Høsttur til Øyuvsbu (med mere) 3. - 5. oktober 2014

[Dal-z]

Værmeldingene var ruskete, men langhelgen var allerede avtalt med to arbeidsgivere, så det skulle gåes denne helgen samme hva som kom ned fra himmelen.

 

Vi startet fredag morgen med turen inn til Tomannsbu. Vi har vært der en gang tidligere i sommer og den hytten likte vi alle spesielt godt, vi har derfor meldt oss som faddere for denne flotte plassen og hadde bestemt oss for å stikke innom denne helga.

Den første bakken (200 høydemeter sånn ca rett opp) gikk fint. Det var vått i terrenget og det blåste friskt, vi var spente på hva som ventet oss på toppen. Men vi gikk på.

 

Ask og Eliah er godt fornøyd med de nye Aklima hoodie ullgenserene (som var på tilbud hos tursenteret til STF)

 

 

 

 

Men vel oppe på toppen stod vinden sterkt rett imot oss. Vi vurderte været som ustabilt, skyene var gråe og hang lavt, i det fjerne kunne vi se at skyene låg som et teppe over toppene som et tåkelag.

 

Fjellvettreglene svirret i bakhodet: nr 1 og 2 er ok, nr 3 "Vis respekt for vær of værvarsling" er den gjeldende nå. Med små barn med på tur er denne viktig. Hvis de først begynner å fryse så er det langt inn til hytta (6,7 km tur totalt). Nr 4, 5, 6 og 7 er ok. Vi lytter deretter til nr 8 "Vend i tide, det er ingen skam å snu".

 

Vi går ned til bilen igjen. Men ingen grunn til å bli mismodig av den grunn, fjellet bugner over at DNT hytter. Vi har besøkt 12 forskjellige av de hittil i år og det er ingen grunn for at vi ikke skal klare nr 13 denne helgen.

Vi bestemmer oss for Øyuvsbu, en av DNT Sør sine hytter. Den ligger kun 20 minutter gange fra veien, og medfører ingen risiko for små barn selv i dårlig vær.

 

Glade og spente ankommer vi hytten, vi undrer på om det er folk der. Parkeringsplassen var stappfull, men dette er en ideell start på flere av rutene som går her i Setesdal Vesthei så det kan være bilene til folk som er på en av de mange andre hyttene i området.

 

Hyttekos (og skjulte matematikk øvelser):

 

Denne natta var vi 20 overnattende gjester i hytta, det er 31 sengeplasser så det var ikke noe problem.

Det var mange barnefamilier, men en spesiell gjest var der også: En mann med hund som hadde gått fra Grense Jakobselv!!!!!

Han hadde brukt 110 dager ned til Øyuvsbu og han er nå snaaaart på Lindesnes.

Bloggen hans kan dere lese her: http://labbelitt.blogspot.no/

RESPEKT!

 

Neste dag tar vi oss en tur i terrenget rundt hytta, vi var tenkt å gå en dagstur til Håhelleren (neste hytte i retning vest).

 

Ask gleder seg til neste sommer, da skal han bade her!

 

 

 

Her skimtes Øyuvsbu bak.

 

 

Det er vått i terrenget for tiden:

 

Mens vi gikk innover langs vannet kom en ørn flygende over oss, fantastisk skue! (Fikk desverre ikke tatt bilde av den.) Guttene konkluderte med at vi ikke var så interessante som ørnemat, vi har for sterke farger på klærne til det mente de.

 

 

 

 

T-ene til DNT svikter aldri.

 

Som dere ser av bildene var det skikkelig høstvær.

Men vi koste oss ute og fant masse tyttebær, som vi tok med tilbake for å ha til middagen.

 

 

Nytelse:

 

 

Guttene elsker å sitte forran ovnen og kike inn i flammene, jeg husker jeg elsket å gjøre det samme når jeg var på deres alder.

 

Fjellmat, med nyrørt tyttebærsyltetøy, nam:

 

Flinke hjelpere:

 

Og etter man har vært flinke å hjelpe til med oppvasken, kommer det belønning:

 

 

 

Søndagsmorgenen kommer og vi trasker i regnvær til bilen igjen, det er vått, men det er godt å være ute. Lykke er noe man skaper selv, lykke KAN faktisk være et vått høstfjell.

 

På veien hjem blir været nydelig, sol fra klar himmel. Vi kjører innom Gloppedalsura på sightseeing, veldig store steiner, mange!

 

 

Vakkert?

 

Man bøller ikke med denne karen:

 

Så tok vi innom Månafossen en liten svipptur. Fantastisk plass hvor de virkelig har lagt til rette for "lavterskel" friluftsliv for hvermannsen.

 

Kommer du deg ikke til fjells når det er slike trapper, så kommer du deg aldri opp:

 

Spennende (og uvant) med kjetting for å holde seg fast:

 

 

Flott plass!

 

 

Guttene fant fort et skilt som pekte videre mot Mån, de insisterte på at vi gikk videre oppover. Men vi måtte overtale de om at vi fikk gjøre det en annen gang, nå måtte vi komme oss hjem til sivilisasjonen igjen. Helgen var brukt opp desverre. Men de var like blide.

 

 

Hva vi finner på neste helg er det ingen som vet. Været kommer til å styre aktivitene fremover. Men en ting er sikkert: Livet er ute!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Bjørn-Ivar]

Flott

[REJOHN]

Både Tveidebrekka og bakke opp til Mån på en helg, og overnatting på hytte.

 

Det må ha vært en aktiv helg.

Kjekt å se bilder fra en hytte jeg faktisk ikke har vært på.