PTG

Hvis du trenger mer nøyaktighet er ikke det noe problem. 100 meter kan i mange tilfeller være upresist. f.eks. finne hytte i dårlig vær, nedgang fra bre, sti osv. Det er ikke noe problem med vanlig linjal å ha presisjon på 25 meter eller bedre. 1:50 000 kart gir 20 mm = 1000 meter (per blårute) -> 1 mm på kart = 50 m i terreng. Og det er ikke vanskelig å se om punktet du skal markere er på eller midt imellom mm strekene. Dvs 25 meters presisjon eller bedre er mulig. Eksempel : Punkt ligger 1,75 cm fra forrige blårute, dette gir 3 siste siffer lik 1,75/2 *1000 = 875

En kan jo bare lure på hvordan det er i andre programmer som er mindre seriøse enn "ut i naturen", hvor mye er ekte og hvor mye er journalistiske vridninger for at det skal "passe inn i ønsket konsept". Jeg tenker spesielt på type graveprogrammer ala FBI og Brennpunkt hvor to fjør noen ganger blir til veldig stor høne. Sjøl så ble jeg utskremt i noe useriøse greier, ett sommer program "ta sjansen", hvor vi måtte bli enige oss i mellom i forkant på hvem som skulle vinne en konkurranse, he he, da de ikke hadde preppa så mange spørsmål. Det var ikke lett å "måtte" svare feil om fugleslag, når det de viste frem var kråke, due og dompap. Under ett bilde fra ett parti like før Mysosten. Føret var som "bambi på isen" , men jeg tror at også i finvær vil de fleste føle dette som eksponert.

En god start kan være breboka, den inneholder det mest om bre og det å bevege sseg på bre, både i blåisen og over snedekte flater. http://www.turistforeningen.no/article.php?ar_id=6180&fo_id=3197

Regner med at din bedre halvdel blir veldig glad i en sykkel på 16 kg . Det er jo skikkelig gode høstsalg på sykler i sportsbutikkene nå om dagen, eks eurotex eller sportslageret. Kjøp heller en sykkel til rundt 5000 kr, de er som regel satt ned fra 7-9000 kr og da har du utstyr som holder og en frue som har overskudd til å blir med på tur, pakke pledd rundt deg når du er syk eller lage middag

Hva andre gjør må en absolutt ikke bry seg om! Det er jo heller ikke de andre som detter ned hvis du er usikker og gjør feil. Fallet blir ofte like fatalt om du faller fra vanskelig eller lett klatring/klyving. Sjøl så følger jeg alltid min egen magefølelse, (nesten )uavhengig av hva andre gjør. Dessuten spiller dagsform, vær, hvor lenge en har vært på tur, hva en faktisk har giddet å ta med seg av utstyr inn på hvilken approach en velger. Det er også viktig som det blir sagt ikke å stresse, men ta det rolig og kontrollert. Føle hva kroppen forteller en. Jeg har vært på klatring hvor jeg presset over evne, med påfølgende "falle"drømmer i lengre tid etterpå. Det var en nyttig erfaring (gammel tysk svarute i Setesdal med nesten ingen mellomforankringer). Har opplevd andre sprinte oppover og forbi meg på grad 2 (hvor jeg og makkern gikk med løpende sikring), men for deretter å stoppe helt opp hvor selve klatringa begynner (normalruta Romsdalshornet), mens vi som tok det rolig og kontrollert, hadde "panikk terskelen" på betrygge nivå, og oppelvde en fin dag med kaffe raster i veggen og kjempeutsikt. Har opplevd sysmaskinknær og snudd i noe som skulle være lett intro rut i Østveggen, Kolsås. Det føltes flaut dengang, men var en riktig avgjørelse. I etterkant viste det seg at vi hadde vært i "feil" område (veldig løst og utskravert ifra klatreføreren). Den riktige ruta gikk lengre til venstre og var akkurat så enkel som den burde være. Så stol på deg sjøl !

Gratulerer så mye . Som positiv debattant på forumet, med innsiktsfulle kommentarer og vannvittig geografisk detaljhusk håper jeg at du fortsatt vil befinne deg blant oss på fjellforumet . Du bidrar med mye inspirasjon og glede, og spesielt deres turrapporter og fjellkunnskap er til stor inspirasjon for meg (og sikkert for en del andre også). Lykke til med nye turprosjekt !!

Det var lørdag og litt vorspiel før kommende milepæl, men mest var det en liten gave overrekkelse og skål til den av oss som hadde holdt seg lengst unna hymnens lenker, inntil i sommer

Jeg er absolutt imot unødvendig varding, men når jeg ser siste bilde fra Ragnar så slår det meg at en ser dette overalt ellers også, folks behov for å si at en har vært der : på veggene på bensinstasjonsdoer, i utleiehytter, på benkene på rasteplasser osv. En liten varde på kjente steder eller navnetrekk i stein ligger vel i samme gata. Vi hadde jo noen karer for noen tusen år siden som også tagga litt på stein, idag er dette regnet som kulturminner. Jeg lurer på hva folk om tusen år vil si hva som er værst når de skal vurdere det vi har gjort i fjellet : noen steinvarder her og der, eller hytter og røde T'er overalt med stor stislitasje imellom.

