PTG

Vi har ett fantastisk inneklatrested i Lillehammer (Tyrili Klatring), hvor jeg stadig observerer barn som klatrer og koser seg. De har også ett barnerom der med mange artige tak/figurer og diger tjukkas under - 4 år - ingen problem. Barnas Turlag arrangerer også klatrekurs for de minste i samnarbeid med Tyrili Klatring. Har sjøl med veslefrøkna på 7 år som synes det er stor stas - litt løping på tjukkasene og så litt sprelling på veggene.

Og da blir , ifølge Oslo-Vest gutta, "Jotunheimen" til : Trollhjemmet Kan da ikke være så vanskelig å akseptere forskjellige navn på samme sted! Steder mellom f.eks. daler har jo også hatt ulike navn avhengig av side og dialekt. Jeg synes det er ett større problem de feil som blir introdusert ved oversetting fra stedsnavn,dialekt til kartnavn,nasjonalt og kanskje manglende forståelse/kunnskap : En lokal kar jeg møtte litt nord for Liomseter fortalte om ett sted som ble kalt for "Mannsegnholet", da en rein hadde stanga en kar der for mange år siden. Dette står idag på kartet som "Messingholet" . Vips så er bakgrunn og historia bak ordet borte, og vi står igjen med ett ord som kun kartleserne bruker.

Jeg var av de som så programmet og må si at jeg syntes det var fint. Hvorfor skal ikke "tur"-folk også få litt TV tid. Klart ikke alle liker sponse gildet, men det gir jo muligheter som ellers ville vært forbeholdt en elite. At CS har motivasjon for "tur" og prater mye om "tur" er jo akkurat det programmet handlet om. Det viktigste er ganske at hun nevnte noe om tur på alle nivåer, og at en tur i fjæra er like verdifullt for henne som menneske, som en tur til en eller annen pol. Kanskje hennes fremtoning og væremåte nettopp understreker at turer uavhengig av macho faktor er mulig. Noe som kanskje enkelte macho typer ikke liker. Dessuten kaller hun alt "tur", ikke "ekspedisjoner" som flere i macho segementet bruker på alt. Jeg ser sålangt ingen kvinner i denne debatten. Men det kunne vært interessant å høre hva de syntes. Siden jeg ikke har vært på noen pol, var det bildene fra Molladalen som vekte mest minner. Råflott område, med Bladet i fokus

Skeikampen i helga : 50-60 cm snø, 15-20 cm nysnø. Blå swix. Veldig mye bedre enn Nordseter og Sjusjøen traktene.

Har ikke noe statistisk belegg for det, men er det ikke slik at de redningsaksjoner som vi ofte leser om i avisen, like ofte handler om flere i følge, og kan en av det trekke følgende konklusjon; gruppeturer gir i enkelte tilfelle falsk trygghet og at noen situasjoner ville vært ungått hvis en hadde gått alene, da en ville ha vært bedre utstyrt eller tatt mindre sjanser ?? F.eks Fastgåing i tur over Knutshø, Offpistjørerere tatt i ras, utenlandske par kortvarig savnet, skoleklasse overrasket av dårlig vær, fall i bratt lende på gruppetur osv

Forslag til variant som er både fleksibelt og billig : Ved førstegangstjeneste og seinere på sivile turer har jeg har positive erfaringer med følgende utstyr Har brukt utstyret kun i korte perioder ned til -40, men i lengre perioder ned til -25 grader. til skigåing : - vanlig, men romslige telemarkskisko med tykk ullsåle nedi. - tåladder (kjøpes på forsvarsbrukt.no til kr 30) -østerdalssokk (forsvarbrukt.no til kr 50) eller sivil sokk i vadmel (anbefales da den går lengre opp og er tykkere). Hælbindingen må kunne justeres noe ut, og tåladdene må muligens klemmes eller skjæres litt ut foran for å få plass i binding. Med 80 kr i investering kan du legge til 10-15 grader på hva du ellers måtte klare i dine sko. til bivuakk (eventuelt korte gåturer) : - Ajungilak bivuakksokker nedi -Forsvarets fotposer (forsvarsbrukt.no nye 550 kr) -som såle i fotposene klippes til tykt liggeunderlag (f.eks bamse). Med dette har du separate bivuakksko som er lette å tørke og som funker like bra ved våte snøforhold, da snøposene har støpt nedre del i gummi, med varmt fleece for innvendig).

