Omnilite

Dersom du holder flaska oppreist når du setter inn pumpa og ikke trykker ned pumpehendelen om den står litt opp, og deretter skrur ventilen på flaska burde det i alle fall ikke komme noe ut. Om pumpa er tom når du starter. Hvis du tømmer slangen når du slukker, altså snur pumpa til OFF og lar alt slukke før du kobler fra når du pakker vekk brenneren vil det heller ikke være drivstoff igjen i slangen. Det kan like gjerne være fra slangen drivstoffet kommer.

Siden parafin finnes i "alle mulige varianter" er kanskje det enkleste å forsøke med gass og bytte til dyse beregnet for det, men snu boksen opp/ned slik at gassen blir flytende frem brenneren (forvarm litt før du snur boksen). Med gass er også pumpa ute av bildet, hvis det er problemer med den eller filteret i røret.

Bruk binders

Hvis skiene er helt slappe så ville jeg smurt til 10cm foran hælen og kanskje 20cm foran der pinnen i skoen sitter. Det er der du legger vekta i oppoverbakker. Men om du smører og går/kjører litt med et tynt lag under så ser du hvor smurningen forsvinner først.

Det blir aldri mer feil enn at det enten glir dårligere om du smører for langt, eller det glipper om du smører for kort. Hvis du smører litt langt med vilje en dag det er kaldt og litt hardt, men likevel litt rim oppå så du får feste. Så går du en tur, kjør gjerne ned noen bakker der du kommer ned uten å ploge. Da vil du etter hvert slite bort smurningen som er klart utenfor smøresonen, og ha smurning igjen på det området du kun burde ha smurt. (Forutsetter at der er nok spenn i skia til at det er en form for smørelomme på de). Den andre metoden er å så på et helt plant underlag med vekten gjevnt fordelt på begge skiene og få hjelp av noen til til å dra et ark under, der arket stopper er det god sjanse for at smørelomma starter. Dette området merker du på skia og bruker som en referanse på hvor du stort sett burde ha smurningen. Smør litt kortere enn merket foran på varmere føre.

Det finnes vintergass, både fra Primus og Coleman, du kan lese om de her: https://www.fjellforum.no/forums/topic/41840-vintergass-erfaringer/#comment-377187 Når det gjelder brenneren, så har jeg ikke erfaring med akkurat den. Biltema har en fra samme produsent til 249,- den har riktignok ikke "klikk tenner" men sprer varmen litt mer og den er lettere. Jeg har en "titanvariant" av samme type og den fungerer bra. MEN, en brenner som sitter på toppen av gassboksen fungerer dårlig om vinteren, det er ikke brenneren sin feil, men gassen. Vanlig gass fungerer omtrent ikke under 0°, det hjelper med vintergass, men det er ikke den beste løsningen. Skal du bruke gass finnes det brennere med slange som gassboksen skues på, hvis en brenner med en slange i tillegg har en "bøyle" over flammen som kan varme opp gassen (forvarmingsrør) vil dette fungere bedre om vinteten. Det er nemlig da mulig å snu boksen, slik at det som kommer ut av boksen er flytende. Drivstoffet vil da bli til "gass" i bøylen over flammen og brenneren vil fungere bedre når det er kaldt. Er det skikkelig kaldt er det kun flytende drivstoff som gjelder, dvs bensin eller parafin.

Enkelte sko har en skrue på festet som wiren går innpå, dette kan flyttes for å tilpasse strammingen. Hvilke bindinger har du? Noen bindinger har litt stor høydeforskjell foran og bak, har du små støvler merkes dette bedre og du føler at du er "tiltet" fremover. Altså du føler at du lener deg mot fremsiden av støvlen med skiene på. Denne følelsen får du selvsagt ikke om du står på gulvet i kjøremodus. Er det kun med ski på kan det være bindingen.

Du får det på når det er kaldt også, men det blir litt vanskeligere å gni den utover og å få den ut av tuben. Vanlig voks sitter best på "tynt snøslør" altså snø som er som "sand på stranda", om du tenker på gammel snø som "rullesteiner" så biter ikke voksen på den, den slites også lett av. Klister er mer som lim om du ser på det som det.

Mange tenker på klister som noe som brukes i påsken når snøen er tung, våt og råtten. Isklistet er for kaldt vær når snøen er "grov" og består av små isperler. Swix KR30 går fra 0- -12. Er litt seigt så det bør helst legges på i romtemperatur. Eller det kan varmes forsiktig inn med smørejern. Er en tube med det i den minste smørekofferten om du likevel trenger mye av det andre som er oppi den.

Blått isklister dersom det kun er "knust is".

