Gå til innhold

Anbefalte innlegg


Jeg har nylig bodd i Nepal, hvor jeg unnet meg flere fjellturer i både øst og vest. I den forbindelse ønsker jeg å dele min tur til Mera Peak, 6461 meter over havet med dere. Jeg beskriver turen på engelsk, håper dere finner den interessant og blir inspirert til å gå i det virkelig høye fjellet!

Mera Peak The clouds have always made me enthusiastic. The feeling of being above them or even better walk in them, make me feel marvellous. Throughout this story, you can take a major part in my newest adventure of peak climbing. I want to share my adventure to Mera Peak situated 6,461 meters above sea level in Himalaya with you. Welcome aboard on an adventure over the clouds and in the deep valleys in Nepal.

30728530_2041947605847907_42080872587224        30706492_2041947865847881_30538713153971

30740329_2041952002514134_70645518398568        30715986_2041948665847801_33747116774203
My adventure started out in Lukla. The village of Lukla has a kind of famous airport, situated on high elevation on a hill side. The reputation appears from a perfect storm of small facts and factors. Tiny planes and turbulence is your least concern, making it the world’s most dangerous airport. From Lukla I began my hike towards the Zatrwa La pass which you can see in the second picture. 

The path to Zatrwa La went through some small settlements in a jungle of rhododendron trees. The rhododendron flower is known as the national flower of Nepal. During late March and April, the flower turns to blossom. The smell of this flower could remind you of pure incense. Could this be the hidden secret of why the local people of Nepal are always so warm and kind? All the native people I met during my path in this jungle greeted me with a Namaste and a warm smile. After the first day of hiking I settled down for a rest in Chutang, in a house built out of stones from the mountains.



As dawn turned up, my adventure continued towards the pass. To get to the pass I had to climb 1300m in a steep ascent. The struggle of climbing in high altitude came back to me from my previous experiences with altitude from the roof of Africa, Kilimanjaro. The struggle went on for three hours and the climb was completed at the top of the Zatrwa La pass on an altitude of 4,600m. From the top of the pass the view took the breath out of me, with peaks so far the eye could see. Majestic above the clouds, the peaks covered in snow was shining from the light of the sun.

The path continued down into a mystical valley filled with fog and clouds. The weather in the valley was heartless with winds and snow, creating a whiteout. Due to the weather conditions, I had to find shelter and spend the rest of the day in Thuli Kharka on an elevation of 4200m. This gave me an opportunity to sleep at a good height to become acclimatized for even higher elevation in the future.


The weather turned during the night to great conditions on the fourth morning. This meant that the adventure continued deeper into the valley. The path was descending towards a village called Khote. This village is situated in the valley on an elevation of 2800m. The village offers different shops, showers and even internet. At this place, I could fill up my backpack with some energy and chocolate bars for the rest of the adventure.
During my stay in Khote, the guides and porters sat around the camp fire and told stories from their mountain life, such as stories from Mount Everest and Ama Dablam. The different stories made my great passion for the mountains grow even higher. After a rest in Khote the path continued to Thangnak in a scenery that is hard to compete with.
30730005_2041971139178887_33843145714591         30729440_2041961232513211_11413821472532

30740083_2041962299179771_24973448420492         30738693_2041993742509960_91136832149745


Walking in this valley was mystical. During the day, the clouds came into the valley and I was walking in the clouds. The path was located just beside a river created of the melted ice from the glacier on mount Mera. On the path to the next settlement, Thangnak, I came across a monastery located on the hill side. The monastery was built in the mountain, with painting and statues of the three gods in Buddhism. Here it was a monk who gave me his blessing to achieve my aim to stand on the summit of Mera Peak. While I hiked to the next settlement I slowly increased a higher altitude. Thangnak is located on the foot of the Mera mountain. It is surrounded by mountains such as, Kyasar and Gonggila. The tall mountains often gave sounds and sceneries of avalanches, which reminded me of some of the dangerous parts of being in these hard conditions.


