PTG

Sporlogg og odometer kalkulerer forskjellig. Tripmåler tar med "alt", mens sporloggen fjerner en god del punkter, basert på en eller annen algoritme. Spesielt ved lav fart, "dårlig dekning", pauser eller mye svinger så "fjernes" mange punkter i sporloggen for å "glatte" ut sporet. Lagret spor på GPS (angitt distanse) og distanse på spor på PC bør være likt. Oregon serien har kommet med nyere firmare som skal gjøre forskjellen mindre, men det er fortsatt innlegg på fora om distanser og at pausene som oregon registerer er feil (ved lavere hastigheter). Anbefaler deg å laste ned siste software, lage ny sporlogg og deretter zoome opp sporet på PC for å se om det stemmer med faktisk rute i terrenget.

Gikk mye langs DNT stier tidligere og har oppfattet gangtidene under normale forhold som rimelige. Har da gått sammen med folk som ikke er spesielt "trent". Turtagrø-Skogadalsbøen har jeg selv gått, husker den ikke som spesielt urete og GPS loggen var nær de 18 km som DNT opererer med. Hvordan du får 28+ km skjønner ikke jeg . 18km, 6 timer -> 3km/t i snitt, er ikke urimelig gangfart. Valle-Fyresdal har jeg ikke gått, men DNT opererer med 14 km, og en sjekk på kartet bekrefter dette. Tviler på at kartet stemmer så dårlig med terrenget !?14km/7 timer -> 2 km/t som også innebærer normal gangfart, selv med mye stiging. Hvordan har du GPS logget 40+ km? Kunne vært artig å se GPS sporloggen din for å se hva som har gitt sånne km utslag ?

Kan bare bekrefte at 60csx også har format UTM WGS(84), og når det er satt oppgis alle koordinater i det formatet. Og det er jo praktisk iom at det blå rutenettet på kart i M711/1:50 000 serien har UTM-projeksjon og geodetisk datum EUREF89=WGS 84. Det bli da enkelt å lese ut posisjon fra kartet og legge dem inn på GPS i samme format. Eller sjekke om angitt GPS posisjon stemmer med kartet etc..dersom man f.eks ikke har kart på GPS for aktuelt område. TrondE er jo eksperten på dette https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=2157

Er nok en grunn til at Petzl har satt på ett dødningehode! På de siste metrene opp mot topptaufestet vil ett fall generere større krefter enn Basicen er designet for. Å velge en sikringsmetode som vil feile på slutten krever sterke armer og god pump . Basicen skal tåle maks 4-6,5 kN avh. av diameter på tau. Slynge, statisk 30 cm + karabin 10 cm, fall 80 cm uten dynamikk. Vekt klatrer 80 kg Fall rett før topptaufeste (=fallfaktor mindre eller lik 2 avhengig av slakk), fall 90cm (10 cm er dynamikk i sele m.m.) gir snitt fallrykk på 7 kN, og Basicen vil garantert svikte selv med jevn demping i hele oppbremsingsfasen. Dersom oppbremsinga ikke er jevn vil makskrafta være enda høyere ! Med mer dynamisk tau mellom topptaufeste og basicen avtar krafta veldig raskt dersom tauet løper fritt og hele "dynamikken" kan utnyttes. Dersom tauet ligger over en kant underveis eller ikke løper fritt vil "dynamikken" bli redusert og fallrykket vil igjen kunne være over Basicens maks grenser. Mao lurt å falle tidlig eller gjør som meg på bildet friklatring over vann

Kjenner ikke Nova+, men ser at den er annonsert med en kombidyse. Ut fra tidligere tråder her inne, virker det som at det beste er enkelt dyser tilpasset brennstoffet. Parafindyse (K) har litt større hull en besindyse (M). Dersom primusen er konstruert primært for parafin, diesel e.l. vil den fungere godt på begge deler. Med bensin vil da bare forbruket være litt høyere enn optimalt, og fungere bra, da besin forgasser lettere. såsant forvarmingen er bra. Dersom primusen primært er tilpasset bensin, vil sikkert også parafin (spesielt lettere varianter som lampeolje) virke, men det kan være at forgassing blir mindre optimal, gir dårligere effekt (+ gul flamme), kan begynne å "sjokke" (av/på) og i tillegg vil det være større risk for tetting. Ville anbefalt bruk av renset- eller miljøbensin.

