Innaktiv bruker

Stort sett alt som står i hyllen med pålegg som ikke er kjølevare er greit å ta med. I tilegg har jeg gjerne med ting som er på tube fra kjøledisken, som smøreost. Andre kjølevarer går greit noen dager, selv om osten blir litt svett Litt senere på året (avhengig av hvor i landet) er det jo greit med noe sukkker slik at en kan lage ferskt syltetøy av de bærene en finner: Bland bær og sukker og rør rundt.

Har gode erfaringer med metoden som er nevnt ovenfor: steke brødet på forvarmet stein som stilles på høykant mot bålet. Kjenn etter temperaturen med hånden for å ikke brenne. Alternativet som kanskje fungerer bedre er å lage en flat planke av kløyvd kubbe, og stikke inn en liten pinne gjennom brødet. Da holder det seg på plass selv om det er tilnærmet lodrett. Et annet godt alternativ, om du har greit med tid, er å lage en sjusteinsovn. alternativt en forenklet utgave med fire steiner som fovarmes = herligt steinovnsbakt brød. Den enkleste versjonen er en melblanding med litt bakepulver som røres ut med vann til en tjukk røre (tykkere enn pannekake). Hell ca en cm tykt med røre i pannen, og du får en mellomting mellom brød, svele og pannekake. Smaker særligt godt med en blanding av hvetemel, maismel, litt sukker og bakepulver. Avhengig av hvor mye tid og fokus du legger i matlagingen, kan du lage det samme som hjemme på kjøkkenet, og mer til med enkle hjelpemidler som stein, ild og kreativitet

Ser du går innom Aursjøhytta og Grøvudalen. Kan på det sterkeste anbefale en litt mer sørlig rute mellom. Da er muligheten for å få et glimt av moskusen litt større (Oppholder seg sansynligvis enda lengre mot reinheim), samtidig som du går ned Grøvudalen - en herlig tur fra høyfjell til frodig dal. Ellers så får du holde utkikk etter en uflidd vandrer i sørlig retning når du nærmer deg trøndelag. Startet på nordkapp i fjor, og fortsetteer sørover i sommer om ikke noe plutselig og uventet kommer i veien. Herligt å være på langtur. God tur!

Nordlandsruta var nevnt, denne går innom Sverige. Det er mulig å gå turen på norsk side, men da er det en fordel å være stø på kartet, og bruke noen timer på orienteringen. Utfordringen er at landet er ganske så smalt på enkelte steder, og at det er mye bratt. Det er også en del breer i området, som kan gi utfordringer/gleder alt etter som en ser det. Mat på hytter ble nevnt øverst, dette er ikke å få kjøpt på de norske hyttene. Leger en turen innom Sverige, er det flere steder en kan fylle matposen. Ritsem har liten butikk. F. eks. Stalouloukta (og noen andre steder) er sommertilholdssted for samer, hvor en kan få kjøpt litt lokal mat. Turen fra Narvik og sørover er en flott tur som er best egnet i juli, siden snøen gjerne ligger lenge, og elvene kan være store, strie og kalde når en skal ut og vade.

Ja takk begge deler Antar at du med skall mener syntetiske ytterplagg. Ellers kan en jo kalle ytterplagget for skall laget... Alt har sine fordeler og ulemper. Er vel også ganske så vanskelig å finne noe i ren bomull nå om dagen. Mitt viktigste kriterie til ytterlaget er at det ikke har for som samler fuktighet. Ofte blir det en kombinasjon der overkroppen er dekt med noe som ender på -tex.