Har brukt trepulken i forsvaret, fin til sitt bruk. Men glid og vekt ift transportpulker fra fjellpulken kan den ikke hamle opp med. KJøpte sågar en for 200 kr på ett materiell utsalg, men det ble for mye hassel å få den inn og ut av bilen. Den passer best til å tur/retur hytta med ved o.l. Men billig og praktisk til sitt brukt - det er sikkert.

Fine stemningsfulle filmer Mitandi, fortsett med det. Vi tåler flere..

Flere gjenkjenneligheter her.. . To til * påstartet topic får som regel bare 2-3 svar før det dreier og blir til noe annet. * ting fra andre tråder dukker opp. På steepstone.no forum for klatreinteresserte var det en trykkleif for 1-2 år siden, hvor "prusik" (klemknute), feilaktig ble skrevet "spurik". I nesten alle tråder etter det dukker nå spurik opp. Har du prøvd spurik ? . Klassikeren på det du kaller forumtroll, er de som svarer på temaet isklatrefohold 6mnd seinere, typisk i juli :"litt stor vannføring". Alltid like morsomt. Og med dette bidrag har jeg sjøl plassert meg i en av dine kategorier

Når jeg kjøpte sykkel med hydrauliske bremser leste jeg noen tester, og ut fra disse tror jeg ikke at du ikke vil oppleve dette som noe stort problem i kortere utforkjøringer - da de fleste bremser funka sånn noenlunde også etter test i nord-italias lengste nedoverbakker. Det som betydde mest var selve friksjonsbelegget på klossen, dvs hvor godt dette leda varme. Har du en type som leder varme dårlig, så vil belegget karboniseres dvs bli glatt og bremsen vil fade, miste effekt. Med slikt belegg skulle det da være bedre med korte og harde oppbremsinger så karboniseringsprosessen blir kortere. Har du klosser med mye metall som leder varme godt er ikke fading ett problem, men heller koking av olja da varmen ledes inn i væska. Bremses disse med moderat kraft over lengre tid, så avledes varmen kontinuerlig og kokepunktet nås ikke. Ved stor oppbremsing vil dette avhenge av hvor mye masse som varmen ledes i og hvor godt denne avleder varmen. For å oppnå bedre bremseeffekt med samme trykk på bremsehendelen, dvs mindre risiko for koking, kan diameteren på skiva økes (foran) - spesielt aktuelt ved mye nedoverkjøring eller hvis syklisten veier mye.

Ja, det er turbonus

Beklager å si det Tommy og Tigern, men du bommer i beskrivelsen din av forumets medlemmer. Ut fra utstyrstrådene finner du lite ull og bomull igjen, ei heller er Nils Faarlund meddebattant. Muligens tenker du på NTK, som mer konserverende organ. Og de fleste som er her på forumet går til vanlige tider på året, og bruker naturen mer som lekegrind. Og beskriver du beibene her på forumet som hårete aper - are you looking for trouble ? Det må allikevel være greit å mene noe om 71 GN uten at motspilleren må takles. 71 GN er enkelt og greit underholdning ! Det som har gjort det bedre enn andre reality program er litt mindre fokus på intriger, artige oppgaver og mye natur. Selvsagt blir det en vurderingssak for programskaperene hvilke endringer som skal gjøres fra år til år for å opprettholde interessen. I starten var det "generelt fritidsinteresserte folk iblandet noen uroelementer". Konseptet var nytt og tiltrekkende. Neste år var det flere av deltakerene som var opptatt av hår og sminke før de kom på tv-> flere med ønske om c-status. osv. Skal de nå satse på geek konsept (a'la Tufte), kun elitedeltakere eller en blanding av noe annet. Vi så jo hvordan det gikk med KjendisRobinson (Gjesp..). Og hva skal de fokusere på - spenninger mellom deltakere, når de er slitne/sure eller når de er blide. Ønsker vi å se ungdom med mot i brystet, survete deltakere som vil hjem igjen eller kveldsstunder rundt leirbålet med gitar og allsang. På sikt vil alle slike konsept miste sin interesse, det her er sikkert siste sprell. PS Det hadde nå allikevel vært artigt med lagkonkurranse mellom eliteutøvere fra forskjellige idrettsgreiner mot innbarka friluftsfolk

