Vinnerliste

Mens jeg drømmer om fiskeseongen 2013 lekte jeg med litt film fra sesongen 2012. Jeg har ikke gjort det før så kvaliteten er så som så....Anyways:)

Det begynte å haste for sesonginnspurt, så Håkon og turplanleggeren pakket slitesekker og dro dit det var minst sjanse for snø: Dovre. Toppet ut på Storskrymten og Drugshøi, feiget ut på Salhøa. Dag 1: presset oss inn en hel Grøvudal i perfekte høstfarger og pitchet camp David på den eneste skikkelige teltplassen ved Nørdre Salhøtjønna (1405). Etter å ha nedlagt veto mot Håkons forslag om en plass så stusselig at Børge Ousland ville kost seg der. Fortsatte ufortrødent videre mot Storskrymten, ved 1600 dukket snøen opp. Det samme gjorde et skylag over toppen, så vi tok en time out og vurderte sterkt å snu i utide. Det så egentlig ikke håpløst ut rundt oss selv om været var blitt klart dårligere utover dagen og skyene sèg lengre ned over skrymten, så vi ba om at det skulle lette litt innen vi fikk kavet oss opp. Valgte bort vestryggen til fordel for sørøst, og rotet oss oppover snøfylte steinurer og tåkehav til det plutselig dukket opp både varder og spor etter tre stykk som hadde funnet alt av snøfylte hull i steinørkenen for oss. Takk, dere ukjente hvis navn i toppboken jeg har glemt. De siste 200 høydemetrene forsvant plutselig tåken, og åpenbarte en fet utsikt hele veien fra Snøhetta til Sunndalsøra, med skyer som kom og gikk. Vindstille på toppen, full klaff. Grei retur samme vei i solnedgang, èn kilo middag og god natt 20.50. På søndag var det planlagt mye gåing og tidlig avmarsj, men når turkompisen lever på ansjos og makrell i tomat, er det heldigvis en smal sak å finne motivasjon for å komme seg opp og ikke minst ut. Ut i frisk luft. Vi skled oss sørover i nysnø på DNT-stien mot Åmotsdalshytta, tok av mot knausen navngitt «Varden» ved vann 1382, og siktet oss inn mot en snørenne som endte opp mellom 1730- og 1748-toppene på Drugshøi-ryggen. Altfor hardt på snøfeltet, Håkon savnet øksa. Overraskende grei kaving opp steinura i venstrekant, skrådde oss deretter nordøst mot hovedtoppen, men holdt oss nedenfor ryggen og den verste vinden. Mye snø, men innimellom partier med greiere gange. Vinden tiltok, og jeg forbannet idioten som ikke tok med girafftruse. Måtte for første gang i karrieren teste selv-spanking på bakre deler for å få igjen varmen, hvilket faktisk viste seg å hjelpe. Marquis de Sade hadde nok ikke sett den situasjonen for seg. Etter knappe tre kilometer i ura og flere luretopper, dukket varden på Drugshøi opp, og åpenbarte 2000-meternaboene i en uvant og tøff vinkel. Bildet beskriver det bedre enn fattige ord. Litt rask knipsing før vi returnerte samme vei, løse tanker og positivitet rundt kotene på Drugshøeggen ble skrinlagt for sikkerhets skyld - vind og temperatur gjorde sitt på både form og psyke. Planen var å returnere over sørryggen av Salhøa, som så tørr ut det meste av veien til topps, men formen var konket innen vi var nede ved stien igjen. Enten tok lørdagens motbakker med storsekk mer enn ventet, eller så var snøvassing og flere timers småfrysing mer energikrevende enn vi hadde regnet med. På Oppdal gikk Håkon berserk på VPG, og kjøpte down mat og sittestol etter apatisk å ha studert undertegnedes komfortnivå gjennom helgen. Bonus: isøks – det nærmer seg skisesong. Alle bilder tatt av Håkon eller LTP.

http://www.janusull....uest=yes��Janus har heilt nyleg opna eigen nettbutikk der dei og har eit eige tilbudstorg. Dei leverer fraktfritt ved kjøp på minst 800kr. Kjøpte meg ein del Summerwool shortsar på tilbud. For dei innvidde så er ulla 17.5 mikron og stoffet er 160g/m2.

Jeg tok et bilde av den lille folderen jeg fikk med fra arrangementet. Kvaliteten et så det daa det et tatt med mobilen.