Ruber aldri sålen på fjellskiene, vil ikke ødelegge kantene. Når jeg lagrer skiene vokser jeg hele, det er enklere. Fjerner ikke noe før jeg tar de i bruk. Når jeg skal bruke de varmer jeg først smøresonen med smørejern, så legger jeg et lag med grunnvoks umiddelbart, varmer dette og legger på et lag til som jeg også varmer inn. Deretter dagens voks. Etter noen turer varmer jeg inn den gamle morroa under skiene med en fiberlene under jernet, da blir det grei grunning. V40 eller kalder limer jeg fellene rett på V45 og varmere drar jeg av med klisterskrape og gnir håndbaken en gang over før jeg legger fellene på. Den myke voksen setter seg i limet, det gjør ikke de kalde.

Her er bilde av begge, Magnum øverst. Den ser mer beefy ut overall, men selve skofestet i metall er identisk. Den kraftigere frontdelen er kun kosmetisk. Forskjellen er egentlig kun platen på midten av bindingen som er bredere ca 6mm på hver side. Når skien tråkkes ned og kantes, vil bredden på platen gjøre at trykkpunktet kommer lenger ut fra senter på skien og dermed blir kraften på kanten større. Siden det er mer plastmateriale veier Magnum litt mer enn Manuell. Jeg har 2 par Amundsen ski med en av hver type binding. Jeg merker litt forskjell, det er spesielt på hardt føre i litt brattere terreng hvor en må ha maksimalt trykk på kantene at forskjellen kan være avgjørende. Er bindingenfor for "bred" for skia, så vil egentlig alltid støvlene være bredere enn bindingen uansett. Det er også mulig å file av bunnplaten om så skulle være. Når hælen er løftet fra platen er det ingen forskjell på bindingene. Ser egentlig ikke noe grunn til å velge noe annet enn Magnum, utsalgsprisen er egentlig identisk. I pakker så er det ofte Manuell, men den burde kunne la seg bytte til Magnum. Auto er i alle fall viktigst å styre unna. Skissen under viser litt av fysikken bak forskjellen

Det finnes en thermos i liten størrelse som faktisk fungerer: Thermos Light & Compact 0.35. Den er i en veldig praktisk størrelse på til dagsturer alene. Jeg la min på terrassen i dag, det var -5 ute ved start og -6 avsluttet test. Forvarmet den i 2minutt med vann fra vannkokeren, hellte ut vannet og fyllte på nytt. Helte til halsen på thermosen og skrudde på korken så det overskytende vannet rant ut. Startet stoppeklokka og la thermosen på terrassen (altså liggende) Etter 5 timer tok jeg inn thermosen og stappet steketermometeret nedi vannet. Det viste 72°, det må være godkjent resultat. Selv om koppen er liten og knuslete må den altid være på, den er en del av isolasjonssystemet og forhindrer noe av varmetapet i korken.

Her er ett av bakskien Ligno nevnes også av Rønning skifabrikk, men det er litt vanskelig å finne ut om det er et treslag, eller navnet på noe som er bearbeidet.

https://www.fjellforum.no/forums/topic/41903-fjellski-med-og-uten-stålkant-kjøper-for-mange-med-stålkant/#comment-377970 Noen av svarene rundt feller er i denne tråden

Syntetisk er kun for vått føre når mohair klabber eller trekker vann, og når det er så hardt at mohair slites unødig raskt. Jeg bruker 45mm mohair på Amundsen og Ingstad, og 35mm syntet på de samme skiene. Min konklusjon er at 35mm syntet glir dårliger enn 45 mohair som en sammenligning. Jeg har ikke bredere feller enn jeg må ha for å miste minst mulig av gliden. Feller på fjellski vil alltid bremse mer enn smørefrie eller smurte ski. Det kommer av at tykkelsen på fellen gjør alltid smørelommen mindre eller at den slutter å eksistere. Et teppe undre skiene bremser, sånn er det bare. Når det gjelder metallet på Åsnes fellene så er det ikke til å stikke under en stol at de bremser, jo hardere underlag, jo mer. Går jeg langs et "tråkk eller spor" så søker jeg alltid ut i et løsere lag om det finnes, jeg går ikke oppi sporet med mindre jeg må, for det er der det bremser mest. Med mindre det kommer fjellski med integrert fell som på langrennski, vil alltid feller på fjellski være et kompromiss: Du ofrer gliden for et solid feste, å tro noe anne er dessverre feil. Fellene løser et problem, men skaper et nytt. Skal du ha gliden må du ha smurning under skiene. Jeg går mye på feller, men smører skiene når det gir et bedre totalresultat.

Synes ikke vektforskjellen mellom Reinsfjell superlight og pro kan forsvares, selv om pro er større. Selv om de har rette sidevegger, så har du mer glede av dette om de er i lengderetningen på teltet og ikke på tvers. Har du tanker om å svelge vekta på pro, ville jeg heller sett på Hilleberg Kaitum 3GT som har omtrent samme totalvekt men vesentlig mer utnyttbar plass. Tunelltelt gir generelt bedre plass pr vektenhet, med mindre du synes du må ha et kuppeltelt.