Ikke sikker på opperatør, men vet at det stort sett er dekning langs Femunden. Nedre del av Røa er jeg usikker på. Langs nedre/øvre Roasten er det ustabil dekning helt inn til Roastbua. Videre oppover vassdraget har jeg ikke sett dekning. (For å retferdiggjøre min noe lugubre kunnskap... har ikke klokke, og da hender det jeg slår på mobilen for å sjekke dato og slikt )

Tja, 10-15 kilo er vel det sekken veier på en godværsdag - ekstra tung da siden regntøyet er pakket ned Selvsagt uten mat. Og mat er noe jeg synest er knakandes kjekt å ha med når jeg er ute på tur. Med litt romslig beregning pakker jeg gjerne ned en 10-15 kilo mat, så har jeg de neste 2-3 ukene. Da er sekken plutselig 25-30 kilo, når en legger i vei opp kneika fra siste butikk. En vekt som ikke er så veldig avskrekkende der en går, når en kan tenke på at det vil være 2 kilo mindre neste dag. Da har en hatt en fest aften ved bålet med biff og øl Så er det tilbake på standard maten de neste ukene, og håpe en får bruk for 1/2 kiloen med smør til å steke fisk

Sko som er egnet til å vade i: tørker fort, beskytter tærne og sitter på foten. Gummitresko har fungert godt, men er litt slitsomme å gå med over tid. Har best erfaring med et par Keen sandaler med gummiovertrekk foran tærne og nylon/neopren reimer. Sitter som støpt på foten og har god friksjon. Greit når en spretter fra stein til stein med fiskestangen på kveldstid

For å gå Norge på langs, så trenger en først og fremst lyst til å gå Norge på langs. Så må en trives ute på tur ut over ukesturen. Hva som ellers kreves kommer opp til den enkelte og hvordan en legger opp turen. Skal en gå turen på 2-3mnd som i eksemplet bør en være i rimelig god form... 2500 km på 3mnd blir ca 28 km om dagen. Med noen hviledager er en straks over 3 mil om dagen med sekk på ryggen. Da er det greit å ha ruslet noen turer i forkant. En blir også selvsagt vant med å gå langt med sekk etterhvert om en ikke overbelaster seg i starten. Budsjettet blir etter hvordan en legger opp turen. Selv beregner jeg ca 1000 kroner i uka på langturer (mat, en natt på hytte, ol.) Om en velger sponsor eller ikke blir opp til den enkelte. Å bruke lang tid og planlegge er for mange en del av sjarmen med en langtur. Da kan en gjerne bruke et år på å glede seg til turen. Å ha sponsorer krever sitt når det gjelder å gi noe tilbake, ol. Det greie da er jo at en gjerne sitter igjen med mye nytt utstyr som en også kan bruke etter turen. Mange benytter seg også av depo med utstyr og mat underveis. Dette er helt opp til den enkelte. Selv startet jeg på turen sørover fra Nordkapp i fjor sommer. Etter 2 måneder var 1/3 av turen tilbakelagt. For meg er det viktigste gleden over å være på langtur (klisje...), og det er helt greit å dele turen i tre. Før jeg startet hadde jeg alt av utstyr (har jo vært ute en sommernatt før). I sekken lå kart for hele turen til Lindesnes (stort sett 1:200000), og mat for 2-3 uker. 2 herlige måneder hvor jeg loffet med fiskestang i Troms og Finnmark:)

Kombinasjonen bryst og sittesele er anbefalt på bre. Kun brystsele kan være problematisk om en faller i sprekk og blir hengende med hele kroppstyngden. Om du blir hengende en stund, vil denne stramme over brystet, og gjøre det vanskeligt å puste. Har du en klatresele, kan denne godt benyttes sammen med brystselen. Skal du kjøpe utstyr ville jeg anbefale en enkel og billig sele uten for mye polstring. Personlig foretrekker jeg kun bånd uten polstring på breselen, siden den da er lett, ikke suger opp så mye vann, og tørker raskt. Et eksempel kan være denne som er i bruk på mange brekurs Brystselen du har er godt egnet for bre, og lar seg kombinere med en sittesele ved hjelp av et innbindingstau. Et annet spørsmål er jo hvilke bretur du skal på, og hvem du skal reise sammen med? Om du ikke har planer om kurs eller å dra ofte på bretur, er det kanskje like godt å låne utstyret. Uansett må noen i gruppen ha kunnskap om bre, og ferdsel på bre. Det er viktigere at en kan bruke det utstyret en har, en hvilke utstyr en har!