Ville håndtert de på samme måte som "primus uten kjele" i telt, dvs god lufting

yepp som mellomforankring er det risky business. http://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:rEfJuZWcUA4J:www.klatring.no/LinkClick.aspx%3Ffileticket%3DOCx6FmVZnBk%253D%26tabid%3D4745+is%C3%B8ks+i+sn%C3%B8&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEESi4BXMKRyaeazSTTQHrR_ppHX-qZGWwG_t34Gj5ziNsO4CtlZFtLoLssLlu5d2I5t-IvVavGYXH1tNkiGa7W_jiVQ4M0Fpu37rdbD1gAZxA6DELOU2a9kRMVUaaYjB4hG-pWfiN&sig=AHIEtbRbKNIOBNto-DE_I3eC__dzQr2LXw

Rapporten er interessant og gir fin innsikt i "praktisk" brannfare i telt og tiltak for å redusere den. Når det gjelder kullos så toucher bare rapporten innom tema, og som det ble påpekt så gir ikke primusprodusentene tilstrekkelig med informasjon, annet enn å si at primus skal benyttes utendørs eller med god utlufting. Her en rapport som belyser dette mer : http://rapporter.ffi.no/rapporter/97/04713.pdf Viktige moment oppsummert: 0. CO (kullos) er luktfri. 1. Forskjellige apparat avgir svært forskjellig mengde C0. 2. Ved optimal fyring uten kjele avgir de fleste lite CO. 3. CO mengden øker ved økt effekt. 4. Med kjele øker CO mengden betydelig 5. Ved CO konsentrasjon 1500ppm er det stor fare for liv og helse. I lukket innertelt, men med åpne lufteluker, klarer FFI å produsere nivåer som ligger opp mot dette !! 6. Koking over tid bygger opp CO nivået. Tiltak: 0. Plasser telt slik at god gjennomlufting oppnås. 1. Ha fyringsvakt som sitter oppe (ref forsvarets rutiner). 1. Koking/smelting med kjele på primus -> ha svært god gjennomlufting 2. oppvarming av telt -> god gjennomlufting og så lav effekt (men med blå flamme) på primus som mulig. 3. velg primus som avvgir minst CO. Her en mer oppdatert test av de forskjellige primuser :http://www.scribd.com/doc/7377549/Stoves-Tents-and-Carbon-Monoxide-Deadly-or-Not

Har brukt gåstaver i mange år og de gir god avlastning både opp og ned. Mindre nytte på flatene. I motbakke "tar" hvert stavtak ca 10 kg av vekta når kneet er mest bøyd, og for meg blir det mer en 10% reduksjon ift kroppsvekt + sekk. Ikke mange fancy duppedingser og high tech utstyr som matcher det . Synes det fungerer best med teleskop så man kan justere lengden. Piggen bør være av carbide (mye mer holdbar) og den bør være kraftig og rett slik at den også virker på stein og nedover. På vanlige skistaver er piggen vinklet og virker dermed best bakover. Ellers er det en fordel med vinklet håndtak, da det knekker håndleddet mindre. For mye gåing i ur ville jeg anbefalt aluminium, da man må regne med at staven hekter mellom steiner o.l og karbon tåler dårlig knekking. Staven bør også ha liten trinse for bruk på mykt underlag (gress/mose/myr) så den ikke synker for dypt. Jeg bruker nå BD Contour (eldre modell) og BD sine flickr låser er veldig bra.

Imponerende tur Dag! Trollski marathon var 120 km første året (en 30 km runde i starten), deretter 100 km, så 95km som det er idag. Flere med skiglede og lange etapper : http://www.nrk.no/sport/meisterskap/ski-vm-2011/nyheter/1.7535356 Hvis du er interesser i lange løp så arrangeres det igjen skøyteløp på Mjøsa hvor lengste distanse er på 20 mil. Plass til flere der

I stedet for å lage ruter med waypoints, kan du også benytte track funksjon i Mapsource. Da kan du ha 500 punkter i ett spor (rute), og legge punktene tett ved behov. På GPS under "tracklogg" markerer du aktuelt spor med "show on map". Og eventuelt velger "trackback" når du skal følge det.

