Nils Einar Ljosland

@Umulius Kjakabråtan Svein Blindheim nevner i boken sin at de fikk overlevelsestrening, og at han ikke var veldig imponert....

@Swiss John Jan Baalsrud hadde sannsynligvis overlevelsestrening fra UK, det var vanlig at personell lært opp av SOE fikk det. Britisk overlevelsestrening fra andre verdenskrig var stort sett beregnet på at piloter og andre som trengte det, skulle få litt opplæring særlig med tanke på at mange kom fra byen. Det finnes eksempler på folk som kom fra landsbygda, som gjennomgikk britiske overlevelseskurs under andre verdenskrig. De var ikke nødvendigvis veldig imponert. Overlevelsestreningen fra andre verdenskrig, tok også hensyn til, at det på den tiden i stor grad var mulig å flykte fra krigsfangenskap. Svelge kompasser, gjemme utstyr til å dirke låser i skoen osv.

Heiser denne igjen. Synes midjeveske eller hoftesekk helst bør være under tre liter. De små hoftesekkene jeg har hatt har fungert greit på dagstur. Større hoftesekker (opp til 13 liter?) ble først produsert av det amerikanske merket Mountainsmith. De hadde et patent med stramming på sidene av hoftesekken. Dette skulle gjøre hoftesekkene mer komfortable å bære. I tillegg kommer disse hoftesekkene med skulderreim. Det går også an å kjøpe kryssreimer. Mange norske merker har i dag hoftesekker med stramming på sidene. Disse er ofte større enn 5 liter.

Jeg har Falketind jakka. Den het ikke Aero 60 da jeg kjøpte den. Min er i Pertex Quantum, og har holder koken etter mange mange år. Jeg kjøpte den på opphørs salg i en sportsbutikk, og betalte en brøkdel av nypris for den. Nyere Falketind jakker har et ripstop materiale, som jeg ikke har erfaring med. De nye modellene har også en knapp som ikke er på den gamle jakka. De viktigste forskjellene, på Falketind jakka og trådstarters jakke, er at Falketind jakka har stramming i hetten og borrelås på ermene. Altså istedenfor strikk. De beste tynne syntetiske materialene varer overraskende lenge, og tåler overraskende mye. Har sett litt på denne jakken i Pertex Quantum. Men de har ikke igjen i min størrelse: Haglöfs Men's L.I.M Shield Hood Magnetite/Concrete | Fjellsport.no

6400 skalen er laget for bruk med decimalsystem, ja. Så sent som 2. verdenskrig brukte russerne kompasser for artilleri med 60 streker. Om jeg ikke tar feil, var 60 streker på kompass opprinnelig brukt av svenskene (under 30- årskrigen?). Hva russerne bruker i dag, aner ikke jeg. Forløperen til UTM systemet er et tysk system for militær navigasjon på land og artilleri osv. Noen kart har meridianlinjene som representerer de korrekte geografiske retningene markert. Det er ikke det samme som UTM. Det finnes forskjellige systemer med tanke på rutenett for landkart, i tillegg til UTM systemet. Men forskjellen på UTM og en del andre rutenettsystemer, som er og har vært på landkart, er at man kan navigere etter nord på UTM rutenettet. - Hvis eventuell misvisning mellom nord på rutenettet og magnetisk nord er kjent. Jeg trodde lenge at veldig presise kompasser ville gi en fordel ved navigasjon til fots. Har hatt noen nokså presise kompasser. Men det gir ingen fordel ved vanlig navigasjon til fots. Min tankegang, er at hvis tyskerne tenker at et kompass med 64 inndelinger holder. Da er ihvertfall de vanligste kompassene blant friluftsfolk i Norge, tilstrekkelige for navigasjon til fots.

@elgen Globalt kompass har ikke noe med misvisning å gjøre. Det referer til hvordan nålen i kompasset er balansert. Vanligst i Norge er kompasser hvor nålen er balansert for den nordlige halvkule. Globale kompasser kan brukes uten problemer i både her hjemme, eller for eksempel i Australia. Dersom balansen i kompassnålen blir veldig feil, kan nålen peke mot bunnen eller toppen inne i kompasshuset. - Istedenfor å ligge rett. Når det gjelder platekompass, var det vel Recta som først produserte kompasser med global nål. UTM systemet osv. er egentlig bare en videreføring av et tysk kartsystem fra første halvdel av 1900- tallet. Det tyske militæret bruker et kompass delt in i 6400 skala, med 64 markeringer til navigasjon. Den sivile varianten av dette kompasset har 360 skala, der hver femte grad er markert. Et platekompass med 360 skala, og hver andre grad markert, er mer enn presist nok.

