-
Innlegg
2146 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
5
Alt skrevet av Lindap
-
Med forbehold om at jeg vet lite om klatring (har kun gjort det 3 ganger med instruktør).. Dette blir da et spørsmål til de som har peiling på det. Hvis man lager et opplegg for hjemmebruk, kan det da ikke være et enkelt alternativ å lage en bouldervegg med tykke matter under? Da slipper du å bruke tau og sele. Tenker at det kan være lettvindt for barn å bruke.
-
Du kan sove med kun lakenpose på selvbetjente hytter også. Og det er alltid mat. Vaske klær lar seg gjøre og du kan tørke over vedovn. På Hardangervidda-øst finnes det også noen hytter ved vann som har båtskyss.
-
Jøss, jeg har aldri trodd at en turbukse kunne være så komplisert. Men for å komme tilbake til bakluka som ble vist i filmen: når den i løs, da henger og slenger den. Om du gjør ditt fornøyde ute mens du sitter på huk, henger den omtrend der ditt fornøyde kommer ned. Det betyr at du må holde bakluka opp med hendene og det virker som tungvindt på meg. Nå skjønner jeg at dette muligens er den eneste fornuftige løsningen når du bruker en bukse med scallopett, for da må du som alternativ ta av jakka når du skal senke buksa. Men jeg lurer på om det ikke er mer praktisk med en vanlig bukse uten seler og ta den ned på gammeldags måte.
-
På Finnmarksvidda,området vest og sør for Stabbursdalen, tror jeg også egner seg for løping. Der er det mange 4-hjulingspor, til og med bilspor som på mange steder er lette å følge. Terrenget er relativt snilt. Elvekryssing er som oftest uten bro. Myr kan selvfølgelig forekomme.
-
Takk for tipset. Det har jeg mer tro på enn en bukse med bakluke.
- 22 svar
-
- 1
-
-
Husk at noen partier fra Jotunheimen kan være bløte. Jeg har ikke vært mye i Jotunheimen, men husker en gjørmeskog ved Gjendebu. Jeg husker også elvekryssing uten bru. Vær forberedt på det. Noen nedoverpartier er såpass bratte at det ikke går an å løpe disse og da må du regne med at du blir fort kaldt hvis du var svett på forhånd. Jeg har løpt mange ganger på vei hjem fra jobben med ryggsekk og synes det blir fort ubehagelig med mye vekt. Jeg vil anbefale deg å ta med en lett dunjakke som ekstra sikkerhet underveis og til bruk som genser på hytta. Når det gjelder å være forsvarlig, synes jeg du må ta med deg nok klær til at du kan ligge noen timer med et brukket bein inni vindsekken din uten å bli for kaldt. Da hjelper sikkert også en liten sitteplate å ligge på. Det hjelper jo at Jotunheimen er rimelig bra besøkt av folk og du blir sannsynligvis funnet av andre personer innen kort tid. Det er mye forskjell på ryggsekker og egenvekt. Hvis du kjøper en ny sekk i en sportsbutikk, prøv den da ut ved å løpe rundt med en del utstyr i den.
-
Disse er sikkert å foretrekker over de opprinnelige kortfeller (fra Montana?) som har en metal bøyle som skal festes med reim foran smøresonen. Slike har jeg hatt før og de fungerer ikke godt. Jeg har nå integrerte kortfeller som jeg er veldig glad i, men denne Madshus-varianten ser også brukbar ut.
-
Jeg har nettopp avsluttet: Ultramarathon Man: Confessions of an all night runner. Morsomt å lese om hvordan noen kan spise store mengder pizza mens han løper. Boken anbefales for de som har interesse for løping. Har nå begynt i Zappfes Barske Glæder. Denne mannen kunne skrive på en utrolig fargerik måte. Jeg trodde egentlig at boken skulle handle om fjellklatring, noe jeg ikke har den store interessen for. Men foreløpig er det morsomme historier, til tross for at de handler delvis om fjellklatring.
