Mayhassen

Kjipt dette Sondre! Hadde håpet at dere skulle få denne i sekken. Dumt å ikke takke ja til tilbudet mitt alikevel da... Jeg er sikker på at dere er tilbake neste år, og klarer dette fint.

”Gå rolig Øyvind, gå rolig nå” – En einstøing som prater med seg selv er på vei mot Nordre Skagastølstind. Tidspunktet er da morgenduggen kjemper mot dagens første solstråler, det råder en spesiell stemning i hodet mitt. Aldri før har det surret flere tanker om dagen som ligger der fremme, over skarpe egger og store mammuter av hard, kald gråstein. Alene. Jeg blir henrykt når jeg først får øye på toppen av Midtre Skagastølstind, wow, og dette er ikke del av det vanskelige engang? Shit! I neste øyeblikk blir jeg stum, men tankene skriker elleville adjektiv, jeg står fengslet av min egen fascinasjon; foran meg ligger Styggedalsbreen! Den klamrer seg desperat langs fjellsidene og kjemper en tapende kamp mot tyngdekraften. Nå er det virkelig vanskelig å rasjonere kreftene videre, jeg er mektig oppgira. Snart kommer V-skar, to taulengder opp til Berges stol, det er eneste vei opp til Midtre Skagastølstind., det er ”point of no return”. Jeg står i bunnen av skaret, fingrene gnies fort mot hverandre slik at de blir myke og fine, jeg er klar for dagens første crux. Opp går det, og det går fint, hele veien er det gode tak, både å holde i og stå på. Det er et sted jeg kommer til hvor 3+ graderingen blir rettferdiggjort, men dette er kun to-tre flytt, så er det egentlig bare utsatt klyving resten opp til stolen (det hang ei slynge ved cruxet, denne er festet i en gammel rusten bankebolt!). På Midtre kan jeg samle tankene, og konsentrere meg om neste crux ved Halls Hammer, nemlig Patchells Sva. Et sted jeg har hørt mye om, men aldri sett skikkelige bilder av. Hva er dette mystiske svaet, er det virkelig så luftig som det blir fortalt, jeg undres. Tvilen er sådd så fort jeg hører om ting i fjellet, ofte er jo dette overdrevet av de gamle ranglerøverne. Halls hammer ser fristende ut, et 6+ riss, men ikke denne dagen, skjerpings, det holder vel med et sva? Nok en gang står jeg og prater til meg selv, tulling. Get it on! Svaet er utsatt, det er glatt, og det er spenstig, men i virkeligheten kun et langt skrev over litt skråstilt gråstein. Det hjelper å titte oppover på den blå himmelen mens lysken strekker seg litt over det som er komfortabelt, så vips, man er over, puh! Nå ser jeg liten vits i å spare krefter, da jeg er over det aller verste. En liten klapp på Vesle Skagastølstind, før sekken blir kastet av skuldra, og kamera kastet på. En liten kødd går i meg, og jeg tar en titt på klokka; jeg står i nesten nede i skaret mellom Vesle og Sentraltind, 13 minutter senere tar jeg på toppvarden på Storen. En fører der oppe lurer på om det er et rekordforsøk på gang, jeg kan betrygge at det er det ikke, bare dårlig form. Tilbake, og oppe på Sentraltind er jeg spent på punktet som skal være grad 3 ned mot Styggedalsryggen. Jeg beveger meg nedover, ikke vet jeg om det var bare jeg som begynte å bli herdet oppe i høyden, men her syns jeg ingen punkter kvalifiserte til noe slikt. Videre mot Styggedalstindene var det luftig og veldig moro, flott klyving opp til Vestre. Nå var det bare å tusle på en motorvei videre til Østtoppen. Det var et mektig syn å komme på denne Styggedalstinden, synet mot Gjertvasstinden er, som så mange vet pga en viss bok, ganske så imponerende. Selv om jeg har sett motivet tusenvis av ganger, er det ingenting som kan måle seg med virkeligheten. Dette var spesielt. En blanding av glede, frykt, spenning, nysgjerrighet og forventning kom plutselig over meg mens jeg spente stegjerna. Min siste topp, var det mulig? Utallige timer i bil, foran kart, i telt, på stier, i ur, hundrevis av toppvarder, tusenvis av utsikter, millioner av minner! Ei liste på 360-et-eller-annet sikre linjer + kandidater var bare noen få meter unna komplettering! Det er ikke gjort, før man har gjort det. Det første