geirelling

Vedr. snowboard : Det er bare å ta kartet fatt , og måle hellingen - snittvinkelen . Jeg tror forøvrig som innlegget over at det ikke er bratt nok .

Vet om 2 som var på Kvitingkjølen i helgen. De gikk fra Brimi fjellstue , og meldte om lite snø og avblåst fra denne kanten . Det er vel allikevel ikke herfra de fleste går ?

Skogshorn i Hemsedal er enkel og fin utsikt , det er ikke så langt heller.

En redningsfolie som konserverer varmen burde være obligatorisk i både sommer/vinterfjell. Denne tar utrolig liten plass , som noen nevner over og koster lite. Ved fare for sirkulasjonssvikt /hypotermi er dette livsviktig. Du pakker inn pasienten med alt han har av klær, og folien til slutt utenpå. Den er ikke til bruk for overnatting, ,og mener den funker bare en gang.

Jeg har selv brukt multi-fuel brenner i fortelt i mange år uten uhell. Jeg ville først og fremst blitt "trygg på brenneren". Jeg har kun brukt MSR brennere, og f.eks. Dragonfly har vært veldig bra ift , fyring innendørs . XGK II ikke fullt så bra. Har en tanke om at brennere med fininnstilling av flamme er enklest til å gå best . Ofte er det i opptenningsfasen ting kan skje , og da bør du følge ekstra med . Ellers vet jeg mange bruker gass, kombinert med kokeapparat med opphengsmulighet inne i teltet til små en duks telt. Det blir veldig trangt inne i de små teltene . og sjansen for å velte noe er stor..

Måten du formulerer deg på Jakobsen innbyr kanskje ikke til saklig diskusjon. For min del er dette et fora som man diskuterer temaer rundt fjell turer i en hyggelig tone. Dersom du ønsker konstruktive svar -og ikke brøling ,tror jeg du gjør lurt i å vinkle innleggene dine annerledes.

Dersom det stemmer med prisene som antydes vil jeg betegne det som "helt hinsides ". Jeg synes dette er et langt steg i riktig retning ift. telemarksbindinger. Skistopper og jevnere og mer presist trykk er bra forbedringer . Likeså at man slipper motstand mens man går . Jeg vil allikevel vente med å rope halleluja, 1 generasjon av nye ting pleier å ha en del forbedringspotensiale. Rottefella mannen i filmen sier bl.a at det ikke er noen finjustering på utløser bindingen .

Det er kanskje også et poeng at rando er stødigere og dermed lettere å mestre.

Jeg har opplevd at folk har hatt problemer med denne og BC bindingstypen før . For min del tror jeg disse type binding er mindre godt egnet enn f. eks 75 mm Rottefella til bruk i høyfjellet med snø og vind. Det setter seg is i bindingen ,og låsemekanismen er utsatt. Løsning : vurder å bytte til 75 mm. system. Det er tyngre, med solid og stødigere -men mindre tull

Nå finnes det jo en del store ryggsekker mellom 2 og 4 kg. Hoved tyngden ligger sikkert her. Selv har jeg en North -Face 80 ltr. ++ , som jeg er svært godt fornøyd med. Svært stabilt avstivet rygg og gode skulder stropper og bæresystem. Litt mye dilldall etter min smak, men har klipt vekk det værste fra sekken.

selfølgelig betyr det noe, å kjøpe klatreutstyr er som å kjøpe en bil

Jeg har bare en erfaring med at de fleste kjøper for lange ski ,dersom de skal kjøre ned /svinge med de. Det er kun en generell tanke . Jeg vet ikke noe spes.om Åsnes Rago eller bruksområdene til denne skien. Du sier jo heller ikke noe om bruket på skiene? En fjellski som du nevner er mangt i mine ører..

190 cm

Det blir spennende å se disse nyvinningene -og om det er revolusjonært. Jeg vet at man kan kjøre parallellsving på telemark- bruker det på skiftende føre . Dette er allikevel mye mer ustabilt enn å feste hælen. Brede ski er selvfølgelig dette en mulighet . Disse "fat skiene" er utrolig tunge, og dertil brede feller .. Dette er selvfølgelig smak og behag.

