panda

Jeg har bodd på mange hytter og opplever de fleste som helt greie. Selv Spiterstulen har jeg forsåvidt hatt det trivelig på. Den absolutt verste opplevelsen jeg har hatt er på Øvre Dørålseter i Rondane. Jeg kommer veldig våt og kald tilbake etter en tur på omtrent 8 timer i drittvær. Betjeningen sier da at hvis jeg ikke kom til middagen klokken seks presis så ville jeg ikke få mat overhodet! Jeg påpekte at jeg trengte å dusje først (noe som enhver idiot burde se..) men nei.. enten måtte jeg komme med en gang, ellers ville jeg ikke få mat. (klokken var to på seks omtrent). Jeg påpekte videre at jeg ikke hadde bestilt forrett (hater suppe..) og fint ville nå å dusje og skifte før hovedretten. Da ble dama sint og mente det ville bli rot på kjøkkenet (!!) Da lot jeg sur dame være sur dame, pakket, betalte og dro. Regningen ble skrev den sure dama på en gul post-it lapp (!!!). Omtrent en halv time senere fant jeg et hotell i nærheten av Sollia som syntes det var greit å mekke middag til meg mens jeg dusjet på et av rommene deres. Noen dager etterpå fortalte svigermor (!!!!) at hun hadde bodd på Øvre Dørålseter for 20 år siden og at stedet var beryktet for kjip betjening. Når folk bodde der, mente hun, var det fordi de tok feil av øvre og nedre Dørålseter (nedre er visstnok helt OK). Bjørn R

Synken, det er som flere har sagt langt triveligere på Leirvassbu. Betjeningen er hyggelige og maten nærmer seg Guide Michelin-nivå. Dessuten er det flere fine topper som kan gåes som kveldsturer eller som formiddagsturer før man returnerer til byen. F.eks.. Kyrkja, Stetinden, Tverrbotnhornet, Jervefonni, Geiti og sikket et par andre også. Greit å starte på 1400 når man skal til 2000 liksom

Oslo Bygdin tar omtrent tre og en halv time litt avhengig av trafikk. Oslo Eidsbugarden fire, fire og en halv Oslo Spiterstulen 5-6 timer Spiterstulen er en fin helgetur fra Oslo med andre ord... (Kjøre fredag, topp lørdag. topp søndag og kjøre hjem søndag kveld).

Det er et veldig godt spørsmål Geir. Folk har forskjellig motivasjon for å gå på fjellet. Noen synes det er en trivelig ting å gjøre sammen med andre mennesker slik at det sosiale egentlig er det viktigste. For andre er fjellet en mulighet til å slippe vekk fra folk. Noen vil bare gå når været er trivelig og solen skinner, mens andre ønsker utfordringen med dårlig vær og vanskelige forhold. Noen bruker gjerne så lang tid som mulig mens de kikker på blomster og tar bilder og spiser sjokolade, mens andre durer avgårde med stoppeklokke og laservater og det som verre er. Jeg synes det er helt ålreit jeg at folk har forskjelllige begrunnelser for å gå i fjellet eller på fjellet eller nedi dalene. Det viktigste er jo at man selv er fornøyd med det man holder på med, enten det er å samle topper etter en liste eller sammenligne årgangene på maltwhiskyen i bibliotekbaren på Turtagrø, mens man leser om fjellets helter og skotter ut på skydotten som alltid henger nedover toppen av Storen selv om været ellers er bra. Min opprinnelige motivasjon for å gå på topper var at jeg sluttet og røyke og trengte noe annet som var dyrt, farlig og helt unødvendig å fylle livet med. Siden har progresjon vært viktig. Altså det at man behersker stadig vanskeligere forhold på en fornuftig måte. I blant betyr det at jeg må snu på en eller annen topp, men nesten bestandig har jeg kommet tilbake året etterpå og gått hele veien opp. Det er faktisk en veldig motiverende form for progresjon. Og kommer man ikke opp så gjør det ingen verdens ting. Så lenge man ikke har det for seg at man MÅ på alle 300 toppene, trenger man jo bare gå på de man vil. Og hver topp man kommer opp på er en seier og hver topp man ikke kommer opp på er en unnskyldning for å jekke et par trøstepils etterpå. Så til det opprinnelig spørsmålet om hvorfor vi ikke bare går på tur når steinene er tørre. Vi gjør det og, men stort sett er de jo våte og man kan ikke la vær å gå på tur for det. Bjørn R

Nei Kim, Rondane er et fjellområde skapt for nybegynnere fordi fjellene er slakere og rundere og fordi de fleste stiene er godt merket. Forresten Kim, hvis du misliker steinene i Jotunheimen så sterkt som du hevder her, hvorfor flyr du rundt på en masse topper i Jotunheimen da ?

Fjellbekkforgiftning er noe av det minst skumle som finnes.