-
Når jeg går aktivt på ski, bruker jeg en vanlig skidress som ser ut som treningsdress, men med vindtett forkant. Under det går en stilongs som kan bli byttet ut med tykk ullstilongs om det er kaldt, eller evt. 2 stilongs. På overkroppen en undertrøye (syntetisk eller ull) og en tynn fleecetrøye. Derover skijakka. Tynne eller tykke hansker eller om det er kaldt votter. På hode en tynn eller tykkere lue med evt. balaclava under. Og jeg tar enten en Buff eller en fleecehals rundt halsen. I skoden holder dette fint. På fjellet med vind, tar jeg på en hel vindtett regnbukse og goretex jakke over det hele, pluss dunjakke i sekken og store vindvotter på. Linda
-
Jeg begynte i går å bruke vinterjakka mi. Mye mer behagelig enn den tynne høstjakken jeg brukte tidligere. I nærheten av hytta vår er de første langsrennsløypene trukket i fersk snø. Håper å dra dit om en uke.
- 11 svar
-
- 1
-
-
Jeg har lest at både Johnsgaard (ved Femunden) og Sjusjøen har begynt å trekke sine første langrennsløyper. Det betyr at det for øyeblikket er snø i de traktene. Du trenger nok å lese kart nye underveis for å unngå vann. Kanskje er GPS også lurt å bruke.
-
Hvorfor skal du til Norge i november? Dagene er korte og som nevnt er det ikke sesong for noen ting. Hva med sørover i Europa eller evt. kanari-øyene? Hvis du allikevel skal gå tur i Norge, kan du vurdere å følge flest mulig kyststier. Jeg tror ikke det er noen gjennomgående sti, men en del kommuner har stier som de kaller for kyststien. Resten kan du kanskje knytte sammen selv vha kart, eller ta buss innimellom.
-
Du trenger ikke å kjøpe en sekk som har dette standard. Vi har kjøpt bøyler i dagligvarehandel. Som denne: http://borstelwerken.nl/harpje.gif Disse syntes vi var mer solide enn en D-ring av plast. Vi har sekker med en slags håndtak nederst som er godt fastmontert. Der henger bøylene i.
-
Jeg synes at en vindsekk er veldig kjekt å ha med om vinteren. Jeg tar det også med på dagsturer. Fint å bruke når du tar pause og det blåser veldig kaldt. Den er knalloransje og bør være godt synlig under en evt. redningsaksjon.
-
Fjellski - Noen som har erfaring med: Åsnes Amundsen Expedition
Lindap svarte på Abnorm sitt emne i Vinterutstyr
Lage ski gjør det vanskelig å gå fiskebein. Spesielt med din kroppshøyde. Jeg hadde kanskje gått for de korteste, men sjekket godt i butikken om de har noen ekstra stive, slik at du fortsatt kan bruke kortfellene. Har du mulighet til å gå litt ned i vekt? Da er det lettere å finne perfekte ski. -
Mine ski fungerer fint både med dagstursekk og med hytte-til-hytte sekk. Jeg synes de er veldig egnet til Hardangervidda der den stakede rute er litt fast. Men som nevnt har jeg også gått denne ruten i dyp snø etter mye vind. Vi kunne ikke føle om sporet gikk på ventre eller høyre side av stakene. Jeg bruker dem ofte i Femundområdet (også venstre siden av Femunden). Der går fint det om snøen har litt fast struktur. Jeg har vært oppe på Bufjellet og kjørt ned derfra. Men i noen år er snøen veldig pulveraktig, slik at du ikke kan lage en snøball. Da kommer du ikke fram på slike ski. Heller ikke på truger. I et slikt år er det egentlig best å dra til et annet sted eller vente til senere i sesongen til skaret kommer. Nå har Femundsmarka ofte noen scooterspor fra samene som driver med reinsdrift. Da går det an å følge de sporene.
-
Et liggeunderlag i tykk skum er uansett ikke det som veier mest og du kan feste det på utsiden av sekken. Det er helt avgjørende å ha liggeunderlag eller i det minste en sitteplage om du skal tilbringe natten ute eller i snøhule. Kan du alltid være helt sikker på at koiene har nok ved? Har de som driver disse en forpliktelse på å fylle opp lageret? Jeg ser på det som en frivillig tjeneste og da skulle jeg ikke ta sjansen. Samme gjelder stearinlys og fyrstikker.