For tips vil jeg anbefale www.swixschool.com, mye bra der. Jeg er 1.78 og går på klassisk ski fra 2.02-2.10. Bruker forskjellige merker, men mest norskt. Smørelomme (høyde og lengde) varierer veldig, og det er jo skias stivhet og spennkurve som avgjør den. Men sånn omtrent er følgende smørelommer (alltid fra hæl). Klisterski : 40-45 cm (stivt sluttspenn, kort, men høy lomme) 0-ski : 55 cm (ganske stivt sluttspenn, høy lomme rundt tåbinding, ellers moderat) Kald ski : 70 cm (mjukt spenn, relativt lav lomme hele veien). Min fremgangsmåte: * plukke ut ski etter type føre, vekt * lomme innmålt i butikken (angitt med 3 merker foran og bak - kald-0-pluss føre). * fjerner butikkens merker. * Ingen prepp av skia, legger kun på en myk voks (lengre enn antatt smørelomme) og tar en tur på aktuelt føre. * vurderer tykkelse og slitasje på smøringen som er igjen -> merker faktisk smørelomme ut fra det. * grunnprepper skia med glider og bruker pussepapir (#100) på smørelomme før videre prepp. Tips : smør i pyramide rundt tåbinding. Har du ski med for høy lomme kan du fikse mye med mer festesmurning.

Oppgitte vektklasser på ski er kun veiledende, og disse skia tror jeg du blir lite fornøyd med. Muligens har Peltonen samme problem som ett annet kjent norsk merke hadde for noen år siden, med at smørlomma lå for langt bak. Har selv opplevd mislykka kjøp av klisterski, hvor to par var helbom, og det etter anbefaling fra selgerne på angitt vekt - kontrollmålt etter alle kunstens regler osv, men de subbet, ga dårlig glid og feste ble borte etter ett par mil. Det tredje paret ble perfekt, angitt vektklasse 93-95 kg og med svært kort smørelomme. Min vekt ca 82 kg ready to go. Har også brukt dem en gang på Birken under problemføre, super glid, supert feste og tid rundt 3.20. I mål var det nesten ikke synlig slitasje på smøringen. Bomkjøp skia lever fortsat i beste velgående, det ene som påskepar og det andre som gode 0-føre ski. Mitt beste tips er at du tester noen par av kompiser, og ta ett par med til sportsbutikken for innmåling.

Ville ha googla litt. Har ikke siste versjon av Breboka, men det har kommet en del relativt ny info som det kan være kjekt å vite om. F.eks: -utspreng område når abalakov gir etter er: over (strekk) og ikke under (press) som en del litteratur angir -> vurder iskvalitet over hulla. -dimensjon på tau, betydelig sterkere med 1'' web enn 7 mm tau. -arealet i "trekanten" angir styrken, større areal = sterkere, dvs optimal vinkel og god lengde på skrue , f.eks 60 grader og 22 cm. -tester antyder at vertikal abalakov er mye sterkere enn horisontal abalakov (som alltid gjengis i bøker og på youtube) og har mindre std.avvik.

Kan bekrefte at rundløypa (6,6 km) på Lillehammer holdes oppe så lenge det ikke kommer store snøfall (har en ATV med skjær til disp).

Kan bekrefte at her er det fine forhold. 25+ cm stål is, nok til at en landingsstripe for småfly ble godkjent. Etter siste snøfall (5 cm) er det brøytet en smal rundløype på noen km. Stort sett glatt overflate, ikke noe overflatevann og uproblematisk med turskøyter. Mest sikre områder: -Vingnesvika, sørover langs E6 ned til kirken (mellom flystripa og land). - Rundløypa Garantert usikre områder (åpner seg ofte opp ved mildvær pga Laagen): - Vingnes-Lillehammer - Tenkt linje midfjords og østover (mot det blå renseanlegget)

Kan jo nevne erfaring med flaskeøl på snøhuletur. I utgangspunktet en god ide for tørste ganer Men da flaskene ble åpnet, så ble innholdet til noe "is-slush" aktige greier

Kjøpte min fra kartbutikken.no for kr 2300. da får du norsk modell og muligens bedre garanti (?). I reklamen stod det at minnebrikka var på 128 Mb, men den som satt i var 1Gb.

Ser ut til å være en fin løsning, kanskje bedre enn Airtrim, LungePlus eller Jonas. Men fordelen med disse maskene er at de har modeller som er utviklet for trening (større gjennomstrømning). Har noen testet Cold Avenger under trening og hvordan funker det ?

