Skaaningen

Tror faktisk at her var det fler åsikter enn det var brukere som skrivet noe Ikke rart att det finnes doktorgrader i energireinskap, og sertifisering av miljøpåvirkningsregnestykker. Personlig, så tror jeg at miljøregnestykkene blir meget vanskelige, og går derfor over til heuristikk (tommelfingerregler). Slike blir mine, basert på litt 'tro': Unnviker DWR og nanopartiklar. Grunn: Nanopartiklar ligner asbest strukturelt. De passerer, til forskjell fra større partikler, hjernehinnen. Ingen vet langtidspåvirkningen av dette. Ikke heller vet noen hvor mye DWR som naturen tåler. Unnviker plastmaterialer. Usikker på miljøegenskapene, men om tovet og kokt ull, eller som jeg lært oven (takk dere) att Brynje kan holde meget lenge: Klassiske materialer, evt moderniserede (ref Klattermusen), kan holde lenge. Mindre kjøpt - mindre brukt. Velger ting og tang som forventes holde mange sesonger (brukstilpasset antall ) , og tåler en amatør-reparasjon. Takker for alle tips!

De fleste av dagens utstyrsdiskusjoner handler om vekt. Da vinner stort sett alltid plast. Men om man har to andre prioriteringer: a) Holdbarhet (10+ år for vær del i utstyret); b: miljøvennlighet - hva er det da man skal satsa på? Tanker: Klær Ull bokse og ull stillongs Ull genser, ullundergenser og bomulls/bomullspolyester jakke Regn-poncho, uten en masse DWR Skor/støvler Lær og voks, ikke GTX, ikke plast Telt Blir man henvist til bomullspolyester? Eller er det tarp som er holdbar nokk? Eller et lager tett bomull med tett ull under? Sovepose Ullpledder? Hva sover man på? Ikke oppblåsbart i hvert fall? Kokkeutstyr Eldgammel primus, eller ny med slange? Håper på en intressant diskusjon, som ikke helt følger de kortere trendene.

Utstyrsteori kan være like gøy som utstyr. God bedring!

Svenska arméns ullbokse m/39-58: En uutslitelig ullbokse (vadmal/loden type) å ha på høst/vinter, spesielt på skitur. 169 SEK Orginalet, bokse m/39, teller som en av verldens bæste ull-ytterbokser noensinne (mhp holdbarhet). m/39-58 har litt fler lommer. Boksen kompletteres med nyere gamasher, evt ullunderstell, evt poncho. Ved fuktigere vær vil jeg bruke bomullspolyester, eller ved vått vær: GTX.

Gammel samekniv, omtrent 30-60 år? Silva kompasser Fjellreven aluminiums rammesekker, en stor, og en liten. Tykk ullgenser, så langt på generasjon 2. Primus 121 har akkurat tatt dagen (læckage, beholderen fått en støt for mye). Ellers fra 1960-talet. Det jeg tror jeg i tillegg bruker om ti år er (saker jeg har idag kun er noen år gamle): Ventile-jakke Lavvo i bomullspolyester Rostfri ovn til lavvon Nyere tykk ullgenser Nørrøna Recon Fjellpulken i transportmodell Mine fjellski (dersom det ikke skjer noe uventet med dem) + fjellskistavene Vindvotterne i bomull + skinn Skinnlua med joksepels Ekstra tykk balaclava (lite i bruk - slites neppe)

Sovepose for m. kallt klima: Sjekk Roberts i Poland, PhD i UK, og Rab. De siste har ganske greie priser på Towerridge, også i UK. Jeg vet ikke om de andre fabrikantebe har liknende priser/kvaliteter. Husk at dunkvalitetsangivelser på EU og US basis ikke er de samme. Temperaturangivelser må være i 'EN'-standard, ellers er de ikke jamførbare. Husk at duns issolasjonsevne minsker med mengde fukt. Spør andre som har vart på *lange*, kalde turer om hva som krevs før å få dun å virke godt der.

