jankj

Er det noen som vet hvor mye forskjellen mellom ellipsoide og geoide utgjør i norske områder? Denne forskjellen burde også være noenlunde konstant innenfor et mindre område. Vet du hvor stor feil unøyaktighet i beregningene kan utgjøre i praksis? Artig tema! Mitt bestemte inntrykk er at feil i høyde på GPS stort sett skyldes geometrien i hvor satellitene befinner seg. Denne gir bedre "triangulering" horisontalt enn vertikalt.

Jeg har gått fra å mislike engangsgriller til å hate dem ganske intenst. Derfor vil jeg gjerne høre om alle alternativene. Bruksområdet er enkel og kjapp grilling og matlaging på en "småtur" i nærområdet. Ikke akkurat fjellturer, men de små koseturene til nærmeste strand eller friluftsområde. - Bål er sinnsvakt digg, men kanskje ikke ideelt pga tidsbruk et par små ettermiddagstimer og at disse turene gjerne går i byens rekreasjonsområder. - Primusen har jeg hatt med, og den er jo bra til annen matlaging, men grilling over parafinflamme høres uappetittelig ut. - En konvensjonell kullgrill fås også i bærbare og kompakte størrelser. Det funker jo bra, men ulempen er at det går en del tid til forvarming og at når man skal hjem har man grillen full av varme restkull. Eimen av tennvæske er jo heller ikke spesielt appetittelig. - Briketter av kokosnøttskall skal være mye bedre enn vanlig grillkull. Påstås å forvarme uten tennvæske og brenne fullstendig opp (til hvit aske-sand) i løpet av 3 kvarter. Men det har jeg aldri prøvd - har dere? I sommer lånte og testet vi den bærbare gassgrillen nedenfor (CampingGaz). Det funker greit til pølsegrilling og lignende enkel mat. Pga ujevn varme må man snu og flytte ganske mye på grillmaten underveis i prosessen, men det er i grunnen ikke noe pes. Man sitter ved grillen og koser seg, pirker litt, snur litt og flytter litt mens skravla går... Og man bør vel ikke være for mange skrubbsultne samtidig fordi du ikke griller mer enn 6-8-10 pølser i slengen. Grillen er i gang på 3 minutter, og kjøles ned på 5. Tar man av grillristen har man et konvensjonelt gassbluss til kaffekoking og annen matlaging. Eneste ulempen er i grunnen at effekten på blusset er litt lav (1350 watt). Det virker som om 1350 watt er OK til denne typen grilling, men jeg synes det kanskje blir litt pinglete til annen matlaging. Nedpakking er i grunnen kompakt nok, men det kunne alltids vært enda mer kompakt. Har dere noen erfaringer med slike løsninger? Andre merker/typer? Jeg ser f.eks. at Colemann har en variant som ser nesten dønn lik ut: http://www.coleman.com/coleman/colemancom/detail.asp?product_id=9940-A55&categoryid=27203

Tusen takk, da har vi allerede begynt på julegavelisten...

Har du noen anbefalinger (merke, type) om kjeler og stekepanne med titanbelegg for turbruk?

Hvis du har koordinatsystemet MGSR, så gir det en mye kjappere avlesning av koordinatene enn UTM. Koordinatsystemet MGSR er en forkortet utgave av UTM, d.v.s. det er UTM, men færre og valgfritt antall siffer. De største tallene erstattes av en bokstavkode. For eksemplet ditt: Sone 32 og de to første siffrene ("05" og "70") erstattes av en bokstavkode (eks. NK) som angir hvilken 100-km rute man er innenfor. Dermed blir 32 V 0568868 UTM 7026360 til NK 68868 - 26360. (Obs: Koden NK er diktet opp av meg). På 1:50.000 kartet (M-711 serien) vil du se at tallene "68" og "26" angir nettopp akkurat kilometerruta (blå tall, blå linjer) til posisjonen. (Tallene 05 og 70 står angitt med liten skrift i margen ett sted). Antall siffer / nøyaktighet er valgfritt i MGSR systemet (meter, hundre meter, kilometer), men hundre meter er det som er mest praktisk. Man klarer neppe avlese posisjon med mer enn 100 meters nøyaktighet på 1:50.000 kart. Dermed kan man sløyfe de to siste siffrene, og står igjen med NK 689 - 264 etter avrunding. Dette blir da ruten med X koordinat 68, y-koordinat 26. I denne ruten er du 900 meter (18 millimeter) og 400 meter (8 millimeter) fra venstre og nedre kant.

