Omnilite

Kaitum 4GT er litt lettere, men det skrår litt her og der. Det betyr at det netto kan det virke litt mindre romslig. Jeg har Keron 3GT, Keron teltene har rette vegger i lengden, og veggene er bratte på sidene. Det betyr at arealet du ser på tegninge kan mer eller mindre utnyttes til fulle, og det er dermed ikke noe "lureareal" som er så skrått at det ikke kan brukes til noe. Høyden er også lik i hele lengden på teltet. Keron GT teltene er gjennomførte til minste detalj, har enda ikke greid å finne en eneste irriterende egenskap med teltet mitt. De trenger selvsagt litt plass der de skal slås opp, og er ikke blant de letteste, men finner dere ut at Keron 4GT er stort nok til dere, så er det er godt valg. Forskjell fra Kaitum er også at det er myggnetting i ventilene og du kan ha kun myggnetting som stengsel i det store forteltet på Keron. Den buede døra er genial, du kan reise deg opp og ut av inngangen, eller stige inn og bøye deg ned. Har du f.eks footprint og en liten matte å stå på på innsiden, kan du trå inn på matta, ta av deg skoene på vanlig måte og så krabbe videre inn. Skal du ut, setter du støvlene ute, reiser deg opp og ut av åpningen, og trår oppi støvlene på utsiden. Litt annen prosedyre om det regner, men du kommer deg raskt og smidig ut da også uten å bli våt på knærne.

Kansje Monsen må beggynne å si "sjekk den fisken"

Tja, du bør ha en foring inni hullet og lime den fast så ikke det kommer vann inn i trekjernen, hvis ikke risikerer du at kjernen råtner. Det du ikke ser er at Åsnes foringen ikke er bare et avlangt spor, det er en kant inni der også som sørger for at festet sitter. Du må også foreta en kvalifisert vurdering hvor du skal ha festet. Foringen må også slipes til for å passe tykkelsen på skiene, og altså sitte rett vei i hullet. Hvis du ser på en Åsnes ski, så sitter ikke sporet sentrert i lengderetningen på foringen, det er på grunn av hakket inni. Jeg har reparert/byttet foring i en av mine ski, og jeg fikk løs foring ved å henvende meg til Åsnes. Regner ikke med de strør om seg med foringer, så du bør si du skal reparere en ski og ikke bygge om..og forhåpentligvis får du 4stk. Til Fisher sitt system regner jeg med du må ha en anordning oppå skien, men kjernen må uansett beskyttes.

Kanskje et "long shot" men hva med å bruke en skotørker, forlenge ene slangen litt og lage en stuss så du får luft inn i utblåsningsventilen, så åpner du innblåsningen og håper at luften sirkulerer nok til å tørke ut madrassen. Fungerer fint til duggete billykter før EU, ved å ta ut pæra og kjøre tørkeren litt

Vil ikke et skumunderlag oppå en Thermarest "gjøre den om til en hvilken som helst lufmadrass"? Den virker etter prinsippet varmerefleksjon, legges et skumunderlag oppå vil det forhindre varme å stråle ned i underlaget og dermed også i å reflektere tilbake. Da blir det kun skumunderlaget som varmes opp som utgjør isolasjonen.

Traverse platene er 52mm brede, siden skiene skrår innover bør ikke toppplaten på skiene være smalere enn ca 50mm. Platene ikke er massive og det er 47mm til en kommer inni rutemønsteret inni platene. Amundsen er ca 47mm på toppplaten der bindingen havner. Jeg har brukt 20mm plater på et par Madshus Glittertind som et eksperiment, de er 50mm på toppen, og 56mm på midten. Hadde noen ganger en følelse av å "vrikke foten", altså de kunne en skjelden gang vippe over på siden. Men selve gåegenskapene merket jeg ikke forskjell på, og kantgrepet var formidabelt. Har 10mm Traverse plater på Ingstad, og det gir ingen negative egenskaper i det hele tatt. Rottefella sine plater passer også, det kan hende de er smalere. Jeg har erfaring med at plastmaterialet ikke er det aller beste, mine sprakk i alle fall i filler etter kort tid fordi plastmatetialet er en slags hardplast. Det som skjer når skiene er i smaleste laget til skiene, er at støvlene/bindingene skraper. Dvs at skiene ikke lager så brede spor at du unngår at det blir en liten "plog" på midten der bindingen er. Det skal også mindre til før bindingen tar nedi når du kanter skiene. (Det fikser plater). Så det er egentlig ikke sånn at det absolutt ikke fungerer med 75mm på smale ski, men bare at det blir litt mer bakdeler jo smalere skiene blir.

Har du for "kald" smurning glipper det, har du for "varm" er det bråstopp. Det betyr at du må fjerne varm smurning når det blir kaldere, men kan legge varmere oppå kald smurning når det blir varmere. Men som alt annet er det ikke bra å "smøre for tykt på". Legg smurningen litt kortere, stopp midt under skoen og 10cm kortere foran for å se hvordan det blir da.

