Julia

Du har jo god tid til planleggingen. Skaff deg en god guidebok, Kilimanjaro: The Trekking Guide To Afrika‘s Highest Mountain" av Henry Stedman f.eks. er en veldig god begynnelse. Du finner den - om ikke andre steder - på amazon. Jeg har selv akkurat planlagt min tur til fjellet, som skal gå i jan/feb 2010. Det er to gode tider å bestige fjellet: juni-oktober og januar-midten av mars. Det avhenger jo veldig hva du er ut etter - både på fjellet og ev av et programm rundt (safari, badeferie på Zanzibar). Noen turoperatører tilbyr hele pakka, andre bare selve Kilimanjaro. De som er opptatt av god akklimatisering velger gjerne å bestige Mt. Meru først, eller bruke de lange rutene på Kilimanjaro. Min tur er på 8 dager (uten noen andre akklimatiseringsfjell), jeg håper det holder og inkluderer en natt oppe i krateren. Nå har jeg drømt om det fjellet og lest om det i bøker og på nettet så mange år at jeg visste veldig nøyaktig hva jeg ville (ikke bare av selve Kilimanjaro, men også av opplegget rundt), og det fant jeg faktisk ingen steder hos noen pakkeoperatører. Så da var det bare å innhente diverse tilbud hos agenturene i Tanzania, og der finnes det flere som kan anbefales (og som gjerne blir brukt av de norske/danske turoperatørene på stedet også). Om det blir billigere er ikke nødvendigvis tilfelle (det kommer også an på hvem og hva man sammenligner med), og det er i hvert fall veldig mye mer styr. Men er du ut etter noe spesielt som ingen andre kan tilby, så er det sikkert verdt det. Så jeg tror for min del det var absolutt verdt det. Det er heller ikke sikkert at det går en pakketur akkurat når du har tid (hos meg var tidsvinduet veldig begrenset). Og det avhenger om du vil gå helt alene (med din guide og dine portere) eller om du vil gå med en (norsk eller internasjonal) gruppe. Du har jo fått tips om norske operatører. En dansk turoperatør som mange nordmenn reiser med er Topas Travel. Agenturer på stedet, som jeg har fått et godt inntrykk av, er bl.a. Zara Travel, Ahsante Tours, Kiliwarriors, Kili Crown Birds og Adventures within Reach (USA/Tanzania). Stedman selv har også et turopplegg på fjellet, der de går en veldig uvanlig rute: De går opp Rongai, runder toppen og topper via Barafu Camp. Husker ikke akkurat navnet på hans firma, men det finner man ut ved å google litt . Gleden til turen og forberedelse er halve gleden - ikke gå glipp av den ved å bare booke et sted og å være ferdig med det! Engasjer deg gjerne litt selv! Lykke til! PS: Fjellet ligger såpass nærme ekvatoren at årstider (sommer/vinter) ikke har noe å si - sesongene på fjellet avgjøres av regn- og tørketider (monsun og ikke monsun). Det er to regntider, en lang fra mars til juni og en kort fra november til desember. Disse månedene bør du unngå. I den norske sommeren (altså sesongen juni-oktober) er det gjerne litt kaldere på fjellet enn om vinteren, men det er også klarere vær.

Den ferskeste infoen har jeg herfra: http://www.westernbreach.co.uk og herfra http://www.jambotravels.com/climb/wbff.htm

Som jeg leste nå, har ruta etter nyåpningen etter rasulykken i 2004 i den øvre delen blitt lagt om lengre til høyre, der det er mindre rasutsatt, men samtidig mer eksponert og luftig. Altså ikke noe særlig for meg, med andre ord...

Tusen takk til dere! Vi har god tid å bestemme oss enda, for vi er helt fleksible på opplegget til dagen før turen starter. Men det var veldig god hjelp og en god beskrivelse, Panda!

Til alle som personlig kjenner til ruta (som Panda, f.eks.): Jeg er klar over farene og tidl. ulykker på denne ruta, så jeg er ikke ut etter advarsler. For å kunne vurdere den ren vanskelighetsmessig derimot, har jeg følgende spørsmål: - høydemeter: ca. 500? - hvor bratt (helning)? - gjennomgående bratt og løs zickzack-sti eller større passasjer med klyving? - hvilket fjell/hvilken rute i Norge er den omtrent samlignbar med? Har ellers lest noen få (amerikanske) turartikler og sett glimt av ruta på IMAX-filmen. Det gir imidlertid heller ikke noe mer enn et vagt pekepinn. Takker for svar! PS: Vi ville i tilfelle gått den på dagtid (kraterovernatting).

