g-arnt

Bevegelsen, størrelsen (og konturen) minnet meg svært mye om havørna jeg ofte ser på Sunnmøre. Men det var før jeg så bildene. Men dette sære skriket var det som henledet meg til å tenke på våk i første omgang. Først skremte jeg opp to våker, ingen tvil, de fløy som raketter og skrek "våkeskriket" (om jeg våger å gjette). Jeg har blitt angrepet flere ganger av våk før, men disse nøyde seg med å peise rundt.. På vei ned kom denne fuglen, alene (!) som hadde et helt annet tempo - ørneaktig - grasiøst - men som lirte av seg et lignende skrik da den oppdaget at jeg ikke var død allikevel (jeg lå stille i ura et kvarters tid mens jeg tok bildene) Fascinerende å se hvordan den stod dønn stille i lufta rett over meg...

Ekspertene tar denne lett. Er dette en våk, eller en ung kongeørn? (or neither..?) Jeg innrømmer glatt at jeg ikke har peiling, men skulle gjerne ha stadfestet 100% hva det er. På forhånd takk, A.

Slike bilder tar pusten fra en stakkar som knapt vet opp og ned på sitt eget apparat. Om ikke bildene er fengslende nok, så blir jeg enda mer imponert over tid, sted og motiv. Utrolig vakkert.

120 bilder lagt ut her: http://www.westcoastpeaks.com/Peaks/jostenpaalangs1.html

Kjekt å høre at turen deres gikk bra! Men dere kunne følge en fin opptråkket løype Vi brøytet ned her. Dere hadde med en akebrettlignende pulk?? Kan du si noe om hvordan det funket? Jeg så bare tauverk, og ikke stive stag. Stemmer det? Hvordan er det da å traverse diagonalt, f.eks opp Erdalsbreen?

Jeg har nå sett en god del av Lofoten, Jotunheimen, Sunnmørsalpene, og mange bilder fra Nordland og Lyngsalpene. Ja, Hordaland og.. Min konklusjon, og den er ikke fra denne turen, er at jeg er HELT enig med deg. Jeg vil kanskje ikke si bare Nordfjord, sånn helt nøyaktig, men Sogn og Fjordane er bare helt fantastisk. Men summen av vestlandet er enda mer fantastisk, og derav navnet på hjemmesiden min. Tindene finner jeg i M&R (ja, i Hurrungane og..), breene i S&F og Hordaland. Fjordene finner jeg i alle fylkene, og Jotunheimen er ikke lenger unna enn Trollheimen. Å flytte til vestlandet er det beste valget jeg noengang har gjort..

Ikke så rart. Skulle tro det var samme kvelden, jfr. bildene ... Våre camps var rigget ned før 8, men hovedmålet for gruppen var å gjennomføre JPL. Ikke alle ble med på Brenibba (og de andre småtoppene). Skulle gjerne vært på Kåpa, men det var veldig uproblematisk å holde meg til gruppen. Denne gangen, i hvertfall.

He he .. Satt og plundret fælt med annotering av Gjerdeaksla på panorama i går. Fikk det til .. til slutt. Det er så mange rygger på dette massivet. Nå får jeg sikkert en kjærkommen dobbelsjekk av deg.. Det blir mange bra panoramabilder...

Nei, det var flere årsaker til det, men rasfare ble aldri nevnt. Lodalskåpa må derfor bestiges fra Bødalseter. Må bare finne turfølge først.. A

Et par kommentarer for de spesielt interesserte: a) Vi gikk til fots til Storesætra, og derfra på ski til Vetledalseter. Greie forhold opp Erdalsbreen, ned Lodalsbrekka og opp Småttene. Noen ekle sva, fulle med rasklar snø under Lodalskåpa. c) Det var småkaldt på lørdag kveld, så vi valgte å sette camp tidlig. Derfor Brenibba vs. Lodalskåpa. d) Vi gikk til fots fra Flatbrehytta, pga utrolig råtten snø fra Suphellebreen og ned. Nesten umulig å kjøre på ski. e) Dette var en privat tur med booket fører.

Mer..

Jeg trodde aldri jeg skulle få oppleve et vindu med 3 dager sol og silkeføre på Josten. Men slik ble det altså.. Klassisk rute. Inn til Vetledalseter fredag, opp Erdalsbreen og Småttene på lørdag, med kveldbesøk til Brenibba. Over Josten søndag, camp v/Grensevarden, og ned via Suphellenipa og Flatbrehytta på mandag. En meget interessant tur. Alt av innstilling og utstyr må klaffe, ellers blir det fort en sur tur. Det eneste jeg led under var i perioder ømme hæler fra T4. 5 min. i friuft gjorde susen. Her er noen inntrykk fra turen.

