foroll

Du kan ikke bruke det ordinære draget. Det har en stang på tvers som hunden sparker oppi med bakbeina. Hundedraget har i tillegg en bedre vinkel for hunden. Det går rett bak, så ikke hundesela blir dratt ned. Menneskedraget kan potensielt vri sela litt så den kommer mer i halsen. Hundedragene har også bøyle (unntatt noen gamle typer). Bøyla er super for å hjelpe hunden, spesielt i nedoverbakker til styring og bremsing. Om ikke pulken er for tung og bakken for bratt vil hunden etterhvert kunne lære seg å styre og bremse bedre selv, men det kan den ikke nå. Og du vil ikke at hunden skal bli skremt av pulktrekking. Også fint å dra i bøyla for å få henne inn i sporet om hun fjaser, for å holde kontroll om man passerer reinsflokk, eller hjelpe over korte bakker. Og husk, du må ha en god kombisele tilpasset pulk. Gå foran og pass på at selen ikke kommer oppi halsen og kveler. Det hører du. Sela som passer supert til snørekjøring trenger ikke passe til pulk, fordi man trekker fra ringene på siden og ikke bakerst på sela, og vinkelen er annerledes. Men dette hører du. Ikke for tung pulk. Hunden er ennå ung. Kroppen er ikke ferdigutviklet og psyken er ikke like robust som en godt voksen hund. Du kan gjerne starte med tom pulk, så øke vekt litt gradvis til 50 % av kroppsvekten hennes. Det avhenger litt av hvor vant hun er til å trekke, og hvor godt hun liker det. Hun bør beherske det godt før du øker mer vekt, men i slake bakker bør hun klare det (både opp og ned). På flatmark og hardt føre kan det godt hende hun lett trekker dobbelt så mye som sin egen kroppsvekt, men hun har ikke sjanse til å komme seg opp en bakke, og å la henne sette utfor nedoverbakke med det er direkte farlig! Du selv bør henge i strikk (4-5 m lang, du kan f.eks. skjøte to strikk, eller koble 2 m fast tau til en strikk) koblet i hunden. Da kommer du bak pulken og kan bytte side uten å måtte hoppe over den. I skikkelig bratte motbakker kan du feste deg selv til pulken med ene strikken (som et taudrag) og trekke den selv, og bruke den andre til å ha hunden i beltet ditt som snørekjøring. I bratte nedoverbakker i bør du ta pulken selv. Da kan du ploge med pulken foran deg, og da er bøyla super å holde i. Det ble et langt svar! Men håper det var til nytte. En hund som drar pulken for deg er en super luksus! Det blir gøy for deg og hunden!

