Solo-travers av Styggedal og Skagastølstindane

[Gjest Anonymous]

Fredag 30.juli

Etter 3 uker i tynnere luft i Alpene, anså jeg det som greit å gjennomføre denne 2 dagersturen på 1 LANG dag. Jeg bestemte meg for å begynne med Jervasstind, fordi jeg har hørt så mange "historier" om det beryktede Jervass skaret. Greit å tilbakelegge dette problemet så tidlig som mulig på en så lang travers.

Jeg startet fra Turtagrø Hotell kl 03 om natten, og det varte ikke så lenge før dagslyset kom og hodelykten kunne skrus av. Jeg synes det var utrolig drygt opp til Keiserpasset. For å ikke miste altfor mye høyde forlot jeg DNT-stien ved ei hytte nedenfor Keiserpasset, og fulgte en direkte linje til foten av Jervasstind. I dalen var det en elv som måtte passeres, og den falt jeg uti med vann opp til knærne, og helt våte sko som resultat.

Ryggen opp til Jervasstind var også drøy i bløt snø (etter en mild natt). Nådde ikke toppen før kl. var 09. Jeg hadde aldri trodd at det skulle ta meg hele 6 timer til topps fra Turtagrø. Nå var tidskjemaet mitt iferd med å sprekke.

Kl 0930 hadde jeg fått på meg stegjern og sikringsutstyr. Det øverste 2/3 delene ned til Jervasskaret gikk jeg usikret og baklengs. Heldigvis var der noen spor fra før som jeg dro litt nytte av (medlem Vårdøl?). Et par steder var det sprø is på sva og jeg hadde hjertet i halsen men det gikk greit. Den nederste 1/3 delen rapellerte jeg fordi det var et snø og isparti forbi klipper jeg overhodet ikke stolte på. Etter ca 1 time nådde jeg skaret, og jeg fant også en hvit hjelm der

Opp til østtoppen av Styggeldalstind gikk det veldig greit i bløt snø og jeg nådde toppen kl 11. Deretter tok det meg nok en halvtime å nå vesttoppen. Noen ekle partier på toppskavler var det bort hit.

Videre mot Centraltind så det litt værre ut, ettersom det var mye snø og is langs hele ryggen bortover. Dessuten var det ingen tegn til at andre hadde gått her tidligere i sommer, meget jomfruelig terreng med andre ord. Gikk usikret hele veien ned til skaret. Jeg var dritredd for utglidninger eller at den bløte snøen på toppen av ryggen skulle kollapse, men jeg hadde ikke tid til å solo sikre alle disse passasjene.

Opp til Centraltind var det flott klatring. Jeg kunne ikke slippe meg ut på den lettere høyresiden pågrunn av snø/is så jeg måtte følge den litt mer teknisk krevende ryggen helt til topps. Jeg sikret den meget utsatte første passasjen, mens de 2 neste taulengdene gikk jeg usikret. Kl 13 stod jeg på toppen av Centraltind med flott utsikt mot Storen.

Videre mot Vesle Skagastølstind er det 2'er klatring, men pågrunn av snø/is viste det seg å bli en del vanskeligere. Siste loddrette passasjen før skaret kunne jeg ikke omgå på høyresiden pågrunn av meget farlig snø/is, så her prøvde jeg meg på usikret 3'er klatring nedover den loddrette ryggen med mye løs stein. En av disse steinene som jeg brukte som håndtak løsnet og pulsen økte til 200. Det var bare en utvei, jeg måtte klatre opp igjen. Ikke faen om jeg klatrer ned den passasjen engang til, så jeg bestemte meg for en rapell. Fra skaret betraktet jeg ruten videre mot Storen via hyller til Mohns skard. Her var det snø, is og masse smeltevann så jeg fant ut at det ville ta meg evigheter å solo sikre. Det var også flere bratte snøpartier opp til Storen som sannsynligvis måtte sikres. Så jeg bestemte meg for å droppe Storen, pågrunn av tidsnøden jeg nå hadde.

14.30 står jeg på toppen av Vesle. Egentlig hadde jeg trodd at vanskelighetene nå skulle begynne å avta, men når jeg så alle de snø og ispartiene bort til Midtre skjønte jeg at dette ville ta TID. Alle disse partiene gikk jeg usikret med meget høy puls, med unntak av Halls hammer som jeg rappelerte ned. Måtte grave frem et rapellfeste med isøksen her !!!

Ikke før kl 16.30 står jeg på toppen av Midtre etter uendelig mange problem passasjer på snø, is eller våt klippe. Og ned fra Midtre står problemene i kø. Først et bratt snøparti på sva som ender i store stup. Her ble det flere rapeller. Omsider når jeg Berges Stol og med 2 luftige rapeller er jeg nede i V-skaret. Man føler seg ganske liten når man står der nede i skaret. En ganske jævlig plass å oppholde seg på.

