Broderen og jeg på lange og mange sandstrender.

[REJOHN]

Flott vintervær i sjøkanten.

Lørdagsturen ble en gjentakelse av onsdagens tur. Både når det gjelder hvor turen gikk og hvem som var med. Alt som før, med andre ord. Det er ikke så mange plassene som er «åpne» for oss gamlinger med dårlig balanse og svak hoftekam. Det har vært frost i mange dager. Noe som så avgjort ikke er vanlig på våre kanter av landet. Frosten har gitt glatte forhold. Det er is på alle pyttene, og rimlagene gjør det glatt på plasser der skoene normalt holder. Vi går forsiktig.

Nå er det selvsagt steder som det er mulig å gå tur. Sandstrendene på jærkysten har naturlig sandstrøing. Det er normalt ikke mange glatte partier på stranden. Siden det MÅ bli tur på lørdag, ble broderen og jeg ganske fort enige om – igjen – å ta en strandtur. Friluftshuset på Orre er et godt utgangspunkt. Vi avtalte og møtes der nede, og så fikk vi se hvor vi satte kursen, og ikke minst hvor langt vi ville gå. Jeg var innstilt på en kjapp grei tur. Det blir likevel ofte noe lengre turer enn vi i utgangspunktet la opp til. Nå er det ikke noe problem normalt. Stranden er flat, og det er små hindringer.

Etter mange kjappe og greie turer i sjøkanten, begynne både broderen og jeg å få tak på det å gå flatt, langt og fort. Vi klarer ikke å holde marsjmerke tempo – for 20 åringer. Som er 9 minutter på kilometeren, men vi klarer en kilometer på under ti minutter. Marsjmerket krever 12 kilo sekk , gevær, og 3 mil. Det er ikke ofte vi går så langt. Nærmest aldri...

På parkeringsplassen ved Friluftshuset var det mange biler. Folk går tur som aldri før. Det er omtrent søndagfullt, selv midt i uka. Nå har muligens været noe med dette å gjøre, men det er likevel klart at folk sliter skoene mye mer enn før. Vi startet med å gå til stranden og mot sør. Normalt blir det til at vi går på innsiden av sanddynene. Der er det lett å gå, selv om det er noen små «krusninger» i landskapet. Nettopp landskapet er en god grunn til å gå her. Tynt gressdekke over sand, og ikke noen busker eller kratt.

Vi valgte sandstranden denne dagen, fordi det var snø og muligheter for glatte partier innenfor dynene. Sanden var ikke glatt. Det gikk greit å komme seg til Orre elva. Der vi snudde. Orre sanden er lang. Da vi kom rundt neset og kunne se til andre enden virket det uendelig lang bort til nordre enden av sandstranden. Det er bare to kilometer, men virker lengre. Etter to lange kilometer i vannkanten sto vi på neste ved vraket og kunne se nok en kilometer med sandstrand. I andre enden av denne sandstranden ligger Revtangen med Jærens Rev utenfor.

For å komme videre fra Revtangen og nordover, så ligger det nok en sandstrand og venter. Vi fortsatte og kom inn på «fast grunn» og gikk nok en kilometer nordover før vi snudde. Da hadde vi gått omtrent 6 kilometer. Tilbaketuren ble litt kortere, siden vi ikke tok ekstraturen ut til elva. Tilsammen ble det omtrent 10-11 kilometer, mye på sandstrand. 

En flott tur i flott vær, selv om sola forsvant en stund. En grei tur når det er frost og is ellers.