Da var det valgets kvaler 😁 Ikke hatt kniv fra Casström før, men nå er spisebordet pyntet med en Safari Mini Hunter, en No. 10 i 14C28N rustfritt stål med flatslip, og selveste Lars Fält. Alle med lærslire. Førsteinntrykket er godt håndtverk. Pene kniver. Men slira på Lars Fält er for slapp. Holder jeg slira opp ned og rister litt kommer kniven løs. De andre sitter bom fast! Mini Hunter er en utrolig hendig liten sak. Går lett i lomma og veier lite. Et lite blad, men stort nok til det aller meste jeg bruker kniv til, og et godt nok og langt nok skaft til å legge litt trykk på bladet. Skaftet er så tynt at man kan holde kniven med fingrene som en potetskreller, og virker perfekt for å f.eks. skjære opp en paprika eller sopp uten skjærefjøl, med tommelen som motstand. Kaffebålet eller kvistbrenneren trenger man ikke grov redskap til, og når jeg baserer meg på bål til mat og varme har jeg alltid med øks. Jeg bruker mye oftere kniv til mat og sløying av fisk, enn til bål. Når jeg ikke får samlet en tørr kvisthaug spikker jeg noen ganger fliser. Batonering pleier jeg ikke å gjøre. Jeg har derfor vært interessant i en kniv med litt størrelse, men flatslip. No. 10 har meget behagelig grep, en behagelig vekt og flatslip. Spissen buer nok til at man kan vinkle kniven og få et greit parti for å skjære opp f.eks. kjøtt på ei fjøl eller en trestamme, uten at knokene gnis i underlaget. Lars Fält kjennes som grov redskap. Overraskende tung, betydelig tyngre enn No. 10, selv on de er like lange og 4 mm tykke. Skaftet er godt og kraftig, ikke like ergonomisk som No. 10, men solid og enkelt. Lærslira som fulgte med var for slapp. Jeg hadde ikke stolt på den, og skal jeg beholde vil jeg be om å bytte slire. Ellers en flott kniv. Jeg tenker at om man klarer seg uten øks, så utfyller Lars Fält og Safari hverandre perfekt. En grov kniv til bål, og en fin, liten, lett og flatslips kniv til mat og annet. Men ettersom jeg foretrekker øks til å forberede bålved, så lener jeg mot at No. 10 er allroundkniven for meg. Safari virket som en super kniv, og mange turer vil nok Safari og øksa være strålende. Men f.eks. til å gjøre opp litt større fisk blir den liten. Safari er igrunn overflødig med No. 10, men jeg legger ofte kniv i sekken pga. konflikt med hundebelte og hoftebelte, ellers liker jeg ikke ting som dingler når jeg går på ski. Safari går i lomma. Og No. 10 kan jeg legge igjen mange turer. Så lener foreløpig mot at det blir No. 10 og Safari. Men skulle gjerne kjent på en Helle Mandra FG som litenkniv før jeg tar valget.

De der kameraene kommuniserer ikke, men lagrer bilder på et minnekort som noen må gå ut i terrenget og hente. De skal også ha programvare som sletter bilder av folk. NINA mener med det å være innenfor regelverket.

Det er ikke supernøye, bare treff sånn noenlunde på riktig størrelse. De tilpasser plasseringen av hælplata bl.a. så den skal passe. Jeg har bestilt mine skipar i 45 men har/har hatt skisko fra 44-46.

En tråd senere med diskusjon om ulike fremkomstløsninger med trekkhunder hadde vært interessant! Hører gjerne erfaringene etter sesongen. Angående Traverse-pulken er det interessant retning. Ser ut som skroget er veldig likt utformet Acapulka sine, og med festene lengre nede. Om den trekkes av folk vil den kanskje løftes mer i forkant å være lettere å få over snø- og isklumper? Glidelåsen rundt virker snedig for å komme til innhold uten å måtte løsne isbor, spade og annet som er stroppet på toppen. Men det burde kanskje vært vanntette glidelåser? De gamle pulkmodellene hadde alle samme bredde (unntatt 188). De oppførte seg dermed rimelig likt også. Jeg ser her at bredden går fra 46 cm til 56 til 65 for henholdsvis 145, 165 og 185-modellen. Jeg mistenker at man kan få nokså ulike kjøreegenskaper med de ulike pulkene som følge av dette. Kanskje det viser seg at 145 legger seg på siden i sporet mens 165 går kjempefint?

Skjønner heller ikke hva de tenker. En skulle jo virkelig tro at markedet for folkelige prisede pulker og utstyr tilpasset hund er større enn markedet for 20 000 kroners ekspedisjonspulker. De pulkene fra Hundekjørerverkstedet har jeg ikke sett før, men de så spennende ut. Hvordan opplever du de kontra nordisk slede? Jeg har en Fjellpulken Transporter 155-pulk med hundedrag, en Fjellpulken X-country 144 med nome-forspenning og brems, og en nordisk slede, så har dekket opp de behovene jeg har med 2-3 hunder og varierte turer. Men ønsker jo såklart å kunne få tak i deler i fremtiden.

Et lite sidespor, men har Fjellpulken sluttet med hundeutstyr? Finner hverken drag eller brems på nettsidene deres. Ser ut som de fortsatt har Nome-forspenningen, men den er kanskje også på vei ut? Hvem selger isåfall pulkutstyr for oss som ikke gidder å slepe driten sjøl?

Jeg hadde en Devold Nansen som var litt for stor. Denne prøvde jeg å vaske på både 30 og 40 C ullprogram uten at jeg klarte å få den til å krympe overhodet for det.