Det aner meg at du har hårfargen, men ikke tilstanden ... Tidligere laget man primusmodeller som var designet for ett spesielt bruksområde. F.eks. digre krabbekokere (svære, tunge dingser med enorm effekt), fjellklatring (små rakettmotorer som funker bra til snøsmelting, men er vriene å lage mat på (vinglete gryter og tilnærmet null effektregulering)), og alle mulige varianter innimellom. I dag vil jeg påstå at de modellene som er vanligst i salg er beregnet for typisk generelt friluftsliv alle sammen. Konstruksjonen, effekten og bruksområdet (snøsmelting, teltvarming, matlaging) er om lag det samme. Forskjellen ligger i nyanser på brukervennlighet, driftsikkerhet og vekt. Og noen modeller er enklere å mekke på i felt enn andre. Jeg har aldri prøvd NOEN av de modellene som selges i dag, så andre får råde deg om fordeler og ulemper ved de ulike multiomni-dippeduttene. (Jeg fyrer en parafinprimus modell 00 som gikk ut av produksjon på 90-tallet en gang, tror jeg).

Slik jeg ser det, er det dårlig etikk å gjerde inne en naturformasjon og kreve inngangspenger - men dessverre neppe ulovlig. Er man så NØDT til å betale? Man kan sitere allemannsretten. Man kan også si at her har det alltid gått en sti. Stier har et ganske spesielt rettsvern. Går det en sti over eiendommen din, og den er aktivt i bruk, så har allmennheten lov til å gå der. Da kan ikke eieren uten videre sette opp et gjerde som sperrer stien eller kreve penger. Jeg overlater til de juristkyndige å grave frem de relevante paragraver. Jeg er redd for at prinsippet om fri ferdsel kan bli tåkelagt av ordkløveri om jus og tolkning av utmarksbegrepet. Hvis man bygger et gigantisk opplevelsessenter på Nordkapp-platået er det vel ikke lenger å regne som utmark? Jeg tviler i hvert fall på om dyreparken ved Kristiansand kan regnes som utmark. I beste fall er dette uklart... Selv om jussen skulle være på fjellvandrerens side: Blir opplevelsessenteret omfattende nok, så har de frie og enkle friluftsinteressene uansett tapt.

For reimer som metervare kan du kanskje bruke lastereimer? Fås billig i ulike størrelser på Biltema, Clas-Ohlson og liknende. Hvis du i tillegg klarer å finne spenner som passer til lasteremmene i bredde og tykkelse så er du i mål.

Bruker du linser, eller kjenner du noen som gjør det? En flaske med rensevæske til linser er ideell: En spruteflaske med bitteliten dyseåpning gjør det kjempeenkelt å dosere. Fåes også i små størrelser.

Skru GPS på og legg den på terrassebordet evt i vinduskarmen. La den ligge der mens du lager middag, ser TV eller hva du ellers pleier å gjøre. Det vil overraske meg hvis ikke et par timers tenke-seg-om-i-ro-og-fred hjelper på problemet. Noen GPSer kan du også hjelpe i gang ved å fortelle sånn cirka hvor de befinner seg i verden, og hva klokken er. Dette kan korte ned tiden det tar for GPS å finne ut av ting. Vet ikke om dette gjelder for din modell. MEN - en GPS som brukes ofte (daglig, eller nesten daglig!) bør ikke ha disse problemene, ettersom informasjon (satellittkalender etc) samt første gjetting om hvor den er ikke er altfor utdatert. Disse prosedyrene skal ideelt sett bare være nødvendige hvis GPS har vært ute av bruk lenge (måneder!) eller du har flyttet til en annen verdensdel.