Lavest mulig er et greit stikkord. Du kan også tenke på at du ikke ligger åpent til ved et vann. Ellers henger jeg meg på det med å holde fiskestangen langt fra teltet. På tur i sommer var det to perioder med tordenvær. Første gangen passet jeg på å legge meg litt oppe fra vannet, med høyere punkt rundt meg. I det området lå også en høyspentledning som lå noen meter høyere, og et par hundre meter unna teltet. Fiskestangen satte jeg opp mot et tre ca 50 meter unna. Eneste kjedelige den dagen at regn og hagl bygene hadde slik kraft at det sprutet inn i teltet sammen med kvister og jord fra bakken. Bare å ligge midt i teltet, stikke hodet ned i en bok og vente på at det ga seg. Andre episoden var noen uker senere. Jeg var på vei over noen høyder, og la merke til en underlig summin bak øret. Lettere forvirret prøvde jeg å skjønne hva det var. Det låt som summingen fra en transformatorstajon, litt lavere, men tydelig elektrisk summing. Hodet koblet atterhvert inn, og registrerte at lyden kom fra fiskestangen som var festet på sekken. Jeg knipset fra meg sekken på rekordtid, og løp noen meter unna. Akkurat da slo lynet ned med en insisterende påminnelse om at jeg egentlig var både liten og ubetydelig der jeg gikk. I det samme åpnet også himmelen seg, og jeg kunne ikke annet en å trekke meg litt unna sekken og finne et punkt som ikke var høyest, eller av annen grunn var mest sansynlige nedslagsområde. Det endte med at jeg satt en god halvtime midt i åpent lende, med hetta godt over ørene, og trøstet meg med en sigarett eller to før jeg dristet meg tilbake til sekken. Noen minutter senere var himmelen skyfri og dampen steg mens klær og bakke tørket opp. Det viktigste å tenke på med torden/lyn, er at spenningen altid vil følge minste motstands vei. Da gjelder det å unngå å selv bli minste motstands vei, eller være i umidelbar nærhet av noe som kan være det. Fiskestang, høydepunkt, kraftlinjer, høye trær, klipper, åpne vann, osv. Skal en dømme etter historier om folk som har blitt truffet av lyn men de har vært på tur, tror jeg imidlertid ikke dette er noe problem.

Tanken er god, og øker muligheten for å bli sett om uhellet skulle være ute. Imidlertid tror jeg ikke en refleksvest vil finne veien ned i sekken. Grunnen er selvsagt at refleksvesten ovehodet ikke har noen annen funksjon i fjellet. Da er det bedre å tenke som solovandrer under: at en kan tenke over f. eks. farge på det en har med, og hvordan dette kan benyttes. Selv har jeg vantette pakksposer: oransje for klær, og gul for soveposen. Jakken har små reflekser, det samme har teltet. Er noe pakket i plastposer, så er også fargene på disse gode til å vise hvor en er. I mørke er lykten god så lenge man har batterier. Speilkompasset er fint for å signalisere når det er solskinn, og kamerablitsen kan brukes om en har batteri. Har en behov for noe mer en den vanlige utrustningen, kan kanskje en godt synlig søppelsekk være løsningen. Den kan brukes til andre formål også ved behov, som å trekke rundt seg om en må grave seg ned uten utstyr eller vindsekk, og mye annet. Det er mye som kan være nyttig å ta med på tur. For meg er det imidertid sentralt at det en har med har funksjon (Untatt ting i førstehjelpsvesken) og at en kan å improvisere med det en har tilgjengelig. Enkelhet er lettere enn Titan.

