-
Innlegg
711 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Julia
-
Hm, har vært mye på toppturer i det siste, og Morten enda så mye mer. Men bortsett fra vårt eget turfølge har vi aldri møtt noen på toppene bortsett fra Galdhøpiggen. Så det å stange i kø gjelder nok ikke Jotunheimentopper, nei, i hvert fall ikke i år. Hvor er dere hen, tinderanglere???
-
Ja, ser ut som det særpregede istidslandskapet man finner i Rondane og omgegn. Jeg med tenkte spontant på Muen eller noe som ligner veldig .
-
Hei, det er den fineste fjellmåneden nå, og mange som kunne svart deg her er nok ikke fullt så ofte innom nå enn ellers, fordi de er på ferie eller i fjellet. Men hvis du hadde giddet å bruke søkefunksjonen, så hadde du funnet noen innlegg som kunne hjulpet deg videre, f.eks: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9&highlight=skardstind https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=347&highlight=skardstind Ha en riktig god tur!
-
Det går teoretisk an å klipse ytterteltet til innerteltet før du setter det opp, men da blir det mer kronglete med å tre inn stengene. Men siden teltet settes opp så raskt (spesielt når dere er to om det) skal det noe til at innerteltet blir veldig våt før dere rekker å slenge ytterteltet over. Vi har så langt aldri hatt et virkelig problem med det, selv om det gjelder selvfølgelig også omvendt: at du ikke klarer å pakke ned innerteltet helt tørt i regnvær. Det at teltet er romslig er bare et pluss. Du får med deg ALT i teltet (dersom dere er to) i tillegg til dere selv . Men så er det ikke å komme forbi det faktum at det veier litt for mye etter vår smak. Ellers er vi glad i teltet vårt .
-
Hei Vegard, på sportsbutikken her sa de at etter de nye rettningslinjene får produsentene ikke garve læret med de samme stoffene lenger som før (giftige) og derfor er lærkvaliteten generelt blitt dårligere. Så jeg ville sagt, bare bruk voks og plei læret så godt du kan, og ikke nødvendigvis ta så mye hensyn til den membranen (han i sportsbutikken mente og at det var grunnen til at man nå hyppigere bruker goretex i sko for å veie opp for ulempene med de nye garvingsstoffene). Bruker du voksen godt, får du skoen ganske tett (svette gjør du uansett). Mot svetten og såre føtter kan du bruke talg og/eller rett og slett ta av deg sko og sokker ved pauser i fint vær (kanskje t.o.m. ha føttene i vann underveis). Det hjelper underverker!
-
-
Hei RDK, det finnes jo absolutt hel-lærstøvler med Gore-membran (har selv sånne). Jeg forutsatte at det var lærstøvler det var snakk om her, fordi tekstil-vandresko vanligvis ikke holder mål ved fjellbruk... Du kan t.o.m. bruke voks på nubuk-lær, selv om det kasnkje står på boksen at du ikke skal gjøre det. Det er bare fordi nubuk-læret da mister den ruglete overflaten og blir glatt som vanlig lær. Men det har ikke noen betydning for lærets kvalitet og holdbarhet. Men du skal ikke bruke fett på lærstøvler (gore eller ikke), siden det som sagt myker opp læret for mye og du mister støtteegenskapene av skoen (med andre ord, de blir til tøfler). Til syvende og sist vil en gore-tex-menbran i en flittig brukt fjellsko ikke holde særlig lenge uansett (den blir veldig fort utslitt). Da er det like greit å tette støvelen ordentlig med voks, så er den like vanntett (i hvert fall etter at Gore-texen har begynt å falle fra hverandre). Spray er mest for å holde læret rent.
-
Du utvikler ferdigheter som en detektiv, Peter . Dette her er spennende!
-
Det som gjøres her på Besseggen minner meg litt på øvre delen av stien til Skålå, bare enda mer pompøst om man kan si det på den måten. Noe sånt som stien fra Høgvaglbandet ned mot Langevatnet er kanskje litt penere og mer diskré enn det som gjøres her ved Besseggen nå. Håper bare folk skjønner poenget og tråkker ikke ut ved siden for å gå forbi andre som inntar stien på full bredde... For da er vi snart tilbake ved status quo. Derfor mener jeg informasjonstavler bør være der i tillegg, samt en klar oppfordring å IKKE kaste søppel underveis. Uansett, jeg har aldri sagt noe IMOT utbedring av Besseggen-stien (vet ikke hvor du, Panda har det ifra???), tvert imot, jeg ser at det var så absolutt nødvendig (som andre steder for øvrig også). Og om DNT tjener direkte penger på Besseggen få så være eller ei; hyttene langs Gjende, parkeringsplassen og båtruten gjør i hvert fall det, og noen av delene eies av DNT. Det skjønner kanskje t.o.m. du, panda. Det er i tilfelle ikke en gang noe negativt. Det må bare has i bakhodet når man diskuterer DNT som non-profit-organisasjon.
