foroll

Jeg ville absolutt anbefalt høyere støvler. Det flotteste med ettlagsstøvler er jo hvor godt de håndterer fukt. Godt smurte er de vanntette nok til å vasse i myr en hel dag, og krysse småbekker. Da er ekstra høyde en stor fordel, og den ekstra vekta er minimal siden det bare er litt ekstra lær. Ulempen er at de blir litt klammere i varmen og enkelte standard ullsokker blir litt i korteste laget. Snøringen på Forest er ganske enkel, men jeg savner ikke noe annet. Det du kan gjøre rundt ankelen er å slå en knute før du går til neste rad hemper. Da låses den der, og kan være fordel om du opplever at foten glir litt frem i nedoverbakker. Dette kan du gjenta flere plasser. En ting mange gjør på slike høye skallstøvler er å ikke knyte de helt opp. Når du først er over ankelen får du ikke mer støtte av å stramme videre. Den ekstra lisselengden kan du surre rundt støvelen. Støvelen oppleves da mindre klam. Angående størrelse har Lundhags pleid å ha en guide som viser den faktiske lengden på innersålen. Tror det er denne https://lundhags.com/no/guide/skoguider/storrelseguide-tursko. Beina mine måler 280 mm, og jeg bruker str. 45 i Forest og Jaure, som er oppgitt til 306 mm. Har da plass til linersokk + raggsokk, eller to par mellomtykke ullsokker. Bruker 43 i hverdagssko.

Det er ikke mye å velge i nei. Lundhags og Jörnkängen er de jeg kjenner til. Jeg har Lundhags Forest (wide-modellen) og Jaure High av fjellstøvler. Førstnevnte er ett lag lær, og min favoritt, fordi de er lettere og mykere. At de er mykere er litt vanesak om man er vant til stive fjellstøvler, for man kan ikke like lett "kante" (som på ski) støvelen når man går i skråterreng. I stedet bøyer man ankelen etter terrenget, som med joggesko. Jeg opplever at man føler underlaget bedre da. Forest er en høy modell, men det finnes en lignende modell som heter Fulu, som er noe lavere. De har også en annen modell, Vandra Mid, som er i ett lag lær og er lavere. Jeg hadde den høye versjonen av disse men de hadde litt annen passform og syntes de hadde dårligere hælgrep. Jaure har 2 lag lær og neopren mellom. Disse er mye stivere og gir masse støtte. Men de har ikke varmende fôr og de suger ikke opp masse vann som fôrede støvler. Disse er en del tyngre enn ettlagsstøvlene, så bruker disse primært ved tung oppakning eller kanoturer med bæring av Ally over hodet. Jaure fins i en Mid-modell som er litt høyere enn Walk King. Skallstøvler uten membran og fôr funker gull! Kjøp de store nok til å kunne ha romslig med sokker (f.eks. tynn sokk + raggsokk) for å ha noe mykt imellom. Skallstøvler er heller ikke særlig varme.

Unna er favoritteltet mitt til lette vinterturer i skogsterreng, og deler ofte med en stor hund, så synes du var vel negativ her. Men jeg skal gå med på at det ikke gir noen katedralfølelse.

Samme erfaring! Kan vasse en dag i myr under drivjakt med Lundhags Forest og krysse bekker ved behov. Men alt med gore-tex lekker på svake plasser, som der skoa bøyer seg, lenge før støvelen er utslitt.

Bruker masse bomull/flanell på sommeren. Det er bare å være bevisste på dets egenskaper. Bomull tørker sakte og isolerer dårlig når det er bløtt. Men om det er over 20 varmegrader er det i grunn bare godt. Siden skjorter kan åpnes i brystet og rulles opp i ermene er de fleksible plagg. Er de i litt ok kvalitet (tettvevd) stikker ikke myggen gjennom, og de blir samtidig litt vindresistente. De beskytter bedre mot sol enn ei ulltrøye også. Brystlomma er perfekt til et kompass eller en lommekikkert. I sekken har jeg ulltrøye til kalde dager og til bruk i leir. Favoritten min er en fra Helly Hansen, men billige skjorter fra Dressmann funker egentlig like bra. Jeg bruker ren bomull. Da tåler de bålgnister ok. Har hatt et par i syntetisk stoff og de lukter så jævlig etter et par dager at det bare er såvidt jeg får klappe på hundene.

