Fjellfilmeren

Ta en titt på Etne og Løkjesvatnhytta. Her er det veldig nybegynnervennlig, lett adkomst, fine fasiliteter og store muligheter for dagsturer på ski. http://ut.no/hytte/loekjelsvatnhytta

Randoski 40% på Fjellsport.no nå

La akkurat inn bestilling på Helsport Reinsfjell 2 Superlight. Ser frem til å få testet det ut! http://www.helsport.no/no/produkter/TELT/_Pro/Reinsfjell_Superlight_2

Har du eller kjenner du noen som har en fin Husky rundt Lillehammer og omegn? Vi trenger en statisthusky til reklamebilder i friluft. Ta kontakt enten på PM, på 991 23 811 eller [email protected]

Picnicskinke helt klart, men kjøttkaker på boks er nærmest vemmelig. Sukker med fruktbiter er riktig så 1950. Reals viltgryte og lammegryte smaker fortreffelig. Det meste med ris fra Real prøver jeg å unngå. Også er det dette med reproviantering. Jeg går sjelden til fjells uten telt. Å stikke innom en turisthytte for å reproviantere gjør susen på humøret. Men hermetikk på et halvt kilo per middag legger en demper på hamstregleden. Håpet mitt er at ærligheten fremdeles dominerer såpass at vi kan ha et tilbud utenfor allfarvei, hvor fjellfolk kan ta vare på hverandre. Jeg har stundom sittet sulten på ubetjente hytter og det er ikke gøy. Mang en gang har diverse mat folk har etterlatt seg blitt fortært med høye tanker til de som har vært der før meg. Det hadde vært fint om det kunne vært forventet å være slik flere steder enn i dag.

Jeg sa det samme til betjeningen på Sandvassbu i 2009. De avslo kontant med at det ikke var marked for slikt. I 2013 så jeg at de har tatt in Real turmat i skranken. Så ting utvikler seg og det er nok en modningsprosess turistforeningen må gå gjennom.

Jeg må nok innrømme at det er jeg som setter i gang dette. Som ung 29 åring synes jeg rett og slett ikke hermetiske kjøttkaker og sukker med fruktbiter kvalifiserer til hyttemat. I fremtiden tror jeg vi vil se flere og mer avanserte krav til mat ute i naturen. Selvsagt klarer man seg fint med havregryn, spekeskinke og potetmos på lange teltturer, men hvor mange av landets befolkning orker disse turene? Ikke mange. Skal man holde på de unges interesse så må nok matvareutvalget også modernisere seg. Noe av tankegangen rundt nettopp turmat fremfor hermetikk er vekt. Mange ubetjente hytter kan med tørrmat ha små proviantlagere som ikke fordrer helikopter og snøscooterfrakt opp. Jeg har en drøm om å få god mat inn på flere av de mer utilgjengelige hyttene med lave besøkstall. Man trenger kanskje ikke mer enn 30 pakker Real i året, og da trenger hytta heller ikke status som selvbetjent. Men man kan kjøpe mat der likevel, for eksempel hvis man har gått tom for mat på en langtur.

På Reinsvassbu i Møre & Romsdal forsøker vi nå med både Real Turmat og Beef Jerky utlagt på hyttene. Dyr tørrmat som er enkel å stjele. Det er et forsøksprosjekt nettopp fordi vi følger nøye med på svinn. Dette er lett mat som er lett å frakte, og som har høy gjensalgsverdi på Finn.no. Det skal bli spennende å følge med fremover.

De festes med stålhempe foran på tuppen. Jeg har dem som helfelle, men instruktøren jeg lærte om dem hadde dem kappet av rett ved hælen, for enda bedre glid. Da satt de fremdeles betydelig bedre i oppoverbakker enn mine 60mm syntetiske kortfeller.

Mine selskinnsfeller er vel 3 år nå, og ser fremdeles ut som nye. Skare har jeg faktisk ikke gått på så lenge jeg kan huske her oppe. Det er for det meste tørt og fint i høyden. Men feilen man kanskje gjør med disse fellene er å behandle dem som syntetiske. De må relimes ofte for å få tilsatt fuktighet, ja så ofte som etter ca. 40 bruksdøgn. Det er jo skinn det er snakk om, så det må behandles deretter. Hårene løsner lettere på dårlig vedlikeholdte feller.

Jeg opplevde en gang å bli fullstendig forbikjørt på mine Åsnes Ingstad med kortfeller. Skredkursarrangøren gikk på Fischer E109 med 2/3 selskinnsfeller og danset nærmest rundt om kring. Jeg spant på bakglatte kortfeller i oppoverbakkene mens han gikk rett opp uten å svette. Jeg kjørte ustøtt nedover med ski som lugget i snøen på grunn av jernankeret kortfeller er utstyrt med. Han kom susende forbi med selskinnsfellene sine og tok pene telemarksvinger mens han hilset på hatten til jentene. En uke senere hadde jeg også selskinnsfeller, og siden har jeg aldri sett meg tilbake. Nå har hele familien selskinnsfeller www.skifeller.no

http://tiny.cc/jdhwax Oversikt over skiføre her

Kvitfjell og sørover har pudder så det holder! Sett deg på bussen sørover. Er nok ikke vanskelig å ta på fellene og finne seg et ensomt fjell i området.