-
Ja, med mange andre stier og (f.eks. myrhull)!!!, bare at det aldri vil bli gjort fordi de ikke har samme popularitet/berømthet. Tragisk at alle skriker etter bedre sti på Besseggen, men ingen skriker etter de andre stiene (f.eks. langs hele nordbredden av Bygdin eller Galdhøpiggen). Jeg lurer på hvordan du kommer til denne konklusjonen . Både at lokale krefter ikke strekker til og at DNT ikke har noen inntekter av stien over Besseggen er jo rimelig hentet ut i av det blå. Kom heller med dokumentasjon enn med påstander.
-
Jeg har hørt at du skal behandle skoene med waks, ikke fett. Smør godt på og la den trekke inn (helst med hårtørker). Fettet gjør at læret blir mykt og skoen mistet støtten, mens waksen holder det stivt og støtt. Du kan visst heller ikke gjøre om skade som allerede har oppstått med fett senere med waks. Er læret blitt for mykt, så forblir det det. Med waks får du sko fine og tette, og Goretex til eller fra skal ikke ha mye å si. Dette er den infoen jeg har fått / lest meg til.
-
Da var det for en gangs skyld min tur å skrive en turrapport . Får se om jeg får det til . Bilder kommer i kveld. Vi vurderte først å reise lørdag ettermiddag og reise opp til Juvass først for noen bilder ved soloppgang, men droppet det pga mange skyer i nordvest (så vidt vi kunne bedømme ut av vinduet). I stedet ble vekkerklokka satt på kl. 03.00 (noe tidligere ville ikke Morten ha det). Vi kom oss av garde rundt 4-tiden og ankom Nørdstedalsseter ved 8. Fram til Fortun gikk det i ekspressfart, men så ble det litt mer utfordrende. Jeg hadde aldri kjørt opp til Nørdstedalsseter før og syntes det var meget spennende (nesten som en Aurlandsdalstur med bil, den dalen har alt: bratte fjellskrenter, frodig vegetasjon, ville fossefall, elven og småvann... rett og slett flott vestlandsnatur!!!). Men smått gikk det, det det tok sin tid. Vi var meget spente hvor langt vi kunne kjøre på annleggsveien videre oppover, men det var ikke lange biten. Etter ca. 1 km ovenfor Nørdstedalsseter sa det stopp. Fonnene var blitt brøytet gjennom, men det var fortsatt et såpass tykt snø- og sørpelag på veien (som var tilsvarende bløt under) at vi ikke tok sjansen med sommerdekk. Da var det godt å ha sykler bak i bilen, skjønt om det var mest for nedover. Oppover gikk det smått, og vi barte syklene over fonnene minst like ofte som vi syklet på de. Fonnene ble hyppigere og lengre for hver kilometer vi nærmet oss enden av veien. Til slutt ble de parkert ved siden av veien og fotturen kunne ta til for alvor. Været var som så: det var meldt overskyet opphold og perioder med sol, og Morten var fast bestemt på at det skulle sprekke i skydekket. Men enda var det lite å se til det. Tåka lå lavt og vi hadde for ordens skyld glemt GPS'en i bilen (trodde vi i hvert fall). Å sykle tilbake for å hente det var helt uaktuelt, så vi fikk heller gå oss vill... Kart hadde vi heller ikke, dvs vi hadde et på veggen hjemme som vi hadde tatt bilde av og printet ut. Landskapet var ikke så veldig entydig og ingen av oss hadde gått her før. Morten hadde tegnet inn to ruter på "kartet", og vi begynte bare å sikte oss inn på en av dem. Sånn noenlunde, i hvert fall. Det var et flott og fascinerende landskap med tydelig peg etter breer: flatskurte svaberg (kjempefine å gå på!), svære kampesteiner som lå strødd rundt her og der og masse små vann. Og mye snø! Vi tok det veldig med ro i starten og ruslet heller enn at vi gikk. Vi ventet på "sprekken" (i skydekket), men den lot i første omgang enda vente på seg. Så fant vi ut at vi ikke hadde helt peiling på hvor vi var hen. Vi kunne tydelig se