Hmm... forvarming med parafin høres ut som en dårlig ide fordi parafin soter MYE når det brenner med gul flamme. Dårlig utgangspunkt for å få brenneren til å brenne reint. Ellers er jeg tilhenger av at drivstoff og brenner må være tilpasset hverandre. Parafin på bensinprimus er jeg skeptisk til, uten å ha prøvd det. Jeg klarer rett og slett ikke tro at det vil funke optimalt. Bensin på parafinprimus høres eksplosivt ut. (Via dyseskift etc kan man selvsagt "bygge om" fra bensin til parafin eller omvendt.) Jeg er nok sterkt inspirert av Runegutt, men for meg virker det lite sannsynlig at en og samme brenner vil fungere optimalt på ulike drivstofftyper uten ombygging. Enten bra på det ene og sånn noenlunde på det andre, eller halvbra på begge. Lykkelige eiere av ymse "multi"-brennervarianter vil sikkert være uenige... dem om det. Mitt tips: Hold deg til en brenner som du vet funker bra med en bestemt type drivstoff, og fyr utelukkende med det. Om valget blir bensin eller parafin spiller mindre rolle, men vær konsekvent selv om brenneren heter omnimultitrippel aldri så mye, og reklamen lover at du kan fyre med alt fra vinterdiesel til metangass...

Turistforeningen samt de fleste bokhandlere selger kart. God tur

Min erfaring med bensinbrennere er egentlig null, så det burde jeg kanskje være litt mindre flåkjefta. Bensin sier VROMPF når det kommer en gnist eller fyrstikk borti. Parafin krever faktisk litt innsats for å få fyr på. Derfor opplever mange (deriblant jeg!) bensin som mer "farlig". Men det er ikke dermed sagt at bensinBRENNERE i kyndige hender er mer farlige enn parafinbrennere. Parafinbrennere forvarmes ofte med rødsprit, som er MINST like lettantennelig som bensin. Hvis jeg forstår riktig, så er forvarmingen mye kjappere og enklere på en god bensinbrenner enn en parafinbrenner. Forvarmingen er den farligste delen av fyringen. Hvis forvarming ikke gjøres skikkelig, kan du lage "HV-bål" (ildkule, skyldes at dysen skyter ut dråper med drivstoff i stedet for damp) med både bensin og parafin. Dermed tror jeg faktisk bensinbrennere og parafinbrennere kommer omtrent likt ut når det gjelder sikkerhetsnivå. Helt risikofritt blir det aldri, men det kan gjøres med et akseptabelt sikkerhetsnivå.

Viktigere enn type brenner og drivstoff er at du kjenner brenneren din ut og inn, og er trygg på den. Helt trygt vil fyring i telt aldri bli, men risikoen kan komme ned på et akseptabelt nivå - og den viktiste faktoren her er at man VET hva man gjør og har gode rutiner. Har inntrykk av at de fleste, men ikke alle, tar forvarmingen inne i teltet, uavhengig av brennertype. Om du føler deg usikker, vil du så klart øke sikkerheten dramatisk om du fyrer opp utendørs og tar brenneren inn når den brenner stabilt. Men det er urealistisk å tro at man orker fyre primus utenfor teltdøra i ruskevær... Selv fyrer jeg med parafin som forvarmes med rødsprit. Jeg tror ikke dette er spesielt mye mindre farlig enn bensinbrennere. Men så svir ikke min brenner hull i underlaget heller da...

Den som vil undersøke dette en gang for alle kan jo fingranske de lagrede posisjonsdata i loggen (som også inneholder høyde). Når man først har fingrene i loggede data kan man beregne distanse i to og tre dimmensjoner. Vær så god, et pusleprosjekt for kalde høstkvelder

Det er forskjell på grader og prosent. 100% stigning er 1 km opp for hver km bortover, eller 45 grader.

Godt inngåtte M-77 er myke og lette på foten. Nesten som å gå med tøfler, likevel har man støvler på. Bakdelen er dårlig ankelstøtte, ikke vanntett og svært glatt såle sammenlignet med alternativene. Jeg synes ankelstøtten er grei nok, har aldri savnet mer støtte der, og jeg liker svært godt å ha en lett, myk men samtidig solid støvel på beina. Derimot er jeg gått grundig lei av sklisåle på absolutt alle våte underlag og å være blaut. Løsningen min ble Lundhags luffare. Nesten like myke og lette, men bortimot vanntett og med sklisikker såle. Ikke vibramsåle, det blir for stivt for meg.