Nei, har du byttet ut vakre Ålesund med Rostock og flyttet tilbake? Det var jeg ikke klar over! Ikke noe mot Rostock, kjenner hjørnet Stralsund/Darss/Rügen fra barn- og ungdom, og det er jo jo flott nok, men... ?!

Frysepinne, ok. Men ellers? Jeg synes tvert imot at det vanlige opplegget med 3 timer hvile og nattlig oppstigning etterfulgt av halve fjellet ned igjen høres veldig slitsomt ut. Mye mer behagelig med oppstigningen til krateren på dagen, en natt hvil (om ikke god søvn) og så den lille biten til toppen (bakfra, da, fra vest) til soloppgang og hele dagen til å takle den slitsomme nedstigningen . Er dessuten interessert i å lage turen så individuell og alene som mulig, samt at jeg har veldig lyst å komme tett inntil breene i krateret og se ned i Ash pit'en. Når har man ellers mulighet til det? Toppen er ikke alt, vet du . Skal avlegge turrapport etterpå, jeg, og fortelle hvordan det gikk med oss.

Ja, det er høyt, men med 7 netter oppover (8 tilsammen, så vi legger inn ekstra akklimatisering der) så skal det gå. Det er få nordmenn som har gjort det, tror jeg, men en del tyskere og amerikanere, og de som har gjort det og la ut erfaringer på nettet sa enstemmig at det var en fantastisk ting å gjøre. Så har jeg med meg egen høydelege da , og han har godkjent opplegget, så da så... Forøvrig må man vel bare ta det som det kommer, og blir man syk, så må man ned. Så enkelt er det. Men tåler man det, er det val kanskje knapt noe flottere å få på det fjellet! Men da innstiller jeg meg på ca. -10 til -15, og da vet jeg omtrent hva jeg går til, for det har jeg hatt i Norge før. Dunjakke, ekstra tykke ullsokker og fleeceinlet i posen, med andre ord.

Siden vi skal overnatte i krateren på samme tiden av året du gikk opp, lurer jeg først og fremst på: hvor kaldt var det på toppnatten? Valg av sovepose, skjønner du... .

Jeg og en turkompis sikter oss inn på Kili i månedsskifte jan/feb 10. Etter all sannsynlighet blir det Lemosho-ruta med overnatting i og kryssing av krateren (8 dagers-opplegg), og operatøren blir Ahsante Tours. Vi går helt privat og leier inn guide og bærere direkte. Før det blir det to dager i Amboseli og etterpå 4 dager i Ngorongoro og Sørserengeti (Ndutu). Også safariopplegget blir privat med egen bil og driver/guide og kokke, samt at vi overnatter i telt. Dette har tatt mange år fra drømming via planlegging og sondering til booking (flybillettene bestilles i disse dager, mens opplegget på stedet venter vi hakket med enda), og jeg gleder meg bare helt konge ! PS: @ Panda Turpartneren min er lege (høydelege) og han anbefaler Diamox. Han sier av sin egen erfaring at han ser det hjelper en del, dersom man kan arrangere seg med bivirkningene, og han setter opplevelsesgevinsten høyere enn "æren" å ha klart det uten. Selv har jeg ikke peiling enda hvordan jeg kommer til å stille meg til det. Kanksje gå på halv dose...

Hehe, dette har jeg tatt til meg for lenge siden, ergo er jeg berget på Kilituren neste vinter !

Nå har det seg slik at jenter gjerne fryser lettere enn gutter også. Jeg har opplevd vinterbestigninger av 2000mtopper der jeg ikke klarte å holde varmen med tykk fleece og solid goretexjakke (oppover, merk!). Så først da jeg tok dunjakka under goretexen ble det levelig. Nå var en tur også en nattlig oppstigning der jeg var veldig trøtt, og det kan jo da gjerne sammenlignes med Kili, der man også går om natten den siste biten (og sikkert er trøtt, noe som også gjør at man fryser lettere). En dunjakke er lett og kan komprimeres sterk, dvs den tar nesten ingen plass og vekt i sekken, og for min egen komfort ville jeg aldri tvilt et sekund på å ta den med på en slik tur. Skal selv til Kili neste vinter, noe som der er jo den varmere av de to tørketidene, og jeg skal ha med dunjakke, også for kveldene i campen, det er helt sikkert! Pluss goretex, selvfølgelig.