Ull finns av flere opprinnelse-sauer, og i felre behandlinger. Kort kort: Merino-ull: Finere hår, klør ikke Alpakka: Mindre slitsterkt, men kan gjøres blankt, lett. For fine ting Finns diverse andre. Lange sterke hår klør, men er mer slitsterke. Deretter er det behandlingene: Loden: Kokt, utplattet, og dette repetert mange ganger (50 var det førr i tiden). Gir en tett, kløfri ting med visst motstand mot vann. Renset for lanolin: Alt det du får kjøpt i vanlige butikker luktar ikke sau. Det er fordi man renset bort lanolinet, alltså saufett i garnet, som gjør det mer motstandsduktig mot vann. Du får tag på uvasket garn, feks fra Island og fra Færøyene. Anti-lukt: Dette er en eller annen kjemisk forening. Selv mykket tveksam til feks Silver-bahandlinger. Zink-foreningene er gjerne nano-strukturer, som man faktiskt ikke vet langtidsvirkningene av. (Men det er en annen tråd. Og blandningene: Litt plast av en eller annen type forbedrer slitstyrken, spesiellt dersom det er korte hår fra sauene. Varierer ganske mye i mengde. Plasten issolerer ikke, det gjør ullen. Den tetteste loden-typen du kan få tag på idag er sannsynligen svenska arméens byxa m/39, som er i det nærmeste uutslitelig. Alltså, 1939... Dessverre er dette vel kjent verden øver, så det er kostbare ting.

Norrøna Syncroflex Recon, 130 liter er passe. Da får du i tillegg med en blyakkumelatorpakk, en eldre radio, en fjerrstyrt bil, og en større mengde ryper, .... Ok, ok, litt forsiktig humor må da være lov? - Alltså, ikke ta denne posten alvorlig. Sekken er ypperligg, men mer enn du trenger.

Still confused, but now on a higher level. Langvind ut som en vanlig skjorte i snittet. Swanndri-skjorten ser ut å være vesentlig lengre, og vill henge nedenfor vanlig lengde på jakke, alternativt gå ned mellom regnbokse og bokse, alternativt fungere greit under poncho. Lurer faktiskt på om ikke den vanlige enkle løsningen virker best i norskt klima. Usikker på hva gjøre nå. Da blir det nog å vente litt, meden hodet gjør jobbet sitt i bakgrunnen. Kanskje har jeg funnit en kul løsning (den lange Swanndri-skjorte), som mangler et problem å løse?

Har kikket litt på http://www.swanndri.co.nz/Mens/Bushshirts.htm spesielt http://www.swanndri.co.nz/Mens/Bushshirts/SSD0103/Original-100-Wool-Bushshirt.html Er det noen som har noen erfaring med denne å dele? Generellt: Dersom noen vet noe om ullskjorter - ved hvilke førhold og situasjoner er de noe å ha? Når er de ikke noe å ha?

Her er det nog veldigt individuellt. Har en Nanook -20, og det er definitivt 'Nanook'-grader. Syntes det var biksjekaldt i -10 i denne, selv med ull og fleece. Brukte dog bare cellplast under, mot snø, men i telt.

Roberts: Tidligere kunde man finne prisene om man letede på de polske sidene. Ganske lett å skjønne prisene der.

Kan godt skrive litt om hva vi IKKE har hatt mye bruk for: Dyre lommelykter. Vi har en som skal tåle alt, men that is it Dyre ull-klær: Stort, stort plus for ull, men finns liten grunn å kjøpe det dyreste her Dyre kniver til barnen: Våre fikk sine ganske tidlig. Viktigst med utdannelse i bruk, og håndbeskyttelse Dyre fiskesaker: Barn førstør dem uansett. Men, kjøp bra kroker - da sitter fisken bedre. Leker med på tur: Det finns nokk å gjøre uansett