Såvidt jeg kan se har Espen scoret slik at stillingen i øyeblikket er 2-2 Tiddelibomføre blir jo litt annerledes . Vil tro at Jotunsnø ikke er veldig forskjellig fra Rondesnø. Alminnelig logikk tilsier jo også at flate steiner er glattere enn ruglete da. Ikke bare er de glatte å gå på, men de sklir også i forhold til hverandre.

Kanskje jeg skal ta meg en tur på disse Bukkeholstindene slik at jeg kan sammenligne ? Rondesteiner er flate og ekle slik at de blir glatte når de er våte. Jotunsteiner derimot er kantete og fine å gå på. Rene luksusen! Høres ut som en fin tur forresten, er deilig å merke at været virker som det skal. Blir inspirert av å lese slikt. Hvis været holder seg blir det garantert Jotuntur til helgen.

Jammen da holder jeg meg til tørr Champagne på selve turen og søt Champagne som restitusjon etterpå. Vitenskap er fine greier, det samme er fjellturer

Cola inneholder sukker og koffein og funker fint på slutten av en tur. Ingen vits i å ta med mer enn 0.5 riktignok. Synes eplejuice også er ganske bra mot slutten og det er jo litt mer politisk korrekt enn cola også.

Ha en fin tur Morten Og hvis du kommer tilbake i hel tilstand og kan si litt om værforholdene i tåkeheimen gjør det jo ingen ting da. Fortsatt et par uker igjen av sesongen, er det ikke ?

Uff Iblandt må jeg gå på litt av disse hytte til hyytte traversene for å komme opp på en topp. Det er like kjedelig hver gang. Stort sett slipper man med en halvtimes tid, men det er ille nok. 12-13 timer på sti må jo være helt fryktelig. Skal man gå fra en hytte til en annen er vel Juvashytta-Leirvassbu over breene det beste alternativet. Memurubu - Spiterstulen eller Krossbu - Leirvassbu er sikkert også fine turer siden de går over ålreite breer.

Har Statens Kartverk endret navnene igjen? Det synes jeg ikke de skulle gjøre, fordi de ofte endrer navnene vekk fra det alle trives med til noe tøv som ingen liker. Jeg har med andre ord overhodet ikke tenkt å holde meg ajour innen nye navn.

Klart jeg gjør, og noen Trollhø finnes dessverre ikke Tom. Det nærmeste man kommer er Store Trollsteinhø.

Mitt klare inntrykk etter å ha lest en god del innlegg om dette temaet er at det nok er bygdefolket som er mest opptatt av å holde fjellet for seg selv. Leser man turrapporter skrevet av folk fra små steder så dukker det overraskende ofte opp sure kommentarer om folk som "var her fra før". Det er også bygdisene som oftest rakker ned på organisert ferdsel i fjellet og til og med gjør et poeng av at de aldri bor på turisthytter (som om det er noe galt i å bo på dem ). Vi som kommer fra Oslo er jo vant til å ha andre mennesker rundt oss. Selvsagt setter vi pris på stillheten og roen på fjellet, men vi får ikke panikk hvis vi får øye på andre mennesker heller. Oslo er en av verdens tynnest befolkete hovedsteder med store deilige parker, tilgang til natur i alle retninger og flere fjellområder en times kjøring unna. Samtidig har vi alle storbyens gleder og tilbud innen armlengdes avstand. Ikke rart noen blir misunnelige.

Ettersom ikke en kjeft vet hvor Trollhø er, så er det neppe særlig stort nei...

Joda Tom, du har lovet å gå solo på Storen, nærmere bestemt fra Mohns skar Du skrev nemlig: "Jeg hadde glatt fulgt Slingsby opp". Om du etter å ha solobesteget Storen kan skrive litt om alle de pysete førerne som ferdes i området og som heller burde jobbet på sosialkontoret på Gaupne blir det enda morsommere å lese. Et og annet bilde av tøffe klienter som sleper pysete førere opp gjennoms Heftyes renne ville jo også vært gøyalt. Bjørn R

Jammen da gleder jeg meg allerede til å lese rapporten om Toms solotur opp Slingsbybreen og til Storen fra Chickenskaret. Dersom Kims teori om at Oslofolk skriver bedre enn andre stemmer, må jo dette bli glimrende lesning!

Er egentlig litt lei av fjellet etter en haug med turer, men Espens reportasje er veldig inspirerende å lese. Nå fikk jeg plutselig lyst til å besøke Mjølkedalstinden før den snør ned for i år. Jeg liker å lese fortellinger om folk som klatrer fjell, men mye er litt kjedelig også. Men når noen formidler følelser i forbindelse med fjell så kjenner jeg meg igjen. For fjellturer handler om mye mer enn treerklatring og riss og crux og sva, det handler om menneskers opplevelser av seg selv og hverandre i møtet med utfordrende situasjoner. Når noen klarer og formidle det blir det alltid gøy å være leser. Bjørn R

Kommunetopper er et gøyalt prosjekt, men det må jo være fryktelig krevende og ta mye tid. Må jo ha vært en underlig opplevelse å gå på alle kommunetoppene i Østfold. Går ut fra at den største utfordringen er å finne dem. Toppen av Håøya ser jeg fra hytta. Trodde det var militært område, men har egentlig alltid hatt lyst på akkurat den. Hvordan kommer man lettest dit ? I Troms er det forøvrig noen ganske gøye kommunetopper. Tror det kan være det vanskeligste fylket (evt i konkurranse med Møre og Romsdal og Sogn og Fjordande).

