Jump to content

Hammarsettindane, "Hvem er høyest ?", 23.10


gi

Recommended Posts

:P Advarsel: Denne rapporten er også fra Sunnmørsalpane :)

Mens østlendingene har fått smake grått høstvær i det siste; ja endog dro ei skypumpe gjennom hovedstaden på fredag, har vi her på Solkysten vært hjemsøkt av et nydelig høstvær de to siste ukene.
Før helga lå det noen truende lavtrykk ute i Nordsjøen, men da metereologene på fredagskvelden sendte lavtrykka inn i Skagerak var det bare å pakke sekken igjen :D

Det dukka opp noen ubesvarte spørsmål angående Hammarsettindane i forrige uke, se https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=1952.
Det lå dermed til rette for vår tillyste "måleekspedisjon".

Det var fortsatt mørkt da jeg trilla ut av garasjen lørdagsmorgen. Det eneste som var å se var bikkjeluftere og avisbud. Noen lette skybanker dekte til stjernene. Ville været slå til ? Snart var dagen i emning, og en flott og skarp siluett av topper mot øst og sør fjerna de meste av tvil.

Jeg møtte Svein på Magerholm fergekai og sammen drog vi videre mot Straumsdalen og inn til Skålholten. Etter Svein's retrett på de to høyeste Hammarsettindane forrige gang, fylte vi sekkene med tyngre "skyts". Et tau og litt sikringsutstyr ville gjøre susen.

Ved ei gamme inne i Gimsdalen møtte vi to unge jegere. Etter å ha forsikra oss om at de kun ville skyte etter tobeinte med vinger, ønskte vi hverandre en god tur og en suksessrik dag.
Vi fortsatte videre over frostdekt mark, gikk på oppsida av ei grov steinur og tok sikte på den østlige utløperen av Hammarsettindane. Anbefalingsverdig rute. I det ryggen blei slakere og vi møtte de første solstålene, dukka dagens mål opp. Vi fulgte ryggen videre over en liten topp (markert med 1120 kote på kartet). Her var flott utsikt til de nordlige Hammarsettindane.

Så gikk turen bortunder østsida av den nordligste av 1180+ toppene. Med strålende sol og blikkstille var det duka for en matbit. Flott panoramautsikt østover.

Vi tok på klatreutstyret og fulgte ei renne oppå sørvestryggen av toppen. Deretter avanserte vi raskt til topps. Noen utsatte passasjer, men ikke vanskelig (kanskje 3-)
Svein tok fram nivella. Det var ikke mulig å påvise noen høydeforskjell i forhold til sørtoppen.
Relativt greitt terreng så vi klatra ned igjen istedet for å rappelere. Rapell var heller ikke så fristende da hele toppen kun var en stor oppstabling av blokker. Svein antyda noe om LEGO (Duplo Max :D ). Vi fant en enda litt enklere variant ned igjen, og passerte kun et utsatt punkt (2+).

Nå var sola virkelig begynt å varme, og vi fortsatte mot sørtoppen. På nord- og østsida var toppen virkelig steil, skyggefull og rimbelagt. Vi passerte et lite skar på sørsida, og kom utpå en lyngbakke på vestsida av toppen. Her reiste omlag 30 meter med bratt, solfylt og tørr klippe like til topps. Et lite høyfjellscrag :cool:

Her var flott utsikt mot tindene vest for Velledalen. Over 13-1400 meter var det Kong vinter som regjerte. Nordover reiste nordlige Hammarsettinder seg. Maken til fengslende syn skal en lete lenge etter, selv i Sunnmørsalpane.

Opp mot toppen var det bare å velge å vrake i fine klatrelinjer. Vi starta i et hjørne midt på veggen, og hadde 25 meter med bratt klatring på gode tak i fast fjell (3+), Molladalskvalitet :D
Deretter noen meter klyving langs eggen til toppen. Herifra var det heller ingen mulighet til å påvise høydeforskjell i forhold til den andre toppen.
Vi klatra litt ned igjen langs eggen, før en søt, liten rapell brakte oss ned på lyngmark igjen.
Noen skyer lurte bak fjella i sørvest, og sola var på nedadgående. Vi rulsla ned botnen mot øst og fram igjen til bilen.

Vi hadde noen flotte timer oppe i toppområdet i et fantastisk høstvær. Hvilke av "piggene" som er høyest fant vi ikke ut av. Så viktig er det ikke. Begge toppene er absolutt verdt et besøk. Den sørlige toppen synes jeg var den fineste, rett og slett en godbit av en tind :D

Beregning av ferjeruter er en del av livet på Sunnmøre. Det blei litt Petter Solberg Light nedover mot Sykkylven. Svein er godt kjent, så heldigvis klarte han seg uten en ristende kartleser.......

Link to comment
Share on other sites

Annonse
En kortere (6-7m) variant 10-15m lenger sør var antagelig letteste adkomst. Vi kom vel til at den var på 3-tallet den også?

Ja, vil anta det. Vestsida så forøvrig ut til å by på mange fine muligheter, fra grad 3 til 4 (5).

Aaahhh, varmt, tørt fjell på 1200 m :) . Det er tross alt snart november.

Link to comment
Share on other sites

Takk for gode opplysninger om Hammarsettindane. Jeg var selv på jakt i gamma(det er ikke noen gamme i det hele tatt, men en hytte som er dekt med stein. Fin å ligge i) for noen år siden, men fikk kun med meg Gimsdalstinden.

Tror det blir en tur i området der til sommeren.

Link to comment
Share on other sites

Foregår litt mailing og undersøkelser akkurat nå...Er ikke sikkert at disse to høyeste tindene på egga er en del av Hammarsettindane.... ;)

Det er fullt mulig at Hammarsettindane kun er den nordligste og mest taggete delen av egga. Utfallet er uvisst...

Toppene er uansett verdt et besøk :)

Link to comment
Share on other sites

Mye interessant å lese om Hammarsettindane. Jeg har ikke vært der selv, men da jeg første gang så dem på vei opp mot Rikheimsdalen på tur til Sønnavindsnipa, ga den takkete tinderaden et mektig inntrykk. Dere må være lykkelige som har denne flotte fjellheimen like utenfor dørstokken.

Oddvar

Link to comment
Share on other sites

:):D Det hjelper på ja....

En kjedelig dag i kontorstolen kan impulsivt (brått og brutalt ;) ) i løpet av 3-4-5 timer forandres til en strålende dag, sittende på ei steinblokk på en eller annen fjelltopp 12-1500m over fjord og dal. Det gjelder bare å ha nok timer å avspasere....

Link to comment
Share on other sites

Dere må være lykkelige som har denne flotte fjellheimen like utenfor dørstokken.

Ja, det blir neppe aktuellt å flytte østover igjen ;)

Jeg var selv på jakt i gamma(det er ikke noen gamme i det hele tatt, men en hytte som er dekt med stein. Fin å ligge i)

Kan være enig i det. Den blir imidlertid kalt Kristengamma i Fotturboka, derfor kalte jeg den gamme.

Forøvrig har vi fått bekrefta at toppen som er beskrevet og avbilda i Fotturboka er høyeste topp på den taggete egga lenger nord (1140+).

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Restore formatting

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...

Important Information

By using this site, you agree to our Terms of Use, and privacy rules Privacy Policy