-
Jeg har Åsnes Rago som kan brukes i oppkjørte spor på fjellet. De er brede og ukomtortable i marka hjemme, synes jeg. På fjellet synes jeg de fungerer helt greit i spor. De kan brukes utenfor sporet om snøen er litt solid eller har et solid underlag. Noen år derimot er det bare løs pulver. Da holder det ikke med slike smale ski. Men jeg klart å bruke dem på fjellturer med mye vindt, slik at oppstaket spor ikke var mulig å finne og til det fungerer de fint. Har også rimelig bra kontroll nedover.
-
Frivillig arbeid på turistforeningshytte.
Lindap svarte på REJOHN sitt emne i Generelt om friluftsliv
Bra jobbet. Gjørmehull og myr på stier blir ofte større og større etterhvert om stien er populær. Vi trenger dette selvfølgelig ikke på hvert gjørmehull og hver myr om antall besøkende ikke er store. Fordelen met klopper er at de ikke gjør noe permanent skade på terrenget. Det ligger løse uten bolter og kan lett fjernes igjen om nødvendig. Jeg synes det er en forholdsvis skånsom metode som sparer naturen under. -
Hvordan kan jeg lett skille den fra andre gran? Har i utgangspunkt ikke mye peiling på gran.
- 23 svar
-
- 1
-
-
Jeg har bestilt Barske Glæder nå pga deres tips her.
-
Jeg kan bare tipse om noen sørlige deler av Rondane (rundt Sjusjøen og rundt Lillehammer) og der er å følge merkede T-ruter. Jeg har noen gang forsøkt å følge små stiplete stier som står på kartet. Ofte er dette egentlig skikøyper og de pleier å være nokså bløte om sommeren. Det tar mye tid å gå på slike stier synes jeg.
-
Det krever at du har nøkkel som du kan skaffe om du er medlem. Eller du må være så heldig at andre er der og har åpnet døren.
-
Først litt om turrelaterte bøker. I sommer har jeg lest boken: Alaska days with John Muir Kan lastes ned gratis her i diverse formater: http://www.gutenberg.org/ebooks/30697 Det er en morsom bok om et par personer som drar på oppdagelsestur og misjonstur i Alaska tidlig på 1900-tallet. Det beskrives hvordan John Muir redder sin kamerat ned fra fjellet mens han klatrer med 2 hender og holder skjorten til kameraten mellom tennene. Imponerende! Denne boken leste jeg litt tidligere: About my boyhood and youth. Også gratis her: http://www.gutenberg.org/ebooks/18359 Den beskriver hvordan det var å vokse opp som en gutt i en familie som emigrerte til Amerika og måtte rydde land for sin gård. Gutten måtte grave drikkekilden og tilbringe vet ikke hvor mange timer per dag ned i hullet han gravde. Det var hade tider og mye barnearbeid. Interessant lesing. Nå om andre bøker: For øyeblikket leser jeg The Mars Chronicles og har kommet nesten halvveis i den. http://www.amazon.com/The-Martian-Chronicles-ebook/dp/B00CKOQC9C/ref=sr_1_1?ie=UTF8&qid=1382954174&sr=8-1&keywords=mars+chronicles Dette er science fiction fra 1940 tallet. Den beskriver vann i kanalene på Mars, Martians som lever der og mennesker som kan puste i den tynne atmosferen. Ikke noen historie som du kan leve deg inn i pga at den kræsjer totalt med alt vi har av moderne kunnskap om mars. Jeg leser mye science fiction. En som jeg leste nylig og som jeg kan anbefale er The Movement Trilogy. Foreløpig er bare 2 deler skrevet. http://www.amazon.com/gp/product/B00BFL9B58/ref=kinw_myk_ro_title http://www.amazon.com/gp/product/B00C08FXFC/ref=kinw_myk_ro_title Dette er gode bøker.
- 217 svar
-
- 1
-