PTG

Inne i navet har du en frimekanisme, som består av to fjærbelastede "mothaker" som låser seg fast i en av 16 klikk når du starter å tråkke (shimano). Hvis du ikke lenger hører klik-klikk-klikk...i navnet når du triller, er sannsynligvis fjærene ødelagt/utslitt. Hvis det var slik at du syklet i vinter kan det være at de var trege eller fastfrosset, og da kan du ta med sykkelen inn. Hvis ikke må du enten skifte navet eller skifte ut deler (mange nav er kompakte og hele delen må skiftes). Du kan jo prøve å søke på internett etter "ratcheting mechanism + navnet på navet ditt" for å finne ut hva som må gjøres.

Hvis du ser på bildet i linken til Nils lengre opp, så er dere ikke de første som spinner litt der..ihvertfall er det mistenkelig mange parallelle merker som minner om frontpigg riper https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldAttach=1013

Må bare stille meg i kø med "røkla" og gratulere med at dere endelig fikk en fin tur, takke for god rapport og mer bilder/info om selve toppen fra alle vinkler. Nå gjenstår det bare å føtte/kravle seg opp dit sjøl engang .

Eeh ? Det vesentlige med tegninga fra Petzl er HVA du skal gjøre og i hvilken REKKEFØLGE. Det du skiver over gir FEIL rekkefølge og økt risiko da du en kortere periode satser alt på en bolt og en ekspresslynge når du er utbundet av tauet (pluss at du kan miste tauet). Her er metoden i tekst.. 1. Du leder opp til toppankeret/bolt, i denne fester du en ekspressslynge (eller slynge) til deg selv. (du er nå festet lokalt og har i tillegg backup i tauet ditt nedover i sikringskjeden. 2. Du drar opp litt tau og fører det dobbelt igjennom toppankeret, på denne sløyfen slår du en 8-talls knute. Denne knute fester du til selen din med en skrukarabin. (Er boltøyet for lite til dobbelt tau eller med skarpe kanter så bruker du en skrukarabin) 3. Først nå tar du opp den opprinnelige 8-talls knuten som du hadde innbundet i selen. 4. Fjerner ekspresslynga og er klar for nedfiring. 5. Hvis snupunktet ditt var ett godt toppanker (2 punkter, bra bolter osv) plukker du med deg alt utstyr på vei nedover. 6. Hvis snupunktet ditt er usikkert eller bare en bolt, ville jeg ha satt igjen utstyr på den første bolten/mellomforankringa under snufestet, deretter plukket med meg alt videre. Det er på den/de første etter snuankeret som er viktig ! Som backup hvis den første skulle ryke. PS Hvis jeg har forstått Lars sin metode så gir den mer mekking, men den virker sikker iom at man hele tiden er sikret fra to leier. Ved overhengende ruter vil den muligens være mer tidkrevende.

Nedfiring (dvs sikrer firer deg ned): *tau via karabin/bolt er ok, såsant bolten har en god diameter (f.eks limbolter). Ved kun en bolt må du vurdere om det er godt nok, det beste er kanskje å la ekspresslyngen i bolten nedenfor være innkoplet til tauet som sikkerhet i tilfelle den øverste skulle ryke. * tau via slynge er MEGET FARLIG, slynga vil smelte av og du faller Rappell: tau mot slynge er ok, så lenge det IKKE er bevegelse i tauet mot slynga.

se side 3 for å snu på bolt/toppanker http://en.petzl.com/petzl/frontoffice/Sport/static/tech-advice/sport-rock-climbing.pdf