Og hvor viktig det er at flammesprederen er festet til brenneren med en nøkkelring så den ikke forsvinner.

Ha! Jeg var lettpakker i barndommen uten å vite det. Høvlet nemlig bort mønsteret under "Cherrox'ene" for å få de glatte og fine på snøføre

Fornøyelig lesing Dårlige ski i ung alder har nok drept mye skiglede rundt om kring. Å være et vintermenneske består veldig mye av å "ha vinteren i seg", altså rett innstilling til vinteren, og være litt i motsatte ende av en skala der "alt er kaldt og fælt" ytterst. Å knekke koden "kunsten å kle seg" øker gleden med å være ute. Så er det bare å finne de aktivitetene en liker, og ikke være redd for å prøve nye. Et godt magadrag med litt kald frisk vinterluft er slett ikke ille

Prismatch burde vel i utgangspunktet fungere?

Selve Zeta modellen er vel en slags hybrid med lignende hetteløsning som Alpha, men med lengden til Theta. Når det gjelder membran og materialer, så er Zeta "Gore Tex", altså standard membranen. Materiaktykkelsen ellers er "70" Aplha er i "Gore Tex Pro" som er en videreutviklet membran . Den skal "puste" 28% mer enn "Gore Tex pro shell" som var generasjonen før det igjen og som også var en videreutvukling. Ar er en blanding av "80" og "40". Tallene angir materialtykkelse på ytterstoffet. Så en del av prisforskjellen ligger "naturligvis" i materialene, så spørs det om den ene er mer "overpriset" enn den andre på grunn av dette.

Jeg ble litt kurert for "stormkjøkken" a'la Trangia etter å ha fartet en del rundt på motorsykkel. Det tok alltid litt for stor plass i koffertene og stjal dermed mye pakkvolum. Har derfor aldri brukt dette på fjellet eller i skogen. Har nå en hel liten samling med brennere og kjeler som velges ut fra hvilken type tur jeg skal på. Det letteste jeg kommer fra det er en 45g toppmontert gassbrenner (FMS 300T), en 15g titan vindskjerm (inkl pose og 2 binders) og en Toaks 550ml kopp/mug med lokk som veier 100g. En 100g gassboks og brenneren går oppi mugga. Dette er kun for koking av vann Skal jeg ha god kaffe er mitt neste alternativ en Jetboil Zip med kaffepresse. SVEA 123r går nedi Toaks'en hvis jeg ønsker litt bensinfyrt nostalgi. Neste trinn er en 900ml Evernew ultralight titankjele som veier 115g med nonstic, den er tynn så den bør ikke kjøres "tørr" på høy varme, men den kan kokes i og også stekes i med litt forsiktighet. Videre har jeg et eldre Primus Litech sett med to gryter 1.7l og 2.1l og stekepanne alle med non stick. (Kan sammenlignes med dagens Litech Superset). Dette er kanskje det jeg har brukt aller mest, drar ikke alltid med meg alle delene, noen ganger kun 1 av grytene og lokket. Kan fint steke i grytene. Har en større 2.8l Evernew kjele med keramisk belegg og en stor 6l eloksert alukjele som jeg skal bruker med Soto Muka for å smelte snø i en fei. Bruker slangebrenner for kun gass og Primus Omnifuel/Omnilite TI, der Omnifuel'en er den som er desidert mest brukt, Omnilite bruker jeg når jeg skal fyre med bensin og bære på utstyret. Konklusjonen er at du selvsagt ikke trenger alt dette. Min oppfatning er at et "alt i ett kjøkken" som Trangia og de nye Primus settene selvsagt er stødige og enkele i bruk, men at en ender opp med et litt for stort pakkvolum på mange turer, fordi det inneholder deler som alltid må være med (store vindskjermer), men som fint kan erstattes med lettere og mer pakkvennlige løsninger. Så kanskje et sted å begynne er et kjelesett a'la Primus Litech superset, der du kan velge å ta med en eller flere av delene, og en slangebrenner enten i form a ren gassbrenner (for mindre vekt og pakkvolum) eller en multifuel om du også skal bruke den om vinteren.

Kan det hende at Monsen har gjort noen refleksjoner i forhold til hva som skjer om han skulle få en omfattende rift i posen ved et uhell? Syntposer har vel stort sett fyllet vevd som en "matte". Dun er i "løsvekt". Det betyr trolig at ved en stor rift i en syntpose på et mest mulig "ugunstig tidspunkt", så blir syntfyllet værende i posen. I verste fall kan innholdet i ett eller flere dunkammer være over "alle hauger" før en vet ordet av det.. If the shit hits the fan.. Altså kan pose sees på som noe av det viktigste sikkerhetsutstyret på en lengre ekspedisjon i kalde strøk.