Nei ikke nå lenger - jeg jobbet deltid ved Platou Molde for noen år tilbake. Jeg kan garantere for at det ikke er provisjon til ansatte eller salgspress der. Bare velmente råd og engasjement rundt friluftsliv. De fleste av oss hadde minst 5 par ski privat, så hvis du opplever brennende engasjement som at klaaaart du skal ha mange ski, så er det kanskje fordi de bak skranken er slik selv Har handlet fra Tromsø Sport selv. Kjapp service, gratis frakt og ingenting å klage på. Handler gjerne igjen.

Kjøp med mastercard eller faktura eller oppkrav =) Eller kjøp på Platou hvis du vil ha smertefri garantisak og bytte av ski hvis/når de sprekker opp, bindingen løsner eller deler i bindingen knekker.

Takk for en meget god forklaring Lompa. Jeg har tidvis sett meg litt lei av alle 75mm prestene som bare kan svare at det er et bedre system å kjøre nedover med, uten å kunne utdype. Nå vet jeg litt mer om differansen.

På randoneeskiene mine er det bare to små spiker som sikrer fantastiske kjøreegenskaper, så nja, fremdeles ikke overbevist om at metallflaten er avgjørende. Har du begge systemene på samme type ski eller har du BC på typiske gå ski og 75mm på breiere og mykere fjellski?

Er det slark i BC bindingen som gjør at 75mm er påstått så mye bedre? 75mm festes jo med gummi, mens BC er metall festet i metall så jeg ser ikke helt argumentene. Har ikke kjørt med 75mm siden jeg var liten pjokk, så jeg skal ikke påstå det ene eller det andre. Men jeg kjører nå Fischer E129 med BC Magnum og merker ikke noe forbedringspotensiale med tanke på bindingstabilitet ihvertfall. Skiene svinger helt magisk

Tenk nøye gjennom hvert eneste bilde du har. Hvis det ikke forteller en historie/bygger opp om en større fortelling, ta det bort. Den vanligste synden å begå er å være for slepphendt med "slett" knappen. Disse to snuttene er helt fantastiske. Legg merke til hvor lite dødtid det er, og hvordan alle bildene er flettet sammen for å fortelle en større historie.

Den blir nok omdøpt av mediene til "Vandremark" etter sin hang til å kravle rundt i våre organer... "Ekstremormen" blir nok VGs versjon. 50 personer sitter "Ormefast" på legekontoret. "Monsterorm" spiste på leveren.

Er det flyet de bruker for å lage vinden? Isåfall er det vel ikke så lett å få vitenskapelig nøyaktig vindfart.

For meg ser det ut som at det er vinden som får bardunene på Superlight til å blaffre. Det kan tyde på at de ikke er strammet godt nok. Barduner er litt fleksible. 0:15 - 0:20 er det lite bevegelse i teltstanga på Superlight, men bardunene danser som hedninger når de skrur opp styrken på maskinen. Ser man igjen på Anjan, så er de stramme og gode selv om teltstanga danser.

Ikke misforstå. Testen med Superlight er bra. Testen med Anjan er gjort annerledes. Jeg vil gjerne se Anjan bli blåst nedover på kortsiden for at sammenligningen blir korrekt. Samtidig vil jeg gjerne se Superlight bli blåst fra siden også.

Det er ikke en påstand. Det er en observasjon. Bardunene på Anjan gir stengene bra støtte mens på Superlight er bardunene strukket såpass langt ut til siden at de ikke holder igjen teltet. Se filmene om igjen, og se nøye på bardunene på Superlight. Ser du hvordan de er så slakke at de blaffrer i vinden? Se så på bardunene på Anjan. De blaffrer overhodet ikke, de er nemlig strammet skikkelig. Hvorfor viser de også såpass mye av Anjan, og pris og info om teltet, men ingenting på Superlight? For alt jeg vet er Anjan et kjempetelt, men filmen beviser det ikke pga. forskjellige testmetoder.

Anjans stenger fikk hjelp av bardunene i den blåsefilmen. Bardunfestene hindrer stengene i å bevege seg. Superlight teltet fikk vinden forfra uten at det var barduner foran som hjelpemiddel, så de to kan ikke sammenlignes. Her blir Hilleberg Rogen lagt flatt. Utrolig kult at de tester teltene slik, men jeg reagerer på at de ikke tester Anjan under samme kriteriene som konkurrentene. Om trygg søvn i stormkast er tingen, så kjøper man ikke lette telt. Dersom lett sekk over lange distanser er ønskelig, så må man bruke hodet når man slår opp teltene. Det går fint an å finne ly selv på Hardangervidda.