som skjer når jeg tråkker ut på den bratte breen er at jeg utløser et lite flakskred! Oi, gufne forhold med løs slush på is. Et skritt om gangen, ikke snakk om at den sprekken nedenfor meg skulle få meg til lunsj. Vel nede i skaret ringer Håvard fra den andre siden av toppen, han og Gråbein virker like glade for at jeg er i skaret som meg selv. Jeg fortsetter opp så langt snøen går, deretter fin rissklatring på klippe, deretter ut på ekle, stedvis våte sva, før stegjerna kommer på for å forsere den siste snøflanken. Da var det gjort! Du verden, ikke rare følelsen i grunn. Merkelig, men slik var det. Jeg spiste et par skiver, så gikk jeg videre. Rapporten slutter her, videre er bare noen tanker. Jeg legger ved noen bilder fra den fire timer lange turen på ryggene, først noen som gjerne nytes til kveldsmat, frokosten eller hva det måtte være, til slutt legger jeg ved endel bilder fra de to/tre cruxene på denne turen. Det å samle 2k, usikret Min egen tur ble kanskje ekstra spesiell for min egendel siden dette var den siste i samlingen og det at jeg ikke hadde med meg tau. Jeg har til slutt lyst til å dele noen tanker rundt det å samle alle de forbanna 2000-metringene med pf10, det å gjøre det usikret, samt ikke å ha gått noe av det med tau fra før av: Det er vel liten tvil om at meningene om det jeg har gjort er delte, noen klager på lista i seg selv, andre på det geografiske området som fjella ligger i, noen på primærfaktor lik 10, men de aller fleste legger seg mest opp i dette med å gå usikret. Jeg har blitt kalt mye gjennom de siste årene, på og utenfor forumet, det er moro å vekke litt oppsikt. Til kommentarene om at jeg er uforsvarlig, dumdristig etc. vil jeg bare si at dette er jeg uenig i. Jeg føler at jeg har kontroll på det jeg har gjort, og at dette ikke er noe som helst mer uforsvarlig enn å ta seg en røyk, en dram, en biltur, en flytur osv. Det å gå i røysa er nok farligere enn å klatre på rundt grad 3 noen få ganger. Jeg er konsentrert, opplagt og forberedt på disse stedene. Jeg tror nesten jeg kan telle antall skrubbsår som 363 topper+ har gitt meg, på ei hånd, og ingen av disse har blitt til forbi såkalte røde trekanter. Nå har jeg holdt på i fjellet siden høsten 2006, så dette tok meg tre år å gjennomføre. Jeg har lært mye, og gjort mye rart, det skal jeg ikke legge skjul på. Jeg har ikke hatt noe form for kursing, men har lært mye av fjellkompiser, og viktigst av alt, av meg selv. Etter som tida har gått har jeg startet med klatring, landeveissykling, løping og nå terrengsykling. Skulle jeg fortsatt i mine gamle spor med petterøe’s 3 i baklomma, og lommelærka på innær’n hadde jeg vært mye mer egoistisk, og til mer skade for samfunnet. Til kommentarene som ”Hva syns moren din om dette da?” kan jeg gjenta det ovenfor, tror de er mindre bekymret for min nye sunne hobby, kanskje fordi de også kjenner meg utenfor et internettforum? Jeg er veldig glad jeg er ferdig med samlingen, man kan bli lei av et treårsprosjekt! Jeg savner den nyforelskede følelsen fjella gav meg de første gangene jeg så dem, gåsehuden de gav meg, dette er dessverre borte nå, trist, men sant. Jeg skal ALDRI ha en hobby som dette igjen, ikke faen om jeg skal følge ei kjip liste som noen andre har lagd. Jeg skal heller være kreativ å finne mine egne mål, ikke tro at jeg skal bli en eks-tinderangler av den grunn, det er mange fjell å besøke. Jeg angrer overhodet ikke på at jeg har samlet, det har vært en utrolig reise, med så utallige elementer til seg som jeg ikke ville vært foruten. Det har vært tre vel anvendte år av mitt liv! Og ja, tro det eller ei, jeg er i live og mer lysten på livet i seg selv, mer enn det jeg noen gang har vært! Er det rart da? Tre år med jevnlig besøk hos, for meg, verdens beste psykologer; Jotunheimen, Rondane og Dovre. Takk for meg, og takk til alle turkamerater og forumbrukere som har oppmuntret, kjeftet, roset og kritisert meg på alle måter, det har vært en fornøyelse!