Noen som har erfaring med diase nye pulkene og hund? Regner med det funker med Fjellpulken sine hundedrag. Det blir jo litt annen trekkvinkel med hundedrag i stedet for menneskedrag, så er skrog utformet for å flyte godt på snøen for mennesker kan jo tenkes å grave seg mer ned når det trekkes av hund.

Jeg foretrekker sko/støvler uten goretex eller annen membran. Slike tørker vesentlig raskere om de er bløte. Jeg synes rene lærstøvler blir tilstrekkelig vanntette med bare smøring, så da er membranen overflødig. Om de har tekstilpartier som er avhengige av å ha goretex bak for å holde vann ute, så vil støvelen være "ødelagt" når goretexen begynner å lekke av slitasje, og da får man betydelig kortere levetid. Så tekstil med goretex opplever jeg som det aller dårligste valget. Men tekstil har absolutt sin plass, ettersom det både er lettere og i seg selv tørker helt utrolig fort. Men tekstilsko til turbruk uten goretex er kun vanlig i terrengjoggesko, noe som kan funke flott i varmt vær.

Jeg deler fortvilelsen... Gjørmete skogsbilveier i 7 plussgrader er ikke akkurat det man vil trene hunder på i februar nord for polarsirkelen, men dette var gårsdagens "tur". Det ble en kort tur, av hensyn til flokkens nyeste tilskudd bakerst til høyre. Tross størrelsen er han den yngste av hundene med sine 8 måneder, men han har vært med i spann siden han var 6 måneder så noen kilometer får han løpe. V_20250225_124212_ES0.mp4

Tragisk lite snø, men hundene hadde ikke noe imot en kløvtur.

Det du spurte om var på ingen måte så konkret som du tror, og på tidspunktet jeg skrev anbefalingen hadde du ikke spesifisert noe mer enn at du ville ha en enkel bro av minst mulige dimensjoner for et spenn på 2,5 m. Du fikk anbefalinger fra hva man vanligvis forventer av en enkel bro over en bekk. Dvs. at den tåler vekta av det antall mennesker som realistisk kan finne på å gå over samtidig og at den tåler å bli liggende ute. To 48x148 mm bjelker med terrassebord på tvers er ikke akkurat noe overdimensjonert konstruksjonsbragd... Jeg kan genuint ikke huske sist jeg opplevde noen som svarte så utrivelig på velmente anbefalinger som du gjør.

Nå var det du som startet en tråd hvor du skrev at du skal bygge en bro over en bekk med 2,5 m spenn, vil ha den lettest mulig og er usikker på hvor kraftige materialer du trenger. Mer presist om 2x4 holder eller om du må ha noe grovere. Så har jeg forsøkt å gi deg et svar på nøyaktig det du spurte om, og jeg sa gå ihvertfall opp til 2x6, basert på hva man vanligvis forventer ut fra en enkel bro over en bekk og informasjonen du ga. Siden dette er Fjellforum og broa skal være ved ei hytte er det ikke en urimelig antagelse at man bør ta hensyn til at den kan bli nedgravd i snø. 570 kg/m2 er ikke stort mer enn ca. 1,5 m våt snø og det har man i mange skog- og fjellområder. Jeg har ikke "ignorert" noen faktum, men forklart antagelsene underveis så kan du jo vurdere det litt selv. Du kan ikke forvente at noen gir deg et svar som tar hensyn til informasjon du ikke har oppgitt. Hvis du har stålkontroll på bjelkelagstabeller og mener at disse er totalt irrelevante, broa skal fjernes om vinteren, det har ingenting å si om den ryker, hvorfor lager du en tråd for å spørre?

