Julia

Det med telt eller hytte kommer vel også litt an på hvor lang tid du vil bruke på turen. Surtningsui og Besseggen er jo glimrende tilgjengelig fra samme hytte/område, nemlig Gjendesheim og/eller Memurubu, men du trenger en dag til hver av de. Så må du gå et stykke for å komme deg til neste mål, nemlig til Spiterstulen. Da kan du enten deltar på en guided tur over Memurubreen fra Memurubu eller du går den i to dagsetapper, enten over Glitterheim eller Gjendebu. Fra Spiterstulen/Visdalen tar du Galdhøpiggen. Og så må du gå igjen en to dager (først til Leirvassbu, så til Skogadalsbøen) før du kan ta fatt på Fanaråken. Dersom du går den fra Skogadalsbøen og over til Turtagrø kan du ta bussen hjem derifra, ellers så må du ha minst en dagsetappe ut fra Skogadalsbøen igjen. Telt er i så fall ikke noen direkte fordel, forsi du uansett må på kryss og tvers gjennom hele Jotunheimen, og det ligger jo hytter på alle kanter. Se ellers oversiktskart, rutebeskrivelser og toppbeskrivelser på www.etojm.com

Det finnes et turkart over område: "Jotunheimens forgård", men det har 1:100.000 målestokk.

Hei, det var meldt til dels sterk vind og kuling i fjellet. Vi gikk bare en liten runde i Valdres på en loipe som så vidt rekker over tregrensen. Der hadde vi til dels vanskeligheter med å stå stille - vindkastene drev skiene framover. Og jeg husker godt en skitur for en del år siden, det skulle bli min første med sekk innover fjellet til en hytte. Vi skulle over Nautgardstinden til Glitterheim. Snøføyken sto 2 m over bakken, slik at vi gikk i permanent tåke og halvmørke, selv om sola skinte. Og med meg som uøvd skigåer med vintertung sekk og motvind som var så sterk at det nesten ikke gikk framover og som kjølte ned slik at jeg ikke klarte å holde varmen, selv om jeg gikk med alt jeg hadde av krefter, var det bare en ting å gjøre: vi snudde under Nautgardstinden og rakk ned en stund etter mørkets [edit]frembrudd[/edit]. Jeg kommer aldri til å glemme den turen.

Jeg synes det må gå an å finne en løsning som tjener begge sider, f.eks. å opprette et stort ulvereservat i dagens kjerneområde for ulv. Det ville kanskje innebære nedleggelse eller flytting av noen sauebedrifter, ja. Har ulven mindre rett til å være tilstede i norsk natur enn sauen, bare fordi den ikke gir noen penger i kassa? Sånt rent fra naturens side er det vel heller ulven som hører hjemme i skogen enn sauen? For meg er hele konflikten helt uforståelig. Ulven betyr en berikelse av villmarken, en berikelse av norsk flora og fauna. Den har vært her før sauene, og. I mange andre land i Mellomeuropa som har mye tettere bebyggelse og både sau og andre beitedyr er ikke ulven et problem, og det er mange flere av dem der. Jeg har fått med meg at det står sterke tradisjonelle beiteinteresser mot ulven i Norge, men det må da være mulig å ha et ulveområde der ulven rangerer først? Jeg mener et område fritt for sau? Det ville selvfølgelig også innebære visse konflikter i grensesonene, der ulven "overskrider" sitt territorium. Det må man finne en måte på å takle. Hvis ulven i utgangspunkt hadde fått lov til å danne en levedyktig stamme i landet, ville jeg tro at ulvetilhengrene også ville være mer tilbøyelige for enkelte fellingstillateler der det virkelig var problemer. Men så lenge sauenæringen er imot alle og enhver norsk ulv, så vil ulvetilhengerne være like så mye for ulven og imot en hver jakt eller beskattelse.

Bravo Trond! (Jeg har ikke kopi av den mailen Morten og jeg sendte den gangen, men det var noe i samme retning...)

Da har du jo lurt oss litt !

Så det du sier er at filmsnutten er faket?

Enig i det, Helge at det bør i hvert fall nevnes med en bisetning (når det er veldig løst står det som regel der). Men ellers så sier jo navnet Urdadalstinden litt også .

