Pinsetur over Blefjell

[+Bjellesau]

Det har dessverre blitt lite tid til overnattingsturer denne våren. Derfor er det med spenning og kribling i kroppen jeg planlegger en 4 dagers pinsetur over Blefjell. Jeg lover kona mi rolige dagsetapper. Det får bli en slags oppvarming til sesongen sier jeg. Tanken er å starte på Bolkesjø fredag 03.06 og gå sliten men lykkelig over målstreken på Numedal kro mandagen etter. 

Det blir omtrent 41 km fordelt over 4 dager med start på 400 moh, høyeste punkt på 1342 moh (Bletoppen) og avslutning på 200 moh. 

Litt detektivarbeid må til for å komme seg fra Oslo til Bolkesjø med kollektivtransport. Et supert verktøy til slik planlegging er Entur appen som kombinerer reiser mellom flere reiseselskaper og tilbyr billettkjøp for hele reisen. 

På den første dagen blir det mye mer regn enn yr lovet. Derfor starter turen med full skallbekledning på, oppover regntung skog. En bekk må krysses og jeg gjør et elegant hopp over. Landingen blir ikke like elegant. Se for dere Donald Duck som sklir på et bananskall. Et frosset øyeblikk henger jeg i luften før jeg deiser ned på steingrunnen med 16 kg ekstra slagkraft fra sekken. Blodet fosser ned fra skinnleggen og jeg må plastre på kryss og tvers for å stoppe blødningen. 

Vi fortsetter oppover. Det hadde vært fint å komme seg over tregrensen før vi slår leir. 

Stien passerer rett under Surløytenuten, og en kilometer videre renner en stor bekk med godt og friskt vann.

Der slår vi opp teltet. 

I ni tiden gir regnet opp og en praktfull regnbue svinger seg over kveldshimmelen. 

Dagen etter skal vi videre inn i fjellet. Stien går rett forbi Store Ble på 1342 meter og vi bestemmer oss for å ta en avstikker opp på Bletoppen. Men først blir det lunsj med nudler og spekepølse. Været er aldeles strålende og den salte pølsen smaker utrolig godt. 

Det blir også kaffe og sjokolade før vi gyver løs mot toppen. 

Her er det storslått utsikt utover hele fjellet og vestover ser vi rett bort på den majestetiske Gaustatoppen. Videre nordover er landskapet mykt og bølgende. Det er behagelig å gå i og en mild vind gjør at det ikke blir for varmt. 

Stien leder oss mellom 2 store bautasteiner. Jeg er ikke overtroisk, men disse må være halvt magiske. Energifeltet gir meg gåsehud idet jeg går mellom steinene. 

Etterhvert kjenner vi at det er på tide å finne teltplass for kvelden og vi sikter oss inn på Blomtjønn. 

Vi finner et fint lite høydedrag nede ved vannet som leirplass. 

Neste morgen blir jeg vekket i sekstiden av sol mot teltet og må ut for å åpne opp dørene på vid gap. På Allak 2 er det store paneler med myggnetting som gir god gjennomtrekk i teltet. Jeg slenger også opp et solcellepanel for å lade telefonen min. På denne turen har panelet erstattet powerbanken. I godvær som dette er den ganske effektiv. På 3 timer lades telefonen full fra 58%. 

Jeg kryper ned i posen igjen og slumrer videre. Fantastisk å våkne sakte og rolig opp med den svale fjellvinden som stryker over teltet. 

Etterpå blir det knekkebrød og bøttevis med kaffe. Det ser ut som det blir en ny gnistrende dag. Etter noen kilometer begynner stien å gå nedover mot den ubetjente DNT hytten Eriksbu. 

Etter en liten rast i nærheten av hytten, så går vi videre nedover. Etter noen timer er det ikke tvil om at vi er i skogsterreng igjen. 

Det er endel hytter rundt de større vannene, så vi satser på å finne en fin leirplass ved Sølvtjønn. 

Her er vegetasjonen tett, avløst av våt myr, så vi jubler av glede når vi finner den ene gode teltplassen på denne siden av vannet. 

Vinden har stilnet helt og jeg forbereder meg mentalt til å møte myggen. Som ikke kommer. Ikke en eneste en. Ingen fluer heller. Det eneste det er mye av er gjøk. Kanskje det enda er litt tidlig i sesongen for myggen?

Det er i alle fall herlig å sitte ute å koke middag i ro og fred. 

Jeg sover uvanlig godt denne siste natten og er full av energi til siste etappe nedover mot Numedal. Det er tydelig at denne delen av stien ikke er så mye brukt. Den er smal og tidvis gjengrodd. Og vi møter haugevis med trær som har rotveltet over stien. Det tar mye tid og krefter å gå rundt i den tette vegetasjonen. Jeg antar at det må være den heftige høststormen i november 2021 som har herjet i skogen på denne måten. 

Da vi kommer ned til grusveien orker vi ikke flere veltede trær og velger vei istedet for sti. Vi ser også at vi kanskje kan nå en tidligere buss. Derfor setter vi god marsjfart nedover lia. Dette rekker vi. 50 meter unna kan vi nå se hovedveien. Og der dundrer bussen forbi. Rett foran nesene våre.

Da blir det i alle fall tid til en god middag på Numedal kro. 

 

Endret 12. juni 2022 av Bjellesau

[+ost]

Takk for flott turrapport. Prikken over i-en med kartutsnitt og løypemarkering. Blir mye lettere å drømme seg bort på egne turer da, samt blir inspirert til nye områder. 

[+Bjellesau]

ost skrev (På 13.6.2022 den 9.26):

Takk for flott turrapport. Prikken over i-en med kartutsnitt og løypemarkering. Blir mye lettere å drømme seg bort på egne turer da, samt blir inspirert til nye områder. 

Hyggelig tilbakemelding. Jeg liker selv å lese rapporter med kartutsnitt. Ellers blir det bare mange navn jeg ikke har noe forhold til.