Jeg bruker som mange andre pf 30 meter da det stort sett kan leses ut fra m711 kartene, og jeg oppdaterer derfor min liste etter det. Men som de fleste av dere som er på tur, så plukker også jeg med meg nærliggende topper eller interessante utstikkere, men ikke systematisk. Det meste er vel uansett for egen del, og når vi forteller om fjellturen til naboen/venner så bryr de seg vel katta om pf er 10 eller 100

Her ett bilde av..

. Forholdene var av det mer glatte slaget ja , også hadde vi jo båret med oss tau og duppedingser , så da var valget lett. . Takk for det. Vi skynder oss langsomt, så om 10-15 år ...

Hos meg blir ihvertfall opplevelsene mye mer variert ved å "samle" på topper, både i planlegging og gjennomføring, spesielt til områder som ellers ikke hadde fått like mye fokus. Denne turen inneholdt helt klart mange berikende og spennende momenter Se under for bilde. Det skal være mulig å følge rennene, spesielt den til venstre ser lovende ut (lyst parti) helt til topps på sadelen. Ut fra den lyse fargen vil jeg tro at det ligger en del snø der tidligere i sesongen og at det da vil være lettere å passere "svapartiene". Lenger opp mot toppen er det mer blokk/ur terreng som bør være "uproblematisk", men bratt.

Etter å ha blitt inspirert av bibelen "Norges Fjelltopper" og lovende værmelding, var vi tre stykker som langet ut fra Ytterdalssætri i retning Fremste Storgrovhøe. En grei start med jevn stigning og 12-1300 hm. Videre lett gåtur til Bakarste Strorgrovhøe hvor eggmoroa starter sørover. Med lettdrysset nysnø på stein virket videre vei glatt og utsatt, og siden vi er to sikkerhetsfantaster mot en uredd en, så kom medbrakt tau frem. I tillegg hadde to unge møer som vi så tidligere på dagen etterlatt seg en liten "sikkerhetsgave" på toppvarden, som fikk oss inn i rett modus. Med en lang rapell (lett å finne feste rundt blokker) og så litt klyving kom vi kontrollert ned til hammeren som gjør Storgrovtind til en liten alpin utfordring. På toppen av hammeren var det lett å finne rappelfeste rundt en stor blokk. Selve rapellen er knapt 6-7 meter helt ned i skaret. Det skal også være mulig å klyve ned i vestsiden på eksponert hyllegalleri for å omgå hammeren. Fra skaret måtte det utvises litt forsiktighet noen meter (skrått svaparti) før det flater ut og det blir lettgått bort til eggen som stiger opp mot Storgrovtinden. Den uredde valgte her en kjapp oppstigning uten sikring, mens jeg og den andre sikkerhetsfantasten la opp til en kort taulengde. På sommerføre er dette uten tvil grei klyving, men på "vinterføre" hvor snøen visker ut konturer mellom sva og hyller og fast og løs stein lot vi tvilen komme oss til gode. Videre flater terrenget ut og er lettgått opp til varden. Etter litt synfaring og Morten's turbeskrivelse gikk vi for lang rapell fra toppen. Men hvor er rapellfestet ? Vi kunne ikke se noe opplagt punkt eller igjensatte kiler eller taustumper. Etter mye bortbørsting av snø og graving med isøks fant vi tilslutt en ett fint feste rundt en diger blokk som heller lett utover helt oppe ved toppvarden (krever ca 4-5 meter slynge, lettsett for dere som enda ikke har tatt turen). Derfra fikk vi en fin eksponert rapell på ca 25 meter. Videre vei mot Heimre Illåbreatind var grei klyving, noen steder litt ned i vestsiden. Fra Heimre Illåbreatind gikk vi tilbake til sadelen mot Storgrovtinden og derfra ned til Storjuvbreen siden vi hadde tenkt oss letteste vei opp til Søre illåbreatinden, dvs runde rundt på breen og gå opp fra sør. Breen hadde noen dype sprekker, men de var godt synlige og lette å omgå. På dagens siste topp ble det skålet i konjakk av bedre merke, før retur samme vei som vi kom. Ved sadelen mellom Søre og Heimre Illåbreatind gikk vi over for å følge Heimre Illåbreatind ned igjen. Vi fulgte breen, uten behov for stegjern på østlig side. Eventuelle bresprekker var godt synlig og lette å omgås. Turen tok ca 11 timer uten stress og mas. På søndag var det fortsatt herlig høstvær og vi gikk på Storbreahøe (Jervefonni) hvor jeg kunne tikke inn topp nr 100 (P.F.30 meter)

Aha, den ligner jo også litt på Midtre Hellstugutind sett fra nord.