2,5 m er 67% lengre enn 1,5 m, og gir betydelig utslag i behovet for materialdimensjoner. Du skal vel kunne bære en sekk over? 2,5 m er langt nok til at to personer kan gå over samtidig, og det er dumt å lage noe som ikke tåler det. Og på vinteren kan snømengden oppå bli betydelig tyngre enn du tror. Kjedelig om brua ryker første vinteren. Det nærmeste sammenlignbare er bjelkelagstabeller for terrasser. Ved 60 cm senteravstand mellom de to bjelkene og C24 materiale vil 48x148 mm (2x6") bære 2,3 m spennvidde 48x173 mm (2x7") bære 2,7 m spennvidde 48x198 mm (2x8") bære 3,1 m spennvidde Med utgangspunkt i 2,5 m spennvidde burde du da ideelt hatt minimum 48x173 mm, men da er 48x198 mm en vanligere dimensjon. 48x148 mm er såpass nærme at det funker nok til ditt bruksområde om lavest mulig dimensjon var mål. Men vær obs på at dette er ved 60 cm senteravstand. Øker du til 75 cm så kan du trekke fra 20 cm på spennvidden og da er ikke 148x198 mm dimensjonert for mer enn 2,1 m.....

2,5 m er litt spenn. Jeg hadde brukt 2 stk 2*8", til nøds 2*6", ca 60-70 cm fra hverande, med terrassebord på tvers. Impregnert såklart. Alternativt to trestammer med 15 cm diameter eller mer, som jo kan se mer naturlig ut.

Du må jo se at huskyen bare trener på å slappe av i leir mens du fisker! Det kommer nyttig med siden...

Jeg mener det bør være greit nok å fastslå at det ikke er mulig å ha noen som helst konstruktiv diskusjon mellom to parter når begge parter mener den andre er feilinformert, og ingen fremlegging av kilder kommer til å endre dette. Og så får heller forumet her være for å finne sammen om felles interesser rundt tur og friluftsliv. Noen ganger er politikk rundt dette relevant å diskutere, men en diskusjon som ikke bygger på en felles virkelighetsforståelse er totalt meningsløst. Det er vel heller ikke noen vits i å poengtere (som andre har gjort) at greiene du påstår er et samrøre av upresise eller feilpresenterte fakta, konspirasjonsteorier og direkte løgner.

Har ikke annen erfaring enn at Aclima sin Woolnet også er bra og funker fint. De koster omtrent det samme, men finner oftere Aclima sin på tilbud.

Dette har gått meg hus forbi. Selv om jeg leser en del nyheter og det er et tema jeg er veldig opptatt av. Så takk for deling, og det er så typisk at sånt drukner i mindre viktige saker, eller lanseres en fredag før ferie eller annet tidspunkt folk har oppmerksomheten andre plasser. Det er nok helt bevisst. Det aller verste er at politikere som er for dette ikke klarer å være ærlig en gang. "Skånsom utbygging som bevarer verneverdiene" er en frase jeg har hørt mange ganger, men det er jo nettopp kraftutbygging (blant annet) vassdragene er vernet imot. Selve verneverdien ligger i at vannet renner naturlig, uregulert og uhindret i de vassdragene som tiden selv har gravd ut, i tråd med sesongene og været, og danner landskap med artstilpasset dyre- og planteliv. Det er det som er verneverdien. Om man var ærlig om at man mener at penger, eller tilgang til mer kraft for andre formål var viktigere, så kunne man i det minste hatt en ærlig debatt om hva som skal og ikke skal være vernet, og hvordan man balanserer disse hensynene mot "storsamfunnets" øvrige interesser. Det går ikke når man later som dette ikke har konsekvenser. Høyres Ove Trellevik uttaler "ein treng jo ikkje vern slik det har blitt praktisert for å vareta det." Det er ingen annen måte å praktisere vern på enn å la vassdragene være i fred. Det er det vern er. Skal vi ha "skånsom motorveibygging" gjennom nasjonalparker også?