Takk for alle gratulasjoner! Det kommer en rapport om en stund, må komme ned fra fjellet igjen først (sjekker yr.no på biblioteket i Lom). Har også fullført min første travers med tau, veldig morro Hilsen en ikke-eks-tinderangler

Jepp, og ingen av delene er noe problem i det hele tatt.

Jeg foreslår at en moderator prioriterer en tråd hvor slike linker er samlet, så slipper vi ørten slike tråder. Når det gjelder kuponger er dette noen steder man kan titte innom: http://www.retailmenot.com/ http://www.couponwinner.com/ http://www.mycoupontags.com/ http://www.greatcoupons-online.com/ http://www.ebates.com/ http://www.slickdeals.net/ http://www.dealnews.com/ http://www.techbargains.com/ Når man bestiller fra flere steder og ting som i utgangspunktet ikke sendes overseas, kan man bruke en slik tjeneste: http://www.myus.com/index.shtml

Du er herved utstøtt av gutteklubben Grei, vennligs slett nummerne våres!

Det er lov å drive butikk, også for DNT! Prisen bestemmer som regel markedet, for dyrt for deg? Javel, ikke bo der. Jeg synes medlemskapet dems er for dyrt, så jeg velger å ikke være medlem og ikke bo på hyttene dems. Jeg kunne også ramset opp noen moralske grunner etc, men i bunn og grunn så er det lommeboka som bestemmer dette. Jeg trenger ingen regne-eksempler eller sammenlikninger mot andre overnattingsmuligheter, det er uinteressant så lenge jeg og trådstarter fortsatt synes vi ikke får nok igjen for kronene våres! Hvorfor kunne det ikke være flere av oss som vil ha det billigere, kanskje prisen hadde gått ned? Hvem vet, antageligvis hadde vel prisen gått opp ved dårligere belegg...

Hvorfor skulle ikke dette vekke oppsikt her inne, det heter da fjellforum.net Flott at du kommer med rapport, foreslår at flere følger ditt initiativ og bruker tastaturet på å skrive rapporter fra sine fjellbesøk, istedenfor å rakke ned på oss som skriver (skrev) fra fjella som ligger nermest meg og mange andre på Østlandet (typisk over 2k). Har selv seilt mang en gang forbi disse toppene, og det er et nydelig område, rundt hele Vestfjorden og mer til! Jeg skal garantert tilbake, for som du sier, finnes det massevis av perler der oppe.

