foroll

Jeg har en slik tung, stiv ekspedisjonsbukse som er fin i høyfjellet på vinteren. Men den buksa jeg bruker på dagsturer, overnattingsturer i litt skjermet terreng og utpå senvåren, er Klättermusen sin Gere. Det er den mest slitesterke buksa jeg har prøvd av alle "vanlige turbukser". Den er sydd med skrittkile, så opplever god bevegelighet til skigåing. Litt stretch i livet. Den har noen lommer med glidelås, så man kan oppbevare småting trygt selv om man tryner i snøen. Gamasjekrok nederst. Den er ikke vanntett, men tørker rimelig fort. Den er heller ikke 100% vindtett, som er den største begrensningen for fjellbruk. Man merker det normalt ikke, men i stri vind i -15 C så kjennes det at noe går gjennom.

Rengjør med vann hvis de er gjørmete og lar de tørke i romtemperatur. Løfter gjerne sålen litt opp og åpner knytingen litt. Smører lærstøvler med voks (lundhags wax) av og til, ihvertfall mellom hver langtur. En sjelden gang smører jeg med grease (Lundhags Grease eller Sifra). Men det mykgjør de en del så prøver å ikke overbruke.

En natt under åpen himmel, med fullmåne og sesongens første nordlys.

Jeg har to stk. bråkebrennere. Jeg har aldri tatt tiden på dem, men jeg tror de er raskere enn det du erfarer. Det sagt så har jeg aldri opplevd at en turbrenner av noe slag klarer å koke vann på oppgitt tid. Har du en videosnutt av brenneren i bruk?

Jeg har/har hatt to AH, i tillegg til mye erfaring med to faste lånehuskyer. Til mitt bruk opplevde jeg huskyene med litt mer polar kroppsbygning som mer praktisk til mitt turbruk pga. bedre pels og poter og kraftigere kropp. Den tredje hunden ble derfor en grønlandshund, og etter at jeg mistet den ene AH-eb ble det enda en grønlandshund. Nå er såklart AH og grønlandshund to raser som har langt mer til felles enn hva som skiller de. Det er allikevel moro å observere forskjellene. Det som utmerker seg mest er psyken, hvor grønlandshunden virker svært robust og uredd. Hverken motorsag, robotstøvsuger, ski, kano eller pulk med stivt drag har vært det minste skummelt. Det gjør det lettere å ha en trygg og rolig hund i ulike situasjoner.

Én ting er at han helst skal markere på hvert eneste tre og hver eneste busk, men han skal gjerne markere på begge sider og gå tilbake en kontrollrunde for å dobbeltsjekke om han glemte en flekk, og høyre/venstre som han kunne fint glemte han plutselig 😅

Nylig vogntur med hele miniflokken. Alaskan husky-tispa foran til venstre er 9 år og passer på at resten oppfører seg, godt pelset og kraftige poter til å være alaskan husky. Grønlandshundhannen foran til høyre er 1 år, bestandig glad, skikkelig bamse og en tålmodighetsprøve på tur i disse tenåringsdager. Flokkens nyeste tilskudd er grønlandshundtispe på 3 måneder og foreløpig passasjer.

Jeg kjøpte en Arcteryx Squamish vindjakke med hette i 2018-2019. Én av mine desidert mest brukte jakker og fortsatt like fin. Den er litt tyngre enn noen andre jeg har sett, men har til gjengjeld aldri fått hull eller rifter fra kratt og greiner, og ingen synlig slitasje rundt hofta selv om jeg bestandig går med hundebelte. Har også en Klättermusen Nal jeg kjøpte på finn. En del gode detaljer, men opplever den som mindre vindtett.

Med ny valp i hus får man litt begrensninger på hvor langt man kan gå, men kan ikke tenke meg triveligere måte å bli kjent på enn å være på tur i lag. Så det ble noen netter bilcamping i området rundt Femunden, og fire netter med vandretur (med korte etapper) innover skogen. Valpen storkoste seg med å utforske rundt leir og å springe mellom de voksne hundene og eieren for kos og lek der det var mulig å få. Enn så lenge har hun fått sove i teltet i fotenden.

Kan støtte meg på det som er nevnt over. Til fiske i skogsvann og elver liker jeg stenger på 6-7 fot, og til sjøfiske og fiske i fjellvann er 9-10 fot fint. En 8-foter er et allsidig kompromiss. Til primært ørret- og røyefiske er 2-12, 3-14 og 5-20 fine valg. I en bekkekulp er lavere kastevekt fint for å vippe små spinnere presist, og i store fjellsjøer er det supert å kunne kaste litt større sildesluker for å nå langt. Om du spesifikt går etter gjedde eller skal fiske i sjøen også er ikke 7-28 dumt. De fleste stenger er gode nok til å fiske med, selv om det selvfølgelig er kvalitetsforskjeller. Men dårlige sneller kan skape mye frustrasjon, med svært ujevn brems og dårlig senepålegging som skaper krøll.

Jeg mente lett sammenlignet med de stengene det har vært snakk om her på 9-10 fot med kastevekter rundt 5-25 g. Mer som en kommentar rundt posten før meg som også nevnte gleden i en kort og lett fiskestang. Men Forcemaster 6 fot 3-14 g er uansett ganske lett på ca. 80 g. Jeg har flere bedre stenger, men er veldig glad i den forcemasteren.

Nå sporer jeg kanskje ytterligere av tråden, men favorittstanga mi er en Shimano Forcemaster på 6 fot med 3-14 g kastevekt. Det er alltid den som blir med når fiske ikke er hovedplanen "men det kan være artig å ta noen kast". Med en 1000-snelle og en liten slukboks veier fiskeutstyret svært lite. Kaster både lengre enn man skulle tro og rimelig presist. Den er litt røff å kjøre fisk på, men desto morsommere. Jeg har andre stenger som er bedre, men den har gitt meg mye glede.

Den panna har Teflon Radiance-belegg, som skal være PFOA/PFAS-fri, men om det de bruker i stedet er noe bedre vet jeg ikke. MSR har en serie panner med kjeramisk belegg. Såvidt jeg har oppfattet skal det være tryggere.

Jeg har MSR Alpine Pan. Stålpanne med aluminiumsbunn. Fordeler varmen godt og steker fint pannekaker og fisk i. Veier ca. 320 g og har gøy kant til allsidig bruk. På panner uten belegg er det essensielt at panna får varme seg litt opp. Man kan ta dråpetest med noen vanndråper. Om de freser er den ikke varm nok, om dråpene spretter rundt er den varm nok. På en sånn lett panne er det kanskje snakk om 20-30 s på middels varme så er den klar.

Noe å tenke på er jo parrallaksefeil (retikkelet/trådkorset flytter plass avhengig av hvor øyet ditt er plassert, selv om rifla står i ro). På de fleste kikkerter er ikke dette justerbart, og kikkerten er stilt inn så den er nøytral på 100 m avstand. 22. LR vil ikke ha rekkevidde over så veldig mye mer enn 50-60 m, og man skyter gjerne på små mål. Enkelte kikkerter kommer i egen "rimfire"-modell som gjerne har parallakse stilt inn for 50 m eller noe sånt. Leupold har noen slike modeller, men de koster rundt 5000 kr nytt som er i drøyeste laget for ei salongrifle vil jeg si.