Er ikke overrasket over at et telt til en tusenlapp er mer enn bra nok. Det er nok med telt som med mye annet fjellutstyr: Det vil alltid finnes noen luringer som forsøker å skape et inntrykk at man bare MÅ ha noe dritdyrt noe. (jfr debatten hvor noen mente at man bare MÅ ha en dagstursekk til 4000 kroner). I virkeligheten er nesten alt fjellutstyr som selges i Norge totalt overdimensjonert i forhold til det folk skal bruke det til. Mange betaler flere ganger det de trenger for et produkt de overhodet ikke har bruk for. Noen merker er fryktelig hypet gjennom svære og dyre markedsføringskampanjer og prisen blir dermed temmelig oppblåst. Egentlig er det rart at noen lar seg lure av sånt. Man trenger jo ikke være noen Einstein for å skjønne at det utstyret folk bruker i 40 minusgrader på Everest ikke er nødvendig for å gå på sommerturer i Norge. Dersom man vet med seg selv at teltet ikke skal bæres så veldig langt og stort sett brukes om sommeren så er det aller meste bra nok. Kjøper man et greit telt av et greit merke på tilbud på en ordinær sportsbutikk så får man nesten helt sikkert det man trenger. Jeg har bodd litt i telt under ganske kjipe og kalde forhold. Derfor har jeg også et litt avslappet forhold til hva man egentlig trenger. I Jotunheimen om sommeren ville jeg ikke hatt noe problem med å overnatte i et indianertelt til 49.50 fra nærmeste bensinstasjon. Teltet jeg faktisk bruker (det ene) er av et ukurant tøysemerke og kostet noen hundre på tilbud på G-sport. Har ennå ikke oppdaget noen begrensninger med det teltet. Lett er det også, og dønn myggtett. Som en kuriositet kan jeg jo nevne at den russiske klatreren Anatolji Boukreev pleide å bruke et hjemmelaget firkantet stofftelt med påskeliljemønster på i Basecamp på Mount Everest i 5200 meters høyde. Det funket bra nok det, og det så morsomt ut på bilder. Konklusjonen min er altså at debatten om hva slags telt man trenger blir ganske tøysete hvis man ikke også klart definerer hvilket bruksområde teltet skal ha.

Det er greit når man vet om det. Flere andre steder på østlandet betyr tilsvarende stengsler at veien faktisk er stengt, vanligvis pga teleløsning eller div former for arbeid på/ved veien. Har opplevd det bl.a ved Skibergfjellet og Ringkollen. Hvis man bare hekter av kjettingen og kjører opplever man gjerne at det dukker opp en sinna bonde.

Det er en god ide å kjøre Folldal når man skal fra Oslo til Tr.heim. Veien er ikke så veldig mye lenger, og det er lite trafikk. Høgronden høres imidlertid ganske ambisiøst ut. Skal man gå en ronde, er Digerronden et par timer greiere. Ellers er Muen et åpenbart valg på denne ruta. Valdresflya kan også være en grei mulighet. Igjen slipper man Gudbrandsdalen med sine fartsbokser og bilkøer. I så fall er det mange aktuelle topper: Rasletind, Bitihorn og Knutshø er vel de mest åpenbare, men også Bukkehammeren (1910) er et fint valg.

På mandag var Anne og meg på vei hjem etter noen fine dager i Jotunheimen. Vi hadde god tid og tenkte det ville være greit å kjøre innover mot Glitterheim og kikke litt fordi vi ikke har vært der før. At vi ikke kunne kjøre helt inn var vi klar over, men vi hadde tenkt å kjøre inn til P-plassen ved nasjonalparkgrensa og kanskje rusle en liten tur derfra. Få meter etter avkjøringen ved Randsverk kom vi til en bom hvor det kostet 20 kroner. Så kjørte vi videre innover. Etter 10-20 minutter kommer vi til en ny bom. Den er tydeligvis beregnet på folk som kommer fra andre siden. Betalingsboksen satt f.eks på andre siden av en stolpe. Veien var stengt med en kjetting. Det så ikke ut som om det var meningen at man skulle fjerne kjettingen, så vi måtte bare snu og kjøre ut på riksveien igjen. Kan noen som er kjent forklare hvorfor veien var stengt slik ? Bjørn R

Gratulerer så mye. Imponerende at noen har krefter til å gjennomføre et slikt prosjekt. Bjørn R