Søk i nettsamfunnet

Sett bilen ved Gjendesheim / Maurvangen e.l. gå inn mot Leirungsdalen. Dersom været er bra slenger dere med dere Tjørnoltind eller Munken og telter i Leirungsdalen, i anne fall fortsetter dere videre mot Torfinnsbu og telter i dalen et stykke ovenfor. Videre fortsetter dere retning Olavsbu. Forholdsvis lite folk på disse rutene. Videre over mot Spiterstulen over i Trollsteinkvolven (lite folk og mange 2000 metere) nord om Glittertind og telt i ytre Kvolven. Derfra til Gjendesheim. Deler av Trollsteinkvolven og området nord for denne er rimelig folketomt. Ellers er store deler av Jotunheimen full av folk. Dalene fra Utladalen inn mot Hurrungane er også fine men bratte. Ruta oppsummert. Gjendesheim - Leirungsdalen / Torfinnsdalen Torfinnsdalen - Området ved Olavsbu Olavsbu - Visdalen via Leirvassbu (fine teltplasser i øvre Visdalen) Visdalen forbi Spiterstulen og over til Trollsteinkvolven Trollsteinkvolven - Gjendesheim Annen rolig tur: Eidsbugarden - Vetti - Skogadalsbøen - Olavsbu - Eidsbugarden God tur! Se også http://www.etojm.com/dir/jotunheimen.html for informasjon om ruteplanlegging i Jotunheimen inkludert planleggingskart og rutebeskrivelser...

Hei Eric Litt informasjon finner du på denne linken: http://www.etojm.com/dir/jotunheimen.html Det er riktignok på norsk, men så vanskelig er det ikke Der finner du en del informasjon om både Besseggen, Galdhøpiggen, Glittertind og Jotunheimen generelt. Det er mulig du må gå av toppsiden (valg på toppen av siden etter du har klikket deg inn). For øvrig finnes det mange andre sider. Prøv Google. Det er også mye annet attraktiv her i fjellet enn bare Besseggen, Galdhøpiggen og Glittertind. Elvedalen Utladalen, Sognefjellet og Smørstabbområdet, Leirdalen, Leirungsdalen, Bygdin og Gjende. Mange svensker er også veldig fasinert av Breheimen og Jostedalsbreen. Se også http://www.etojm.com/dir/breheimen.html

Kan aldri tenke meg at skiføret er noe særlig i nedre del av Utladalen. Årdal er det ikke skiføre. Tyin er nok grei. Østjotunheimen og Valdres har greit skiføre, men ikke alt for mye snø. Morten

Er det noen som vet hvordan skiføret er i området Tyin-Utladalen? (Har sjekket noen webkameraer men skulle gjerne hatt mer detaljert info.)

Ja jeg enig med deg, Hilde . Det må være en flott tur. Vi gikk jo på Store Midtmaradalstind fra Hjelle nede i Utladalen i sommer. Makan til kontrastfyllt tur skal man lete lenge etter! Men selv om turene absolutt får størst variasjon, spenning og opplevelser ved å velge den lengste ruta betyr ikke det at det er noen god idè for de som skal på alle 2000-meterne. Det blir jo et heeeeeelt annet prosjekt.

Du starter i dalbunnen. Lykke til med bestigningen av Storen fra Utladalen!

Eg var så heldig å få oppveksten i ein fjelldal langt inne i Sognefjorden. Vest-Jotunheimen ligg og ventar utanfor husdøra til barndomsheimen min, og har heilt klart lokka og lurt meg til å bli så fjellinteressert som eg er i dag. Fjellet var likevel noko eg måtte finne ut av på eiga hand. Foreldra mine har aldri vore utprega fjellsportfolk - då helst avgrensa til bærsesongen. Men eg har heldigvis hatt dette med klatring i meg frå eg var lita - eg har i ettertid funne ut at eg byrja med bouldring lenge før eg visste kva bouldring var! Det var nemleg flust med kampesteinar i urene rundt dalen som måtte erobrast (i mangel på huskestativ kanskje?). Så då eg vart stor nok til å legge ut på eiga hand, ja - så gjorde eg nettopp det. Eg har bokstaveleg tala nytta store delar av tidlege tenår i dalane opp frå Utladalen - stølsmaradalen, hjelledalen, koldedalen, fleskedalen, morkadalen, midtmaradalen og slufsedalen etc etc...- saman med vener eller hund. Heldigvis har eg aldri vore redd for å telte åleine, så eg lot ingenting stogge meg om eg fekk lyst til å ta meg ein fjelltur. Og eg kan fortsatt få klump i halsen når eg kjem nedover morkadalen, eller over til stølsmaradalen frå hurrungane - det er så mange gode minner! Og etterkvart som eg har blitt eldre (vart 22 år for tre dagar sidan!! hipp hurra!), så byrja klatreinteressa å bli sterkare og sterkare. Så no lyt eg nok føye meg inn i rekka av toppsamlarar...men det er jo ein fantastisk hobby! I tillegg er Jotunheimen i slutten av januar og heile februar/ mars ein fantastisk stad å vere(trass mindre hyggelege skiturar i -30 som har enda i ufrivillig snøholeliv over eitt par dagar...)...men det byrjer likevel krible i skifoten allereie no... Eg trur fjella heime sit så djupt i meg, at eg alltid kjem til å vende attende til dei. Ein blir jo aldri ferdig med Jotunheimen som leikeplass. Elles kan eg sterkt anbefale Lodalen som utgangspunkt...og ikkje minst Lyngen der eg hadde to veker ein vinter. Elles vart eg introdusert for Dovre i år, då eg tok Snøhettatraversen i august...eg kjenner meg fantastisk priviligert som bur i Noreg. Eg har rett nok turar planlagt til fjell utanlands, men ein gløymer aldri fjella ein "kjem frå"... Hilde, (student Bergen)

Jeg syntes debatten om vegen i Koldedalen var interessant, inntil den sporet fullstendig av. Derfor starter jeg en ny tråd her, slik at emnet kan få leve videre. Oppfordrer samtidig debattantene (meg selv inkludert) om å holde diskusjonen på et saklig nivå. Innlegg med personangrep/karakteristikker/usaklig innhold blir slettet. I nevnte debatt var det stor uenighet om det var tillatt å kjøre til veis ende i Koldedalen. Den saken ble vi aldri enige om. Samtidig ble det nevnt en annen vei som går direkte inn i et verneområde; veien inn mot Nigardsbreen. Det siste er grunnen til at jeg vil få belyst emnet noe mer. Veien i Nigardsbredalen er mye mer trafikkert enn veien i Koldedalen. Det kan ingen være i tvil om. Samtidig er området vernet som "Nigardsbreen naturreservat". Dette virket merkelig, så jeg sjekket verneforskriften. Denne finner du på http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-19850712-1477.html I punkt IV nr. 3 står det: "Motorisert ferdsle er forbode. Jr likevel pkt V og VI". I punkt V nr. 2 fant jeg forklaringen: "Reglane i pkt IV er ikkje til hinder for: 1. (...) 2. Motorisert ferdsle på eksisterande vegar, parkering på eksisterande parkeringsplass og køyring med turistbåt på Brevatnet. " Dermed er det etter forskriften tillatt å kjøre bil inn i dette området. Dette måtte sjekkes opp mot forskriften for "Utladalen landskapsvernområde" med Koldedalen. Denne finner du her: http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-19801205-0002.html. ¨ I punkt IV nr. 8 står det helt tydelig: "Motorferdsel, herunder landing med luftfarty, er forbode unnateke til ambulanse-, rednings-, brannvern-, oppsyns-, forvaltnings- og politiformål." Dermed er det ikke gitt noe tilsvarende unntak i dette området. Teksten er helt entydig, den kan ikke misforstås. Nå har også DU lest den, så da kan vi ikke lengre skylde på uvitenhet hvis vi kjører forbi bommen Men i forrige diskusjon ble det også nevnt at veien svinger innom landskapsvernområdet (eller omvent, veien var der først) lengre nede. Dermed har vi allerede brutt forskriften når vi kommer til bommen. Burde vi straffes..? Etikk og moral ble nevnt. Er det riktig å bryte en forskrift? Svaret i "lovmessig" forstand er selvsagt nei, men folkets rettsoppfatning sier kanskje noe annet... Er det "galt" å kjøre forbi en åpen bom? Er det "riktig" å kjøre bil inn i Nigardsbredalen..? Er dette området mindre verneverdig enn Koldedalen? Eller er det kun hensynet til næringsvirksomhet som råder grunnen..? Jeg spør mye, men gir få svar... Hva er etisk/moralsk riktig? Hvis vi ser litt forbi lovens bokstav... Hva med vernemyndighetens opplysningsplikt..? Kan man forvente at alle som kommer kjørende på disse veiene kjenner alle regler..? Utenlandske turister eller norske fjellfolk; hvor mange kjenner disse forskriftene? Hvem vet hva det innebærer at det står et lite skilt med "Landskapsvernområde" i veikanten..? Kjøre/ikke kjøre? Gjør det noen skade om de kjører? Jeg bare spør...

Stiller meg sterkt tvilande til den konklusjonen! Det er vel forsåvidt slik at det er lov å kjøre på privat veg, så lenge det ikkje er skilt som opplyser om at det ikkje er lov, og ein kan nok ikkje rekne vegen som utmark. Dette hever seg imiddlertid ikkje over forskrifta om at motorisert ferdsel i det aktuelle landskapsvernområdet, er uloveleg. Link til "Forskrift om Utladalen landskapsvernområde..." Forskrifta baserer seg bl.a. på § 22 i"Lov om naturvern" "§ 22. I landskapsvernområder, naturreservater, naturminne og områder som omfattes av forbud etter § 9, kan Kongen forby enhver ferdsel hele året eller en del av året når det anses nødvendig for å bevare plante- eller dyrelivet eller geologiske forekomster. ....." ("Kongen" har vel i dette tilfellet "delegert makt til kommunen", dvs at kommunen har fått i oppdrag frå Staten/fylket å fastsetta forskrifter for området) Forstår ikkje at dette kan bli tolka på noko anna vis enn at kjøring, som ikkje er basert på dei unntaka i forskrifta har gitt, ikkje er lovleg.

Det kuleste er en helgtur med innmarsj fredag, toppstøtet lørdag og retur søndag. Da er de fleste topper oppnåelige. Hvis man skal ha det unnagjort på 2 dager - hva med f.eks å parkere bilen på Hjelle, overnatter på Vettismorki, ta Falketind dagen etter og deretter rett ned til Hjelle. (Rart hvordan man ikke får besteget Falketind nok ganger...) Når man først er det stikker man selvfølgelig oppom Stølsnostind. Det er vel puddersnø i januar så det hjelper å være flere til å dele på å tråkke løype. Det er neppe snø nederst i Utladalen så man begynner skigåingen fra Vettismorki. Har man valgmuligheten "tager" man de bredeste toppturskiene man har. På turen ned igjen fra Falketind til Vettismorki har man hele Hurrungane foran seg Hvis man på død og liv skal gjøre alt på en dag kunne man ta utgangspunkt i Bøverdalen. Her bør det være mye morsomt å ta av og Skjåkfjellene er vel det enkleste?? Her er jeg ukjent vinterstid men antar det også her er dyp puddersnø og høy kampen-for-tilværelsen-faktor. Søndre Jotunheimen er litt utilgjengelig. Besshø og/eller Nautgardstindene kunne være artig og er tilgjengelige via Bessheim. Rondane burde også være innen rekkevidde med parkering på Mysusæter. Uansett er det snøforholdene som avgjør. Man blir litt giret av å planlegge sånn...

Det provoserer meg voldsomt når jeg registrer folk som bare peiser forbi bommen som markerer grensen for Utladalen landskapsvernområde i Koldedalen, med bilen. Hva slags holdninger kommer her til uttrykk? Hvor skal dette ende? Kan en passere nasjonalparkgrensa andre steder i Jotunheimen også da, bare bommen ikke er fastlåst?

I sammenligningen mellom Jotunheimen og Sunnmørsalpene er det ikke slik at: Sunnmørsalpene har : * De flotteste tindene (Slogen, Smørskredtind, Kolåstind m.fl.) * De spisseste nålene (Bladet, Molladalen, Kolåstindmassivet) * De grønneste fjellene (Skogen vokser høyt oppetter fjellene) Og at Jotunheimen har: * Mer imponerende daler (Utladalen, selv om Velledalen og Brunstaddalen heller ikke er så værst !) * Flottere og mer imponerende fjellmassiver (Skagastøls/Styggedalmassivet) * Flottere vann (Gjende) * Større usiviliserte områder (altså mer villmark; i Sunnmøralpene bor det jo folk i dalene !) * Mer breer (men kommer til kort mot de i Lyngsalpene !) Jotunheimen er nok mer egnet for ryggtraverser og tinderangling og gir anledning til et mye mer variert friluftsliv enn antagelig samtlige andre fjellområder i Norge. I Sunnmørsalpene er det fantastiske toppturer om sommeren og en del flotte nedfarter på ski om vinteren som er trekkplasteret. Men hvis det er snakk om det vakreste fjellområdet i Norge synes jeg Jotunheimen kommer til kort overfor Sunnmørsalpene og for den saks skyld også Lyngsalpene. Jeg vektlegger de flotte tindene i Sunnmørsalpene i en slik vurdering - er ikke alle enige i det da

Bear: Det er bra det finnes frontkjempere som deg Oppdrag 1: Tilintetgjør alle bryggene langs Gjende og umuliggjør trafikk av store støyende passasjerbåter. Oppdrag 2: Fjern stålwire mot Vettisfossen i Utladalen. Oppdrag 3: Plukk sammen steinhytta på Galdhøpiggen, stein for stein (og ikke bygg varde med steinene). Oppdrag 4: Bryt opp og revegeter anleggsveiene ned Gravdalen og innover mot Koldedalsvatnet. Jeg er med deg i tankene, og skal spytte i med noen slanter til evt. bøter.

Bare for å kverulere synes jeg turen fra Tyinholmen via Morka-Koldedalen til Øvre Årdal er enklere om vinteren før påsken enn om sommeren. Har prøvd det og dette anbefales på det varmeste, men man må være oppmerksom på skredfaren. Skituren fra Fyrstevatnet ned til og over Vettismorki er fantastisk lang nedoverbakke. Det går mye raskere enn på bena sommertid. Spesielt Morka-Koldedalen går som en lek. Såvidt jeg vet bør denne turen tas tidlig på vinteren (altså leeenge før påske) på grunn av den tiltagende skredfaren i Utladalen etterhvert som snøen legger seg på stadig lavere høyder på dalsidene. Det er mulig jeg tar feil her og vil for ordens skyld minne at skredfaren må sjekkes nøye både før og underveis på hver tur.

Det er flere "Sunnmørsalper" I Norge, både i omrdået like rundt og lenger nordover (lofoten, lyngen etc.) men bare et Jotunheimen, bare et området hvor kontrastene er der i så stort monn, Fra Skjolden til Skagasølstindene, fra Utladalen til Hurrungane, fra Bøverdalen til Galdhøpiggen, fra Valdres til Bygdin. Breer, masse breer Innsjøer, masse innsjøer Dype daler. Riktig dype daler. Spisse og ville tinder. Riktig spisse og ville tinder. Furuskog og milde bjørkeskoger. Østlandsk Frodig skog og grønn vegetasjon. Vestlandsk. Elver, masse elver. Flate høer, virkelig flate høer. Høgfjellsdaler, med enda høgere fjell rundt. Man kan gå i høgfjellet og likevel være omgitt av høgfjellet. Norges høyeste fjell. Denne kombinasjonen er det bare Jotunheimen som har, med eller uten det siste momentet. Sunnmørsalpene er flott, og ja - jeg har vært der Kim, ikke på langt nær så mye som deg, men har sett både Norangsdalen, Geiranger, Romsdalen etc. og vært på noen av kitsch tindene som Slogen og Skruven. JOTUNHEIMEN

Kim: Du er en snill mann... Akkurat slik som det er er passe? Hvis du er i mot alle nye veier i Jotunheimen, men synes de som finnes er kjekke, ja så ville du garantert syntes andre veier var kjekke hvis de allerede var der.. F.eks. gjennomgående vei opp Utladalen til Leirvassbu.. Hvis den var der siden du ble født... Du ville ikke syntes noe om det.. Gysla kjekt.. Easy peasy dagsturer på en del topper om sommeren da... Og for en knall sykkeltur det ville vært? Hvorfor er alle så snille? Ja jeg kjører både til Spiterstulen og til Leirvassbu og jeg tar båten tpå Gjende, men jeg ville likevel støttet tilbakeføring av disse områdene.... Det er for meg liten trøst at det finnes uberørt natur lenger nord... So what det er Jotunheimen som er flott. Det er Jotunheimen som kunne vært paradiset på jord.. Tilretteleggingen gjør at jeg trolig alltid vil ha en liten hemning på kjærligheten min, og de områdene jeg elsker mest er uansett de små flekkene som ennå er litt for seg sjølve, som Kim sier: Utladalen mot Hurrungane, men også Gjendealpene og Trollsteinkvolven. Den derre litt mer holdningen er skremmende.. Presset kommer.. La ikke eksisterende nasjonalparker berolige dere. Presset kommer. Presset kommer. Det vokser. En eldgammel vedtatt nasjonalpark vil vakle under presset. Den vil tøyes og bøyes... Nei Kim, tenk hvilken prestasjon det ville vært å bestige en del 2000 metere hvis de krevde tre dager.. Etterhvert som toppsamlingen har skredet frem, så har jeg oså blittt mer og mer dagsturturbotoppsamler.... Men innerst inne vet jeg at jeg ville ønsket tindene mer utilgjengelige.. (Aller helst ville jeg hatt en topp på 7014 moh der Gråhø ligger, jfr annet innlegg)..

Jeg setter også pris på Jotunheimen slik den er nå. Veiene innover i dalene letter transportetappene betraktelig. Da blir det mye lettere å ta seg helgeturer til de flotteste tindene selv for oss som bor et stykke unna. Jotunheimen er forholdsvis stor og det meste finnes. Dalene som strekker seg østover ut av Hurrungane (mot Utladalen) er etter min mening ganske øde og tomme for mennesker og menneskelige inngrep, i motsetning til f.eks. Leirdalen og Visdalen. Flere veier i Jotunheimen er jeg uansett helt imot!

Tom: Er helt enig med deg når det gjelder Jotunheimen. Det finnes ikke flottere høgfjellsområdet på det norske fastlandet. Spennvidden er nesten komplett. Det er klart at for folk som kun ser topper som er spissere enn kirkespir så er det mye kjedelig i Jotunheimen. Men hva med spennvidden andre steder? Sunnmørsalpene? Ville egger, spisse tinder og bratte fjellsider. Hvor er de store breene? Hvor er de milde høene, de frådende elvene? Høgfjellsviddene. Krokete furuskoger, hundrevis av blinkende arktiske tjern? Enorme grønne brevann, ville daler med nesten 2000 meter høydeforskjell. Sunnmøre er høge fjell gjennomskåret av lavland og siviliasajson. Jotunheimen er sammenhengnede, variert. Rondane er Rondane, Sunnmøre er Sunnmøre, Vidda er vidda (Hardangervidda for eventuelle Finnmarkinger), Josten er Josten.. Alt vel og bra, men Jotunheimens mangfold, storhet og spennvidde finner du ikke så konsentrert ellers. Du trenger ikke å gå på topper for å kose deg i Jotunheimen... Å rusle langs Mjølkedøla fra Eidsbugarden en fin høstdag, eller innover Leirungsdalen for densaksskyld... Eller utforske den frodige Utladalen. Leking i blåis på Svellnosbreen eller Smørstabbreen, vandre blant støler i Smådalen, tøffe på båt innover Bygdin, eller bare rett og slett den trauste hytte til hytte turen... At det ligger et tresifret antall topper over 2000 meter her er heller ikke negativt. Dersom noen ikke liker høer og lignende er det demmes problem(?) og de trenger da ikke gå dit, men fjellet er mer enn vertikale utfordringer og grenseflytting, det er også stillhet, flora og fauna, utsikter, mosjon og vandring, rekreasjon, og gjerne en porsjon adrenalin eller fem, men ikke bare....

Jeg synes ikke dette er noen idiotisk diskusjon, men tvert imot festlig lesing Og morsomt at det er flere som synes det er litt merkelig at det skal være nødvendig å registrere alle 10 meters steinblokkene i Jotunheimen som ligger i høyder over 2000 m. Men så har jeg lyst å korrigere et tidligere innlegg her: I Himalaya er det for 8000 meters toppene vanlig å brukke 500 m som krav til primærfaktor for å være en separat topp. Dermed blir det 14 av dem, og Lhotse kommer såvidt med på den listen. I den sammenheng blir det vel patetisk å regne 10 meters toppene På den andre siden er jeg dypt uenig med de som rakker ned på Munken som har primærfaktor på cirka 10 m. Toppen har en flott nordside som tar seg fint ut fra veien over Valdresflya, og det er god utsikt derfra og ned i Leirungsdalen. Om fjellet har for lav primærfaktor, spiller vel ingen rolle, fjellet er likevel mer staselig enn Rasletind ! Og en ting til: De høyeste toppene i Norge finnes ikke i Jotunheimen, vel OK da, jeg gjør unntak for de rundt Utladalen. De som har vært i Lyngsalpene, stått i Romsdalen eller i Norangsdalen og kikket på Jiekkevarre, Store Lenangstind, Trollveggen, Romsdalshorn, Venjetindane, Slogen, Kvitegga eller Smørskredtind tar muligens poenget. For de som ønsker å bestige de høyeste fjelltoppene i Norge kan jeg vise til Petter E Bjørstad sin side: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/norway_finest.html De fleste fjelltoppene i Norge med primærfaktor over 1000 m ligger nemlig i Troms, Nordland og Møre & Romsdal ! Hvis man bare samler 2000 meter topper går man glipp av disse !

Dette utvikler seg som en patriotisk diskusjon der man fremhever "sitt" fjellområde. Derfor hiver jeg meg inn i krangelen: Jotunheimens fordeler: 1: Midt i Sør-Norge, kortest reisetid fra hovedstaden. 2: Stor nasjonalpark, i andre deler av landet er gjerne fjellområdene skåret opp av veier 3: Toppene er høyest 4: Topper i alle vanskelighetsgrader 5: variert - Område rundt f.eks Kvitingskjølen er totalt forskjellig fra Hurrungane-Utladalen 6: Mange breer (ennå) 7: Historisk sus 8: Grenseområde mellom mange forskjellige, spennende kommuner Ikke rakk ned på Jotunheimen, det er sikkert mange som har andre favorittfjellområder, men ikke rakk ned på Jotunheimen, det sårer meg, jeg elsker Jotunheimen. PS! Jeg synes det er en artig motivasjonsfaktor med en toppliste, og hva er da mer naturlig enn å gå på landets ca 340 høyeste topper?

Fannaråki: Av "fannar" som er genitiv entalsform av fonn. "Råk" er blitt brukt i Luster under betydningen fjellbrun. Altså "det brune fjellet med fonnen". Skauta, Skautflya osv: Av elvenavnet Skauta som betyr "den som skyter seg nedover" Spitra, Spiterstulen osv.: Av elvenavnet Spitra som betyr "den som spruter frem i fin stråle". Mjølka, Mjølkedalen osv: Av elvenavnet Mjølka som er et sammenligningsnavn. Fargen i elva er nesten hvit, eller i hvert fall grå, som følge av at den fører med seg brevann. Galdhøi, Galdhøpiggen, Galdeberg osv: Første ledd her, "gald" brukes om "bratt fjellvei, kleiv". Hurrungane: Av "hurra" som betyr støy. Trolig brukt fordi ras fører til stadig bråk i de bratte fjellsidene her. Elva Hurra som kommer ned i Leirdalen har nok fått navnet fordi den bråker der den kommer bratt ned fra Hurrbreen. Smørstabben, Smørstabbtind, Smørstabbreen osv: Alle de øvrige har navn etter fjellet Smørstabben som er et sammenligningsnavn fordi den angivelig skal ligne på en stabbe med smør. Lom: Av gammelnorsk "lo", antakelig kan navnet opprinnelig ha vært et gårdsnavn. Lo betyr "Engslette ved vann", noe som virker meget sannsynlig for alle som har vært i Lom. Vang: Opprinnelig navn på prestegården i bygda. Vang betyr "åpen plass, voll". Vågå: Antakelig av gammelnorsk "vega" som betyr å føre, transportere. Bygdenavnet blir tolket som "ferdaveien" fordi det her fra gammelt av var en viktig led mellom Gudbrandsdalen og Sogn Luster: Opphavet er det eldgamle fjordnavnet Lustr som betyr "den lyse". Dette pga. det uvanlig lyse vannet i fjorden, som på lik linje med Gjende er lys av brevann. Slidre-kommunene: Slidre var navnet på kirkestedet i Vestre Slidre, og går i hvert fall 7-800 år tilbake. Stedet var antakelig igjen oppkalt etter utseendet til bekkeleiet som går forbi. "Slidre" er en avledning av det gammelnorske ordet for slire. Bekkenavnet kan altså bety "den som renner nede i et slire-lignende elvefar". Utla, Utladalen: Av elvenavnet Utla. Trolig betyr dette å fyke, og sikter til drivet som kan sees fra de tallrike fossene som stuper ned i dalen. En alternativ tolkning er at det kommer fra gammelnorsk "usli" som betyr skade. I såfall kan Utla bety 2den som gir skade ved flom". Hjelledalen: Av gammelnorsk "hjalli" som betyr "hjell, avsats, terrasse". Dette selvfølgelig om dalens posisjon som hengende dal over Utladalen.

En forholdsvis drøy tur opp fra Utladalen. Vi svettet i 14 timer, men det var en skikkelig artig tur! Bilder og turreferat på Bergtatt.

At dette skulle bli en krevende tur var vi forberedt på. Som dagsturprosjekt er toppen en av de mer utilgjengelige. Med start fra Vetti blir det mange høydemeter, og i tillegg er det en drøy mil å gå i avstand. Fra Hjelle til Vetti syklet vi, og det anbefales. Skal si det var utrolig godt å ha syklene stående på Vetti når knær og bein verket på vei ned igjen. Vi startet fra Vetti kl 0640 og gikk stien mot Vettisfossen en bit, før vi gikk over Utla på hengebro. Stien opp mot hytta i Stølsmaradalen er meget bratt og oppover er det av og til vanskelig å se hvor den går. Det er tydelig at den ikke er av de mest trafikkerte, da den nesten var gjenngrodd noen steder. Været skulle bli strålende etterhvert, men foreløpig var det overskyet, og takk og pris for det. Det var allerede ganske varmt og svetten silte i stigningen her, og hva hvis sola hadde stekt i tillegg? Framme ved hytta i Stølsmaradalen ble vi meget positivt overrasket over hvor flott denne hytta ligger til. Fra hytta gikk vi litt videre på stien mot Snørestødet til vi var på ca 1100 meters høyde. Vi hadde lest at man ikke skulle ta av stien mot Midtmaradalsryggen for tidlig pga tett kratt, så det ble veldig lett terreng mot Midtmaradalsryggen når vi gikk så høyt før vi tok av. Nå avanserte vi raskt mot høyde 1749 hvor vi nøt utsikten til ville Hurrung-tinder. Her ble vi nesten litt bekymret når vi så på ryggen opp mot toppen på 1958 moh. Den virket bratt, men skulle ikke by på problemer allikevel. Lett klyving oppover, men et par ganger måtte vi gå litt til venstre for selve ryggen pga av store blokker som sperret den direkte veien. Vel oppe, var det plutselig veldig kort igjen til vesle og store Midtmaradalstind. Opp mot vesle Midtmaradalstind (2017 m) var det grei klyving. Småbratt noen steder, men mange valgmuligheter oppover. Det var godt å nå dagens første 2000-meter etter å ha slitt i timesvis fra dype Utladalen. Nå var det ikke mange metrene igjen til store Midtmaradalstind (2056 m), men vi hadde lest at en direkte passasje av eggen mot denne kunne føles luftig og at man istedet kunne slippe seg litt ned i vestsiden for så å komme opp på ryggen igjen nærmere store. Vi prøvde nå allikevel å følge eggen direkte, og at den kan føles luftig stemte ihvertfall i starten like etter nedstigningen fra vesle Midtmaradalstind. Her var det store steinblokker som ga lite fotfeste og tak, så det ble litt mer spennende enn vi hadde forventet. Eggen videre var luftig men grei opp mot store. 8 timer etter start fra Vetti, satt vi endelig på store Midtmaradalstind og nøt utsikten til alle kanter i stekende sol og (nesten) skyfri himmel. Her er det panoramautsikt til Storen, Skagastølstinder, Sentraltind, Styggedalstind og Jervvasstind. Det var absolutt verdt slitet! Men ned igjen måtte vi jo. Vi skulle begge på jobb i Oslo dagen etterpå, og klokka var allerede blitt 16, så vi ante allerede at det ble sent før vi var hjemme. Heldigvis lå det igjen noen store snøfonner som var en fryd å gå på ned igjen, og særlig var fonna som ligger sør for høyde 1749 lang og behagelig. Etter å ha kjempet oss ned bratta mot Utla og slitt oss opp bakken til Vetti igjen, kunne vi trille ned til bilen på Hjelle 14 timer etter vi startet. Nils

Jeg antar, ut fra innlegget ditt at dere ønsker å gå til fots. Det er lite snø i Jotunheimen i år, men jeg vil ikke anbefale å gå til fots, i alle fall ikke uten å ha med truger. Enkelte turer i utkanten lar seg likefullt fint gå i slutten av mai, spesielt lavere turer som f.eks. Knutshø og enkelte områder i nordøst, som f.eks. Kvitingskjølen, men å gå det tradisjonelle rutenettet fra hytte til hytt anbefaler jeg ikke. Kommer dere inn i lengre passasjer hvor sneen er råtten og ikke bærer hvor hvert skritt blir en kamp (forekommer i mai og delvis juni) kan 1 km være nok til en total utmattelse. Mens jeg skriver kommer jeg på at Utladalen også må være fint som dagsturer / 2 dagersturer nå i mai. Vannføringen er forholdsvis stor i fossene, snøen nede i dalen er beskjeden og det er et storslagent landskap. På ski er mulighetene flere. Det har snødd en del i høyfjellet de seneste dagene, og det er visstnok mer i vente... GOD TUR