Noen ganger er det like greit å gå litt lenger, enn å pese seg opp med bilen. Har ikke sett en flekk på bilen. Når jeg er parkert er jeg under tak. Når jeg er på veien kjører jeg så fort at måkene ikke klarer å time droppet.

Ja, det var på tide å oppgradere fra Corsa'n. Synes den er kul sjøl *Alle* mener jeg må ha 4WD, men jeg har aldri måtte gi opp en topp pga bilen.. Det fulgte med et bonusrom. Se bilde. (Nå roter vi til Sprovstindtråden, men Agnar får ha oss tilgitt?) La meg se, jeg var på Skarven 15/4. Da var det vel nesten 20 grader ute.. Forøvrig har jeg vel kjørt med taket nede på diverse turer siden februar. Når en kommer ned fra en topp i februar blir liksom ikke litt vind i lua noe problem. Man ER kledd. Derimot, å kle på seg Gore-Tex og stilongs for å kjøre rundt i byen er litt harry, synes jeg. Men jeg har utelukkende god samvittighet..

Forøvrig pryder Sprovstinden forsiden på westcoastpeaks.com, Agnar.

Jeg var førstemann på Ørskogfjellet på lørdag, og tråkket spor innover mot Måslia. Men med 2 ryggskiver i lås, smørefrie ski i 30-40cm nysnø, og uten feller, ga jeg opp. Ganske uvanlig å se tom parkeringsplass på en sådan dag...

Hmm, slo opp, i håp om å finne en morsom svakløft... Men basert på ØK, så ser det ut som en god spøk, ja

Fotasperrnuten på Kvamskogen, Hordaland. Indikerer at det kan være bratt... Er det noen som forresten som har peiling på Gjøna? Ref. Gjønakvitingen, Gjønvatnet i Hordaland, og Gjøna v/Gursken, Møre og Romsdal. A

Det var ikke meningen å ødelegge tråden, men siden jeg allerede nevnte Kyrkjetaket, fikk jeg lyst til å legge ut den også. Jeg synes de ligner bra på hverandre. Til høyre, tatt søndag.

Og sånn så den ut på lørdag (31/3)

Det var et spontant utbrudd i form av STOR respekt. Håpet var at smiletegnet skulle hjelpe.. Rome'n er et fantastisk fjell, og turen din så helt utrolig sy.. sorry .. BRA ut. A

Du er syk. Jeg drar aldri på skitur med deg.

Det må da være snø på Hardangervidda i midten av Juni ??? Tenkte på forslaget fra Bergen Turlag.. Hvis dere ikke har kjøpt "Opptur" boka, anbefaler jeg den på det varmeste...

Uten på noen måte skryte på meg erfaringer som andre har i tifold, men jeg har ved noen anledninger vært ute i storm (++), og hatt det å kle meg rett, som et lite læringsprosjekt. Ikke en flik av hud må stikke frem når den bitende kulda setter inn. Slalombrillene innerst, finlandshetta utenpå, lue, fleezehals, unngå dugg, osv. Alt som skal til for å bevare fokuset på å holde seg oppreist, og vite hvor man er. Jeg har erfart hvor UTROLIG fort en blir satt ut, dersom utstyret ikke er 100%. Og nå snakker jeg ikke om mat, varmt vann, bivouac bag, telt, eller noe slikt. Kun turklær. Jeg har vært på fjellet i orkan, midt i vinternatten (31 m/s, dersom det er orkan), og hatt det forbausende behagelig, selv om å komme seg fremover var et betydelig ork. Jeg har KJENT på følelsen av krise, hadde det ikke vært for at jeg kunne rømme fjellet ganske raskt (toppturer). Bare det å ta av seg en hanske for å løse et knute/glidelåsproblem kan være spore til store problemer. Inntil det motsatte er bevist, tror jeg at jeg kan tilbakelegge stor avstand, bare jeg er kledd riktig, men jeg har aldri (dessverre) hatt anledning til å stoppe, grave meg inn, og .. overleve. Det får komme. Uten å forenkle alle problemstillinger som kan dukke opp - dersom man klarer å beskytte huden, har man et fortrinn. A

Jeg har et DYPT og INDERLIG forhold til denne masten. Den - og fjellet den står på - har gitt meg opplevelser i bøtter og spann - lynnedsslag, ly for orkan, "sveving" på turbulensvindene under masten, og for ikke å snakke om denne margskjærende lyden av et hurtigtog som ikke har noen ende, når vinden tar skikkelig tak. Hvis noe må fredes i Norge, er det denne masten. Flott å skue, er den også. Ellers deler jeg vel din oppfatning om jern og stål på fjelltopper...