Endog ned i skaret til Nordre Skagastølstind var det flere ekle passasjer på snø og is. Men derfra og opp til Nordre gikk det meget greit og kl 19.30 nådde jeg toppen etter flere lange pauser.

Fra Nordre og nedigjen til Turtagrø er det ikke mye å berette om. Men jeg vil klassifisere dette som den værste steinuren jeg noensinne har gått i. Heldigvis skal jeg ALDRI opp denne steinuren til Nordre igjen.

Kl 22 var jeg tilbake i bilen. Utslitt som aldri før, etter å ha vært 19 timer på tur.

Konklusjon:
Forholdene på ryggen var langt fra ideelle. Alt for mye snø, is og smeltevann. Vent minst 3 uker før dere begir dere utpå denne klassiske traversen !!

[Lyngve]

Dette siste innlegget var av meg !!

19 timer til fots uten at jeg så et menneske !!!

Bilder m.m. vil bli postet på min hjemmeside. Men jeg har for øyeblikket så mye bilder og annet stoff fra Alpene som også må struktureres og publiseres. Så dette kan ta litt tid.

[Tom]

Jeg var dritredd for utglidninger eller at den bløte snøen på toppen av ryggen skulle kollapse, men jeg hadde ikke tid til å solo sikre alle disse passasjene.

Men om du hadde dødd ville kanskje familien din ha foretrukket om du sikret?

For øvrig ser jeg på deg som en gud siden du tok denne traversen alene.

[morten]

For øvrig ser jeg på deg som en gud siden du tok denne traversen alene.

Driver du med gudedyrking da Tom? Det finnes ganske mange halsbrekkende tindebestigere i denne verden. Det blir mange guder av det

Solid tur var det, det er det i alle fall ingen tvil om. Ingenting for meg

[Tom]

Morten,

det hender vel at jeg bruker litt sterke ord, men jeg må si at jeg blir mektig imponert over denne prestasjonen. Synes det er fantastisk gjort. Skulle på en måte ønske at jeg var like tøff, men da hadde jeg antakelig ikke blitt så gammel som jeg ønsker å bli.

Han som sto på en line, usikret over Kjerag, derimot, ser jeg på som en idiot som er særdeles lite glad i livet og helt uskikket til å sette ting i perspektiv.

[Kim]

Nesten rart vi ikke så deg, Lyngve. Vi la oss til å sove uten telt på flata ovenfor Tindeklubbhytta fredag kveld, rundt kl 2100.

Vi stod opp kl 0200 lørdag morgen og var på Nordre litt før kl 0430. All snøen gjorde at vi ikke valgte å ta ryggen nå. Planen var travers til Styggedalstind og tilbake. Med din beskrivelse er jeg glad vi valgte å gå ned igjen. Var ved bilen igjen kl 0700, grei tid å være tilbake etter en liten 2000-meters-topp

[morten]

Hvorfor det Tom? Bare fordi du verdsetter det å gå Skagastølstinder høyere enn det å stå på en line over Kjeragstupet? Begge to befinner seg på steder hvor feil ikke tilgis. Linemannen kanskje med litt mindre marginer å gå på?

Jeg tror ikke linemannen er uglad i livet, og han har nok også et forhold til sikkerhet.

Hovedforskjellen er vel at linemannens drivkraft nok er å få oppmerksomhet, men Lyngve neppe får stort annen oppmerksomhet for dette enn den fra en del fjellfolk som vet hvor solid en tur / turklatreprestasjon det er han har gjort..

[Tom]

Morten,

jeg mener at linemannen nærmest ba om å dø - derfor er det idioti. Det er faktisk grenser for hvor god kontroll et menneske kan ha på et slikt sted. Selv om Lyngve gjorde ting jeg ikke hadde turt, er jeg sikker på at han var tryggere enn linemannen.

Du sier at linemannen sikkert har et forhold til sikkerhet. Det må i så fall være at han er dyktig til å balansere og å forberede seg mentalt. Likevel er det som sagt grenser for hvor sikker man kan være på en line over et 1000 meter høyt stup. Det er komplett idioti og galskap. Hvis han døde hadde jeg nok bare tenkt: Trist, men han ba om det.

[morten]

Hvis han døde hadde jeg nok bare tenkt: Trist, men han ba om det.

Det var det sikkert noen som sa for seg selv den gangen en kar datt ned fra Skagastølsryggen, eller den gangen en kar sklei ut på Store Austanbotntinden, eller den gangen en gutt ble tatt av ras ned renna fra Torfinnstinden.

Jeg må innrømme at jo lenger unna et "stunt" er det jeg noensinne ville våge å tørre å drømme om, jo mer fasinerende er det. Når jeg ser bildet av linemannen får jeg gysninger i magen (ok det gjør jeg av å lese Lyngves beretning og da) av det og synes det ser fasinerende ut. Er det ikke det man kaller ekstremaktiviteter da.