Ranulf Valle, redaktør i bladet Friluftsliv, var på Aconcagua med Hilde Furuholt, kjæresten, og de gjorde alt alene, så vidt jeg vet. Ingen guide i hvert fall. De hadde en kjempeflott turartikkel i bladet, men jeg husker ikke nummeret. Hvis du kontakter Ranulf, kan han sikkert sende deg bladet eller artikkelen og gi deg tips. Oppdatering: fant artikkelen her: http://www.friluftsliv.no/node/332

De er amerikanske, i hvert fall er kontaktinfoen fra Colorado, USA. Jada, regner nok med det. Og kraterovernatting koster ekstra, så med 8 dager på fjellet blir det det nok 1800-2000 $ (Lemosho koster også ekstra pga lang anfartsvei), men mer har jeg egentlig ikke lyst å betale. Har aldri vært i Afrika, så jeg har kjempelyst på safari, evt. ballongsafari i Serengeti og en tur til Ngorongoro. Har lyst å se flamingoer . Og så vil jeg helst også ha safarien for oss selv med bare oss i bilen... Zanzibar har vi ikke snakket om enda, mulig vi ikke får lov av våre ektefeller å bli borte så lenge. Og det er heller ikke sikkert vi får lov til palmestrender, for jeg reiser med en kompis . Men er det trangt med tid og penger, ryker Zanzibar først uansett. Turen rundt bygger vi etterhvert, turfølget mitt tilbringer uansett sydsommeren i Antarktis, så før april blir ingenting booket. Men når han kommer tilbake vil jeg ha ferdige tilbud å presentere, slik at det går raskt da. Vet ikke om jeg tør å vente til vi er der nede - vi får se. Opprinnelig hadde jeg kjempelyst på Amboseli (det har jeg fortsatt), med fly til Nairobi, buss dit, to dager der, og så videre til Arusha og Kili. Men jeg er usikker på situasjonen i Kenya, men det kan jo hende det roer seg ytterlige til vi skal dra. Det er i hvert fall billigst å fly til Nairobi, dernest Zanzibar og dyrest rett til Kili, men det går an å kombinere også. Så det er mange muligheter! Fant forresten den optimale turen på Kiliwarriers, men de er så skrekkelig dyre at de må noen kunne lage til billigere.

Jo, men de er ikke lokale og - så vidt jeg kan skjønne uten å ha noe å sammenligne med enda - ganske dyre. Jeg ville foretrekke å bruke et tansaniansk selskap og booke direkte der. Og hvilket opplegg hadde dere, jeg mener hvilken rute og hvilken safari, hvis dere hadde noen?

Turen skal etter planen gå neste vinter (dvs januar/februar 2010) via Lemosho-ruten (kanskje Rongai), med kraterovernatting og retur gjennom Reuschkrateren og de østlige breene. Dersom det lille følget vårt er opplagt og aklimatisert nok til det, riktignok. Til det trenger vi til å være fleksible og ønsker å gå alene (2 personer med guide og portere). Nå er jeg på jakt etter agenturer i Arusha og Moshi som kan anbefales. Zara vet jeg om, og jeg mener å huske at dersom man bruker mailadressen til en dame direkte der og ikke går gjennom hjemmesiden deres blir det enda billigere. Men jeg finner ikke igjen linken og epostadressen... Kiliwarriors vet jeg om, Encounter Tanzania, Victoria TZ, Africa Travel Resource, Climb Mt Kilimanjaro, Crown Birds etc., men er det noen dere kan anbefale? Det var jo noen her for et par-tre år siden som da planla turen individuell og som nå bør ha kommet hjem . Erfaringer? PS: Jeg trenger ikke info om høydesyke og rutene, dette har jeg nok av , men jeg hører gjerne personlige rapporter fra de to rutene som jeg vurderer.

Må bare si at Rasletinden (min første 2000 meter i år - det koster å ha blitt mamma, men i hvert fall fikk JEG toppen denne gangen, ikke min mann ) på søndag var en drøm. Som nevnt ikke et vindpust og bare helt VIDUNDERLIG! Og jeg kan ikke minnes slike brøytekanter på Flya siden jeg flyttet til Valdres. For en herlig vinter det har vært!

Dagbladartikkelen kom i går, og jeg kjøpte bladet på Gardermoen på vei til Svalbard. Veldig mye bra og fornuftig der - men hvordan i huleste har de fått det for seg at Mt. Margarita (eller hvordan den skrives) er den høyeste i Afrika? Etter det jeg vet er det fortsatt Kili som har den posisjonen inne... .