Jeg er 176 og samme vekt og har hatt fjellski i både 185 og 190 og er ikke i tvil - velg 190. Hadde tatt 195 om jeg kunne, men finnes ikke i Åsnes sine hundeski. Har både Breidablikk og Finnmark.

Den skal være hullete strengt tatt.

Jeg bruker mye ullnetting og har komplette sett med både Aclima sin vanlige, Aclima hybrid (med paneler i fast stoff) og Brynje. Min konklusjon er at både Aclima og Brynje er bra og holder mål i massevis. Synes kanskje Brynje holder fasongen best under bruk. Etter mange dagers bruk henger Aclima litt slappere, men dette gjenopprettes ved vask. På Brynje sin står det kun håndvask, men tåler 30 grader ull med 600 omdreininger helt fint. Komfort er like god. Brynje sin sitter kanskje litt strammere. Brynje sin longs går en del høyere i livet, litt vel høyt for min smak. De faste panelene i Aclima Hybrid slites fortere enn warmwool-klærne deres, som jeg har mye av. Opplever ikke at hybrid gir noen store fordeler.

Ryddig informert! Lykke til med samarbeidet 😀 Jeg ønsker meg flere FG-kniver i sortimentet.

Det er overvåkning. Det er et autonomt kamera som tar bilder. Det må ikke være videoopptak eller lydopptak for å være overvåkning. Kameraet trenger heller ikke stå utenfor en bank. Så lenge kameraet registrerer data og det er plassert så folk som ferdes blir fanget opp, så er det overvåkning. Noe overvåkning er lovlig. Noe er ikke. Men det er overvåkning.

Nå har jeg uttalt meg rimelig negativ til viltkamera i tråden her, men ønsker å understreke noen punkt. - Jeg er ikke jaktmotstander, men driver selv med jakt. Jeg mener dog at det å drive med jakt ikke er en betydelig nok interesseovervekt til at man burde få lov til å sette opp kamera av den grunn. Men i dag er det lovlig, med noen forbehold, og forholder meg til det. - Uansett hvilken rovdyrforvaltning man skal ha bør den være kunnskapsbasert. Jeg har ikke noe imot at man samler inn data om rovdyrene våre, men det skal ikke gå på bekostning av folks personvern og mulighet til å ferdes i naturen uten å overvåkes. - Jeg mener det er feil å fysisk ødelegge noens kamera eller stjele de. Da gjør man seg selv til kriminell. Men realistisk kommer ikke Politiet til å gidde å gå flere kilometer oppi fjellet for å sjekke et ulovlig kamera, og Datatilsynet har 1 års behandlingstid på klager. Å blokkere linsa til åpenbart ulovlige kamera, eller plukke det ned og levere til eier eller Politet, mener jeg er innenfor. Retten til å ikke bli unødvendig overvåket er en grunnleggende rett. Jeg ser det også i sammenheng med Allemannsretten, hvor en økende overvåkning av naturen kan indirekte begrense ferdelsrommet til turgåere.

Det er det ingen tvil om, dyrene velger letteste rute de også. Men kameraplasseringen blir ikke mer lovlig av den grunn. Siden det er NINA gjetter jeg på de forsvarer det med samme løsning med kamera uten kommunikasjon som skal gjenkjenne mennesker og slette disse bildene automatisk (evt. ikke ta de, jeg vet ikke hvordan mekanismen fungerer). Det fremstår som en gråsone, da denne mekanismen ikke kan etterprøves eller kontrolleres av den som ferdes i naturen. Driftsansvarlig trenger heller ikke å dokumentere eller oppgi presisjonen i slik programvare, så fremt de ikke klages inn til Datatilsynet og må forsvare praksisen overfor dem. Som turgåer vet man ikke om man er fotografert eller ikke, og får aldri vite, og hvem som helst kan påberope seg å ha samme programvare og rutiner uten at man kan kontrollere det.