Jeg så filmen nylig med Morten, og det var også det jeg reagerte på, Peder. Man leter jo i hvert fall inntil man finner liket eller andre tegn på hvordan det har gått (noen ganger vil man jo ikke finne liket i det hele tatt, men i dette tilfellevisste han nøyaktiv hvilken sprekk kameraten hadde datt ned i, så han kunne lett veldig målrettet)! Jeg kunne forstå hans avgjørelse for å kutte tauet, ellers ville de begge to havnet der nede, men jeg kunne ikke forstå at han ikke gikk opp igjen for å lete etter at han hadde kommet seg litt. Det finnes jo mange eksempler på at folk har havnet på hyller og overlevd i bresprekker en stund...

Fjellet i dette hjørnet av Jotunheimen er normalt alltid mer eller mindre løst, med mindre det dreier seg om sva. Så man bør uansett være obs på løse blokker, det bør egentlig være en selvskreven ting.

Begrepet sekundærfaktor er kanskje nytt på norsk, men har vært kjent lenge på tysk, der den heter Dominanz (noe som sier det samme, nemlig hvor dominerende et fjell er over omgivelsene, dvs hvor langt det er i distanse til neste høyere fjell). Det som også må legges til grunnen er at Everest, som høyeste fjell i verden, ikke har noen sekundærfaktor. Det samme gjelder Mt. Blanc når man kun tar for seg Alpetoppene, eller Galdhøpiggen, når man tar for seg norske fjell, etc. Det er nødt til å være slik, siden det ikke finnes en høyere topp. På engelsk kalles det fjell med veldig høy sekundærfaktor "Souvereign", og fjell med høy primærfaktor "Monarch" (utover dette med at det finnes lister som rangerer etter "isolasjonen").

Skal du aldri lære deg å gå på ski, Tom? Jeg trodde du hadde planer...

Nja, kanskje heller på den måten enn å aldri se en? Det gikk jo heldigvis bra. Han padlet ivrig videre etterpå, kanskje for å komme seg vekk fra faresonen... Nei, må medgå at jeg heller ville sittet i en av de andre båtene, men å sammenligne det med en tsunami synes jeg var litt vel drøyt da. Stuntet av spekkhoggeren var nok ganske så fantastisk! Så jeg ville nok ubetinget foretrukket denne måten å dø på enn i en tsunami. Da er det i hvert fall sannsynlig at det bare er meg som stryker med, og ikke hundretusener andre, så omfanget av katastopfen kan ikke helt sammenlignes. Det er allerede blitt det nye moteordet, tsunami her og tsunami der. Folk har lett for å miste litt relasjonene. Det reagerer jeg personlig litt på.

push: jo, det ville jeg faktiskt sagt. Overlevelsessjansene og opplevelsesverdien er ulik større. Free Willy: så lenger du mener havnaturen, så har du sikkert rett (selv om jeg ville sagt, en dykketur kan gi like mye). Men jeg ville ikke dra på havpadletur for å oppleve innenlands fjellnatur (Lofoten e.l. er selvfølgelig et unntak) eller regnskog (bortsett fra Amasonasen) Ellers så er dette akkurat et argument for å dra på havpadletur, for meg i hvert fall (prøver siden flere år å få med Morten til Tysfjord om vinteren, men det er ikke lett ).

Det er derfor Panda nevnte det, Svein. I hvert fall temmemlig originellt... Jeg tror man kan fortsatt bli den første Nordmann på dette. Det går selvsagt an å gjøre det omvendt. Galdhøpiggen til slutt... Da har programmet i hvert fall en "stigende" rekkefølge. Og like høye topper tas etter alfabet. Skål!

Jeg synes nesten Åsnes Nansen / Fischer E109 er fortsatt for brede eller kanskje bedre sagt for lite spenn i for lengre gåturer. Morten har de ståendes, men han bruker de aldri når anmarsjen til toppen er langt fordi voksen slites ned alt for fort og det er alt for tungt å gå med. Jeg ville tro at et hakk ned, og så havner du i klassen Fischer E99 / Åsnes Rago / Madshus Pellestova, da blir det bra. Og: de passer fortsatt inn i løypa (ikke med vaierbinding, derimot), hvis du skulle starte turen i "sivilisasjonen" som på Filefjell eller lignende... Det går jo fortsatt med vaierbinding på de skiene der, dersom man ønsker det. Og det går an å kjøre ned på de også... Jeg bare mener, hvis man allerede har et par ORDENTLIGE nedoverski og ønsker en ski til lengre fjellturer men mye bortover, da kjøper man ikke en ski midt i mellom som Åsnes Nansen, da kjøper man en fjellski som er for lengre turer bortover, men som tåler nedover også (bare en kan teknikken...)!