Etter mange turer i området har jeg bare en erfaring av å bli dårlig av vannet. Den gangen var i en tørr og varm periode relativt tidlig i sommersesongen. Klekkingen var på topp, og sansynligvis var det mengden av larver og lignende i vannet som gjorde utslaget. Siden jeg ikke hadde med brenner, og vinden gjorde det umulig å fyre bål et par dager, endte det med rimelig løs mage. Løsningen ble da å trekke i nærheten til en av ventebuene ved Femunden, og holde toalettpapiret klart i kort avstand til utedoen. Etter en dag, en halv dorull, og noen liter vann fra selve Femunden for å erstatte veksetapet var kroppen like fin. Bølgene på Femunden gjorde at vannet der var krystallklart. Vann fra små myrpytter er ofte surt, og har tilsig fra selve myra. Dette gjør at det gjerne har en bismak av såkaldt humus, men er bakteriefritt. Har drukket fra små myrdammer ved flere anlednigner uten å merke noe av det.

I Nansens fotspor, og flere andre godbiter kan du abonere på som podkast. Ut i naturen podkast på Itunes. Glimrende for oss som alltid "glemmer" daten med skjermen

Er selv utdannet innen friluftsliv. Det er ingen krav til en utdannelse gjennom Nortind. På den andre siden vil du stå meget sterk om du har godkjenning som tindevegleder. For den som tenker på Nortind, så er dette en lang utdannelse (3 år), som krever meget gode ferdigheter for å kunne starte. Dette kan du ser mer om på nortind.no Alternativ utdannelse om en tenker på guiding (og det er få jobber hvor en kan leve av guiding alene...) kan vare Norsk fjellsportforum godkjente kurs innen klatring, bre, skred ol. Padleforbundet har egne kurs for den som liker det våte element ol. Mange folkehoyskoler har linjer der en får erfaring som veileder for andre linjer. På hoyskoler får en grundig utdannelse innen mange sapekter av det å jobbe med friluftsliv (innen skoleverket, som guide, veileder, lover og regler som gjelder yrket, naturforvaltning, naturkjennskap ol.). Min oppfatning er at det ike altid er en god ide å skille jobb og fritid. Er friluftsinteressen sterk, blir det gjerne mange timer ved vinduet hvor en stirer drommende ut på verden der det virkelige livet er. På vinteren er det gjerne bare en time eller to med lys igjen når en er ferdig med dagen. Da hjelper det lite å tenke på en kort helgetur, eller endelig slippe "fri" noen hektiske uker om sommeren. Mit tips er at er du tilstrekkelig dopet på frisk luft og fridom, så sats på friluftsliv. Du blander ikke jobb og hobby, du lever en livsstil.Men vent gjerne noen år, og skaff deg erfaring. Erfaring fra arbeidslivet og erfaring med aktivitetene du liker best.

Bruksområde har størst betydning for valg av ski. åsnes Amundsen og Ingstad/combat cap er lite egnet om du vil gå der det er spor. Nansen vil ha begrensede egenskaper ved telemark/nedkjøring fra enkle toppturer. Skal du over i virkelig bratt fjell og gå rene toppturer anbefales litt mer spesialisert utstyr. For ditt bruksområde ville jeg satset på Amundsen som er en god ski i spor som ikke er kjørt av maskin (vanlige fjellturer), og greie i nedkjøringer fra enkle toppturer. Et alternativ til åsnes om du vil spare noen hundre kroner, og ikke er opptatt av å kjøpe norsk er Fischer. E99 eller E109 tilsvarer Nansen og Amundsen og koster litt mindre. Fischer har ikke fellelås. Fellelåsen til åsnes kortfeller er å anbefale fremfor kortfeller som festes med reim over skien (som på Ficher). Fellelåsen gjør at fellen sitter bedre mot skien, og en minsker risikoen for å rive de av på isete føre. Sist vinter ø dela jeg to par med krotfeller uten åsnes sin fellelås under isete forhold. Fellene hektet seg fast i is, og festet vrengte seg til stor frustrasjon og mange runder med duct tape oppe i fjellet. Turkameraten med åsnes sitt patent opplevde ikke dette. Kortfeller er en god løsning under mange forhold. Skal du imidlertid gå mest flatt, med kun enkelte toppturer kan du vurdere smørefrie ski og lengre feller. Smørefri ski fungerer meget godt. Ulempen er en litt irriterende lyd i nedkjøringer på hardt føre. Smak og behag. Jeg benytter forøvrig Fischer E109 og åsnes Rago. Begge skiene er gode ski som anbefales til ditt bruk. Rago er best på fjellet der en går bortover, E109 skiene mine er kortere og bredere noe som gjør de morsomme ved små nedkjøringer og enkel fine i løs snø i skog ol.