Intet mindre, storslagent !! Terningkast 6. Tydelig at noen bilder gir bedre "vibber" enn andre. "Fra M-2 og sørover" var det bildet også jeg la spesielt merke til, flott komposisjon med dramatiske omgivelser/lyssetting og en kan riktig forestille seg hva som videre venter av snøbasking, sleipe tak på kvasse egger langs bratte stup.

Hvis du trenger mer nøyaktighet er ikke det noe problem. 100 meter kan i mange tilfeller være upresist. f.eks. finne hytte i dårlig vær, nedgang fra bre, sti osv. Det er ikke noe problem med vanlig linjal å ha presisjon på 25 meter eller bedre. 1:50 000 kart gir 20 mm = 1000 meter (per blårute) -> 1 mm på kart = 50 m i terreng. Og det er ikke vanskelig å se om punktet du skal markere er på eller midt imellom mm strekene. Dvs 25 meters presisjon eller bedre er mulig. Eksempel : Punkt ligger 1,75 cm fra forrige blårute, dette gir 3 siste siffer lik 1,75/2 *1000 = 875

En kan jo bare lure på hvordan det er i andre programmer som er mindre seriøse enn "ut i naturen", hvor mye er ekte og hvor mye er journalistiske vridninger for at det skal "passe inn i ønsket konsept". Jeg tenker spesielt på type graveprogrammer ala FBI og Brennpunkt hvor to fjør noen ganger blir til veldig stor høne. Sjøl så ble jeg utskremt i noe useriøse greier, ett sommer program "ta sjansen", hvor vi måtte bli enige oss i mellom i forkant på hvem som skulle vinne en konkurranse, he he, da de ikke hadde preppa så mange spørsmål. Det var ikke lett å "måtte" svare feil om fugleslag, når det de viste frem var kråke, due og dompap. Under ett bilde fra ett parti like før Mysosten. Føret var som "bambi på isen" , men jeg tror at også i finvær vil de fleste føle dette som eksponert.

En god start kan være breboka, den inneholder det mest om bre og det å bevege sseg på bre, både i blåisen og over snedekte flater. http://www.turistforeningen.no/article.php?ar_id=6180&fo_id=3197

Regner med at din bedre halvdel blir veldig glad i en sykkel på 16 kg . Det er jo skikkelig gode høstsalg på sykler i sportsbutikkene nå om dagen, eks eurotex eller sportslageret. Kjøp heller en sykkel til rundt 5000 kr, de er som regel satt ned fra 7-9000 kr og da har du utstyr som holder og en frue som har overskudd til å blir med på tur, pakke pledd rundt deg når du er syk eller lage middag