Jeg bruker telemarkutstyr selv til toppturer, vurderer rando , men mangler støvler. Jeg har ingen etiske betenkligheter i den ene eller andre retningen, ønsker kun å ha det mest mulig moro på nedfarten. Jeg venter i spenning på at noen klarer å lage en binding hvor man kan kombinere slalåm og telemarksving. Jeg synes det er j.. vanskelig med telemarksving på f.eks bristende skare Det ideelle da ville for meg være å kunne feste hælen, og kjøre slalåmsvinger. Lenger ned er det kanskje annet føre og da kan man kanskje slippe løs hælen.. Dette tror jeg ville vært en revolusjon innen topptur

Kiket over på Blefjell fra Gaustatoppen, så det definivt var snø fra skoggrensen og oppover. Det var riktignok på andre siden av fjellet

Hei ! Vi var på tur i Rondane i helgen, hvor 3 pers. fikk 1 grads forfrysning i ansiktet. Vi gikk riktignok med vinden rett imot. Godt tips det med balaclava i tillegg til alpinbriller - noe som vi hadde . Jeg tipper vi hadde rundt -10 og sterkt kuling, så effektiv temp blir ned mot -40.

Lærstøvler er ikke lettere ,om det er det du tenker på. Utviklingen har gått mot plast også i telemark. Sammenlignbare sko er ikke lettere i lær, jeg vil påstå tvert imot!

Det er ellers 2 lange isruter fra dalen og opp på platået under Gaustatoppen . 15-17 taulengder , WI 3. Se isklatrefører for Rjukan

Kan melde om gode snøforhold ved Rondvassbu i helgen.

Takk for tilbakemeldinger begge to .Reiser opp på fredag til Rondvassbu.

Jeg kjenner ingen av rutene i detalj,men har kjørt noen av rennene som vender mot Rjukan på ski. De er ikke veldig bratte 30 grader ? og er noe brattere i toppen . Dette kan være vindblåst snø. Rennene på motsatt side kjenner jeg mindre til, men er vistnok mer rasutsatt. Det er også en egg (vest ?) som skal være en fin tur. Jeg ville kontaktet Rjukan Fjellsportgruppe , så får du nok relevante svar!

Er det noen som har vært ved Rondvassbu i det siste ,og kan si noe om snøforhold ?

Jeg anbefaler alle interesserte å delta på et kurs eller i det minste lese en av håndbøkene som finnnes om emnet . Det er vel 3 stk. som er utgitt på norsk de siste 2 år. Prusikk: Som noen sier over bør diameter være i forhold til tauet du klatrer på. Til 10,5 mm. tau 6-7 mm. prusikk. Til 8,5 mm. tau 5. mm prusikk. Når det gjelder debatten om prusikk over/under taubrems, har trenden i Norge de siste 10 år klart pekt mot å ha den under bremsen, med fransk prusikk knute. Man må vikle den nok ganger rundt tauet til at den ikke kommer inn i taubrems. Lengde på prusikk uknytt kan være 110-120 cm. Mange har altfor lang prusikk !! Fordelen med prusikk under brems er at den ikke låser seg fast på tauet , og du må bruke kniv for å få den opp. Den er alltid innenfor rekkevidde, og under god kontroll. Ulempe :Test den før bruk , den kan skli på tauet . Her kan faktorer som glatt(nytt) tau spille inn, eller om tauet er vått.

Et av problemene er vel antagelig at denne siden ligger i et leheng med mye snø. Det var vel i en av disse rennene det døde en klatrer i snøras for 3-4 år , på retur ned mot Torfinnsbu ? i Såvidt jeg husker fra sommertur over traversen , er underlaget veldig løs stein på toppen av rennene . Det er godt mulig at det er noen varianter i rennene , men hvorfor opp der ? Normalveien over østre mot vest er helt kurant på vinteren. Jeg leser av ditt forrige innlegg at du mener om sommeren. Jeg husker rennene som veldig løse i toppen opp i skaret. Aner ikke noe om tilstanden lenger ned.