Gore tex bruker jeg helst v pauser sommer og vinter og sjelden v bæring av sekk eller skigåing, da de transporterer fukt dårlig v tungt arbeid. Ved bæring sommerstid er sommerull og lett fleece mitt førstevalg og goretex ved ruskevær eller ved pause med noe varmt under. Jeg svetter veldig i goretex, selv v maximal lufting. Har goretex som førstevalgs skalljakke, men har den i stort sett i sekken... Så går jeg med ull og fleece. Om vinteren er det samme oppskrift. Ved skigåing i kulde etterstrever jeg å starte kald. Så går jeg på meg varme, med ull plus fleece alt softshell m el uten windstopper. Har goretex som vindjakke i sekken. Vinterstid kan goretex lett skiftes ut med bomull. På fjellet er det helt grunnleggende med vindjakke i sekken. Her er goretex ok, men ikke optimalt, lufter for dårlig. Svette pluss minusgrader begrenser pusteevnen til goretex. Det er beskrevet i mengder av innlegg her i forum. Som vindjakke er den ok. Ved lette turer i regn, uten tung sekk er goretex uslåelig. Når beskyttelsen mot regnet blir viktigere enn svette. God tur! (P.S. Det er mulig å kjøpe bra bomull til en billig penge, og kvalitetsanorakker som holder et halvt liv til en litt større penge hvis vi følger med på tilbud og salg.)

Kjenner ikkje til andre leverandører av 75 mm så eg ville nok truleg endt opp med Voile i dag også i mangel av noko betre. BC bindinger kan vurderast. Veit det er mange som bruker BC bindinger på harde turer no, så usikkerheit vedrørande konstruksjonsstyrke er ikkje det store argumentet mot BC lengre.

Historien er dessverre bare en fin skrøne, den er faglig torpedert. Grundig. Kuriøst nok er visst genseren hun hadde på seg den dagen - med rifter etter ørneklør - utstilt ikke mindre enn tre ulike steder på øya....

Det er ikke alltid fugler bruker fornuften når de irriterer seg over mennesker. Jeg har bl.a. blitt angrepet av ei kråke. Plutselig kjente jeg et slags "klorende klask" i bakhodet. Ei kråke var synderen til stor forlystelse for noen gamle gubber på en benk som fikk med seg opptrinnet. For en del år siden gjorde jeg et heroisk forsøk på å plukke litt rips fra moderens busk. En flokk med invaderende, kolonialistiske gråtrost fant det særs upassende og dekorerte mitt smukke legeme med uanstendige mengder med trostebærsj! Vi snakker her om presis nærbombing.

Det er kanskje "ørnerovet" på øya Leka du sikter til: http://no.wikipedia....nerovet_på_Leka

Enig i at Spot ikke er en nødpeiler, spot er et "eget" konsept. Skal man kun ha en nødpeiler som er en nødpeiler, så kjøper man en nødpeiler... Min Spot 2 har sendt opp mot 100 sms, mail og facebook meldinger for meg og alle mann alle har kommet frem... Spot 1 var/er kanskje ustabil, har ikke prøvd den. en god andel av feilene/klagingen når ting ikke kommer frem, er Brukerfeil tørr jeg påstå. Les bruksanvisningen!! Så har man også et rykte som går som jeg ikke kan bekrefte om at Spot kjøpt fra andre steder en Europa/Norge oftere feiler på routing av SMS (kanksje også mail?) pga eks. en USA-kjøpt Spot begynner å route sms'n gjennom mobilnettet i USA. Stoler på min Spot 2, og for alle er det bedre en å gå "naken" uten mobildekning. De som kjøper Spot gjør det nok i første rekke for muligheten til å varsle familie og venner om OK/Skal hentes/trenger hjelp eller løpende spor-logging... Hvor SOS funksjonen er 50-60% av kjøpsbegrunnelsen... Trådstarter derimot skal selvfølgelig ikke ha en Spot... Ren Moderne Nødpeiler = Fast Find. (Ikke vet jeg mye om det jeg snakker om her, men synes ikke Spot skal svartmales som upålitelig leketøy som ikke holder mål til noe som helst. Kjøp i Norge og gjør som bruksanvisningen sier ved sending av mld. via GPS, aldri opplevd et eneste problem. Spot 2 er genial for friluftsfolk.. )