Jeg regner med at alle som har sitt første/andre hjem der oppe i snøkledde fjell har med seg noe basisutstyr. Dette er spade, førstehjelpsutstyr, duct tape el. en sekk med reimer på, skredstang, osv. Utstyret kan enkelt benyttes til en improvisert kjelke. Det enkleste er selvsagt å plasere et liggeunderlag i en vindsekk og trekke den skadde inne i sekken. Dette kan imidlertid være lit tubehagelig. En improvisert kjelke er en anelse mer behagelig. I Skredfare av Markus Landrø er det beskrevet et godt ekesmpel på side 146. Eksemplet tar utgangspunkt i at man har ski, en spade som kan deles i skaft og blad samt en taubit eller reimer. Legg spadebladet på bakken. Skituppene festes på spadebladet. Så plasseres skaftet mellom de fremre bindingene, og festes. En får da en kjelke der der skiene smalner av mot fremkant. Staver festes og benyttes som drag og til å holde igjen bakover om det er nok folk. Om en har to spader tilgjengelig kan det andre bladet festes mellom skiene ved bindingene, og utgjør da et sete. For bedre forklaring kan en ta en tjuvkikk i boka i butikken om en ikke har den selv Kjelken er prøvd i praksis (øvelse), og fungerer tilfredstillende. Spadebladene gir litt redusert glid, noe som gjør den tung å dra på flat mark. I nedoverbakke bremser den godt farten, og er lett å kontrolere. Det er også mange varianter en kan benytte for å lage en kjelke av skiene til den skadde. Det viktigste er at du prøver ut dette før det blir alvor. Fungerer det ikke, kan de være kritisk for den skadde oppe i fjellet! Et eksempel ses litt ned pa denne siden: http://www.forstehjelp.info/emner/transport.htm

Til minne om koiedongen, og for å opplyse de uopplyste. RIP

Ray mears har mange gode og inspirerende serier om overlevelseskunnskap og det som kan kalles enkelt friluftsliv. Han presenterer og mye tradisjonell kunnskap og teknikk brukt av folk som har levd i og med naturen. Seriene kan kjoepes paa nettsidene til Ray Mears: http://www.raymears.com/ Der kan du og finne nadre gode tips. Et annet program som kan vere inspirerende er suvivorman som gaar/gikk paa Discovery. Serien kan enkelt kjoepes paa Itunes for noen faa kroner for hver episode. Start med de som ligner mest paa norske forhold (Mountain, Arktisk canada, boreal barsog, ol.). Du kan ogsaa se sidene til Les Stroud som har laget serien: http://www.lesstroudonline.com/ Man Vs Wild som ogsaa vises paa Discovery har innslag av survival, men er litt for mye TVshow og underholdning, og ikke saa mye anvendelig kunnskap. Morsom aa se en gang i blant, selv om survival instruktoren i meg vrir seg i ergrelse Siden jeg delvis er i bransjen, anbefaler jeg selvsagt at du betaler for filmene om de ikke er paa TV for tiden. Skulle du ha litt mindre ryggrad, saa finnes jo altids torrent sider der du kan finne det meste...