The next day my hike continued towards a new village called Khare. The distance between the settlements is not that far, but when trekking in high altitude you must have in mind that there is less oxygen and more demanding to get around. If you push too hard your body won’t be able to stay in greater altitude. In worst case, you would most likely suffer of altitude sickness which could be lethal. During the time I spent walking between these villages my destination finally turned up. Ascending almost 2000m above me, I saw Mera Peak. Luckily for me I had a rest day in Khare before the path led towards base camp and real great altitude. During the acclimatization day, I went up to a flag post to view the sunset. If you want to give your body an opportunity to stay in great altitude, here is a good tip for you; work high and sleep low. This will boost the production of red blood cells, doing it easier for the human body to transport and obtain a great flow of oxygen.

30710515_2043377175704950_61311769773835                  30726393_2043378375704830_53262791209029

My body took a great advantage of an acclimation day in Khare on an elevation of 4900m. I had regained energy and the body felt ready to the demanding task ahead. After lunch in Khare, an omelet with 8 eggs, I started my ascent to base camp. The campsite is located close by Khare on an elevation of 5250m. Most of the people hike straight to high camp, but if you consider the elevation from Khare to high camp, you are sadly asking for altitude sickness. During my hike, I met a lot of people who got sick due to the altitude because they went straight from Khare to high camp. The path and altitude drains your energy at all time, and the demanding climb makes your chances to reach the peak low. I decided along with the guide to spend a night in base camp, and I felt it was the right decision. The view was unbelievable, and during the sunset, the sky was filled with stars, there were so many of them.
30739899_2042002172509117_53678481465608        30712331_2042003445842323_26168102722155
Spending a night in a tent in base camp gave me flashbacks of the tent life at Kilimanjaro. The true feeling of being out in the wildness could only be achieved if you spend some nights in a tent in my opinion. The task ahead was to find the path to high camp. The path was located on a glacier, called Mera Glacier. While walking on the glacier I had to wear crampons and use my ice axe from time to time. The ice axe is a perfect object to find deadly crevasses which are hiding in the glacier. The climb to high camp was affected by bad weather, and lack of visibility due to another whiteout. This made the climbing even more demanding, but it also gave me a motivation boost. The excitement of slowly reaching my destination and feeling the thin air. I reached high camp, I was above the clouds, and the camp site offered a breathtaking site. The view of Makalu just outside the tent and the view of the special campsite made me excited! It was time to gather all the energy that was possible to find. The time for the final push towards Mera Peak was soon arriving. The excitement grew in the tent, and a sleepless night with a lot of thoughts that seemed to never end, finally ended, and it was time.
30706648_2041995675843100_42111037688732       30725938_2043258422383492_53363307660097

30709102_2041992979176703_43359982996946       30705663_2041993422509992_68640159856957
The clock was 03.00 pm. I had been waiting for 9 hours in my sleeping bag to start the most demanding part of my adventure. I placed my head lamp over my head, closed my jacket, and clipped the crampons to my mountaineer boots. The footsteps towards the summit could start to lead the way. The weather conditions were good. The stars were shining down at me, the wind was resting and it wasn’t that cold, maybe -15 Celsius. My footsteps were taking me higher and higher in a slow phase into the even thinner air. After climbing for two hours I finally reached an altitude of 6000m. At this time, you feel the low percentage of oxygen, and how much you breath for every step. On the summit of Mera Peak the percentages of oxygen is about 44%. If you compare this to altitude of sea level the percentages is 79%. The view became more and more beautiful while dawn set in. Several of the highest mountain were visible, such as Lhotse, Everest and Ama Dablam. The view and surrounding took the attention of the demanding task away. The majestic feeling of having the clouds underneath you, and gazing at the view on 5 of 6 highest mountains in the world. The view took all my attention from looking ahead on the summit. The ascent flatted slowly out and suddenly I only had a step wall of 100m to overcome before I could stand on the summit of Mera Peak. At 08.34 am, I stood on the summit of Mera Peak 6,461m / 21.197 ft. above sea level. What an adventure, what a view. My feelings around the summit is hard to explain, they were filled with happiness, fear, pride, and I felt amazing.
Thank you for taking a part of my adventure towards Mera Peak. I hope I managed to inspire you to get out in the wilderness to experience new feelings. Bing your friends for an adventure to create everlasting memories. If you enjoyed this adventure, feel free to follow my future expeditions and adventures. My next adventure will take place in Russia, where I will try to summit Mount Elbrus, the highest mountain in Europe. This will hopefully be my second of the seven summits.