Tre tips jeg vil gi. Beste fotkremen jeg har prøvd er O`Keefe. Det er stor forskjell på hvor mye forskjellige typer sokker gnager. Hva med noen bedre sokker? Hvis sportape faller av er det to alternativer. Kjøp dyrere sportstape. Type Hansaplast eller Leuko. Eller bruk mer av billig sportstape (tenk bandasjere foten).

Jeg har hatt Lars Monsen bøker om navigasjon med kart og kompass. Da disse ble utgitt, var misvisning på norske 1:50 000 kart alltid oppgitt i forhold til nord på UTM rutenettet. Nordeca kart som man får kjøpt i dag, har misvisning oppgitt i forhold til geografisk nord. Hvis du skriver ut turkart fra nettsiden til States Kartverk, vil du få misvisning oppgitt i forhold til nord på rutenettet. Og tipsene i Lars Monsen bøkene vil fungere fint. Det er ingen engelske bøker jeg vil anbefale om bruk av kart og kompass. Mye engelsk litteratur om temaet er "les mellom linjene". Ment for profesjonelle, som er kritiske til ryggsekk turister.

Amerikansk 550 paracord, eller fallskjermsnøre, er kjent for å brukes i overlevelsestrening i for eksempel det amerikanske militæret. Det er flere grunner til at man bruker 550 paracord. Dette snøret er ganske tjukt, så folk med store hender kan lett knytte eller løsne knuter. Det er en viktig grunn til at akkurat dette snøret brukes. Personlig ser jeg på paracord armbånd som en "veteran" ting. Jeg kommer aldri til å gå med et paracord armbånd, og ihvertfall ikke et med ørkencamo. Bruksområdene til paracord er mange. For eksempel å smelte det til plast for å reparere klær osv.

For en del generasjoner GPS mottakere siden, var det en chip som het Sirf Star 3. Den ble trukket fra markedet, og chipene som erstattet den hadde ikke like godt signalmottak. I dag har de dyreste GNSS mottakerne til friluftsbruk chiper, som ihvertfall på papiret er mer sensitive.

@RA Det som er mest presist på å gjengi posisjonen av sivilt utstyr til turbruk, er nok visse løpeklokker. Disse har programvare som kombinerer inndata fra flere GNSS systemer, og barometrisk høydemåler osv. Uansett, hvis ambisjonen er en rolig tur i terrenget, så er det ikke mye til utstyr man trenger. I tett skog og daler kan den beste GPS'en være den med best signalmottak.

Hvis du har problemer med jamming av GPS, for eksempel lastebilsjåfører som skal lure sjefen. - Så sender BeiDou på et annet frekvensområde enn de andre GNSS systemene. Det går vel an å bruke GLONASS og BeiDou hvis du er en vanlig fyr på tur. Ville vært kritisk til å bruke dette i en rekke andre sammenhenger. GPS har vel en nøyaktighet på 7 meter. Gallileo har 1 meters nøyaktighet. Begge deler er uansett mer enn tilstrekkelig for normale mennesker på tur. Tror du sparer batteri ved å bruke bare ett system av gangen.

Fiskerinæringen er irritert på at de ikke er inkludert i statens matvareberedskapsplaner. Men fisk kommer nok ikke til å være spiselig etter en "større atomhendelse". Har du tilgang på jaktterreng med hjort, elg osv. kan du få tilgang på kjøtt. Ellers må du drive landbruk og ha kyr osv. Det finnes bøker om hvordan kjøtt bør skjæres etter en "større atomhendelse". Og overlevelse tips om "å bruke alt på dyret" som urfolk gjør er ikke relevant. Vil tro at dette er kjent for de det faktisk er aktuelt for.

Jeg har selvfølgelig andre muligheter til å bære vann enn fem liters dunker med flaskevann. Men da jeg kjøpte flaskevann, hadde det en holdbarhet på to år. 20 liter flaskevann koster mindre enn 250 kroner. Jeg betaler gladelig det for å slippe jobb med å lagre vann. Dersom jeg ikke hadde brukt tilsetningsmidler, måtte jeg ha vasket og fylt vanndunker åtte ganger hvis jeg skulle fylt selv.

Når det gjelder vann som har stått, kan det være alger i det. Dersom de aktuelle algene er skadelig i død tilstand også, må du nok ha et filter i tillegg. Flaskevann laget på fabrikk har lengre holdbarhet enn vann du fyller på dunker selv. Det finnes tilsetningsmidler til vanndunker, som produsenten går god for skal holde vannet friskt i 6 måneder. Men ferskt flaskevann kan ha vesentlig lengre holdbarhet.