Helgetur i nærområdet. Behagelig turliv med trekkhunder. Samme leir to netter på rad og dagstur med sekk lørdag. Ingen skam med dekken når gradestokken kryper lavt og man har dårlig pels. En annen luksus med pulk og trekkhund er at man kan ha litt mer inspirerende kosthold.

Jeg trekker aldri pulk selv, ettersom jeg har hund som kan trekke for meg. Og allikevel foretrekker jeg å gå med sekk selv på dagstur enn å styre med pulk på en av hundene. På overnattingsturer i mye bratt terreng har jeg også ofte valgt sekk over pulk, og hatt hundene i strikk i beltet. Det gir en helt annen frihet i hvor man legger ruta. Jeg velger pulk når volum og vekt gjør sekk klønete, f.eks. på overnattingsturer i greit terreng, lange turer uansett terreng. Eller når jeg skal ha med isborr og lignende, selv om det bare er en dagstur.

Det er ikke for å virke kvass eller noe, men om dere vurderer Golden Retriever eller Malamute tror jeg dere har fått tenkt for lite gjennom deres bruksområde, behov og livsstil, og satt dere for lite inn i hva de aktuelle rasene innebærer. Hva en hund "klarer seg med" og hva den trives best med kan være ganske forskjellig. Skaff en hund som passer best mulig inn i livet du lever i dag. Skulle man selv bli mer aktiv kommer også hunden i bedre form. For de aller fleste av oss består livet av flest hverdager, med jobb i 8 timer, og helger og ferier som spises opp i begge ender av oppussingsprosjekt, huslige gjøremål, familie som skal besøkes og alt det der. Trekkhunder (enten de er alaska huskyer som jeg har eller renrasede polarhunder som malamute) passer best om du bor landlig til, kan ha en hundegård så de får vært mest mulig ute, uten naboer som plages av litt uling. For tykkpelsede hunder kan det bli varmt å være inne, samtidig som de er sosiale dyr som helst vil ha selskap hele tiden. Min mening er at man helst bør ha to hunder av slike raser, slik at de har selskap i hverandre. Du må få slitt hunden ordentlig ut flere ganger i uken. Å gå en tur på noen kilometer til fots gjør egentlig "ingenting". Trekk (sykkel eller ski), kløving, kjettingtrekk eller såklart sledetur om man har nok hunder, er alle fine aktiviteter. Dette må være ting du har lyst å drive med, så det blir lystbetont.

Jeg har Alpina Alaska i 46 og de passer med ett par mellomtykke ullsokker. Lundhags Guide Expedition i 44 passer med raggsokk og en tynn linersokk.

Nei. Det er ikke vindtett. Men det beskytter en god del mot vind. Jeg har jakka og vesten. Jakka brukes f.eks. ofte på jakt på høsten, hvor tempoet er litt roligere så bare ulltrøye og tynn jakke kan bli kaldt. Veldig godt fornøyd med jakka. Vesten er mye brukt som ekstraplagg utenpå jakke til trening/sykkel. Som varmeplagg på tur er det supert i leir når det er litt vind, men man gjerne vil slippe jakka. Tåler bålgbister bedre enn f.eks. nylonjakke (dun eller primaloft), men betydelig dårligere enn en ren ullgenser.

Hvor kjøpte du det? Disse har vært vanskelige å få tak i lenge.

Jeg har Haglöfs LIM. Glidelås til rett under linningen, så superenkelt å ta på utenpå buksa uten å ta av sko. Minimalistisk bukse som veier lite i sekken. Ingen lommer, men med glidelåsen åpen rundt lårene har jeg tilgang til lommene i buksa under. Brukt min to sommersesonger og er fin ennå.

Må det være 100% glidelås eller kan den stoppe før linningen?