I starten ville jeg ha satset på bananer, boller og XL-1 Når glykogen lagerene begynner å bli uttømt : gel, cola (ristet) eller kaffe. Koffeinet sies å ha en positiv virkning på fettforbrenninga. Tok selv kaffe på Lillehammer (3-4 kopper med kaldt drikke), tror det hjalp, ihvertfall så våkna jeg. Pulsklokke på korte ritt som Birken kan være fornuftig, spesielt for å justere farten i starten. På lange løp som Tr.-Olso bør du ha minimalt med melkesyre, dvs ligge langt under terskelpulsen på 95% av løpet, og da er pulsklokke mer for å logge turen/total belastninga. Utfordringen med lange løp er mer at musklene blir trette/utmattet. Akkurat som ved lange fjellturer. Gode langturer på sykkel i forkant er beste middel mot det. Fysiologisk er det visstnok mye positivt som skjer ved langturer (her får noen med mer medisinsk innsikt arrestere meg), men veldig kort bedres arbeidsøkonomi, økt dannelse av enzymer som brenner fett, flere kapillærer til mitokondriene osv. Denne linken, 'The Big Picture' gir deg detaljene http://home.hia.no/~stephens/

Begynner å bli lovlig lenge siden jeg sykla, og man finner sikkert 4500 forskjellige tips, men her er noen jeg husker i farta. 1. Lær å sykle sammen med andre i gruppe, ligge på hjul, håndsignaler, når/hvor det skal drikkes, hva som kan skje hvis du reiser deg opp for å tråkke, mens den bak deg ligger tett på..kort sagt sykkelkultur. Da blir du velkommen i de fleste grupper (bortsett fra express togene) og kan sykle mye raskere samt unngå velt. 2. Sykle jevnt og rasjonelt , men ta din tørn foran. Har du mye krefter igjen er det bare å gasse på fra Lillehammer (fortsatt 5-6 timer igjen) 3. Langturer i forkant. 4. Spise og drikke etter klokka, dvs oftere en hva man føler for. 5. Tren på å sykle med lette gir og litt høyere frekvens -> sparer knea. 6. Ett eller annet med setehøyde, mener det var at man skulle justere ned 1/2 cm før løpet ift treningshøyde. 7. Det gjør vondt her og der for alle, smil bit tenna isammen og tenk på mål. 8. Kaffe/Cola til de siste timene. 9. Gode sykkelsko og bukse 10. Rist ut og varier tråkket underveis, f.eks stå og trå når du er bakerst i feltet. Akkurat som deg hadde jeg ikke sykla spesielt mye før, investerte i sykkel til 2500 kr (DBS Internationale knallrød - idag en historisk mastodont, dengang det billigste du kunne få tak i av "helracere" som rulla greit) med generell trening + 80 mil + alle matstasjoner underveis holdt det til 20 timer og kjempefin opplevelse. 2 år etter sykla jeg ca 120 mil i forkant + hadde følgebil som langet mat og klær + syklet i starten i en gruppe og det ble både lettere og raskere, tid 17 timer. Lykke til

Her går det unna ! Høres ut som en fin ettermiddagstur rundt Sognsvann dette . Angående selvtilliten din, så er det kanskje en liten trøst at vi valgte å bruke tau på deler av den samme traversen, fra Bakraste og sørover.

Med Garpatch 2.7.0 la jeg inn Norsk, Svensk, Dansk og English -> alle fungerer. Hvordan har du gjort det ?

til info : Garmin har kommet med ny oppdatering 18.feb , ver 3.6 https://buy.garmin.com/shop/store/downloadsUpdates.jsp?product=010-00422-00&cID=145&pID=310 Inneholder også fixer for bedre "ytelse", dvs kompass, shutdown, baklys o.l. Fikk kjørt GarPatch for norsk språk selv om det kun garanterer til versjon 3.3.

Det var bra . Ikke dumt å fikle litt med GPS hjemme, bedre enn på vidda i whiteout

Helt enig, det var for å pointe på ett viktig sikkerhetsaspekt som kan være alvorlig dersom man oppdager det først etter en velt (og velt skjer før eller siden). Uten oppdriftsposer/pakksekk vil båten samle mye vann (her opptil 300-400 liter) og den vil ligge dypt, dvs helt i kant med vannskorpa. Den vil mao være umulig å snu rundt eller tømmes slik at kameratredning eller egenredning kan skje. Den vil også være umulig å taue, dvs svømme med på slep (300-400 kg dødmasse). Man har da ett valg: forlate båten og svømme til lands Motsatt vil en båt med god oppdrift kunne snus, reentres og tømmes for så å padles videre , eventuelt være som en redningsbøye man kan henge på inntil hjelp kommer Jeg synes derfor at slik annonnsering er villedende og farlig, spesielt fordi båttypen peker mot uerfarne brukere og fokuserer kun på lav pris. To oppdriftsposer til okei kvalitet ca 500 kr bør ihvertfall inkluderes.