Hva andre gjør må en absolutt ikke bry seg om! Det er jo heller ikke de andre som detter ned hvis du er usikker og gjør feil. Fallet blir ofte like fatalt om du faller fra vanskelig eller lett klatring/klyving. Sjøl så følger jeg alltid min egen magefølelse, (nesten )uavhengig av hva andre gjør. Dessuten spiller dagsform, vær, hvor lenge en har vært på tur, hva en faktisk har giddet å ta med seg av utstyr inn på hvilken approach en velger. Det er også viktig som det blir sagt ikke å stresse, men ta det rolig og kontrollert. Føle hva kroppen forteller en. Jeg har vært på klatring hvor jeg presset over evne, med påfølgende "falle"drømmer i lengre tid etterpå. Det var en nyttig erfaring (gammel tysk svarute i Setesdal med nesten ingen mellomforankringer). Har opplevd andre sprinte oppover og forbi meg på grad 2 (hvor jeg og makkern gikk med løpende sikring), men for deretter å stoppe helt opp hvor selve klatringa begynner (normalruta Romsdalshornet), mens vi som tok det rolig og kontrollert, hadde "panikk terskelen" på betrygge nivå, og oppelvde en fin dag med kaffe raster i veggen og kjempeutsikt. Har opplevd sysmaskinknær og snudd i noe som skulle være lett intro rut i Østveggen, Kolsås. Det føltes flaut dengang, men var en riktig avgjørelse. I etterkant viste det seg at vi hadde vært i "feil" område (veldig løst og utskravert ifra klatreføreren). Den riktige ruta gikk lengre til venstre og var akkurat så enkel som den burde være. Så stol på deg sjøl !

Gratulerer så mye . Som positiv debattant på forumet, med innsiktsfulle kommentarer og vannvittig geografisk detaljhusk håper jeg at du fortsatt vil befinne deg blant oss på fjellforumet . Du bidrar med mye inspirasjon og glede, og spesielt deres turrapporter og fjellkunnskap er til stor inspirasjon for meg (og sikkert for en del andre også). Lykke til med nye turprosjekt !!

Det var lørdag og litt vorspiel før kommende milepæl, men mest var det en liten gave overrekkelse og skål til den av oss som hadde holdt seg lengst unna hymnens lenker, inntil i sommer

Jeg er absolutt imot unødvendig varding, men når jeg ser siste bilde fra Ragnar så slår det meg at en ser dette overalt ellers også, folks behov for å si at en har vært der : på veggene på bensinstasjonsdoer, i utleiehytter, på benkene på rasteplasser osv. En liten varde på kjente steder eller navnetrekk i stein ligger vel i samme gata. Vi hadde jo noen karer for noen tusen år siden som også tagga litt på stein, idag er dette regnet som kulturminner. Jeg lurer på hva folk om tusen år vil si hva som er værst når de skal vurdere det vi har gjort i fjellet : noen steinvarder her og der, eller hytter og røde T'er overalt med stor stislitasje imellom.

Jeg bruker som mange andre pf 30 meter da det stort sett kan leses ut fra m711 kartene, og jeg oppdaterer derfor min liste etter det. Men som de fleste av dere som er på tur, så plukker også jeg med meg nærliggende topper eller interessante utstikkere, men ikke systematisk. Det meste er vel uansett for egen del, og når vi forteller om fjellturen til naboen/venner så bryr de seg vel katta om pf er 10 eller 100

Her ett bilde av..

. Forholdene var av det mer glatte slaget ja , også hadde vi jo båret med oss tau og duppedingser , så da var valget lett. . Takk for det. Vi skynder oss langsomt, så om 10-15 år ...

Hos meg blir ihvertfall opplevelsene mye mer variert ved å "samle" på topper, både i planlegging og gjennomføring, spesielt til områder som ellers ikke hadde fått like mye fokus. Denne turen inneholdt helt klart mange berikende og spennende momenter Se under for bilde. Det skal være mulig å følge rennene, spesielt den til venstre ser lovende ut (lyst parti) helt til topps på sadelen. Ut fra den lyse fargen vil jeg tro at det ligger en del snø der tidligere i sesongen og at det da vil være lettere å passere "svapartiene". Lenger opp mot toppen er det mer blokk/ur terreng som bør være "uproblematisk", men bratt.