For mange år siden kjørte jeg ned Prestholt-skaret på plastski litt seint på dagen når slush'en hadde frosset og alle skisporene var blitt trappetrinn. Det gjør jeg ikke en gang til.. Kunne like godt hatt et kloakkrør skjært på langs under beina. I fjor vinter var jeg på et par topper med fjellskiene hvor det var så hardt at stålkantene ikke laget merke i snøen når jeg traverserte på vei opp, uten kanter hadde det ikke gått for det var ganske bratt. For ikke å nevne å komme ned igjen. De gamle langrennsskiene mine som jeg bruker på gress&grus har utslitte sideveggskanter, er det isete i oppkjørte løyper er det umuligå stoppe ved ploging fordi de ikke biter i snøen i det hele tatt. Altså kanter på skiene slites mer og forskjellen merkes mer enn om stålkantene blir sløve. Eneste argumenter jeg ser for ikke å ha stålkant på fjellski er hvis du har hund. Uten ellers begrenser det bruken og sikkerheten. Langrennski for kun løyper greier seg selvsagt uten. Må legge til at jeg ikke bruker fjellski i løyper. Selv om det er stål utgjør ikke vekten på kantene noe særlig forskjell, plassen kantene opptar må uansett fylles med andre materialer.

Er snøen påskeslush, dvs våt trekker de også vann som en svamp og blir blytunge. De fungerer på skare og is, men de blir veldig raskt utslitt på dette føret. På tørr snø er de aller best

Hvis du harr veldig små sko kan det nok hende at kabelen stikker litt ut bak, men om den ikke er i veien trenger du ikke kappe den. Om du må kappe, merk hvor den står og hvor du ønsker å kappe. Ta den av bindingen foran og skru den inn og ikke ut. Altså ikke ta av hælbøylen, da kan du kappe uten å bekymre deg for å få den på igjen. Har du alt kappet og ikke får den på, må du rette/slipe til tuppen for å få den på igjen.

Da virker det som om skiene burde passe godt Om du ikke skal gå i veldig bratt terreng så burde en 35mm mohair fell kunne drive deg godt fremover og også ta teg opp mange bakker. Med de glir skiene så godt det går med feller. De syntetiske kan du hive på de gangene de andre ikke driver deg nok fremover. Husk å lage bue på enden bakerst om du kutter fellene.

Det er bortimot riktig. Syntetisk glir dårligst av alle felletyper, ingen feller glir bra, og mohair glir dermed minst dårlig. Jeg har syntet i 60, 45 og 35, men har aldri brukt de andre, kun 35mm, skiene jeg har brukt de på er Amundsen og Ingstad, begge er breiere enn Gamme. Jo hardere underlaget er, jo dårligere glir det. Går du opp nye spor i nysnø merker du det minst at fellene glir dårlig. Jeg bruker kun syntetisk når snøen er våt og knallhard. Syntet trekker ikke vann og hardt føre sliter ikke så mye på de som mohair. Ellers bruker jeg mohair de er desidert best på tørt føre, her har jeg også alle bredder. 35mm er ny av året så de har jeg ikke prøvd (venter på snø) men jeg har kun brukt 45. Nok feste og minst dårlig glid.

De glir ikke så lenge de tar nedi snøen er jeg redd..

Hvilke kortfeller kjøpte du? Syntetisk (oransje) eller mohair (rød)?

Når du ikke visste hvor du skulle sa intuisjonen din at du skulle ha ispigget hvis du skulle til eller over vannet. Nå bestemte du deg riktignok underveis for ikke å gå til vannet. Avhengig av hvor avgjøelsen ble tatt, så kunne du ombestemt deg før du kom til "bålpunktet", eller du kunne lagt turen via vannet på tilbakeveien alt etter som. Uansett var det mer riktig enn feil å ha med ispigger. Sånn er det med mye, jeg har med meg ting i sekken på hver bidige tur som jeg aldri har brukt. Jeg kommer til å fortsette å ha det med, fordi den ene gangen som som det viser seg at det er nødvendig, så kan alt avhenge av å ha det. Hvis du så det nylig sendte programmet "Amatørenes mester" der Elvestad klatrer. Så sa klatremesteren følgende da Henrik var litt "skeptisk": "For ikke lenge siden var det en som datt ned der og brakk begge beina, da er det allerede noen som har gjort det, så det kommer ikke vi til å gjøre". Statistisk sett hadde han rett.. Så følg intuisjonen du! Med mindre du får en intuisjon om at du skal ta med deg mat på vei til butikken i tilfelle du blir sulten, er det meste greit. Er det veldig langt til butikken skal du få lov til å følge den også.