Det er mange enkle, og ikke relativt velsmakende triks du kan teste ut. Lav og rotsuppe har en tendens til aa bli litt bittert og beskt, men hver sin smak. Rot fra vann planter som dunkjevle og ulike andre siv er smaker meget godt. Litt kaldt om vinteren, men det er da det er mest naering Av kjekke, enkle og greie tips kan jeg jo nevne: Maur: Et enkelt og ganske saa velsmakende tips er aa ta en lav metallboks og gni smoer paa innsiden av kanten. Boksen settes paa tuen og trykkes litt rundt. Mauren blir sint som F***, og kryper opp. Det er bare aa vente til du har et godt lag paa bunnen, legge oppi en smoerklatt, og sette boksen over varmen. Maurgryte. Granbarte: Fyll kjelen med bar fra furu, eine eller gran og kok opp. La det putre/trekke 15-20 min (bedre jo lenger tid) og drikk. Enkelt hele aaret, men mest syrlig og frisk paa vaarskudd. Reinlav el.: Kaldt vann og lav i en gryte kokes opp (forvelling). Hell ut vannet og fyll paa nytt kaldt vann. Kok opp og la koke 20 minutter. Mot slutten kan du blande opp tyttebaer, maur, syreblad, eller annet som gir en friskere smak og skjuler det beske. Lav anbefales lutet, men erfaringen er at det er greit med kun forvelling om en ikke skal spise de store mengdene (navlelav trenger ikke luting eller forvelling). Sevje: Paa vaaren kan du tappe sevje fra bjoerka. Se en tegning paa nettet eller i nedenfor nevnte bok for hvordan. Sevjen kan drikkes som den er, eller kokes slik at vannet fordamper og du sitter igjen med deilig sirup i gryta. Salat: Paa vaaren kan mange friske blader benyttes til salat som du kan ha ved siden av den andre maten. Fantasien setter begrensning, sammen med smaken Overlevelsesliteratur kan gi mange gode tips, men de utenlandske har en tendens til aa vaere lite relevante for norske forhold. Er det spiselige vekster som er interessen, anbefaler jeg diverse boeker om nyttevekster eller sopp. For tips paa nett kan du sjekke ut denne linken: http://www.bushcraftuk.com/index.php/File-Downloads/File-Downloads.html Der finner du bl.a. Overlevnad fra det svenske forsvaret som pdf. I boken er det tips til mange planter som kan spises. Biten om hvordan kroppen reagerer fysiologisk (fettforbrenning, muskelnedbryting, blodsukker, etc.) kan du ta med en klype salt. Jeg skrev nettop en Bachelor oppgave om fysilogi i en overlevelsessituasjon sammen med en kamerat. Vi tok utgangspunkt i 5 dager uten mat, og foretok tester foer og etter turen. Dette var imidlertid en avsporing fra tema, men om du er interesert i den type emne...

Til slutt måtte det skje. Jeg havnet i den situasjonen at jeg må jobbe på dagtid... Dermed er det begrenset med dagslys frem til vi skriver mars/april i min lille lekegrind. Skifeberen øker imidlertid for hvert snøfnugg som daler, og hvert lite glimt ut vinduet. Lurer derfor på om det er noen som har erfaringer med hodelykter som er godt egnet for skiturer på mørke kvelder. Lykta bør kunne benyttes til kåte og yre sprett på vei ned fra toppturer ol. Med andre ord en kraftig lykt med god spredning på lyset, god rekevidde og batterikapasitet på min 3 timer. Billigst mulig er selvsagt også et poeng... Anbefal gjerne steder på nett som har gode tilbud på egnet hodelykt.