Har aldri fyrt i lavvo, så ta tipsene mine med et par saltklyper. Men jeg har da hørt om et par tricks og ting... Stanga settes litt på skrå, slik at bålet kan være i midten. Et tips jeg har hørt, er å bygge et ildsted av stein så bålet kommer ca. en fot (~30 cm) opp fra bakken. Videre er det viktig med lufting i bakkenivå, enten døra på gløtt eller legg noe under kanten av teltduken. Andre tips er knusk tørr ved og LITE bål med god flamme. Jo da - Alle gnister på teltduken gir umiddelbart hull i syntetisk materialer. Ikke fyr med gran eller furu. Bjørk har færre gnister.

Jeg kan nok ikke hjelpe med kontaktpersoner, det er for lenge siden jeg var der... Men kanskje jeg har et par andre tips? For å bo på Svalbard trenger du to ting: 1) Jobb eller annen form for inntekt 2) Bopel. Det er SVÆRT stor rift om både jobber og steder å bo på Svalbard. Svært få hybler annonseres i avisen fordi husvære er noe man får via jobb eller studier. Hvis du er på stedet og kan sjarmere arbeidsgiverne med ditt blide fjes, skal det være rimelig greit å skaffe seg en lite krevende og magert betalt jobb (kelner, sjåfør, butikkhjelp etc). MEN - dette krever jo at du har et sted å bo... Arbeidsgivere som krever mer kvalifikasjoner (f.eks. guide) vil som regel hjelpe deg med husvære. Abonner også på Svalbardposten - det står litt mer i papirutgaven enn på nettet. Du kan jo håpe på litt annonser... http://www.svalbardposten.no/ Jeg må og advare deg mot Polarbasillen. Det er en svært smittsom sykdom. Symptomene er en uimotståelig trang til å tilbringe mest mulig tid i arktiske strøk. Som malaria er den livsvarig - du blir ALDRI kvitt sykdommen hvis du først har fått den. Du har tydeligvis skjønt dette med å bruke internett og alle tilgjengelige kanaler til å fiske etter tips og muligheter, så da er det bare å ønske deg god tur og lykke til! STÅ PÅ

Støttes! De ferdigklippede plastrene er håpløse å åpne med en hånd, eller hvis du er våt eller klissete på nevene. Du blir ganske klissete når du blør litt... Derimot går det helt fint å operere saks og norgesplaster med en skadet hånd, så sant minst et par fingre er funksjonsdyktige.

Jeg har ingenting i mot ullgensere, jeg er tvert i mot veldig GLAD i ullgenserne mine. Men fleece er jo litt lettere, da. Har spesielt en ganske tynn, lett fleecegenser som tar lite plass i sekken. Den er som regel med på tur. Ullgenseren blir med når kosefaktoren skal være ekstra høy og vekt og volum ikke er så nøye.

Jeg har eksperimentert litt med to lag ull under skallplagg når det er kaldt. Så langt synes jeg det funker glimrende Innerst en devold av to-lags typen (polyester+merinoull), ytterst en litt løsere ullstilongs og trøye. Akkurat denne kombinasjonen er basert på hva jeg fikk i julegave de siste par år...

Send en mail til Bergans om de stroppene, da! Hvis de ønsker å være konkurransedyktige bør de være lydhøre for ønsker og klager! I stedet for stropper kan jo Bergans lage etellarannet man kan tre stroppene gjennom. De fleste av oss har skireimer liggende til formålet, sekken må bare ha noen festepunkt. Ellers tilbyr vel samtlige ryggsekkfabrikanter ekstra pakkreimer solgt separat til kr 195,90 eller noe slikt...

Med 20 grader om natta ville jeg definitivt prøvd hengekøye. Sikkert noen andre på forumet som har erfaringer du kan dra nytte av Se f.eks. denne tråden https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=12706

Veltesikker hengekøye NÅ ble jeg nysgjerrig Fortell, fortell...