Støtter Martin 100% her. Min har vært med på fjellturer i all slags vær, på geocaching med unga, måtte tåle dager med sjø på sin utsatte plass foran på kajakken, også havnet i sjøen ett par ganger når innfestinga sviktet, vært i bakken noen ganger, og på mange sykkelturer har den hatt sin faste plass bak i sykkeltrøya utsatt for risting, væte, bananer og søle . Og alltid har den pepet fornøyd - satelitter ok og posisjon funnet 60csx er en robust feltmodell, som er kvitt barnesjukdommene, bra batterilevetid m.m. 62s har fortsatt ikke 100% stabil software, og ryktene går om noe knirk. Når jeg glemte min gamle 60csx på en topp på Nordvestlandet, og måtte kjøpe meg en ny for ca 2 mnd siden, så såg jeg for meg en artig duppedingsjakt. Men HVA .. : Mye av det nye snadderutstyret var jo ikke så bra : ustabil software, knirkete plast, lett knuselige skjermer, dårligere batteritid, touchskjermer som ikke takler votter, svak skjerm i sollys, modeller uten planleggingsverktøy på PC osv, men pynta som brura var'em. Så da ble det 60csx igjen da, heller noe troftast og traust enn noe fancy og lækkert ...

Hei Innspill fra aktiv trimmer, Birkentid +/- 3.30, så erfaring og tips ut fra det (dvs er du på høyere nivå kan det være tipset ikke passer deg) Har brukt Jonas maske i 4-5 år. Sportsvarianten. Bruk sammen med en buff/hood som du klipper en åpning i, så kan du droppe den elendige medfølgende "bakhodestrikken". Den dekker munnen bra og nesa brukbart (ikke verdens beste passform). Den gir minimal hindring og blir også brukt til intervall (5-6 min drag) ned til -20 grader, sammen med andre. Jeg blir ikke etter og det tror jeg kommer av at den lille pustehindring, oppveies av den positive effekt som varmlufta gir - føler kroppen yter nesten like bra. Har også brukt den mellom -20 til -30, men da på kortere turer i lettgått terreng (som oftest Inga Låmi runden 15 km - Lillehammer) Den tilfører fuktighet og varme. Usikker på hvor mye varme, men etter øktene føles lunge/hals helt fin. Lite slim, lite irritasjon, sårhet eller hoste. Men du må regne med litt fuktighet/væte bak maska, som forøvrig er lett å vaske bort. Kan anbefales.

* Har forteltet 2-veis glidelås? Nei, men det er to glidelåser så man velge å åpne front eller en av sidene * Hvor utsatt er teltet for rim/isdannelse innvendig vinterstid - puster det bra? Veldig vær/temperaturavh. - som andre telt, men pga gode luftemuligheter og kondensgardin blir det lite. Ved temp over -10 har teltet være tørt uten kondensgardin og med kun litt lufting * Hvor utsatt er teltet for rimslipp/innvendig snøvær vinterstid? Ved oppvarming som andre telt. Med kondensgardin og god lufting blir det lite område. * Hvordan oppleves liggelengden? Jeg er ca 178 og med vinterpose holder det akkurat, men ikke mer. * Hvordan oppleves bredden for to personer? Sommer : trangt, men mulig. Vinter : enda trangere, men mulig. Dette er ikke basecamptelt for familien Det er ikke bredden i bunn som gjør det trangt, men det at veggene skråner. God bardunering hjelper litt. * Er luftemulighetene bra selv i vind og snødrev? Ja, du kan velge side på toppventilene, med eller uten netting og i tilegg dør og "utsiktsluke".

Hehe, nå skjønner jeg hvorfor det ble så mye trykkleifer, satt med forrige måned fremme på kalendern Glimrende hvis du får tid, og utsikten fra toppen er knall

Ops, det var selvfølgelig nå på lørdagen jeg var der, den 11.Okt. Jeg kom opp via Remmemstind, men fra Ytstetind og ned til Flate som er korteste vei brukte jeg 1t15min. Så med rask gange, kanskje 2 timer, og da får du en fin trimtur og som er mye bedre betalt enn skogsbærplukking i Sverige

På toppen, 3-4 meter Nord-Øst for varden ligger min Garmin 60 Csx gjenglemt etter en matrast lørdag 11.Okt Hadde det litt for travelt med å komme nedatt før skumringa. Må sikkert sette inn nye batterier for oppstart, på velkomstsiden står navn, adresse og mob nummer. Kanskje optimistisk, men finnerlønn på kr 500 til ærlig sjel .