Utsikten er fantastisk og bildene under forteller hvorfor det kanskje ikke ble en så stor bomtur i dag allikevell. Jeg vil allikevell ikke utelate mitt mislykkede bestigningsforsøk på Skarstind. Jeg står nede i skaret mellom Vestre Skarstind og den første hammeren som står som en vegg mot Skarstinden. Tankene svirrer rundt å prøve å gå hammeren, men løs is og snø setter rask en stopper for det. Videre tenker jeg på det Morten sa til meg i går om å traversere et par snørenner og slik omgår de tre hammerene. Mens jeg står midt i den første snørennen med nysnø til midt på lårene og en hard snøflate under, mens jeg samtidig kan skimte laaangt der nede hvor jeg vil ende opp om snøen løsner, kutter jeg ut ideen med å traversere snørennene for omgåelse av hammerene. Jeg går tilbake til skaret og gjør et par telefonsamtaler, og jeg blir ikke noe klokere. Hammeren vil jeg ikke gå direkte på pga løs is og snø, og alle de andre forslagene innebærer kryssing av meget utsatte snørenner med mye nysnø og slik jeg ser det, ustabile snømasser. Med tungt mot tusler jeg tilbake til Vestre Skarstind og tar frem termosen med kaffe og børster snø av en stein og leter frem kameraet. Jeg kjenner at kulden river i nesen, men allikevell er utsikten helt fantastisk. Skydekket som ligger under meg, hurrungane som titter frem blant alle de andre 2K toppene i horisonten. Kaffen smaker godt og i et lite øyeblikk kjenner jeg at jeg får gåsehud og glemmer bomturen til Skarstind. Går tilbake til bilen og plukker opp RM som har vært litt utålmodig, og nesten kommet til RV 55 i sin søken etter å holde varmen. Noen mil senere etter en lang dag med ca 70 mil i bil og 7 timer på tur er vi tilbake i Tr Heim.

Det stemmer det Nils. Møre og Romsdals høyeste fjell, som beklageligvis er under 2000 m (bare en meter fra), selv om det var noen som hadde skrevet 2000 på en varde på toppen der når jeg var der oppe. Jeg hadde lagt ut et lignende bilde i den tur-rapporten jeg skrev faktisk

Tja, hvorfor ikke lenger enn 2 mnd.. Av og til så må man legge ut noen nøtter slik at de som akkurat kun har vært på det stedet vet hvor det er

Kanskje det 500 fjell.. Det er bare å lete nå

Hehe, det kan hende at det er riktig med at den skal holde 27 minusgrader. Produsentene diffrensierer mellom det som kan kalles ekstremtemperatur og komforttemperatur. Kort sagt er ekstremtemperatur den temperaturen soveposen kan holde deg i live på uten at du fryser i hel, men du vil ikke ha en behagelig natt i posen. Komforttemperatur er den temperaturen hvor du kan forvente å sove behagelig gjennom hele natten uten at du får en ubrukelig søvn på bakgrunn av kulde.

Siden den forrige ble tatt så fort legger jeg ved ett nytt bilde.. Hvor står jeg nå, og hva slags fjell er jeg på veg til å bestige?

Det kan nok stemme det Alek. Bilde er tatt imot der øyvind tok sitt bilde som ble en pansernøtt i lang tid på ff..

Jeg tar en wild guess på holåbreen..

Tja, kan det være øst for austnubben?

Tja, lurer på hvem som er bygdedyret her jeg.. Er vell "noen" som påstar at det er "noen" på forumet som plager andre ved hjelp av 2K rapporter. Hvorfor ikke putte alle 2K relaterte turer i en mappe eller noe? Men om så gjøres, har jo bygdedyret vunnet sin kamp mot alle 2K samlere som skriver om sine turer... Kanskje bygdedyret mangler forståelse for at det finnes andre meninger enn hva han selv flagger for...? Janteloven lenge leve...eller kanskje ikke Det kan jo hende at de som skriver om sine 2K turer blir oppfattet som rare og snåle, men hva gjør nå det? Noen gjør det nå allikevel enten bygdedyret vil det eller ei. Hvorfor kan ikke 2K samlerne fortelle om hvordan de nyter naturen uten å bli beskyldt for å plage andre...? Men dette er jo en gammel diskusjon som trådstarter allerede kjenner til..

Hvilken topp er nå dette?