Ikke sært i det hele tatt. Har man greid å bære 3 øl med innhold, så greier man også å bære de tomme boksene tilbake. Pakkvekta er tross alt 1kg lavere.. Jeg tar med meg selv de miste spor av søppel jeg kommer over som andre har etterlatt. Til og med plastembalasje fra en tannpirker har jeg tatt med fra en fjelltopp i Jotunheimen..

Dersom du holder flaska oppreist når du setter inn pumpa og ikke trykker ned pumpehendelen om den står litt opp, og deretter skrur ventilen på flaska burde det i alle fall ikke komme noe ut. Om pumpa er tom når du starter. Hvis du tømmer slangen når du slukker, altså snur pumpa til OFF og lar alt slukke før du kobler fra når du pakker vekk brenneren vil det heller ikke være drivstoff igjen i slangen. Det kan like gjerne være fra slangen drivstoffet kommer.

Siden parafin finnes i "alle mulige varianter" er kanskje det enkleste å forsøke med gass og bytte til dyse beregnet for det, men snu boksen opp/ned slik at gassen blir flytende frem brenneren (forvarm litt før du snur boksen). Med gass er også pumpa ute av bildet, hvis det er problemer med den eller filteret i røret.

Bruk binders

Hvis skiene er helt slappe så ville jeg smurt til 10cm foran hælen og kanskje 20cm foran der pinnen i skoen sitter. Det er der du legger vekta i oppoverbakker. Men om du smører og går/kjører litt med et tynt lag under så ser du hvor smurningen forsvinner først.

Det blir aldri mer feil enn at det enten glir dårligere om du smører for langt, eller det glipper om du smører for kort. Hvis du smører litt langt med vilje en dag det er kaldt og litt hardt, men likevel litt rim oppå så du får feste. Så går du en tur, kjør gjerne ned noen bakker der du kommer ned uten å ploge. Da vil du etter hvert slite bort smurningen som er klart utenfor smøresonen, og ha smurning igjen på det området du kun burde ha smurt. (Forutsetter at der er nok spenn i skia til at det er en form for smørelomme på de). Den andre metoden er å så på et helt plant underlag med vekten gjevnt fordelt på begge skiene og få hjelp av noen til til å dra et ark under, der arket stopper er det god sjanse for at smørelomma starter. Dette området merker du på skia og bruker som en referanse på hvor du stort sett burde ha smurningen. Smør litt kortere enn merket foran på varmere føre.

Det finnes vintergass, både fra Primus og Coleman, du kan lese om de her: https://www.fjellforum.no/forums/topic/41840-vintergass-erfaringer/#comment-377187 Når det gjelder brenneren, så har jeg ikke erfaring med akkurat den. Biltema har en fra samme produsent til 249,- den har riktignok ikke "klikk tenner" men sprer varmen litt mer og den er lettere. Jeg har en "titanvariant" av samme type og den fungerer bra. MEN, en brenner som sitter på toppen av gassboksen fungerer dårlig om vinteren, det er ikke brenneren sin feil, men gassen. Vanlig gass fungerer omtrent ikke under 0°, det hjelper med vintergass, men det er ikke den beste løsningen. Skal du bruke gass finnes det brennere med slange som gassboksen skues på, hvis en brenner med en slange i tillegg har en "bøyle" over flammen som kan varme opp gassen (forvarmingsrør) vil dette fungere bedre om vinteten. Det er nemlig da mulig å snu boksen, slik at det som kommer ut av boksen er flytende. Drivstoffet vil da bli til "gass" i bøylen over flammen og brenneren vil fungere bedre når det er kaldt. Er det skikkelig kaldt er det kun flytende drivstoff som gjelder, dvs bensin eller parafin.

Enkelte sko har en skrue på festet som wiren går innpå, dette kan flyttes for å tilpasse strammingen. Hvilke bindinger har du? Noen bindinger har litt stor høydeforskjell foran og bak, har du små støvler merkes dette bedre og du føler at du er "tiltet" fremover. Altså du føler at du lener deg mot fremsiden av støvlen med skiene på. Denne følelsen får du selvsagt ikke om du står på gulvet i kjøremodus. Er det kun med ski på kan det være bindingen.

Du får det på når det er kaldt også, men det blir litt vanskeligere å gni den utover og å få den ut av tuben. Vanlig voks sitter best på "tynt snøslør" altså snø som er som "sand på stranda", om du tenker på gammel snø som "rullesteiner" så biter ikke voksen på den, den slites også lett av. Klister er mer som lim om du ser på det som det.

Mange tenker på klister som noe som brukes i påsken når snøen er tung, våt og råtten. Isklistet er for kaldt vær når snøen er "grov" og består av små isperler. Swix KR30 går fra 0- -12. Er litt seigt så det bør helst legges på i romtemperatur. Eller det kan varmes forsiktig inn med smørejern. Er en tube med det i den minste smørekofferten om du likevel trenger mye av det andre som er oppi den.

Blått isklister dersom det kun er "knust is".