Kan det være Falketind ?

Vi var 4 stykker som gjorde ett forsøk i 1999. Desverre så ble været rett sagt uggent fra midnatt, med sludd og underkjølt regn. Tynnkledd, i bare joggesko og med "noe" vanskelig orientering så så sklei vi rundt på steinene uten at vi helt hadde kontroll på hvor vi var. Det hele ble litt for hasardiøst, så vi droppet Storronden, og kom ned igjen på rundt 23 timer. Nå viste det seg i etterkant (GPS logg) at vi bare hadde vært på en fortopp til en av de bakre (manglet 200 meter). Så vi døpte om hele turen til Upper 8,5, var såre fornøyde med oss selv og kommer sannsynligvis aldri til å prøve dette igjen. Skal turen gåes anbefales staver, bra lykter, GPS, sommerstart og mellomstive sko. Under turen husker jeg godt at jeg tenkte : "Jøss, 12 timer og nesten ikke sliten". Men så kom natta og styggværet.....I mål: "Jøss, åssen er det mulig å bli så sliten ".

Dette fikser du sjøl. Ut fra skaden og at det ikke er i "bærende" del av skroget så gå for lettvint varianten : 1) vask med aceton og Hell Polyester Resin blandet med littfiber på innsiden (der hvor skaden er, la dette tørke). 2) Slip litt ned på yttersiden, i og rundt skadested (pussepapir #100), Bygg deretter opp fra yttersiden skadepunktene til skroget igjen er som det var, legg eventuelt i litt ny fiberduk (armering) 3) Puss ned til okei finish, legg på litt ny coating (eller malingsspray) Rep.sett med Polyster Resin med litt fiberduk koster ca 100 kr (fåes i de fleste malingsbutikker) Malingsspray ca 50 kr i bil rekvisitabutikker. Vil du gjøre det oppfattende og korrekt står det litt mer på linken under http://home.online.no/~b-svi/reparasjon.htm

Jeg har noe lignende. Når jeg kryper ned i posen etter en dag ute (spesielt ved kaldt vær), så tetter nesen helt. Sikkert en form for sensitive slimhinner.

Apotekene i norge selger en flåttpinsett fra 3M. Etter selv å ha blitt smittet (to flått bortgjemt mellom ballene og låret, ) og en antibiotikakur etter ferie i Danmark er pinsetten alltid med. Siste gang brukt etter skogplanting i Romsdalen hvor vi plukket bort kanskje 10 flått fra oss og unga, den funker bra. Viktig å ikke klemme på flåtten, samt fjerne den raskest mulig. Å brenne, smøre den inn med fett osv tror jeg ikke er nødvendig. Ett tips er at flåtten kan være djevelsk liten - så sjekk nøye.

Lagt til tekst på bildet med trollsterinseggi

Trykkleif ? Trollsteineggi rett til høyre for Glittertind (dvs lengst til høyre i bildet).

Prøv ett søk etter dampsperresokk på nettet. Low budget alternativet og som eks Børge Ausland anbefaler er å bruke handleposer mellom sko og sokker. Det viktigste på kalde turer er å beholde isolasjonsegenskapene, og da bør mest mulig fuktighet unngås, innenfra eller utenfra.

Ett tips som kan være aktuelt når ett "skikkelig" gnagsår først har meldt seg (tenker da spesielt på hælen hvor det er mest bevegelse og gnagsår hvor huden er revet av) er å bygge opp med materiale rundt, slik at gnagsåret blir trykkavlastet. Fra apoteket : skumplastplaster med lim bakpå. Skjær ett hull i hvert lag tilsvarende størrelsen på gnagsåret, legg på mange nok lag med skumplast så det blir rom over gnagsåret når skoa er på. På toppen legges litt plast (som beskyttelse). Det funker.

Obs, litt dårlig samvittighet der, men jeg måtte prioritere ett sykkelritt (Bukkerittet) for å få seedet meg til Birkebeinerrittet. Nå blir det ferie i Alpene/Tirol i tre uker, så Birkebeinerrittet, men deretter ...dvs slutten av August..håper jeg... ivhertfall er lysta absolutt tilstede

Jeg vet Sjoa Adventure ved oppstart hadde problemer med å få tilgang til elva, de andre raftingselskapene dannet kartell sammen med noen grunneiere. Konkurransetilsynet grep inn og stoppet det. Dette er jo ingen lakseelv, men hør med SjoaAdventure v/ Pete Vickers. Kanskje han har noe mer info angående tilgangsproblematikk. Ellers ville jeg tatt en runde med raftingselskap på lakseførende elver, eks i Oppdal. Der både fiskes det og padles. Smitteproblematikk kan jo kreve visse tiltak m.m. Lykke til