Jakt og vandring i Hedmark

[Gjest]

Legger ut noen bilder fra vandreturer og småviltjakt i nord-Hedmark.

[Gjest]

Og et par bilder til...

[eaa]

Gromt med bilder fra kjente og kjære trakter!

Sjøl har jeg hatt rauskjør (lavskrike) sittende på ryggsekken min - mens jeg hadde sekken på ryggen altså!

Jeg kom engang listende under skogsfugljakta langsmed brekket mot en liten bekkedal, og hadde stoppet opp,

fordi jeg ble vár en diger elg som sto og beitet ved en myrkant kun 30 meter lenger fremme.

Og mens jeg står der og spaner på dyret, kommer rauskjøra og setter seg på meg!

Temmelig intens naturopplevelse må jeg si. Men slik er'a rauskjøra - stillfarende og tillitsfull,

selve "ånden som går" i skogene. Og det vil alltid kun være et mord å skyte en slik kamerat...

Ellers bør du skaffe deg et par ryper til, for å koke julesausen på!

Middagen bør bli røya, for det er et særdeles nydelig kjøtt, mildere men likevel mer fullendt i smaken

enn det adskillig mer viltpregede rypekjøttet.

Og med myyye god saus, rosenkål, rørt tyttebær samt en sval og perlende pils:

Mmmmm - God Jul, sier jeg bare!

[Gjest]

Jøss! Det må ha vært en artig naturopplevelse. Selv har jeg aldri vært SÅ nær disse fuglene, men har gjentatte ganger registrert at når du kommer så nær dem at omtrent en hvilken som helst annen fugl for lengst ville ha flydd opp og forsvunnet, blir lavskriken sittende igjen og kikke på deg. Jeg har en viss innsikt i biologi og vet at verden er en fæl plass hvor den som ikke passer ryggen sin blir spist og dermed slett ikke får ført sine "sløve" gener videre. Derfor undrer det meg at en skogsfugl som dette, som ikke i utgangspunktet er vant til å bo nær mennesker, kan ha en slik atferd.

Angående julemiddagen, så er jeg klar over at jeg neppe kan gjøre som Jesus og mette 5000 med høstens noe sparsomme jaktresultat.

Men jeg gleder meg nå uansett, for min mor er en meget habil kokk og helt sikkert i stand til å lage en riktig velsmakende rett av det hele!