Semelholstindtraversen og noen Memerutinder 13. og 14. juli 2009

[askogvoll]

Semelholstindtraversen og noen Memerutinder 13. og 14. juli 2009.

Kan nok ikke kalle denne turrapporten siste del av sommeren 2009, for hvem vet om jeg skal gå flere turer. Uansett, er litt sliten i bena nå når jeg skriver denne turrapporten, og jeg trenger minst et par dager med pause før neste kapittel skal skrives.
Værvarselet for disse dagene var variert, og symbolene på yr.no viste regn som vanlig. Erfaringsmessig visste jeg at man ikke skulle stole for mye på symbolene i disse varslene, og jeg stolte mer på hva meteorologen sa i nyhetene på Tv2 og NRK på mandagskvelden. Det skulle bli lettere utover dagen på tirsdag, noe som gjorde at jeg startet å kjøre fra Romsdalen etter frokost klokken 07.00. Jeg var fremme på Leirvassbu litt over elleve og ble tatt imot med en kopp kaffe og en prat før turen startet.

Tirsdag 14. Juli.

Etter at koppen med kaffe var tømt, og praten var over gikk ferden forbi de tre vannene Troget, Panna og Kyrkjetjønne før jeg gikk opp nordøstryggen til Nørdre Semelholstinden. Ryggen opp til Nørdre Semelholstinden var fin og lett. Herifra og videre mot Vesttoppen var litt vanskeligere, og jeg begynte å lete etter omgåelser da jeg så rappelfestene på veg ned fra Nordtoppen og på veg ned i skaret mot Vesttoppen. Jeg fant en ganske ok omgåelse litt ned til høyre for eggen, og jeg gikk litt på kryss og tvers i noen hyllepartier og var tilslutt på det laveste punktet mellom Nordtoppen og Vesttoppen.
Herifra og opp til Vesttoppen gikk det grei, og det var lett klyving det siste stykket til Vesttoppen. På Vesttoppen kjente jeg at adrenalinet begynte å bygge seg opp i kroppen, noe jeg tror skyltes at jeg var litt nervøs for den neste passasjen jeg hadde hørt så mye negativt og skummelt om. Jeg satt meg derfor ned og studerte ruten nøye videre fra Vesttoppen, drakk en boks med Battery for å gire meg litt opp, og tok en telefon til Arne fra Tinderangling.no og dobbeltsjekke den videre ruten. Han anbefalte meg å gå rett opp, fordi det var fastere fjell der, men det skulle være teknisk mer vanskelig å gå der.
Jeg kløv ned i hakket mellom Vesttoppen og Semelholstinden. Det var litt luftig over her, og jeg kan forstå hvorfor det var et rappelfeste her. Jeg stod et par minutter nede i hakket og sjekket hvor fast steinene var og hvordan jeg skulle komme meg opp. Det virket som om de to første meterne var vanskeligst da og at det ble lettere når man først hadde passert disse. Avgjørelsen om å gå eller ikke gå ble tatt idet jeg kom meg opp dem to første meterne, og jeg fant fine tak både til føtter og hender. Det tok meg rundt tre minutter fra jeg stod i skaret mellom Vesttoppen og Semelholstinden til jeg stod ved varden til Semelholstinden. Jeg ringte opp igjen til Arne, og fikk responsen ”Grattis med toppen”. Hadde brukt litt over fire timer opp til toppen fra Leirvassbu.
Jeg satte meg ned, og kjente jeg ble plutselig sliten. Hm, hadde adrenalinet tatt slutt montro? Hvordan ferden videre skulle fortone seg hadde jeg tenkt veldig lite på, og jeg måtte dobbeltsjekke brekryssingen ved å ringe til Mayhassen og høre hvor dem hadde gått for ca et år siden. Kryssingen av breen gikk greit, og hvordan jeg gikk etter dette kan dere se på kartet. Jeg tar meg en velfortjent dusj etter syv og en halv time på tur og litt over to mil på Leirvassbu. Etter et par timer rundt et bord ved Leirvassbu med solo, sjokolade, kaffe og en trivelig betjening måtte ferden gå videre. Klokken var blitt 22.00 og jeg skulle over til Gjendesheim.