Whey, har nå bekreftet enda en pf10 På en tur til Surtningstind gikk jeg og turfølget (tror ikke de er medlemmer av klubben Grei) over Stehøe og Stetind. Ryggen ut fra Stehøe mot Surtningstind hever seg mektige 10m++. En ny 1800m i boks

foreslår du tar et søk, masse om dette her inne

De ¤#%& steinene i Rondane når det blir vått, de fortjener et dårlig rykte! Jepp, det er først etter noen timer du virkelig kjenner om du er i form eller ikke, dessverre er ikke en treningsfri vinter oppskriften til god form Veldig bra av Øvre Dørålsæter og vente med middagen! Er det nedre som har så frynsete rykte eller har Øvre blitt bedre?? Rondane er fint, resten av toppene kan også fint gåes som flotte vårskiturer, da har du en grunn til å bevege på deg til vinteren som kommer edit: Det gnagsåret minner meg forresten om et par like jeg hadde i april, fortsatt synlig bak der Gnagsår er vondt

Ikke bli for ydmyk heller da, noen ganger må man bare gjøre det Du fikser nok dette, fordelen som jeg har sagt til deg før, er at det vanskeligste punktet kommer i starten av hammeren. Tør du å klatre opp de første 2 meterne er ikke de neste 50 noe stress, blir gradvis enklere.

Det er meget bra jobba hoas

Gode minner på det som var starten av det som nå går mot slutten, takk for rapporten, ikke så ofte man leser om denne turen.

Nettop! Det er ikke akkurat sånn at jeg drar til USA selv om jeg ser flere klatrefilmer derfra, men det får meg derimot opp fra sofaen og bort i det lokale klatrefeltet i Gjøvik eksempelvis.. 60 minutes sendes jo dessuten i Norge, og skal hvermansen ut i fjellet av oss, ja så må nok det bli veier inn hele veien da også (og det er det vel så å si også, hvor mange var på Dovre før bommen åpnet?)

Ville tro det går fint, til tross endel løse renner som sikkert er greit å prøve å unngå. Blir det vått er jo laven der inne forferdelig, men da sliter sikkert dere mer enn bikkja..

Har brukt mye toro på tur, det jeg gjør er å steke og tørke kjøttdeig og ha med ekstra ris, dette blir godt og mettende. Du kan jo også tørke mye annet snacks som sopp og grønnsaker som du kan putte oppi. Variasjon har du jo i utvalget til toro, men pass på å ta de posene med maks 10min koketid. For å spare drivstoff koker du opp, slår av, venter 10min, gir det en ny oppvarming, så er det klart for mat.

Hvor flink er du til å klatre og hvor høydesterk er du? Jeg gjorde det uten sikring, så det er fullt mulig, men du bør ha litt sjøltillit

Fin tur dette, meget fin innsikt til resten av morroa! Sikkert ikke dumt å gå på natta med den varmen som var, men å kjøre ned igjen uten å sove mer i sola hadde jeg ikke orket.

Det stemmer det! Her er turen du spurte om https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=13176&highlight=hurrungane Gode minner

Det var når jeg sto på toppen og hadde tenkt til å begynne nedover jeg fikk tilrop av noen som befant seg på pinakkelen som sa det, så noe sikker kilde er det jo ikke, men kunne vel se ut til å stemme. Klatringen opp til Store tror jeg nok er overdrevet ja, jeg gikk ned her og oppfattet absolutt ikke flere punkter på 4-5, syntes det var vanskeligst nederst hvor det var meget eksponert, men noe mer enn grad 4 betviler jeg, ser i føreren at det er 5- et sted der, og det er godt mulig det er et flytt som er det. Jeg fulgte eggen så å si hele veien nedover.

...

Det kommer litt ann på snøfonna som ligger der, men litt ut mot høyre kan du fint klyve opp, men det er klyving. Vil nok si at det er noe vanskeligere enn Uranosryggen. Ting ser værre ut på bildet enn det det i virkeligheten er! Det svaet du snakker om er vel ofte vått, man kan omgå det ved å klatre rett opp, grad 4. Det er vanlig å sikre over svaet. Du må også forbi pinakkelen, grad 3- (?) med påfølgende rapell, samt et lite punkt før Søre.

Porten er på Hjerkinn og åpnet i går

Ser nesten ut som du har vært ute et par ganger før i år Morten