Søk i nettsamfunnet

Hej norske venner! Under planlægningen af Norge på langs i vinters, blev jeg enormt frustreret over hvor lang tid vi brugte på - efter at have lagt ruten - at lave turkort til print. Kartmannen lader dig kun lave én side ad gangen, og man skal være opmærksom for at få det rigtige overlap. Norgeskart laver flere sider med det samme, men ofte er det kun halvdelen der er nødvendige. Derfor har jeg lavet https://skispormodnord.dk/kort/ Der er to primære funktioner: 1. Automatisk generering af turkart ved upload af GPX fil. Her uploader du en GPX fil med en planlagt rute, og programmet laver automatisk et udkast til en fler-siders PDF optimeret til at passe til ruten. 2. Manual generering af fler-siders turkart. Har du ikke en GPX fil, kan du også nemt selv tilføje så mange sider du har brug for, og flytte dem rundt så du får det overlap og den dækning du ønsker. Du kan nemt flytte rundt på siderne ved at trække i dem for at få den helt rigtige placering - både i automatisk og manuelt layout. Ligesom hos Kartmannen kan du tilføje kortlag for at se skiruter, fodturer, svag is, og brathed. Lige nu fungerer den klart bedst fra en computer - jeg arbejder på at gøre den mere mobil/tablet-venlig. Der er flere features på vej: - Tilføjelse af Sverige og Finland - Mulighed for at tegne GPX direkte på hjemmesiden og automatisk lave sider efterfølgende Jeg håber den kan hjælpe med at gøre turplanlægningen lidt enklere! Giv meget gerne feedback her på tråden hvis der er problemer, ønsker til nye features, kortlag, eller andet! :)

Som Zimwalker sier, nytt emne er lurt. Jeg splittet postene ut i egen tråd : ) Jeg kan for øvrig stille meg bak det som er nevnt med både Norrøna og Fjällräven-sekker. Jeg foretrekker nok sistnevnte, og kommer nok til å ha mine Kajka 65 og 85 i mange år. Norge på Langs, Island på tvers og mange andre turer har så vidt satt noe preg på disse

Hej fjell-venner! I vinteren 2025 gik vi Norge på langs, og forinden fik vi rigtig meget hjælp af både tråde her på forummet og fra diverse NPL blogs. Så først og fremmest, tusind tak for et fantastisk fællesskab og al den viden der bliver delt her! For at give lidt tilbage har vi lavet en hjemmeside hvor vi har samlet vores erfaringer fra turen - bl.a.: Rutevalg, etaper, planlagt vs faktisk Udstyrliste, anmeldelse af alt brugt udstyr Madinspiration Turblog og billeder Værktøj til nemt at lave printklar turkort Vi håber det kan være hjælpsomt eller inspirerende for andre der drømmer om en lignende tur - og forhåbentlig gøre forberedelserne lidt enklere Hjemmesiden findes her: https://skispormodnord.dk/ Skriv endelig hvis i har spørgsmål til noget som helst! Mange fjellhilsner fra Solvej og Lasse

Jeg skal kjøpe min første quilt/sovepose som jeg skal bruke i 3 sesongs sør-norge + en lang europa tur fra sørnorge til spania som varer fra våren til tidlig høst. Jeg har funnet en vegansk quilt som jeg vil kjøpe men er veldig usikker på varmen og størrelsen. Hvis jeg velger en quilt som passer ned til -1c, kommer jeg til å koke helt i spania til sommeren? Når det kommer til størrelsen så anbefales regular/regular size for min måling. er det noe nedsikt for temperaturen å gå opp til regular/wide? større dyne er jo gjerne mer luksus komfort. Er det noen som har erfaring med quilts eller generell telttur kunnskap så setter jeg veldig stor pris på tips og innsikt. Tusen takk

8R og under 600(?). Jeg lurer på om dette er iht. standard for måling av R-verdi eller om de har funnet på et tall som inkluderer det de mener den reflekterende filmen bidrar med, selv om det ikke er faktisk isolasjon i seg selv. Uansett imponerende vekt/ytelse hvis det har noe sannhet i seg. Ultra-mattene føles mye mindre robust enn de vanlige SynMat-mattene, men de holder seg godt likevel. Samboeren brukte et Ultra-underlag på Norge på Langs, MED hund i teltet. Like fint etter turen som før.