Dette skjønner jeg ikke. Regner med at du ved overføring til GPS har krysset av for at både spor og rute skal overføres ? Har du prøvd eventuelt å overføre i to omganger, først spor og så bare veipunkt ? Hvis du finner veipunktene under 'Veipunkter' på GPS men ikke kan se dem på kartet, så må du velge under 'oppsett kart' at veipunkt skal vises f.eks når Zoom er 2 km eller mindre, deretter må du på kartet Zoome inn til 2km eller mer. da skal de vises. Ellers kan det være ett minneproblem eller at du har for mange veipunkt inne på GPS (maks 500)..?

Kjenner ikke til denne båten, så kommentarer er kun ut fra beskrivelse/spec og ditt bruk for flattvann. 1. NB ! det ser ikke ut til å være eget lukket rom, det betyr at du må kjøpe med en oppdriftspose som legges baki for sikkerhet ved velt. Erfaring fra tilsvarende båter i kajakklubben er at de synker som stein. 2. Ingen luke betyr pakking bak setet , klundrete men mulig, det må da pakkes i vanntette poser. 3. Ingen strikker foran cockpit betyr at kart/flaske/fiskestenger m.m. må legges bak, men der er det ikke lett å få tak i. 4. Korte båter går ikke godt i bølger, de stamper og vanner padleren. 5. Korte båter med høy primærstabilitet har dårligere retningsstabilitet, betyr mye styretak med åre. 6. Korte båter har mye dårligere fart (standard lengde flattvann er 5.2m) 7. En båt som er lengre kan være smalere og gi samme stabilitet, som en som er kort og bred. 8. Erfaring fra kurs m.m. i kajakklubben er at 60 cm gir nødvendig stabilitetsbredde, også for nybegynnere. Samtlige båter som er bredere, er det aldri noen som låner etter endt kurs. 9. reklamen sier "som en sportsbil" -> tull. Dette blir mer som å kjøre lastedumper. Ved bittelitt fart vil båten "grave seg ned" og du vil ligne en "gakk-gakk" på tur. 10. Ingen knestøtter 11. vanskelig å se om det i det hele tatt er brukbare fotstøtter 12. Ser ut til å være liten/ingen justering av seterygg. Positivt 12. lav pris 13. bærehåndtak 14. plast tåler juling og bruk. -> en slags hybrid mellom flattvann og elv, ikke lett å si hva denne båten kan brukes til, muligens til å padle litt utpå, lene seg bakover, stikke tærne i vann og slikke sol . -> anbefaler heller en skjærsgådskajakk, turkajakk e.l.

Hvis du må reise fra Danmark vil du sikkert synes Lillehammer er bra, kort vei, mange boalternativ og ikke minst flere danske frender i løypa . På Nordseter drives Ski/Hytteutleie/Kafe av dansk familie fra 1975, sjekk link http://www.nordseter.no/, hvor du kan finne løyper både i skog og høyfjellsterreng. Vi har ca 350 km dobbeltspor, hvorav 200 km med skøyting + flere singeltracks som slynger seg igjennom de mer "uberørte" deler av området. Av konkurranseløyper vil jeg trekke frem OL-løypene i Lillehammer og Natrudstilen (Sjusjøen) som eliten innen skiskyting, langrenn bruker ofte, spesielt på forsesongen. http://www.lillehammerturist.no/norsk/vinter/ for mer detaljer. http://www.sjusjoen-skisenter.no/page.php?id=12

