Johnsens turlogg Broderen og jeg til Blåfjellenden.

[REJOHN]

En grei tur, både til hytta og på returen.

Spørsmålet blir ofte «når skal vi ta turen til Blåfjellenden?». Denne uka ble det tidlig klart at YR mente vi burde gå på torsdag, med retur på fredag. Disse dagene skulle det i hvert fall være brukbart vær.

Broderen har opp gjennom årene laget sine egne tradisjoner, blant annet en tur til Blåfjellenden tidlig i sesongen. Han foretrekker å ta turen i fint vær, i det minste i tørt vær. Det er en annen tradisjon han også ønsker å holde ved like. En stille stund på terrassen uten for hytta med sigar og en dram.

Vi ble fort enige om å dra oppover midt på dagen på torsdag. Det er ikke stort mer arbeid å handle inn for en person enn for to, og jeg står som regel for den oppgaven. Det eneste som virkelig kommer i tillegg er middagen.

Denne gangen satset vi på «Fjordland» som vanlig. Og jeg fikk med med «medisterkaker» og ikke «kjøttkaker» som vi vanligvis bruker å ha med. Det ble en litt underlig opplevelse. «Medisterkakene» smakte i galt – de smakte ikke i det hele tatt. Totalt uten smak. Greit det og, men ingen stor opplevelse.

Turen innover gikk som vanlig greit. Det ble tørrere i bakken innover. Det hadde tydelig regnet mindre inne i heia enn i Hunnedalen, Fossebekken bød ikke på problemer. Det var bare å ta noen lange steg. Det var heller ikke mye snø igjen, en enslig fonn. Vi gikk på snø bare noen få meter.

Sommeren er kommet i heia. Sauegjerdene er oppe. Det er grønt for det meste, og rypemor,som lå på reiret de siste ukene har nå kyllinger. Det gror opp småbjørk over alt nedi dalene.

Det er ikke nok sau i heia til å beite ned de nye skuddene. Det vil gro skikkelig til i løpet av noen år.

Med sommerforhold gikk det greit å komme inn til Blåfjellenden. Vi gikk ikke helt å kikket på klokka, men da vi sto i stua, var klokka ikke mer enn 4. Det hadde ikke fått mer enn 2 1/2 time fra vi startet. Noe vi begge var fornøyd med.

Det ble bare oss to gamle på hytta den natta. Vi fikk et hyggelig opphold. Broderen hadde sin stille stund på terrassen, og jeg fikk på plass kart i begge hyttene.

Værmeldingen lød på bedre vær ut over dagen på fredagen. Det hadde regnet i løpet av natten, men ikke mye. Vi ventet til litt ut på morgenen før vi tok fatt på bakken opp fra hytta. En stigning på 150-200 høydemeter - i starten forholdsvis bratt opp.

På turen inn hadde vi vinden i ryggen. Vi fikk litt sterkere vind på fredagen, og den vinden kom rett i mot. Selv i motvind på 10-12 m/sek ble turen mot Hunnedalen kjekk. Vi måtte ha på jakke. Det hadde blitt kaldt uten, men det ble en flott tur. Mye skyer og bitte litt sol, noen ganske få dråper i lufta et lite stykke, men egentlig uten nedbør.

Bra forhold for en grei tur. Broderen var ganske godt fornøyd da vi satt ved Fossebekken på returen. Der ble det en liten drikkepause. Det er lite vits i å dra saften hele veien fra hytta til bilen...

Broderen hadde gått langtur på mandag – Bynuten, og inn til hytta på torsdag, og var nå på vei tilbake på fredag. Han hadde gått mer «tur» på en uke enn på mange år – trodde han.

Vi kom til bilen godt fornøyd med turen og med tiden vi hadde brukt over heia. Antakelig gikk vi fortere på returen enn innover. En grei tur.

Les hele artikkelen