Det er mange aktiviteter hvor man uansett bør hvite hva man gjør og hva risikoen er, ikke bare i fjellet. Var det ikke en risiko forbundet med det kunne jo alle gjort det, og det var ikke noe å la seg imponere over.

[Tom]

Morten,

du har selvfølgelig rett i at ekstremaktiviteter går ut på å tøye grensene og gi litt f... i sikkerhet, men frikjenner det utøveren fra å bedrive "idioti"? Nei, det synes jeg ikke.

Hvis folk dør i en ulykke (eller av andre årsaker), er det selvfølgelig veldig trist. Men det er visse handlingsmønstre som gjør at jeg personlig føler mindre empati enn jeg ellers ville gjort. Hvis en person spiser en kilo sjokolade hver dag synes jeg ikke det er synd på vedkommende som blir tykk. Hvis en person basehopper hver dag synes jeg ikke det er så synd på vedkommende dersom det går galt. Hvis jeg brekker ankelen i en ur eller kjører på en elg fordi jeg kjører fort, syns jeg ikke spesielt synd på meg selv - jeg tok risikoen.

Alle tar risiko på en eller annen måte, men i dette tilfellet er det så ekstremt at man kan dø når som helst. Det er som å spille russisk rulett. Fascinerende, javel, men likefullt idioti.

[morten]

Fasinerende idioti, det kan vi jo for så vidt være enige i

[Tom]

Er vi enige? Da må jeg bake kake og feire

[Lyngve]

Nesten rart vi ikke så deg, Lyngve. Vi la oss til å sove uten telt på flata ovenfor Tindeklubbhytta fredag kveld, rundt kl 2100.

Vi stod opp kl 0200 lørdag morgen og var på Nordre litt før kl 0430. All snøen gjorde at vi ikke valgte å ta ryggen nå. Planen var travers til Styggedalstind og tilbake. Med din beskrivelse er jeg glad vi valgte å gå ned igjen. Var ved bilen igjen kl 0700, grei tid å være tilbake etter en liten 2000-meters-topp

Jeg hørte noe snorking ja

Neida jeg passerte Tindeklubbhytta på nedsiden. Merkelig at dere ikke så noen som strevde der oppe i steinura

Jeg forstår det slik at du bare mangler Styggedalstindane og Centraltind. Neste gang synes jeg du skal ta disse via Jervasstind, men ikke vent altfor lenge p.g.a. av forholdene ned til Jervass skaret.

[Lyngve]

For øvrig ser jeg på deg som en gud siden du tok denne traversen alene.

Og Gud befaler at Tom skal begynne å bestige fjell utenfor Jotunheimen....

[Kim]

Jeg forstår det slik at du bare mangler Styggedalstindane og Centraltind. Neste gang synes jeg du skal ta disse via Jervasstind, men ikke vent altfor lenge p.g.a. av forholdene ned til Jervass skaret.

Det var jo tanken i fjor, men vi hadde ikke med isutstyr så vi psyka ut ned der. Mulig prøver vi lit senere i år, ellers blir disse siste 2-3 toppene tatt når det passer seg slik. Jeg har egentlig et ganske avslappa forhold til å bli ferdig nå, forskjellen er jo egentlig ganske liten... Vi skal uansett ikke gå fra Nordre Skagastølstind neste gang, det blir Jervvasskaret.

[Tom]

Lyngve,

jeg har nettopp gjennomført min årlige tur til Vestlandet. Bilturen gikk fra Lysefjorden og opp til Måløy - deretter inn til Loen, over Strynefjellet og til Valdres. Jeg er meget godt kjent på Vestlandet og skal herved, for første gang i historien, innrømme at Jotunheimen ikke lokker meg like mye lenger. Jeg var på gråten både på Måløy og i Lysefjorden pga. den vakre naturen, men fikk til slutt utløp for følelsene ved å synge i bilen. Har alvorlige abstinenser nå i ettertid, og føler meg fanget i Oslo-området.

Jotunheimen er fantastisk, men det er andre områder som frister. Dette kan være kjente fjell langs kysten eller topper rundt Aurland, Stryn, Jølster osv. Her er det også mange morsomme småveier man kan sykle på, og det er også noe jeg får stadig mer lyst til.

Så ditt ønske vil nok bli oppfylt

[Lyngve]

Tom,

Jeg er født og oppvokst i Nordfjord og Stryn, og det gleder meg særdeles mye at du kommer med så mye rosende omtale om mitt hjemmedistrikt.

... og du er ikke den eneste som føler deg fanget i storbyen

[Tom]

Lyngve,

siden jeg for en gangs skyld er i det ydmyke hjørnet ( ), innrømmer jeg at det var en nedtur å kjøre Valdresflya etter å ha vært ved Kjenndalsbreen og sett utsikten fra Videseter. Hele Nordfjord er som en edens hage.

[Lyngve]

Bilder og informasjon fra turen er nå lagt ut på Fjellforum nyheter. (engelsk)