Jeg mener at østhjørnet kan anes som en litt mørkere flekk til venstre for den røde linjen din, Torgeir.

Alle digitale kameraer bortsett fra Canons 1DS og 1DS mark II (fullproff kameraer) har cropfaktor, dvs at minnebrikken er ikke full size. Så denne ulempen gjelder nok alle modellene som er aktuell i den forespurte sammenhengen. Har ellers en Powershot G5 og den er veldig bra i de fleste forhold (vankelige lysforhold er vanskelige, men det gjelder jo alle kameraer på en måte, og så er autofokusen litt treg. Det gjør ikke noe for rolige motiver, men er litt dumt ved hurtige bevegelser av motivet). Den har ellers veldig gode manuelle innstillingsmuligheter, så alt i denne sjangren kan anbefales som veldig bra allround digital kompakt kamera (den har jo fått etterfølgere i mellomtiden).

Fint med dagsturmuligheter, men oppmerkede loiper finnes ikke i desember, hverken i Rondane, Jotunheimen eller andre steder i høyfjellet. De blir tidligst kvistret til vinterferien. Så skal dere gå en uke, må dere finne veien selv. Jeg ville også sjekket med DNT angående tilgjengelighet av selvbetjeningshyttene. Ikke sikkert de er åpne heller i denne tiden av året. Alternativet kan være Peer-Gynt-Regionen, det bør være oppkjørt i hvert fall delvis mellom Skeikampen og Gålå. Men det var kanskje også litt for tamt for dere...

Hei Carl, nei, det var nok melkeveien. En lys stripe av stjerner over hele himmelen, Cassiopeia midt i, ikke til å ta feil av... Nordlys hadde vært toppen, men det ble fint nok for det .

Jaja, det heter Loipe på tysk... Heldigvis vet alle hva jeg mente .

Det er vanskelig å bedømme denne skien på det bildet, men ordlyden "passer til oppkjørte loiper på fjellet" høres ikke bra ut. Jeg mistenker den til å være for smal til at den er godt å gå på i IKKE OPPKJØRT terreng.

Åsnes Nansen er nå virkelig overkill. Dessuten synes jeg at spenningen er for lite til at det er gøy å gå større strekninger med de siden voksen slites ned så fort og du kommer liksom ikke framover... Det er ingen gå- men en kjøreski! Åsnes Rago er ypperlig, men Taiga bør vel også holde mål. Dessuten er Madshus Pellestova en lett variant i denne kategorien. Fischer E99 har vel fått et etterfølgemodell. Den er også veldig bra, utrolig slitesterk, men litt tyngre enn f.eks. Taigaen eller Pellestovaen. Jeg har selv Fischer E99 og går nå i min 7. vinter med de. De er brukt mye, men fortsatt nesten som nytt bortsett fra at bindingen måtte etterlimes og at de snart trenger en sliping. Jeg er selv av samme størrelse og vekt som kjæresten din, så jeg tror at jeg er kompetent å svare . Jeg hadde større problemer med å finne en sko som passer (trepunktsbinding) enn det med å finne en passende ski... Ulempen med Taigaen er kanskje at stålkanten ikke er gjennomgående (løsner evt lettere), men til moderat bruk utenfor loipa bør det gå bra. Den går forholdsvis bra i loipa og, den... Og den er definitivt den billigste av de nevnte modellene.

Nå fant jeg den, og den ser farbar ut (rart at det finnes to vann med samme navn og vei inn dit i to fjellområder ved siden av hverandre...). Men også Slådalsvegen (mellom Vågåmo og Lesja) og veien fra Vågåmo inn mot Breistølen skal kunne fungere som greie atkomster til Reinheimen.

Vent litt, Ozzi, Aursjøen ligger ikke i Reinheimen, og veien dit går ikke fra Ottadalen heller, men fra Eikesdalen eller Sunndalsøra. Fra Sørsiden innover Reinheimen starter du helst ved Billingen ved RV 15.