Det var en fantastisk tur og eventyrene mine står ikke på vent. Jeg har nylig startet et nytt prosjekt med de høyeste fjellene på hvert kontinent, hvor jeg reiser til Elbrus i Juni som mitt andre fjell. Jeg har en Facebook side hvor jeg skriver om tips til turer rundt om i verden og andre eventyr jeg har i den norske naturen. Følg meg gjerne på min vei og forhåpentligvis bli inspirert! Skjult lenke - logg inn for å se den


Joachim B. Andresen







Endret av Joachim Bundli Andresen

Del dette innlegget

Lenke til innlegg
Del på andre sider
1 hour ago, Joachim Bundli Andresen said:

On the summit of Mera Peak the percentages of oxygen is about 44%. If you compare this to altitude of sea level the percentages is 79%.

Ca. 78 % af atmosfæren er nitrogen, ca. 21 % er oxygen og ca. 1 % er andre luftarter. Så vidt jeg ved, ændrer det sig ikke meget op gennem atmosfæren. Selv om du kommer op i højden, er det stadig ca. 21 % af atmosfæren, der er oxygen. De 44 % du nævner har ikke noget at gøre med den del af atmosfæren, der er oxygen. Det er meget muligt, at lufttrykket i denne højde kan være 44 % af lufttrykket i havniveau. Grunden til, at du mangler oxygen, er, at lufttrykket er lavere, og der dermed er mindre af alle luftarter.

Del dette innlegget

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for grundig og god forklaring på dette med oksygen i høyden. 😃

54 minutter siden, Lars M skrev:

Ca. 78 % af atmosfæren er nitrogen, ca. 21 % er oxygen og ca. 1 % er andre luftarter. Så vidt jeg ved, ændrer det sig ikke meget op gennem atmosfæren. Selv om du kommer op i højden, er det stadig ca. 21 % af atmosfæren, der er oxygen. De 44 % du nævner har ikke noget at gøre med den del af atmosfæren, der er oxygen. Det er meget muligt, at lufttrykket i denne højde kan være 44 % af lufttrykket i havniveau. Grunden til, at du mangler oxygen, er, at lufttrykket er lavere, og der dermed er mindre af alle luftarter.


Del dette innlegget

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Helt rått.... det skal sies at det rykker godt i eventyreren i meg når jeg leser eller ser slike ting. Det er ikke umulig at jeg blir å prøve noe tilsvarende en gang "når jeg blir voksen" men småen må bli noe eldre først :-P takk for flott turrapport 

Del dette innlegget

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Gjenopprett formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