Onsdag 15. juli

Jeg kom frem til Gjendesheim akkurat idet nattverten på nattradioen hadde spilt introduksjonen Vårsøg med Sigmund Groven. Jeg senket setet i bilen, og gjorde klart for en natt i BC Mazda. Vekkerklokka ringte litt over syv, og jeg fikk det travelt da jeg så at det allerede hadde bygd seg opp litt kø ved båten. Morgenstellet gikk derfor raskt, sekken ble tatt ut og jeg fikk en lapp til å legge i vinduet på bilen.
Jeg fikk heldigvis plass på den første båten, og det var selvsagt med noen rullekoffertturister på denne ferden og, og alt var ved sitt vanlige på Memerubu. Ferden oppover Memerudalen var som fjorten dager siden, laaang. Jeg setter fra meg den tyngste delen av pakningen etter å ha gått ca ti km, og går for å ta Grushaugen ved Austre Memerutind. Ikke noen spesielt spennende topp dette, men fin utsikt til toppene i rundt var det nå i alle fall.
Turen gikk videre nå mot dem vestre Memerutindene, og jeg ser at det har begynt å bygge seg opp en del store skyer (CB er og TCU er). På 1980 moh på veg opp til Memerutinden Nord for V5 begynner det å regne. Jeg setter meg ned for å se hva slags nedbør som kommer videre for å finne ut om jeg må begynne å springe ned fra fjellet, eller om jeg kan fortsette.
Nedbøren som kommer fører til at jeg må begynne å løpe. Det begynner å hagle voldsomt og etter at det braker skikkelig fra et lynnedslag er jeg ikke i tvil om hva jeg skal gjøre. Jeg kjenner at det er elektrisitet i luften, og sjeldent har jeg kommet meg raskere ned fra et fjell. Jeg kommer meg ned til vannet som ligger på 1680 moh, og jeg ser at det ligger flere tunge skyer i kø for å komme til fjellet. Jeg går derfor ned til teltet som er på 1550 moh, lager meg mat og legger meg til å sove for å vente på at været skal bli bedre. Jeg ligger i teltet fra 1600 til 2030 for å vente på bedre vær. Jeg følger i fotsporene jeg laget tidligere på dagen over snøen, og står etter to timer på V4. Det begynner å bli mørkere, men det går greit. Noen skyer trekker inn da jeg er ca midt i mellom V4 og V3, men disse letter etter en liten time. Etter å ha vært på V3 følger jeg samme veg tilbake og står på V5 klokken halv ett. Det har nå begynt å bli ganske mørkt, men jeg velger å fortsette uten hodelykt. Jeg angrer litt på dette da jeg er på eggen mellom V5 og V6 og det er ganske bratt og glatt. Står på toppen av V6 klokken ett, og jeg tar på meg hodelykten, noe jeg burde gjort en halv time tidligere. Returen til teltet går lett da jeg følger bre og snøfonner nesten hele vegen tilbake.
Legger meg klokken to, og sover frem til klokken åtte. Står opp og går ned til Memerubu og finner ut at båten går først sent på ettermiddagen. Jeg går derfor tilbake til Gjendesheim, og legger kursen tilbake til Romsdalen. Turen har vart i mange timer, og jeg har gått litt over fem mil det siste døgnet.

[Håvard]

Solid og frisk tur dette alex

Jeg kløv ned i hakket mellom Vesttoppen og Semelholstinden. Det var litt luftig over her, og jeg kan forstå hvorfor det var et rappelfeste her. Jeg stod et par minutter nede i hakket og sjekket hvor fast steinene var og hvordan jeg skulle komme meg opp. Det virket som om de to første meterne var vanskeligst da og at det ble lettere når man først hadde passert disse. Avgjørelsen om å gå eller ikke gå ble tatt idet jeg kom meg opp dem to første meterne, og jeg fant fine tak både til føtter og hender. Det tok meg rundt tre minutter fra jeg stod i skaret mellom Vesttoppen og Semelholstinden til jeg stod ved varden til Semelholstinden. Jeg ringte opp igjen til Arne, og fikk responsen ”Grattis med toppen”. Hadde brukt litt over fire timer opp til toppen fra Leirvassbu.

Enig i at de to første metrene tilsynelatende virker mest "problematisk" fra skaret, men personlig opplevde jeg resten langt mer ubehagelig, hvor absolutt alt var løst etter det lille svapartiet. Vi gikk også rett opp, så tydligvis lite som skal til for å treffe faste partier, til info til "nye" ranglere over der..

Personlig opplevde jeg dette partiet som det eneste "grisete" på fjorårets turer.

Austanbotntraversen (m Pinakkelen), Hettpiggen, rar variant opp Skarstind, Sagi, Uranosryggen, Maradalsryggen etc var faktisk bare morsomt i motsetning til disse få metrene på Semmelholstraversen (skal dog sies det var vått på denne turen, dog like løst i tørrvær vil jeg tro)..........

[askogvoll]

Kan støtte oppunder at det kan være guffent og gå denne traversen. Vil ikke anbefale å gå den usikret, og skal jeg gå der en gang til, vil jeg nok føle meg tryggere med litt sikring. Hadde aldri kommet til å gått over der om det var fuktig, så jeg var nok heldig med været