Hei Concertia, våre barn er nå 9 og 11, men vi har vart på tur med dem i flere år. Her kommer derfor litt av vart: Telt: Det underletter med mer base-camp, og mindre A-B-C-D-A vandringer. ==> Vi har nå en lavvo, med ovn til. Det tillater oss til å ta valgfri mengde barn med oss, året rundt. Lavvo er å hyggelig før 'innetid', og det er enkelt å tørke klær og lage mat 'innendørs'. Vi har hatt bursdager med overnattning i den, 'fiskeleir', og diverse base-camp overnattninger. Når vi ikke sleper med telt-ovnen bruker vi en primus til oppvarming. 1L-brensle-flaske gjør jobben. Se opp med ventilasjon og brennbarhet om dere bruker dette - det kan være direkte farlig om man ikke passer på det av både brann- og CO2-grunner. En lavvo kan sikkert være tyngre enn telttypen som Villmarka Kaller foreslår. Størrelse på lavvo: Lavvo merket som 7-pers gir masse plass og muligheter for 5 dersom man bruker innertelt. Uten innertelt kan man stable in barn. Liggunderlag: Ett barn som sovet tilstrekkelig er et herlig barn! Vi har valt å kjøre dobbelt her: Vanlige cellplast-underlag underst, som vi bruker overalt. På basecamp legger vi et par Exped Down-mat ovenpå. 7 cm og 'ikke deluxe' rekker langt for barn. Man sover som en drøm, og dette underlaget holder vekk kulden underifra. Lommelykter for barn: Forbruksvara... Soveposer: Ikke peiling, det finnes masser. Vi snørper av voksen-poser i passe varme med et belte, så blir det ikke så mye som skal varmes opp. På høsten bruker vi oftest vinterposer. Se opp med 'grad-merkingen' på posene: Vi er frosne i vår familie, og da er en komfor-temperatur-merking en sanning med modifikasjon. Barn har dårligere varme-kontroll en voksne, så her er rådet å ikke lage for kalde opplegg. Kos: Noe av det beste vi har for denne faktoren er en vattert, diger fjell-duk. Denne har vi alltid med, og stopper in frossne barn (eller voksne) i den når det trengs. Vi bruker den å som ekstra underlag, eller teppe, dersom vi trenger det. Den veier en del, så base-camp-conceptet passer best. Det er ellers ganske sprikende oppfattinger her kring fjellduker. Før oss bidrar det sterkt til kos, men det er ikke en nødvendighet. Det finnes minst to fabrikanter av fjellduker; vår kommer fra Jerven. En stor en passer til opp til fire barn, alternativt en voksen og to barn. Sekker til barna: De skal ha max 10% av egen kroppsvekt i egen sekk. Når de blir eldre finnes det fine saker fra Osprey, men barna dine er for unga for de større barnesekkene fra Osprey. Had vi valgt om de første sekkene idag, så hadde vi tatt lettest mulig - og pakket deretter. Øvrigt: Vinterstid bruker vi en pulk. Sommerstid har vi en tre-hjulig konvertert sykkelvogn, før å klare mye utstyr over lengre distanser. Noen kaller det nog 'glamping' Skal vi i ulent terræng, så kjører vi med base-camp. DNT-hytter og silke-laken er ellers en fin løsning for hytte-til-hytte. God tur!

Jeg er tveksam til altfor stor sekk, men det avhenger av vekt og distanse. En for stor sekk vil bli instabil opptil, med akselreimer som henger oven akslene - dersom man pakker tungt. Vinterstid har vi en pulk. Sommerstid har vi en sykkelvogn som kan kjøres som en barnevogn. Sen må vi bare tilpasse turlenger, og jobbe mer med base-camp - mindre med fra hytte til hytte.

Alternativt en 'Heat Pal' som går på T rød. Pod:en ovan går på parafin tror jeg. Podden er vel en mer kraftfull ting, men hør att mange er fornøjde med heat pal:en, som jeg tror er lettere. Andre alternativer er fyring på bakke, i fyrings-boks (plåtboks som kan slås sammen), eller teltovn. Disse slokkner når du ikke fyrer. I vår lavvofamilie har vi ordnet oss slik: tykk cellplast liggunderlag med dunfylte oppblåsbare expeder oppepå, da den verste kulden kommer underifra. Gode soveposer, og en diger vattert fjellduk til kos. Teltovn, en Fibistyle Zeltovn 3 - en fantastisk ting, men som bruker ved. Fungerer dog fint med pulk, de jeg tar lavvo, ovn og fyringsved. Vi fyrer å ibland med vanlig parafin-primus, som faktiskt varmer veldig bra. Dersom det sluter med vedfyring i noen form: lag noen oksygen-inntak langs bakken. Da får du fint trekk, og mindre risiko for røyk i lavvoen.

... inser att jeg en gang lærde meg av deg Gammelt inlegg fra deg på

Litt usikker, men kan rekommandere denne siden: http://fuel.papo-art.com/ I kolonnen for Norge finner du flere ting i samme celle til venstre. Dersom jeg husker riktig, så er Fritidsparafin det 'reneste', og lampolje det med mest vax. Usikker på hvor tennveske er. Having that said: Dersom du får svar fra 'runegutt123', så kan du glemme å lete videre. Egen analyse før noen år siden gav ved handen at Fritidsparafin på mange måter er en optimal kombinasjon av energidensitet, mindre explosivitet, lettilgjenglighet, pris og renhet. Andre sverger til akrylatbensin eller colemanfuel eller primusfuel, som har bitte lite høyre energidensitet - men å er mer eksplosive. Nakkdelen med parafin er at meget små mengder i maten gir dårlig mage under lang tid.