  • Lignende innhold

    • Av Borge_Oslo
      En kompis og jeg skal neste helg til Vrådal i Telemark. Har noen turtips til oss?
      Vi ser for oss å ha en basecamp og så legger vi inn to gode dagsturer til fots i området rundt Vrådalen. Varighet på dagsturene kan være 4-8 timer t-r, tenker jeg
      Takknemlig for alle tips!
    • Av Klatremusen
      Jeg og en venn planlegger en tur (7-8 dager) med telt og pulk på Finnmarksvidda. Har noen her tips til rutevalg? Vi tenkte i utgangspunktet en rundtur med utgangspunkt i Kautokeino, men åpen for andre forslag. Vi unngår gjerne hytter, scooterløyper osv. da vi ønsker å være mest mulig i "villmarka". Er det fint å gå feks østover mot Øvre Anarjohka nasjonalpark? Vi kommer til å ha med isbor og fiskeutstyr, så vi går gjerne forbi noen fiskevann også. Noen som er kjent i området?
    • Av saander
      Har alltid vært veldig glad i å være ute og på fjellet, men alltid på føttene. Men jeg har den siste tiden fått en drøm om å skaffe meg randoneski og begynne å dra mer nytte av vinteren vi har i Norge. Har aldri vært noe glad i langrenn, men tenker at dette er kanskje noe for meg. Har tidligere stått mye på ski i skianlegg, og synes det er kjempegøy, problemet ligger i at jeg har alltid slitt med å finne gode sko. Har strengt tatt aldri hatt gode sko, og har måtte tatt mange pauser for å hvile føttene under en dag i bakken.
      Er veldig plattfot og har brede føtter, så må finne noe som passer til mine føtter. Prisen er ikke så nøye, da jeg vet at dårlige sko ødelegger hele opplevelsen. Tenker heller at jeg kan spare litt på ski/binding og heller legge mest i skoene. 
      Noen andre som har slitt med samme problemer og funnet en løsning? Hva vil dere anbefale av utstyr? Spesiallagde sko? Er det stor forskjell på vanlige alpinstøvler og toppturstøvler? Har også et annet spørsmål. Dere som har hund og drar på toppturer på ski, har dere med hunden? Isåfall hvordan løser dere dette? Har selv en hund på 45kg og tenker at det kan fort bli skummelt med tanke på stålkantene på skiene og dyp snø, derfor tenker jeg at den må da være hjemme.
      Takk på forhånd!
    • Av Terka
      Det har vært en del Skjult lenke - logg inn for å se deni det siste. Mine tanker er at det er jo litt opp til hver og en og bidra med å skrive turraporter selv av den typen man selv liker å lese, ...så her er min turrapport nr 2.
      Det hele begynte med denne meldingen tirsdag kveld:

      Hvem? Hvor? Topptur eller skiheis? Litt pinging att og frem så var jeg i utgangspunktet med, gitt at jeg fikk tatt fri fredag og vi kjørte litt lavbudsett ift  bolig og mat.
      Torsdag kl 17 fikk vi avklart hvem som kjørte og ca 17:15 var vi på vei. Det var strake veien til Sognda,  og etter fem og en halv time inklusiv handling på Nesbyen så var vi fremme der vi skulle bo rundt elleve på kvelden. Skjult lenke - logg inn for å se den har forøvrig fine leiligheter og vi fikk en god pris.
      Etter en kjapp inkvartering så var det litt mat og vurdering av fredagens tur. Skjult lenke - logg inn for å se den, vindretning og temperatur ble vurdert og kart studert. 
       Valget falt på Frudalshesten: Ca 10 km t/r,  1000 høydemeter, og fornuftig terreng (iflg besrkivelsen så skulle det være mulig å unngå terreng over 30 grader helling.), 10 m/s vind og -10 grader meldt på toppen.

      Turen torsdag starta fra parkeing li ke ved innkjøringa før Frudalstunellen, deretter var det bare å labbe bortover. Ferdig tråkka spor et stykke gjorde at det gikk lett og raskt innover Frudalen. 

      Etterhvert ble det mer og mer flatt lys, og dårlig sikt og kart og kompass var fremme jevnlig. Bratthet på terreng ble også vurdert og vi gikk i 25-35 gradeders terreng opp fra Frudalsbotn.

      Etter litt leting så fant vi til slutt toppen (tror vi), og det var på tide å kjøre ned igjen.

      Flatt lys gjorde at det var null sikt ift terrengvariasjoner og helling, så vi fulgte mer eller mindre det vi så av sporene våre fra vi gikk opp. 
      "Jeg blir jo sjøsjuk av dette!" "Jeg følte jeg skeld nedover med underlaget, men så stod jeg jo ihelt i ro" Flatt lys og snø gjørt mye med skifølelsen, og bildet nedenfor er etter at terrenget forsvant under skituppene og jeg stupte fremmover og landa med hodet nederst 😄

      Nede igjen etter fire og en halv time på tur var de to andre klar for ny tur, mens jeg kjente det var nok for i dag. Kjapp matpause på i leiligheten så rakk de en tur i skogen og i ei glenne med 40-45 graders helling oppunder Torstadnakken og ned igjen før det ble mørkt.
      Etter ny runde med vurdering av Skjult lenke - logg inn for å se den, og vær ble lørdagens turvalg ble Eggi (Sogndalseggi) med 1100 høydemeter stigning og start rett fra leiligheten. 