Skal du bare på lavlandstur og nært heimen kan du vel gjøre som Lars Monsen ref. "Med fiskestang og svartkjele" - bruke presenning og fyre med ved. Billigere blir det ikke og nærmere villmarka kommer man knapt . Enig med du i at det er mulig å finne kvalitetstelt solgt under andre markedsnavn enn orginalt. Kjøpte selv ett til 2000 kr via Bokklubben Villmarksliv for 3 år siden, det var umerket, men helt likt Hilleberg Keron 3 som idag koster 6700 på Sportsnett. Hvis du tar sjansen kan du på bokklubben.no /villmarksliv finne ett SiRRUS telt til 698 (villmarkstorget), aner ikke hvordan det er, men verver du en venn får du teltet til 198,- + andre godsaker når du verver deg selv..og det jo billig, selv om du må kjøpe noen bøker ila medlemskapet. PS Har ikke selv noen tilknytning til bokklubben, annet enn som tidligere medlem..

Jepp kjenner problemet. Har ikke funnet noen enkel løsning på dette, men har to løsninger som fungerer. Problemet er at når man bruker knappen "ruteverktøy" lages punkter dels automatisk, dvs hvis du klikker nær kartgeoobjekt (sti, veg, kote, bygning m.m.) så velges dette, klikker du langt unna så lages ett brukerdefinert veipunkt. Ved overføring av rute til GPS så overføres rute + brukerdefinerte veipunkt(er), men ikke punkter i rute som er kartgeoobjekt. Disse kan man tilsyndelatende endre navn på i MapSource, men ved overføring til GPS får de atter navn som Sti, veg, 240m osv. Ved kort rute kan følgende gjøres : 1. Bruke veipunktverktøy og lage aktuelle punkter som skal inngå i rute, for hvert punkt redigeres navn. F.eks start-1-2-3-4-5-mål. man kan på denne måten lage egne punkter med egne navn uansett hvor man klikker på kartet. 2. Bruk så ruteverktøy og sett punktene i sammen. 3. Overfør til GSP både veipunkt og ruter, disse vil nå vises med det navn du selv satte i pkt 1. Ved lengre ruter (mange punkter og for å unngå navnsetting på alle punkter, tror det er maks 500 pkt), denne bruker jeg mest fordi den er enkel og rask,samtidig som at man unngår en haug med uinteressante veipunkter på GPS: 1. Bruk Verktøyet tegne spor, klikk aktuelle punkter som skal med i "ruta". 2. Redigert spornavn. 3. Overfør spor til GPS. 4. Vil vises i Sportlogg under 'lagrede spor', klikk på sporet og kryss av for "vis spor på kart" og velg ønsket farge. 5. Nå ser du sporet på kartet (linje markert med Begin og End, og kan følge det på turen (via kartet)eller bruke Trackback.

Kjøpte ett søvfarget Igloo telt (Open Air) på Jysk til unga (4-500 kr), så veldig fint ut, bra spenn i duken og okei ytterduk kvalitet. Har vært tett i rolig regnvær hjemme i hagen. På en sommertur i lavlandet (kanotur Fjorda) med litt kastevind (bris?) lå det for det meste flatt, og ved sol ble det steike varmt inni. Vårt Helsport tunneltelt stod hele tiden like bra og luftet godt. Inntrykk Jysk Igloo telt : Presenning aktig bunn (holder nok ikke tett lenge), mjuke glassfiber stenger (lite styrke) med holker som sklir av og er slarkete, trange stangkanaler, for tett mellom ytter og innerduk (gjennomslag/kondens), dårlige pluggfester (svake og ikke egnet for ski), svake plugger. Tapede sømmer som ikke er trippelsydd og drøy vekt. Kort sagt et morotelt for unga på fine dager.

sjekk denne for detaljer om mulig trase og turlengde for Hestbrepiggane og Holåtindane. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=8503&start=0&postdays=0&postorder=asc&highlight=hestbrepiggane

Litt av en opplevelse, kjempeinteressant ! Det bekrefter de brukstestene som SINTEF har utført for Jervenduken, og de mange positive innspill fra andre her. Hvordan gjør dere det med utlufting, glidelåsen helt igjen eller har dere noen åpning ?