et drag etter en dal foran oss og fant til slutt ut at vi måtte ha gått i ring, eller i hvert fall være på vei tilbake til dalen vi kom fra... Hm. Så gikk det tilbake til den siste kollen vi hadde passert, for vi husket at vi hadde sett et vann derfra. Riktig, og så fant vi også ut hvilket vann det var og at ruten gikk langs den (på hvilken side var i grunnen likegyldig, men vi var nærmere østsiden, så vi valgte denne). Nå var i hvert fall ruten lett å finne for en stund. Det hadde gått ganske lang tid så langt uten at vi var kommet særlig langt. Og så lenge sikten var like dårlig, hadde vi heller ikke lyst å pøse så mye på. Morten truet med å kalle Hestbrepiggene for stygge navn hvis ikke det skulle lette i dag heller (det skal sies at vi ikke akurat har de beste erfaringene med dem fra før), og det må til slutt ha virket. "Sprekken" kom, og den ble stadig større. "Poff" sa det. Innen en halv time var det blå himmel og knapt en sky å se igjen. Nå satte vi i gang . Opp bakkene til Vestraste Hestbrepigg gikk det så svetten silte som bare det. Nå vi endelig kom opp, måtte vi konstatere at klokka hadde blitt skremmendes mange. Vi hadde somlet fryktelig i starten! Og vi skulle helt hjem igjen, og så skulle Morten allerede opp igjen kl. 5 neste morgen for å møtes med Line og Torgeir til bergtrolltreffet... Så da ble det tatt en rask beslutning at Julia skulle få to timer i sola på toppen, mens Morten skulle videre alene (det gikk rett og slett fortere ). Det var uansett målet å kun ta de vestlige piggene, og siden Morten hadde glemt GPS'en ble turen til den toppen med tvilsom primærfaktor utsatt til neste tur hit (som vi uansett har til gode), slik at vi i hvert fall sparte denne avstikkeren, som hadde tatt minst to timer til. Morten gikk altså alene videre til Vestre Hestbrepigg og en liten til mens jeg koste meg i bh og truse i knallsol på over 2000 m, før vi returnerte over den andre av våre to utvalgte ruter til syklene. Det ble veldig mye snøvassing, og selv om det skåner knærne, er det slitsomt i lengden, det og. Vi kom forbi noen småvann der snøen lå helt inn under vannflaten og lyste knalltyrkis, med noen Holåtinder i bakgrunnen. Flott fotomotiv! Solen hadde jobbet bra i løpet av dagen, slik at det nå nedover gikk an å sykle gjennom de fonnene der det hadde blitt brøytet dagen før. Det sparte oss for mye tid og ga Morten mange verdifulle minutter lengre søvn den følgende natten . Nørdstedalsseter lå badet i kveldssol da vi nådde bilen. For et fint turområde det er her oppe! Så da har jeg også endelig vært i dette flotte hjørnet av fjellheimen vår! Sunn mosjon, solbrune og nydelige inntrykk er beholdningene jeg sitter tilbake med. Takk til min elskede for denne turen ! Han er jo ute å fly med alle mulige andre folk mesteparten av tiden om dagen, så det var fint å ha hatt en så flott tur sammen igjen! (Hjemme fant vi jo selvfølgelig ut at GPS'en hadde datt fra den åpne indre topplokken ned i sekken, så den hadde jo vært med hele tiden, men pga tidsforbruket vårt hadde det jo uansett vært uaktuelt å gå helt til den måleverdige toppen, så det gjorde i grunnen ingenting. Eneste som kunne vært unngått var å miste dekslet til kameraobjektivet i en meget smal og dyp sprekk i en svaberg, så da forsøplet vi litt uten å ville det og samtidig må bruke noen penger på å kjøpe ny...)
-
@ Morten: ikke samme feil, men samme fjell . Ja, Glittertindbildet var gromt!!!
-
Vei ikke om du allerede har gjort det, men jeg ville kanskje lagt inn en beskjed både på Gaustatoppen, Gaustablikk og Rjukan Turistkontor/lensmannskontor i tilfelle eieren spør der.