Dere beveger dere litt i OT-terreng her. Om Jotunheimen er oppskryt eller om det er kyst- eller innlandsfjellene som er flottest, er forsåvidt ikke poenget i den tråden, og det har blitt diskutert opp i mente andre steder på forumet før. Valget vårt om å nettopp velge ut Jotunheimen er personlig, og det er nå blitt sånn, og innvendinger mot dette valget kommer rett og slett for sent . Hvor lurt det var å velge Jotunheimen, får tiden vise. Ris og ros til selve boka mottas med takk her i tråden .

Hei Susanne! Det er dessverre en del feil på kart, og de ser ikke ut til å bli rettet opp. Da jeg var på Surtningsui nå i august, la vi også merke til at stien over Raudhamran møter den fra Memurudalen på feil sted på kartet samt at merkingen videre mot Sørtoppen også er tegnet inn feil og at det er et stort avvik fra merkingen ned mot Memurubu fra Raudhamran og det som er tegnet inn på kartet (mulig at det går sti begge deler, der det er tegnet inn og der det er merket - men der det er merket er det ikke tegnet inn i hvert fall...). Noen steder er det også tegnet inn navn på fjelltopper på helt feil sted (Veobreahesten f.eks. på Jotunheimen Aust-kartet). Det nytter ikke alltid å bare blindt stole på kartet - noen ganger må man stole på merkingen istedenfor eller prøve seg litt fram. Du kan jo gi tilbakemelding til Ugland IT om avviket, kanskje de retter det opp til neste opplag! PS: Den biten som er striplet svart i vårt kart er det som opprinnelig er tegnet inn fra kartverket sin side og som fulgte med da vi fikk kartgrunnlaget. Det fikk vi ikke tatt vekk.

De klatrer jo alle oppover. Skulle gjerne sett dem klatre ned slike steder! Mayhassen gjør nemnlig nettopp dette (vel, kanskje ikke helt slike steder, men 'lel...).

Vi gikk den turen fram til Marabotthornet for et år siden (og Morten har vært mot Seksinhornet og Yksendalsbu flere ganger). Jeg husker ikke helt nøyaktig hvor lenge man følger gjerdet før porten kommer, men en ting er riktig: Stien til Bitihorn er mye tydeligere enn T-stien som fortsetter mot Yksendalsbu, så da må man kikke litt ekstra godt . Men porten i gjerdet er svær, så jeg skjønner ikke hvordan det går an å overse den (med mindre de har fjernet den midlertidig pga reinsanking, men det kan jeg heller ikke tenke meg, for vi gikk der om høsten også og reinsankingen er vel mye senere...).

Hei Susanne, hvis dere gikk på T-stien, så skal det være en svær port i gjerdet som man kommer seg gjennom . Gjerdet er enormt, det er et reingjerdet, men stien går gjennom og videre på andre siden. (PS: Turen er for øvrig tegnet inn og beskrevet (inkl. port i gjerdet) i vårt nye bok om området...) (PPS: Du kommer ikke forbi gjerdet på andre måter som å gå rundt e.l.)

Den er jeg ikke enig i. Mitt første besøk opp dit var i tåke og jeg har gledet meg lenge til å komme tilbake i finvær, men da jeg kom tilbake i sommer var jeg skuffet. Den er fin (vann og breer) og vid (Rondane, Snøhetta), for alldel, men veldig tamm samtidig. Galdhøpiggen har en fantastisk utsikt som samtidig er mye tøffere og råere enn Surtningssui (jeg synes utsikten fra Galdhøpiggen er den flotteste jeg har sett i Jotunheimen, men så har jeg hverken vært på Visbretinden eller Hellstugutinden), og jeg kan tenke meg at Hellstugutinden ikke står tilbake for den, siden den er høy og fritt og man samtidig har vannene i dalene, som man ikke ser fra Galdhøpiggen. Turfølge mitt på Surtningssui kunne heller ikke helt skjønne hva som skulle være så vanvittig flott med utsikten derfra, men så er han også ganske bortskjemt hva utsikter angår, og for all del, det lå en del skyer over en del topper, så vi så jo ikke alt...

Jeg skal ikke begi meg ut på en diskusjon om kjærlighet med deg, Lyngve, men fakt er at du velger den du vil tilbringe livet med. Dvs du velger å tilbringe livet med din partner, dvs du utkårer ham/henne til din livsledsager. Du velger om du blir i forholdet eller drar videre. Uten dette valget vil han/henne forbli kun en episode. Jeg har funnet min mann utenfor fjellet, men ble glad i ham i fjellet. Og valgte å bli hos ham. Ikke noe skjebne, ikke noe hokuspokus, men et valg, og om du vil det eller ei, en slags kåring. Jeg vil t.o.m. påstå at jeg velger ham om og om igjen hele tiden, gjennom hele vårt felles liv. Det er det dreier seg om .