Godt å lære litt nytt! Takker

Tog akkurat frem den før året: Topp sømnad. Alle de rette lommene. Lengden der bak gleder jeg meg til. Reflex der det skal. Vaxad der jeg ønsker det. Bra hette, med jukse-pels. Mmmmm...

Gjorde research på kniver før noen år sidem. Grovt kan man si det slik: Skandinaviske kniver for turbruk har ofta noe mykere legeringer. Den medfører at de ikke går av så lett, og att de er lette å slipe. Slår man dem mot en stein, så holder de, og kan ganske enkelt slipes på nytt. Amerikanske og japanske kniver har ofte hardere stål. De holdet seg skarpa mye lengre, men er å vanskligere (vet ikke hvor mye) å slipe. Min teoretiske tommelfingerbedømning var da att disse knivene sikkert er ideelle for jakt, men kanskje ikke å røre i glør med, eller ordna med ved med. Kniver finns ellers i alle prisklasser. Enklere saker rekker langt, spesiellt om du bruker dem til grovt bruk. Vurdere en samekniv; passer for noen men ikke alle. Stor, allsidig, men prøver å løse mange behov.

Har denne. Fordeler: lang, mange gode løsninger, fungerer med votter, tåler glød, da yttertyget ikke er kjempetunnt. Tverttom, det er ganske tykkt på utsatte steder. Uvanlig, så man får en ekstra blikk på seg Mitt eksemplar er meget velsytt. Dårlige sider: Tung. Vanskelig å komprimere. Jeg er noe usikker på dunkvaliteten i den; får en følelse, uten at jeg kan kvantifiere den, av att det ikke er så stor 'spenst' i dunet. Diverse: store i størrelsen. Jeg er 175 cm man og uten gubbamage. Jeg bruker Størrelse S. Priset har gått ned ganske mye, i hvert fall på Magasinet. Oslobutikken pleir å være hjelpsomme om den er slut. Men, jeg tror Fjellreven lager ganske små serier av denne jakka, så er den slut for sesongen, så må man lete. Ideella Bruksområde: stillasittende bålkos, vedklyvning, matlaging på teltplass, teltbæring/oppsettning. Fungerer å fint på gangtur på kall vintergangtur, då med kunn tunn ull under. Ikke ideell til: høy kompression, gram-jakt og klatring. Jeg har brukt den som pausejakke ved skidtur, men det finns mye lettere ting. Utseende: Smaken er som baken. Men, uvanlig, og derfor oppsiktsvekkende.

På site turen brukte jeg kun en ekdre samekniv, stor type. Ikke brukandes til kløyving, men det trengte jeg ikke: brukte i sted julgransdimensjoner, og flere av dem. Granene alltså. Bruker å samekniv til å 'ordne i elden'. Kunde tenkte meg en foldesag i tillegg.

Så mine personlige favoritter for minus 25 - dette avhenger av mitt tempo, og min kuldetoleranse, og er ikke direkte overforbart til andre Brynje double arctic understell. Mange andre velger to lager for å enklere kunne variere; jeg har ikke det behovect på mine turer. Brynje double arctic balaklava og litt forskjelligt utenpå Fjellreven tur bib alt gtx bib. Avhenger av vekt og fuktighet. Tukk ull samt reserve fleecegenser. Avhenger av vekt og fuktighet. Gtx jakke alt snowsled osprey med litt 'moddar'. Avhenger av vekt og fuktighet. Ekstra varma gamasher i gtx material, med tett fitt till varme lær skistøvler. Extra ullsåle i støvlene. Tykk dunjakke for pauser. Hade jeg valgt på nytt hade jeg sagt: lang, tettsittende, med varmelommer

Om dunjakke: deilig om den går ned over baken. Skall sitte ganske nære kroppen, så du ikke får in vind under den. De fleste velger før vida jakker. Prøv den ut med allt annet på. Husk at man å på dunjakken må kunne feste vindvotter, slik de ikke blåser bort dersom man må ta dem av.