Fra Datatilsynets veiledning virker det som krav at kamera skal plasseres med liten sannsynlighet for å fange mennesker, men ikke noe absolutt krav om merking. Det bunner kanskje i at man er pliktig til å informere folk om at de blir overvåket, men hvis man ikke fanger opp folk uansett så faller den plikten bort. Kan derfor ikke skjønne annet enn at kameraet på den hengebroa må være ulovlig plassert.

Fra en nylig overnattingstur med minusgrader, nordlys, bålkos og avslapning.

Fine betraktninger! Jeg er helt enig i at én kniv til alt sjeldent er noen god løsning. For min del så foretrekker jeg derimot en liten øks over en stor kniv til grovarbeid. Når jeg planlegger bålfyring utover små kaffebål, har jeg nesten alltid med en liten øks. Den brukes til å hogge ved fra større nedfallsgreiner til passe lengde og klyve de på langs, og den brukes til vannhull når isen er tynn, til å dunke inn teltplugger i tæle. Og så har jeg en Leatherman Skeletool i lomma for å alltid ha noe lett tilgjengelig til småting. Fin til å åpne forpakninger, kutte fiskesnøre og andre småting. Egentlig klarer jeg meg med denne og øksa, men er ikke så begeistret for å bruke den til mat da den gir litt for mange plasser hvor smårester kan ligge og mugne til bakterier. Bruksområdet til slirekniv er derfor primært mattilberedning, sløying av fisk og litt spikking. Trenger ingen veldig stor kniv, men må skjære godt. I høyfjellet og på sommerturer blir det gjerne bare slirekniv + Leatherman. Når øksa er med, og jeg ikke skal fiske eller har med noe mat som krever litt skjæring, så legger jeg igjen slirekniven.

Forollhogna på tvers: Tog til Røros, følg sti til Storfjellsjøen, kryss Tjurudalen, og så er det litt fritt frem. Dere kan f.eks. gå via Åslitjønnan, Fjellsjøen, Forollhogna, Storensjøen, Hiåsjøan og ned til Berkåk, hvor det er togstasjon. Turen blir vel 10-12 mil i faktisk gange, men er veldig lettgått over flat vidde. Mange fiskevann, åpne buer om været skulle bli trasig.

Turutstyr blir gjerne brukt litt hardere og røffere enn hva ihvertfall enkelte kjøkkenkniver er lagd for, med tynnere egger som lettere får hakk. Og så er man litt avhengig av en form for slireløsning. Men idéen er ikke dum, om man finner riktig kniv.

Rombo så spennende ut! Tenkte fast kniv, ikke foldekniv. Må ærlig innrømme at kniver med syntetisk skaft ikke føles så innbydende på tur, men Mora Outdoor/Kansbol så uansett ikke dum ut. Tanker om Casström No. 10 med flat grind?

Tenker nok fortsatt en typisk turkniv, men det virker som mange vektlegger bål/bushcraft/spikking høyest, og så er kniven helt grei til mat. Kunne tenkt meg en kniv hvor skjæring av kjøtt, grønnsaker, sløying av fisk og annen matlaging var prioritert litt høyere, og så er det okei om det går på bekostning av typiske bushcraftegenskapene. Trenger ikke å batonere med kniven.

Takk for mange gode tips! Kom til fare for å kikke på Casström No. 10 med flat grind. Virker som et godt kompromiss mellom størrelse og ulike egenskaper. Skjære tynt til matlaging og gjøre opp fisk, og utfylle øksa til å spikke fliser til båltenning. Interessant den Morakniven. Ser ut som den kombinerer flat grind foran med skandinavisk bak? Er skaftet på Condor-kniven stort nok til fullt grep eller blir det 3-fingersgrep?

Noen som har denne? Når bålfyring står på menyen har jeg en Gränsfors Outdoor øks, og som regel er det en Leatherman Skeletool i lomma til alle småting jeg trenger kniv til. Det viktigste bruksområdet for vanlig slirekniv for meg er tilberedning av mat, da jeg gjerne hiver med ferskt kjøtt og grønnsaker. Og de fleste turkniver er litt grove i bruk til denslags. Så denne eller Mandra FG virket jo som mulige valg.

Jeg har den i 110 L og mener det er 8 L