      Nydelig vær i starten, gav håp for en fin tur denne dagen.

      Desverre så merka jeg at en influensa som ble avrunda tidligere i uken pluss gårsddagens tur gjorde at det reiv godt i lungene for min del. Og etter ca 5 km valgte jeg å returnere før vi kom inn i skredfarlig terreng slik at de andre to kunne fortsette. Jeg kunne ha fortsatt, men følte meg usikker på egen kapasitet denne dagen, og da var det greit å gjøre denne vurderingen før terreng, forhold og vær ville medføre at alle tre måtte snu samtidig pga meg.
      De to and fortsatte opp. Fint vær opp, tåke på toppen, flatt lys ned igjen, og en time senere så var det fint vær igjen. Det var to slitne karer som kom tilbake til leiligheten. Snøen oppover var mye tyngre å tråkke spor i denne dagen.
      Søndagen var det meldt regn nede i Selseng, storm på fjellet og enten stengte fjelloverganger eller kollonekjøring. Vi avventa derfor å beslutte hva vi skulle gjøre til vi våkna søndag.
      Søndagsmorgenen våkna vi til våt og tung snø som ramla ned, og det ble klart at vi måtte ha en kjapp tur til. En telefon til utleier og vi fikk beholde leiligheten til kl 14 i stedet for 11:30 som man egentlig skal være ute før. Ny runde med vurdering av Skjult lenke - logg inn for å se den og vær, og vi beslutta at vi skulle holde oss i stor grad i leside og ikke veldig langt opp over tregrensa.
      Valget falt på Soleisete og opp mot Svarteholten.

      Vi var først på parkeringa, og mens vi gikk oppover så så vi at det kom flere biler. De fleste snudde og dro igjen, men etterhvert kom det flere som parkerte og dro ut. (Vi møtte flere av dem mens vi kjørte ned igjen.) Det var våt og tung snø nederst, tung snø med gjennombruddsskare oppå og nysnø oppå der igjen i midre parti, og jevnt lag med løssnø med vindpakka topplag/crust øverst i terrenget.

      Finfin nedkjøring denne dagen, dog litt smale ski for føret. "Alle de lokale har jo ski som er dobbelt så breie som våre!" ble litt syrlig kommentert fra en av de i turfølget. Og det stempte jo ift mine vurderinge også. Jeg valgte å ha med lett utstyr for å kunne henge på de andre oppover, mens plankene ble liggende igjen hjemme. Dårlig valg ift snømengde og snøtype! 😄
      Detetter bar det rett tilbake til leiligheten for å skifte og vaske ut før vi heiv oss i bilen hjemmover. Å statrte søndagen med en skitur gjorde at vi passerte over Hemsedalsfjellet etter at kollonekjøringa var avslutta, og det gikk strake veien til vi var østpå kl 18 søndag kveld.
      Oversiktsbilde over turene vi valgte denne helga, Sogndalen skal definitivt besøkes igjen.

      En liten obs til slutt:
      Skjult lenke - logg inn for å se den gir fin informasjon for plannlegging før tur, men vurder alltid snøskedfare lokalt underveis på selve turen. Det kan være store lokale forskjeller.
    • Av Aurivillii
      Ser at det er flere på forumet som filmer med drone.
      Kjøpte en DJI Mavic Pro 2 for et drøyt år siden. Har relativt lite flytid, og har stort sett brukt drone til foto.
      Sist vinter testet jeg Active Tracking mode på en topptur. Jeg har forstått det slik at Mavic Pro 2 (i motsetning til forgjengeren) skal holde samme høyde i forhold til objektet den følger.
      Dette fungerte ikke i praksis når jeg testet funksjonen. Prøvde å la den følge meg på tur ned fra fjellet.
      Har jeg misforstått noe?
      Legger ved en link til filmsnutt. Skjult lenke - logg inn for å se den
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder og sporingslenker

Fjellsport Fjellsport

Milrab Milrab

Skitt Fiske

  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.