-
Jeg skal si fra når jeg skal til Juvass på søppeldugnad. Du kan være med om du har lyst og vise at du er mer enn ord
-
Jeg ville heller sagt: typisk Tom å slenge ut påstander om folk han ikke kjenner i det hele tatt med den største selvfølgeligheten. Skjerp deg! Jeg har faktisk vært inne på tanken å reise til Juvass med en (eller flere) sorte søppelsekker og tilby meg for en dugnad der. Men hvis det skulle ble noe av det, så uansett først etter boka er ut. Nå har jeg IKKE tid. For øvrig lurer jeg på hvordan du er i stand til å bedømme hva jeg gjør ang. søppel . Spør Morten om min "kildesorteringstvang" hjemme . Det er nesten sånn det blir for mye for ham noen ganger når jeg samler på en hver liten plastflik (og vasker den t.o.m. før jeg legger den i plastsekken). Men Valdres er faktisk veldig flink til å tilrettelegge for kildesortering. Her her resten av landet noe å lære! [edit] Bare så du vet det: I tilfelle søppel og kildesortering så har Tyskland vært for 20 år siden der Norge er nå. Det var noe av det første som slo meg da jeg kom hit: Manglende kildesortering og mye søppel rundt omkring (og metallskrot og annet snacks på gårdene). Man har mye plass i dette landet og var ikke nødt (enda) å innføre søppelreduserende tiltak i samme grad som andre land som har mye større befolkning og som har vært nødt å finne på noe der for lenge siden. Så ikke kom her og fortell meg at ikke innvandere kan komme med noe positivt en gang i blandt eller at Nordmenn alltid vet bedre. Det er i hvert fall IKKE tilfelle. Jeg har vokst opp med en større samvittighet rundt forsøpling enn du noen gang har hatt.[/edit]
-
Engangsgriller høres forbudt! Problemet med de er ofte at de enda er for varme for å kastes når folk er ferdig med å spise og skal dra videre. Mange søppeldunker langs fjellveiene har plastik- eller papirposer inni, slik at man (selvfølgelig) ikke kaster en varm engangsgrill inni. Resultatet er at de ligger overalt (på siste plassen der man hadde teltet), og gjerne ved siden av søppeldunker. Hvis man overnatter, finnes det derimot ingen unnskyldning - da er den kald neste morgen når man reiser videre uansett! Engangsgriller høres forbudt!
-
Et av de verste stedene er kanskje rundt Juvasshytta. Der trengs det en skikkelig dugnad en gang! Og at lokker til blikkbokser fra hermetikken fra selvbetjeningslageret til Olavsbu og annet skrot finnes i vannet ved siden av, skjønner jeg definitivt ikke. Søppelbeholderen på hytta må da ha vært nærmere enn vannet når folk åpnet boksene??? Eller hvordan en stor presenning havner på stien nesten opp mot Svellnosi... Vi plukker alltid med oss alt vi finner av søppel underveis, men noen ganger har vi ikke plass til alt vi finner... Jeg synes det blir jammen på tide at DNT (og private aktører og hytter) sender ut søppeldugnader langs stiene og rundt hyttene sine!!!
-
Morten hadde det, men han mistet dataene. Så han skal en ny tur opp dit... Men jeg kan opplyse om at Søre nål har 25-30 m i pf, den sørligste av de tre "trillingsnålene" ca. 10 eller 12, og den nordøstre som du også var på rundt 15 som du sier. Robert husker det kanskje mer nøyaktig...
-
PS: Det hører med i historien at kameraten (britisk) oppfordret henne tidlig for å snu, mens hun på døds vis ville fortsette. Han nektet å snu alene og ble med henne videre. Det er mange ubesvarte spørsmål rundt dette, f.eks. hvorfor hun ikke rakk innunder veggen sammen med ham, f.eks.
-
Det var slik at de ble overrasket av et totalt væromslag med temperaturfall og storm i flanken. Kameraten (som før øvrig bare var et "hyttebekjetskap" fra siste overnatting - de hadde tilfeldigvis samme mål og bestemte seg å gå videre sammen) rakk å kom seg i le under en vegg, men ikke hun. Hun krabbet i soveposen, men kjøltes ned etterhvert. Hun kontaktet selv redningstjenesten per mobil, men de kunne ikke sende helikopter pga for dårlig vær og ba henne holde ut. Hun ventet og ventet mens hun stadig kjente at hun ville fryse i hjel hvis ikke de kom snart. Hun sendte tekstmelding til foreldrene sine og var i kontakt med dem og redningstjenesten helt til slutt. De rakk ikke opp i tide. Kameraten kom fra det med nedkjøling, men var ellers i god behold.
-
Jeg har lest om denne episoden i fjor på outdoorforum (tysk), der hun var medlem. Den som ønsker å lese mer og kan tysk, finner dette her: http://forum.outdoorseiten.net/viewtopic.php?t=6282&highlight=rahel+maria+liu
-
Hei Torgeir, med fare for at du allerede har postet det et annet sted: HVORDAN GIKK DET???
-
Hihi, det var faktisk ikke så ille en gang (eller var jeg bare for glad for å ha ham hel tilbake etter 3 dager med luftige fjellturer mon tro ?)