Kjenner godt igjen spørsmålet fra min egen start som mosjonsklatrer, var ivrig og ville skynde meg fremover mest mulig . Her på forumet er vi nok mange som deg, ut på fjelltur, gå langs utsatte passasjer eller på egger som krever lite klatring, men sikring. Kort sagt er det to håndtverk som bør lære deg, ..klatring og ..sikring. Det finnes idag mange supergode klatrer (buldrere, inneklatrere) som ikke kan sikre på egne kiler ute , samtidig som det finnes mindre gode klatrere som kan ganske mye om sikring , da de har vært mest ute på kileruter og i fjelltrerreng. For å bli god må man som oftest praktisere, og det beste er da sammen med andre klatrere som man stoler på eller gjennom grunnkurs hvor man lærer fort, får kritisk oppfølging og etablerer gode rutiner. Personlig vil jeg først anbefale kurs, slik at du får vært innom de viktigste teknikkene i riktig progresjon, men også fordi godkjente kurs holder ett visst nivå. Lærer du av klatrekompisene dine risikerer du i større grad å lære knep, teknikker m.m som ikke passer for en nybegynner. Om man er på litt eller veldig utsatte turer spiller ingen rolle, basisteknikkene for sikring er stort sett det samme. I dette ligger det at man må kunne vurdere hva som er sikringsbehovet , etablere sikring og konsekvens av dette. Lykke til, du er iferd med å entre en kjempefin hobby som kan være risikabel, men fryktelig spennende og givende .

Det var mest for å gi en intro på en metode for å kalkulere en sikkerthetsmargin ifm rapell/ekspresslynge, og at det båndet som det ble spurt om + noen av innspillene her (bl.a. 6mm strømpetau) kan være LIVSfarlige til det foreslåtte bruk. Mao litt mer rasjonale om hva man må tenke på når man vil mekke noe selv. Safety Factor er ikke noe absolutt begrep, men vurderes forskjellig avhengig av hvilken konfigurasjon og bruk det er snakk om. Ifm redning vil ofte SF på enkeltkomponenter minst være >15 osv. Dette fordi man vil ha god margin for redningspersonell, men også fordi man da tar høyde for noe slitasje og at "lasten" man skal redde har "ukjent" vekt. Bruddstyrke = Minimumsstyrke, oppgitt av fabrikant. Hvis den finnes ved tester, er en metode å beregne gj.snitt og std.avvik. Minimumsstyrke = Gj.snitt - 2*Std.avvik, dette hvis resultatene i test er homogene. Hvis derimot noen tester feiler på ekstremt avvikende verdier vil hele testen feile og underkjennes osv. Viktig : Når man så lager ett rappellfeste vil bruddstyrken være = bruddstyrke på slynge/tau*(1-%svekkelse pga knute som benyttes). Arbeids Last i sikringskjeden. I dette tilfelle snakker vi om rapell, som kan bli brukt til redning (2 personer) eller ekstra belastning ved ujevn/hakkete gange. Her har jeg brukt 1,9kN som tilsvarer 2 personers vekt (også fordi en del litteratur bruker dette som forventer Working Load ved rapell). SF= Bruddstyrke/Arbeidslast.

Off topic, men jeg har noen konklusjoner angående rubb/Zero, som jeg tror kan være av interesse. Hvis så, send en PM til meg.

For mest lik belastning på pulkfeste : A eller C. Det som jeg har erfart for å unngå "napp og rykk" er strikk. Strikken må være såpass sterk at den takler 20-30kg uten å strekkes maks. Jeg bruker strikk med diameter 1cm (den hvite på bildet). Det røde 5mm tauet er koplet til sele via karabiner. På det røde tauet kan jeg tre på to plastrør hvis turen skal være veldig kupert. For å feste inn strikken kan det være lurt å bruke to hull på hver side av pulken slik at ikke bare de to fremste hullene blir belastet.