Vanlige gassbokser (4 season mix av butan og propan) i Norge skal i teorien fungere ned til -10 grader uten problemer. Ren propan vil fungere ved langt lavere temperaturer. Propan er vel mer vanlig for kraftigere bokser. Jeg anbefaler å tenne opp brenneren utendørs om vinteren. Ved kalde temperaturer er det fare for at selv gass skal blusse opp. Da kan flammene fort rekke telttaket, med ubehagelige konsekvenser. Har du mye erfaring med brennere under ulike forhold, og likevell velger å tenne på i teltet er det lurt å holde noe over brenneren, f. eks. en stekepanne eller stor gryte, for å dempe eventuelle flammer. (Skal innrømme at jeg som regel fyrer opp innendørs selv, spesielt på kalde morgener ) Et tips ved bruk av Gravity om vinteren er at boksen ikke er i direkte kontakt med bakken. En tynn treplate med liggeunderlag materiale under kan anbefales. I noen tilfeller kan en bygge opp under boksen for at denne skal komme nermere, og i samme høyde som flammene. Pass imidertid på så boksen ikke kommer i direkte kontakt med flammen. For bedre effekt kan det noenganger hjelpe å snu boksen opp ned. Gass fungerer som sagt greit om vinteren, men har sine begrensninger. Det er ofte vanskelig å utnyte all gassen. Trykket blir for lavt før boksen er tom, noe som gjør at du må beregne mer gass en om sommeren. Anbefaler en multifuel brenner som f.eks. omnifuel, og bruk av bensin ved kulde og gass ved temperaturer over null. Bensinen er klart å foretrekke om en skal fyre mye for varme under turen. Har du imidlertid anledningen til å fyre bål og kose deg ved flammene er dette uansett det koseligste etter min mening. På bålet kan du smelte vann og lage mat samtidig som du får varme og stemning. Når øynene siger igjen er det bare å trekke inn i teltet om det trekker kaldt, eller ligge ute under stjernene.

Misvisnig og endringer i misvisning som følge av at magnetisk nordpol (norske forhold) flytter seg er oppført på kartet. Å ta hensyn til misvisning og endringer i misvisningen er en enkel og grunnleggende orienteringskunnskap. (Er en usikker står det oppført på statens kartverk om en skal legge til eller trekke fra. ) Kan også legge til at som regel er rutenettet på kartet ikke rettet inn mot virkelig nord-sør, men justert for å ta hensyn til både virkelig og magnetisk nord-sør. Misvisningen vil også variere etter hvor en befiner seg i landet/verden. Dette skjer som følge av at jord/berggrunn vil påvirke magnetfeltene. Litt utenfor emnet...: Forøvrig har mange gode kompass mulighet for å stille inn misvisnigen slik at en ikke trenger å tenke på dette for hver gang en tar ut ny kurs. på vinteren kan det slik sett være en god ide å ha et speilkompass der en kan stille inn misvisning og som også har mulighet for å måle helling i terrenget om en skal vurdere skredfare.

Hei, Mange råd her. Mitt motto om en vil få ned vekten er: Enkelhet er lettere enn titan. Det vil si at du snur litt på spørsmålet. I stedet for å spørre hva du trenger, så spør i stedet: "Hva greier jeg meg uten?" Det er ikke mye som er nødvendig på tur. Glem kjøkkenvekten, utstyrskataloger som lokker med 10 gram lettere for 100 kroner mer, osv (om du da ikke finner glede ved å lete frem til det lille ekstra i butikken, vurdere og drømme om nytt utstyr - som de fleste av oss gjør). Hold det enkelt og fokuser på opplevelsen der ute. God tur.

Under utdannelse er det samme "lønn" som førstegangstjeneste, med korporal tilegg. Full lønn andre året betyr at en har grunnlønn og tillegg i forhold til grad og stilling. I de fleste tilfeller vil vel det si sersjant og minste tabell etter den graden. Avhengig av avdeling (mange feltdøgn, vakt, eller kontorrotte) vil en til slutt ende opp med en grei lønn, særlig når en tenker på at en har lite utgifter til for eksempel husleie og mat. for noen år siden var det vanlig å ende et sted mellom 250K- 400K i sersjantåret. Har forøvrig selv fem års tjeneste. Selv om det begynner å bli et par år siden jeg leverte inn recon packen til fordel for anatomisk sekk og mer avslappende turer i dagslys, vil jeg anbefale utdannelse i forsvaret. Mange kurs, og lederutdanningen kombinert med erfaring har stor overførbarhet om du ønsker å jobbe innen friluftsliv relaterte yrker senere. Men som nevnt over, tenk over hva du vil få ut av utdannelsen før du velger avdeling...