bruk av "glidende standplass"

[jarle]

mange klatrebøker har noen ord om glidende utligning av standplass, som altså sørger for at belastningen fordeles jevnt på sikringene. i forbindelse med sikring av andremann er dette en metode som sikrer jevnt fordelt belastning hele tiden. det betyr at man er sikret at hele standplass tar imot fall. høres jo bra ut dette?

men samtidig betyr denne metoden en forlenging av standplass hvis et av sikringspunktene skulle ryke. såvidt eg kan skjønne burde det tilsi et mye mer statisk rykk når de gjenværende sikringer tar opp for fallet. man vil jo ha et ganske belastet tau, der mye dynamikk alt er brukt? dette burde tilsi at faren for ytterligere sikringsbrudd øker?

det eg lurer på er hva andre her på fjellforum bruker, og synspunkter? overbeviste meg selv om at eg kommer til å begynne å alltid bruke fast utligning fra no av, kanskje med unntak av standplass i bolter.

hva sier dere?

[Vandrelysten]

Cordelette

[knadne]

Alle sikringspunkter skal utlignes med en "selvstendig" slynge. Glidede standplass gir som du selv har konkludert med et statisk fall i det en av sikringene ryker...

Jeg pleier å bruke en lang slynge som går gjennom alle sikringspunkter, utligner den, for derreter å knytte en overhåndsknute.

Se skisse: