Søk i nettsamfunnet

Det er flere på forumet og andre medium som har gått lange turer som Norge på Langs på vinteren, tilsynelatende på samme skipar hele veien(?). Kan være verdt å undersøke hva disse har brukt @Baryshnikov f.eks.? Hadde jeg fått mellom 2000 og 3000km i skiene mine hadde jeg vært veldig fornøyd i hvert fall, og det er sikkert mye lenger enn mange ski som står i boder og garasjer der ute noen gang får i seg av distanse. Mine Åsnes Nansen nærmer seg snart 1000 km brukt og viser ingen tegn til katastrofale feil enda. For planlagt langtur i 2027 kommer jeg nok likevel til å kjøpe nye, bare for å være sikker på at de holder når det gjelder...

Da jeg postet bildet over på Instagram fikk jeg fort flere tilbakemeldinger fra flere som har brukt samme system selv med godt hell. Blant annet en som brukte dette under Norge på Langs i 2021. Jeg har trua Bruken for min del blir på pulktur i brattere bakker, men ikke "Randonee"-type bratt. Til dags dato har jeg kommet frem overalt med kun kortfeller, men med litt mer kaving og sikk-sakking enn det jeg tror blir nødvendig med "litt" ekstra fell i fronten. Semi-digresjon angående langfell med feste i bakkant, siden du nevnte det @rokkitan : Jeg har begrenset erfaring med dette fra div rando-ski som jeg bare har leid og brukt noen få ganger. Jeg har inntrykk av at bakfestet nesten er en uting i seg selv. Festes det for stramt så blir det som om bakfestet strekker fellen sånn at den slipper seg fra skien, og det blir fort gjort å få snø inn. Festes den for slapt så har den omtrent ingen funksjon. Er det bare jeg som har hatt dårlige feller på leiepakkene?

Alle vil jo egentlig foretrekke å kunne skli mest mulig, men vil man i realiteten skli så særlig mye mer med pulk utenfor oppkjørte løyper/scootertraseer, gjerne i veldig miksede forhold som kan forventes under en tur som Norge på Langs? Med sekk er jeg overbevist om at det er mye å hente med ski med litt spenn. Ikke så sikker med pulk. Jeg har bare brukt paddeflate (minimalt med spenn) Åsnes Nansen og Falketind 62-fjellski og oppnår egentlig ganske god fart bortover så lenge forholdene spiller nok på lag. Faktisk klarer jeg ikke å merke hastighetsforskjell mellom de to skiene med pulk (men det er sikkert noe likevel), som er litt sprøtt i favør de korte og brede Falketind-skiene. Hvis du vipper mellom to lengder på skiene (ref. størrelsestabell på Åsnes sine sider) ville jeg valgt den korteste av alternativene, spesielt om man ikke er veldig dreven skigåer fra før. Kortere ski er lettere å håndtere, spesielt når terrenget blir utfordrende. Hvis trådstarter vil ha enda flere alternativer, så er det en mulighet å bruke ski med stålkant, men slipe ned kantene så de ikke lenger er skarpe. Bengt Are Barstad (2000 dager ute) gjør dette med sine ski blant annet, og han snørekjører med 5 huskyer tilsynelatende uten skade

Hei alle sammen! Jeg leter etter ski til når jeg og hunden min er ute på tur. Derfor vil jeg ikke ha stålkant. Jeg har søkt litt og funnet disse to interessante, men jeg er ganske nybegynner på ski – jeg har tre ukers skikjøring bak meg. Skiene skal brukes til lange turer hvor jeg trekker en tung pulka med hunden min festet til meg. Jeg vil bruke disse skiene til å gjennomføre Norge på langs (2027). De vil derfor bli brukt i alle typer terreng og mye utenfor løypene. Jeg vil prøve å holde meg over tregrensen, men det vil bli en blanding av terreng under tregrensen, veldig flatt høyland og ganske bratte fjell. Du kjenner det norske terrenget. Så jeg er egentlig bare på utkikk etter den mest «allround» skien for å trekke en pulka. (For det meste utenfor løypene og over tregrensen). Hva synes du? Og hvilken lengde bør jeg velge? Jeg er 180 cm og veier 75 kg. Jeg bruker Alfa Polar-støvler. Jeg har brukt Åsnes Nato før, men det er det eneste jeg kan sammenligne med. Takk for hjelpen

Den treukeren har jeg også hørt om mange ganger, sikkert via Randulf Valle's podkast. Jeg er ikke helt enig i at det er etter tre uker så skjer det noe spesielt, men kanskje mer at du etter 2-3 uker er så inne i det at du ikke tenker så mye på dato og tid, og det som var "før" turen er forsvunnet langt ned i hjernebarken. For Norge på Langs-turen vi gikk i år er det vanskelig å si konkret når jeg begynte å lengte hjem. Jeg er såpass målbevisst at "målet" trumfer nesten alt, og er det som får en til å stå opp hver morgen og gå nok en lang dag selv om man gjerne skulle ligget en hel eller halv dag til i posen. Målbevisstheten skygger litt over hjemlengselen, men da vi forlot Narvik og nærmet oss Alta begynte jeg å synes det var kjedelig med ny repetisjon av forrige dag hver dag og jeg gledet meg litt til hverdagen igjen. Jeg fant ut under turen at den "optimale" langturen for meg er på rundt 1,5 måned, maks 2 måneder. Da rekker jeg å komme ordentlig godt inn i det, men rekker også ikke å bli lei det som kanskje blir monotont etter hvert. Det spørs jo veldig på typen tur. Jeg er usikker på om hjemlengselen kommer fortere eller senere om jeg bare er på loffetur uten noe bestemt mål. Det spørs nok på hvor god man er på å sysselsette seg selv.

Hehe, artig! Jeg valgte nøyaktig tilsvarende løsning på min Norge på langs-tur i sommer. Fant ut at jeg ikke gadd å kjøpe disse dyre flaskeholderne fra ulike leverandører og kom over denne på Biltema. Festet med strips på skulderreimen og brukte 1L juiceflaske som passet perfekt. Superfornøyd!

På Altra Lone Peak måtte jeg snitte litt i oversiden under Norge på Langs i år for at de ikke skulle bli for trange over vristen når jeg brukte liner+ullsokker, men Olyumpus på samme tur behøvde ingen modifikasjon annet enn å gi litt mer slakk i lissene. Med dette snittet satt skoene som et SKUDD. Om du ikke har vanntette modeller kan et snitt med kniven på strategisk plass kanskje hjelpe i ditt tilfelle også, @zimwalker

Hvor mye har du gått med pulk tidligere? Vet du hvor stor plass du trenger av erfaring basert på utstyret ditt? Det er nok der du vil finne det rette svaret for deg. Traverse er en såppas mye "bedre" pulk at jeg ville gått for den uansett. Av størrelse så vet jeg at om jeg skulle gått Norge på Langs med pulk som blir så mikset i type terreng hadde jeg holdt meg til Traverse 145-pulken jeg allerede eier. Veldig stor pulk ser jeg på som en praktisk ulempe egentlig, spesielt hvis det pluselig må bæres litt. Med bedding på toppen forsvinner behovet for at pulken skal være så stor også om man ikke skal ha med seg hele stua. Jeg vet av brukserfaring med pulken min at jeg kunne gått inntil én måned på tur med den uten etterforsyninger. Jeg pakker da ganske minimalistisk til å begynne med, men det virker ikke som om det er normen, så ha det i bakhodet Under egne funderinger for NPL på vinterstid har jeg egentlig sett for meg at en pulk/sekk kombinasjon ala Jämtlander Pullpac hadde vært optimalt for å bevege seg mye lettere og raskere i mer kupperte områder enn å kun være bundet til å slepe pulk.

Hei. Jeg trenger en pulk for å dra til Norge på langs. Jeg ønsker å kunne frakte mat, drivstoff og hundemat (til en hund på 25 kg) i en måned. Spørsmålet er om jeg skal spare mye penger og kjøpe en Fjellpulken traverse 165 eller xplorer 188 (men vet ikke om det er bedre å gå for den nye versjonen). Ellers kan jeg kjøpe en traverse 188 som er stor nok, men den koster mye og den må nok ligge på taket av bilen. Bruker arctic bedding og teltpose på toppen. Hva er jeres mening?

3 . etappe i mitt Norge på langs i etapper-prosjekt, sykkeltur fra Haugastøl til Vinstra, ble gjennomført over 4,5 dag. 40 mil og 7300 høydemeter. Jeg tok utgangspunkt i Rallarvegen, Kongevegen og Mjølkevegen da jeg planla ruta. Forrige etappe var en skitur fra Haukeliseter til Finse, men jeg startet turen på Haugastøl for å få med meg hele Rallarvegen. Rallarvegen er virkelig en flott sykkelrute som jeg mener alle bør få med seg. Da jeg syklet Rallarvegen var det veldig mange færre folk enn jeg hadde regnet med på en lørdag. Det var nok fordi det var meldt dårlig vær og at sesongen begynner å gå mot slutten. Heldigvis for meg slo værmeldingen feil og jeg hadde sol og opphold den dagen. Da Rallarvegen var unnagjort så var det bare å stålsette seg for turens første ordentlige motbakke, Bjørgavegen fra Aurlandsvangen, opp Aurlandsfjellet. Det er en stigning på ca 1300 høydemeter, men jeg ga meg etter ca 1100 og slo turens første leir. Det var ikke lett å finne en flat teltplass. Det var like før jeg ga opp og satte opp teltet rett ved veien, men jeg fant heldigvis en plass et lite stykke unna veien. Dagen etter var det å fortsette opp til toppen. Vel oppe var det litt opp og ned i skjønne, dog golde omgivelser, før jeg rullet ned til Lærdalsøyri. Der ble det en kanelbolle og en kardemommebolle på bakeriet, jeg ville ikke velge, og litt sightseeing i den godt bevarte "gamlebyen". Fra Lærdalsøyri var det å følge "Kongevegen". Kongevegen er, til forskjell fra Rallarvegen, oppstykket og til tider veldig utfordrende å sykle. Noen steder måtte jeg bære sykkelen og andre steder trillet jeg fordi det rett og slett var for bratt. Hvis det hadde blitt brukt litt ressurser på å tilrettelegging så tror jeg Kongevegen kunne blitt Rallarvegen for viderekomne. Teltplass nummer 2 var ikke like idyllisk som den første. "Alle" potensielle teltplasser var for innmark å regne, så jeg endte opp med å telte ved siden av veien, rett ved et forlatt hus. Veien var heldigvis ikke veldig trafikkert så det var ikke noe problem å få sove. Neste dag ble en klissvåt affære. Planen var å ta Kongevegen over Filefjell fra Maristova til Thomaskyrkja, men siden det var dårlig vær og av og til torden tenkte jeg det var best å holde seg nede i dalen så da ble det å sykle langs E16. Det gikk forsåvidt greit da det stort sett var en bred veiskulder og lite trafikk. Ved Tyinkrysset stoppet jeg på Joker og kjøpte oppvaskhansker som jeg tok utenpå ullvantene. Etter Tyinkrysset svingte jeg omsider inn på "Mjølkevegen". Etter å ha sett etter et sted som ikke klassifiseres som innmark og syklet forbi diverse stengte overnattingssteder ble det til at jeg la slo meg ned på verandaen til en stengt campingplass/grendehus(?). Etter en nervøs natt som lovbryter, ryddet jeg etter meg, dro jeg på meg de våte klærne og fortsatte videre. Dagen begynte med en god motbakke opp Slettefjellvegen så jeg fikk fort varmen i meg før jeg trillet ned til Beitostølen hvor jeg spiste lunsj og handlet inn litt proviant. Så bar det videre opp over Valdresflye, nok et strekk med vakker natur, før jeg svingte av til Jotunheimsvegen og fortsatte langs Vinstrevann. Jeg hadde egentlig satt Ruten fjellstue som mål for dagen, men bestemte meg underveis for å fortsette til Gålå, hvor min far har hytte. Etter å ha vært vekselsvis svett og kald og stort sett fuktig eller våt over flere dager var det utrolig digg å ta seg en varm dusj da jeg endelig kom frem til hytta. Neste dag skulle egentlig være en hviledag, men værmeldigen sa det skulle pøse ned dagen etter så jeg bestemte meg for å fremskynde togreisen fra Vinstra til Oslo og rulle ned til Vinstra stasjon. Den opprinnelige ruta svingte oppom Sulseter Fjellstugu på andre siden av dalen for å kunne starte neste etappe der oppe istedenfor å slepe pulk m.m opp langs veien dit kommende vinter. Men da jeg satte meg på sykkelen og begynte å tråkke måtte jeg fort innse at 700 ekstra høydemeter lå ikke i kortene for i dag. Gårsdagens 13 mil og nesten 3000 høydemeter satt så godt i beina at det var slitsomt å tråkke på flatmark. Det ble med ta korteste vei til Vinstra og toget rett hjem.

Før helgen ble det en veldig kort torsdag-til-fredag telttur og første tur siden vi gikk i mål med Norge på Langs for 3 uker siden. Nøyde meg med noen hundre meter inn i Oslomarka, fremdeles på let etter den perfekte kortreiste plassen ingen andre vet om (lykke til). På menyen stod smashburger på kvistbrenner. Burgerstekingen ble uintensjonelt "mindful". Fuktig kvist gjorde at det tok en liten evighet å få ordentlig fyr, som fort ble kvelt ut når jeg la på mer🙃. Vel så var det egentlig helt fint å bruke veldig lang tid på en enkel oppgave. Det er jo litt av poenget med å dra på tur i hverdagen. Oppe og avgårde for jobb tidlig neste morgen!

Supabase vil ha $10/måned for at der skal stå Gearchecker dér. Nå har jeg betalt det, fordi det er blitt kommentert før... Oh well.. Mit håp med Gearchecker er at hvis du søker "Norge på Langs" skal du kunne finne en stor samling av pakkelister. Så kan du filtrere på kjønn, kropsbygging osv og se andre profiler som matcher deg og hva de har brukt på den turen du drømmer om. Den funksjonen savner jeg ved Lighterpack/Packwizard.

Det er helt klart en mental utfordring å være lenge på tur. Jeg var av gårde i 86 dager og skulle egentlig ha vært på tur i opptil 100 dager til. Man får kjent på hjemmelengsel, ensomhet, monotont og ensformig landskap, uker med regn eller kvelende hete, svingene form og motivasjon og man får mye tid til å tenke. Jeg avbrøt pga dårligere form pga stort vekttap og en brokk som ble stadig vondere. Man kjenner på en tomhet eller after trail blues når man kommer hjem. Suget etter en ny langtur er der og jeg kunne godt tenke meg å fullføre Appalachian Trail ... Eller Norge på langs 😊

Det kan jo meldes tilbake her at vi fullførte Norge på Langs-turen vår 15. august etter 98 dager fra 9. mai! Vel, 99 dager om vi teller med "dag 0" hvor vi bare gikk en veldig kort distanse fra Lindesnes fyr. Totalt 2587,4 km! Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen av turen, selv om det ble firing på noen av prinsippene som var lagt fra start. Vi skulle egentlig kun gå i Norge, men innså at det ville blitt en rimelig tung etappe å dra seg fra Sulitjelma til Bjørnfjell/Narvik igjennom Rago og nærliggende fjellrekker som strekker seg øst-vest (altså veldig mye opp og ned), spesielt når vi hadde regnet med ca. 30 km /dagen. I tillegg var det mye snø liggende i fjellene i Nord i år mye lenger ut i sommeren enn de siste foregående år. Vi sendte dermed hunden hjem og gikk den "klassiske" svingen innom Sverige og Padjelanta nasjonalpark som er veldig lettgått. Samtidig med dette prinsippbruddet tok vi i et litt svakt øyeblikk båten over Akkajaure fra Vaisaluokta til Ritsem i Sverige, og derfra gikk vi nordover over riksgrensen igjen til Gautelis-området. Et lite grep som gjorde turen minst 3 dager kortere - Dager vi brukte til å gjøre dagsdistanser på etapper videre litt kortere og behageligere. Utstyrsmessig, som denne tråden i hovedsak dreier seg om: Sekk: På Geilo (etter dag 14 på turen) byttet jeg ut Lundhags Padje Light 60-sekken med min trofaste Fjällräven Kajka 65. Med over 2 kg høyere egenvekt enn Padje Light-sekken var det ikke så logisk valg, men etter å ha vurdert de to side om side på ryggen "fulle" reproviantering falt jeg på Kajka-sekken som er mye bedre å bære når det blir litt tyngre bør. Dette valget skulle vise seg å være lurt, for senere på turen på den lengste etappen på 15 dager uten etterforsyninger fra Narvik, Bjørnfjell til Alta var sekken på det tyngste for hele turen(et stedt rundt 25-26 kg). Samboeren sin Padje Light 60 lå på det tidspunktet kanskje rundt 18-20 kg, og sømmene i skulderreimene der de er festet til ryggplaten begynte å ryke opp. Vi gjorde noen tiltak for å lette sekken i tillegg til å støtte innfestingen av sømmene litt med sportstape, og det holdt seg fint resten av turen. Likevel litt skuffende. Telt: Abisko Lite 3 teltet ble med oss hele turen, og vi tilbrakte totalt 64 netter i det. Fornøyde med å ikke ha byttet det med noe tyngre og større. Noen krigsskader ble det her også. En liten gassbrennervelt (ups :)) lagde et lite hull i innertelt-døra. Ikke noe store greier som ikke kunne fikses med en liten sportstape-bit. Jeg presterte også å revne ripstop-materialet i ytterdøra da jeg lente meg inn for å hente ut utstyr fra innerteltet og glidelåsdrageren i siden på buksa hektet seg fast noe veldig... Liten rift som jeg ikke gjorde noe med de siste ukene av turen - Her må det nok syes en lapp over. Kanskje jeg prøver meg selv, eller så blir det sendt inn til noen mer kompetente. Sko: Jeg klarte å gjennomføre turen som planlagt med de 4 Altra-skoparene, miks mellom Lone Peak 8 og Olympus 5. Begge skomodellene har vært veldig gode å gå med. Lone Peak troner for den minimalistiske følelsen og at de tørker FORT. Olympus-skoene har en ekstremt god såle som griper godt selv etter mange hundre kilometer. Det er også mer demping i Olympus-skoene, i tillegg til å generelt være "mer" sko enn Lone Peak. Altra Olympus 5 (etappe 1 og 2 - 449 km) - Holdt ganske greit. En del vei i starten skånet disse for den verste slitasjen. Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 3, 4 og 5 - 834 km) - Fikk skvist hver dråpe ut av disse. De var litt trange over vristen, noe jeg ikke har lagt merke til ved bruk av samme modell tidligere. En enkel fiks ble å skjære et snitt i oversiden av skoen der den trykket mest. Det løste problemet fullstendig. Måtte etter hvert sy yttersidene av skoene fordi det slites hull der, spesielt ved litt bushing og gåing i kratt-terreng. Disse stingene holdt lenge, men ble til slutt slitt av de også . Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 6, 7 og 8 - 664 km - Holdt like godt som forrige Lone Peak par. Måtte på de også gjøre litt kirurgi for at skoen ikke skulle bli for trang over vristen, og måtte til slutt sy litt i de også. Altra Olympus 5 (brukt etappe 9 og 10 - 639 km - Skoene som skulle gi meg "rekkeviddeangst". Samboeren som kun brukte Olympus 5-modellen hele turen slet med at yttersidene på skoen ble fort slitt og det ble langsgående hull mellom overside og såle, altså med fare for at hele siden på skoen åpnet seg til slutt, uten at de kunne sys på noen god måte. På det siste skoparet mitt fikk jeg det samme problemet. Der Lone Peak-skoene også fikk hull i yttersidene var hullene/riftene i de mye mindre kritisk for at skoen generelt holder seg sammen. En ganske OK fiks jeg var litt sent ute med å implementere var å "line" innsiden av sidevegg og bunn av skoen med sportstape sånn at det er *noe* som holder de to delene sammen hvis det blir hull på utsiden. Dette så ut til å gjøre susen inn mot mål, og hadde jeg visst det tidligere ville jeg tapet skoene på den måten fra de var helt nye. Dette er visst en kjent greie med Olympus 5-skoene. De nyere Olympus 6 skal ha vesentlig mer robust ytterside hvor dette ikke er noe problem har jeg hørt. Til tross for disse slitasjeproblemene ville jeg fremdeles valgt skoene på nytt, men kanskje ideelt sett Olympus 6 og ikke 5. Jakke Jeg må trekke frem vindjakken som den uforventede favoritten i sekken. Med hetebølgen i nord og ville mengder mygg har den reddet meg mange ganger. Myggen stikker lett igjennom en tynn ulltrøye, men denne kjempetynne jakka klarer de visst ikke å stikke igjennom. Fint å slippe å ta på Gore-Tex-en! Apropos Gore-Tex, så har jeg ikke brukt Norrøna Falketind Gore-Tex Paclite-jakka _kjempemye_ på turen, vi har sånn sett vært heldige. De siste ukene da det kom større regnskurer merket jeg dog at jakka absolutt ikke holdt vannet ute lenger. Jeg regnet heller egentlig ikke med det fra en så tynn og lett jakke. Så lenge man ikke er kald gjør det ikke så mye å være våt heller. Jeg får se om den får tilbake litt vanntette egenskaper etter en etterlengtet vask og reimpregnering. Ellers ble det ikke gjort noen andre endringer i utstyret, utenom at vi krøyp til korset og kjøpte en Thermacell-enhet i Narvik for å kunne nyte litt mer på tur i den flere ukers lange hetebølgen i nord 🥵 Jeg fikk også sendt opp Jervenduken (orginal) litt sent ute for den verste varmeperioden. Den gjorde underverker for et mer behagelig teltliv på morgenen ved at vi la den over teltet. Sendte denne hjem igjen før siste etappe og innspurt da været hadde snudd til mer levelige temperaturer igjen. Mat Som nevnt i en annen tråd her nylig var dette dagsrasjonene mine på hele turen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust, men jeg fant ut VELDIG sent at dette var mye bedre å spise med kaldt vann! Da blir det mer som en frokostblanding og går lett ned) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Utover dette handlet vi selvfølgelig ekstra godteri, potetgull, bakst osv. der vi kunne og spiste annen mat der vi kunne i tillegg. Kroppsvekt før tur: 83,4 kg - Godt oppspist for turen. Kroppsvekt etter tur (3 dager etter målgang): 73,1 kg. Jeg trodde det skulle bli et større vekttap med tanke på kaloriene i dagsrasjonene, men er veldig fornøyd med at det ikke ble mer. Nå er det bare å komme til tilbake på trening å få tilbake litt muskler som kroppen har fortært på denne vandreturen.

Til å være en tråd om forbruk av gass på tur er det veldig lite snakk om bruken/brukeren. Kjører du oppkok på maks guffe og dermed kaster bort masse energi vil du selvfølgelig behøve mer gass. Dette oppå hvilken brenner og kjele og bevegelse i luften gjør "gassforbruk" veldig subjektivt og noe man egentlig best må svare på selv etter prøving. På 15-dagers etappen vår nå nylig på Norge på Langs klarte vi (2 pers) oss med én 230g boks hver. Det var så vidt det holdt, og det ble kun brukt til å koke vann på ganske lav guffe, for det meste i le fra vinden i forteltet eller bak tarpen, men også noen oppkok i dårligere forhold. Er man sparsommelig kan en boks vare lenge! På de fleste andre etapper vi kjørte som var på 10 dager eller mindre hadde vi ofte alt for mye gass til overs av 230g boksene våres. Hvordan gikk det til slutt, @NomadEli?

For 14 dager kan du tyne det ganske greit uten å merke noe særlig til det utover trivsel. En personlig favoritt som er veldig holdbar er knekkebrød med spekepølse og tubeost. Alle tre komponentene holder seg godt over lang tid i rom-temp og smaker digg. Viktig at spekepølsen er hel og ikke sånn ferdig oppskåret type. Liker du ikke tubeost er majones på tube også ganske bra. Nå på Norge på Langs er dette standard dagsdiett, som tilsvarer ca (!) 2700 kcal /dagen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Er noe kalorier i det og. Spiser naturligvis mer som bonus-kalorier når vi får muligheten til det (butikk, fjellstue-kafé osv).

Jeg er stor fan av Katadyn sine Befree filtre. Lett og enkelt. I de større pose-modellene har de en dobbel funksjon som vannpose når man skal slå leir der det ikke er vann tilgjengelig og heller kan bære med seg litt ekstra. Filteret er kompatibelt med Hydrapak sine vannposer (Hydrapak produserer også Befree-posene for Katadyn), om man vil ha enda større utgaver. På langtur bruker jeg en Hydrapak Seeker 4L pose i kombo med Katadyn-filteret. Katadyn sine filtre blir til slutt veldig trege, men fornuftig bruk og skylling etter bruk holder liv i de ganske lenge. Nå på Norge på Langs byttet jeg ut det første filteret ca. halvveis på turen (~50 dager). Det fungerte fremdeles fint nok, men det var veldig stor forskjell på flyten mot det nye filteret som skal vare ut resten av turen. Minus: Litt dyrt, men lav pris å betale for å være litt mer sikker på å unngå rennaræv på tur 😁

Jeg vet det er flere Norge På Langs-ere som har gått til fots fra Haukeliseter til Finse allerede i år. Av grunner jeg ikke forstår, når man har østvidda helt fri for snø der vi selv gikk Så mulig er det nok om man er villig til å vade litt

En av de som nå går Norge på Langs, Ane Ingeborg Kalbækken, har i dagens story på Instagram lagt ut bilde av bjørnespor i området Grong/Snåsa, https://www.instagram.com/aneingeborgkalb/ og nevner at en elgku ble tatt av bjørn i samme område for bare en ukes tid siden. Så at det er bjørn i området er hevet over enhver tvil. Å skulle skaffe seg bjørnespray er likevel ikke noe jeg ville tenkt på. Jeg tror bjørnefrykten er like ille som frykten for mørkemenn i skogen i skumringen. Innbilt altså.

Vanskelig å ikke anbefale Thermarest Z-Lite. Ganske rimelig og holder seg godt. Før brukte jeg kun et Bergans Extreme på alle barmarksturer og var kjempefornøyd med det, men har gått over til Z-Lite pga: - Trekker ikke noe vann - Tåler en ganske røff bruk uten å flerre opp - Veier mindre - Praktisk og enklere med bretting vs rulling Z-Lite er tynnere og isolerer noe mindre enn Bergans Extreme, men jeg har ligget på kun det flere ganger under 0 grader og likevel fått til grei søvn. Det er det eneste liggeunderlaget jeg bruker på Norge på Langs nå (litt forumtid på hviledag!) Så lenge vi snakker barmarkssesong synes jeg ikke det er så viktig med bredt liggeunderlag. Man tåler helt fint å havne litt utenfor matta uten at all søvn og komfort forsvinner. En matte som IKKE kan anbefales er Exped Flexmat plus. Samboeren sitt på samme tur som meg har uforklaremig begynt å revne opp skikkelig, som om en bjørn har grafset i det. Den må nok byttes ut ved neste anledning.

Holder fremdeles på med Norge på Langs, og landet i går på Geilo for en hviledag. De siste tre dagene brukte vi over hele Hardangervidda, fra Skinnarbu til Geilo med noen litt grusomt lange dager på hhv. 36,9, 36,2 og 41,2 km! Vi hadde kortet ned noen dager tidligere i etappen for å la asfaltblemmer heles litt bedre og måtte dermed ta igjen litt i fjellet og heller spare eventuell hviledag til neste etappe på turen. Ruten gikk fra Skinnarbu til Nystaul for dermed å "bushe" (ingen sti) nordover til Listaul. Videre opp til det definitive platået fra Fantehaug-hytteområdet og derfra på sti helt til Langesjåporten før vi bushet rundt Austre Langesjåhovda og til vannene Grysle og Grotttrjørnan. Inne på sti og tidvis grusvei/traktorvei igjen gikk det helt til Kalhovd, Mårbu og fra Mårbu et større stykke bushing (ca 8-10 km) til Ulvelilægret. Det tar tid å bushe, men heldigvis hadde denne strekningen en god del åpne mosesletter, men vi måtte også tråkke oss igjennom x antall myrer. Hit drar jeg gjerne tilbake igjen med god tid. Stor villmarksfølelse! Fra Ulvelilægret hvor vi tok natten til Geilo innebar det bare et lite stykke bushing helt i starten før vi kom inn på DNT-sti ved Fagerskard. Derfra ble det motorvei-fart, med unntak av kratt-helvetet der stien er nedom dalen og litt over og langs elva Lågen. Liten rant om Kalhovd turisthytte: Vi gikk kun forbi selve hytta på den ene morgenen. Da var det noen som jobbet på hytta (bestyrer?), sikkert for klargjøring for sesongåpning - Men bikkja til den personen løp selvfølgelig helt fritt på tunet. Litt ironisk når DNT har stengt flere av hyttene frem til 10. juni i år på grunn av villreinkalving. Hunden var det selvfølgelig ikke kontroll på og den kom løpende helt til oss for å hilse før eier fikk ropt den inn. Det er også litt betenkelig at turisthytten er stengt, men at det er et massivt byggeprosjekt med gravmaskiner og lastebiler som holder på langs grusveien til demningen rett ved samtidig.

Jeg finner ikke igjen den "andre" posten i en annen tråd hvor dette ble nevnt. Min rute går så vidt inn i et av restriksjonsområdene, men slik jeg tolket restriksjonene var det lov å ferdes på etablert sti. Dette må jeg dobbeltsjekke før vi nærmer oss 👍 Vi er inne på tredje dag (eller dag 2, fordi vi har hatt en kortere dag 0) av vår Norge på Langs og hvis det er en en anbefaling å gi så langt til med-NPL-ere er det: Det er ikke er verdt å prøve ut lure rutevalg for å unngå vei i noen stor grad de første dagene. Mye av det som har vært selv veldig korte traktorveier eller stier på kartet har bydd på usannsynlig mengde bushing, og her så langt sør er det lik flått-o-rama. Spesielt med hund som går inn i alle kratt blir det mye flått-sjekk jobb. I tillegg til man ut fra disse bushe-sesjonene ofte ender opp i bakhagen til noen 🙃 Vi har endret litt mindset nå, og kommer til å bare banke på med vei og grusvei frem til vi er i litt mer fjellområder.

Dobbel lettvekts-oppsett fra Norge på Langs dag 2: Primus Firestick Ti og Evernew Pasta Pot som gassboksene går nedi.

Ikke prøvd selv, men følger noen som sikkert kan vitne om god erfaring med det: Lukas og Kim fra Sverige brukte et Anaris på Norge på Langs i 2023. De har en lang og fin videoserie fra turen på YouTube:

Synd å høre! Jeg slenger inn et Altra-forslag: Etter at jeg for Norge på Langs i år har kjøpt inn 4 par med Altra Olympus/Lone Peak (2 av hver), tenkte jeg det hadde vært fornuftig å prøve Altra som hverdagssko også. Det endte med Altra Torin 8, som egentlig er en asfalt løpesko, men også litt vinklet mot hverdags bruk. Dette er også zero-drop sko, noe som passer meg bra for å jobbe med positur og manglende buer i foten som jeg prøver å trene inn for tiden. Jeg har også slitt med overpronasjon, men har funnet ut at det i stor grad for min del har vært vanebestemt og noe man kan trene seg ut av (for mitt tilfelle i hvert fall - Det er nok individuelt og mange faktorer som spiller inn). Sko og såler som "tilpasser" for manglende fotbuer, pronasjon osv har jeg fått mindre troen på, siden man da egentlig bare blir enda svakere på områdene man må jobbe med selv. Likte denne enda bedre enn tidligere nevnte Alfa Laggo. Satt som et skudd fra dag én, og det er deilig å være kvitt Gore-Texen. Den myke sålen har jeg ikke kjempetroen på at varer kjempelenge.