Slenger meg nok litt med @Gabs88 her, selv om jeg kan like en lett sekk. Jeg startet Norge på Langs med Padje Light 60, men byttet etter 14 dager til min Kajka 65 fordi den føltes bedre på ryggen "fullastet". Det skulle vise seg å være lurt, for Samboeren sin Padje light 60 som hun gikk med hele turen begynte å revne i skulderstropp-sømmene på den lengste etappen (15 dager uten etterforsyninger). Da kunne Kajka sekken _lett_ avlaste litt. Nå var nok den Padje Light 60-sekken temmelig tynet på det tidspunktet. Man bør kunne forvente mer av en 70 liters sekk. Jeg savner sekk i kategorien "stor og robust, men uten alt mulig dill". De fleste store robuste sekkene på markedet fra skandinaviske produsenter kommer med ufattelig mye dill som man ikke trenger på sekken. Bare det hadde gjort de mye lettere uten å gå på bekostning av bærekomfort og robusthet.

Et alternativ er jo Lundhags Padje Light. 1140 gram for 60 liter. Så vidt jeg vet brukt det svenske paret Kim og Lukas Mayers bl.a. denne da de gikk Norge på Langs i 2023.

Det er egentlig ikke mye mer du _trenger_. Hver gang jeg setter meg i bilen eller på bussen/toget e.l. for å dra ut på tur tar jeg en kjapp sjekk med meg selv: Liggunderlag, sovepose, telt - Check! Det er alt jeg vil trenge som et minimum for å i det minste "klare meg". Alt annet utstyr som eventuelt er glemt går bra. Men OM jeg har boden fylt av utstyr jeg har kjøpt en gang i tiden og tenkt at kommer til å bli med på alle turer, men som egentlig sjeldent blir det - Det har jeg mye av. Man går i en slags kurve der man over tid skaffer seg mye ting, bygger seg erfaring og finner ut av hva man liker å ta med seg, og hva man ikke trenger å ta med seg. Bare for eksempel, siden du spør om pakkeliste, så postet jeg pakkelisten min for Norge på Langs som jeg gikk i fjor sommer her: https://www.fjellforum.no/topic/62749-norge-på-langs-lettere-pakker-edition/#findComment-549853 Det er en veldig minimal pakking (ikke fokuser så mye på vektjaget i listen/tråden), men det er egentlig ikke langt unna hva jeg pakker på en helgetur eller litt lenger fleredagers tur. På kortere turer har jeg gjerne med litt mer og annen type mat samt kokeutstyr som er litt bedre egnet for faktisk matlaging og ikke bare vannkoking.

Ja, kjenner til familien som har lagt ut rutene sine på ut.no. Veldig inspirerende å lese om deres tur gjennom Norge, og se hvordan de har løst logistikk og rutevalg. Vi er ikke like gode til å legge ut noe som helst bortsett fra rutene vi har gått og de vi planlegger som ligger på ut.no. Jeg håper du får til en tur, du også sammen med familien. Det er utrolig fint å ha det som et familieprosjekt over mange år. Min mann har også gått Norge på langs alene før, og han sier det er en veldig annerledes tur med barn og i etapper. Vi bor på Sørlandet, og hadde derfor mulighet til ganske korte etapper i begynnelsen. Nå er det mye rigg for hver etappe, spesielt vinterturene. Men planleggingen er jo også mye av gleden.

Du kan se litt hva "Tyritroll" har drevet med, de har gått ca Norge på Langs med små barn. Skrevet bok: https://www.norli.no/boker/hobby-og-fritid/reise/reiseskildringer/tyritroll Serie på NRK: https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/friluftsliv_-reddet-ekteskapet-ved-a-ga-norge-pa-langs-1.15732666

Du har helt sikkert sett "Norge på Langs med barn"-rutene som noen har publisert på Ut.no? https://ut.no/sok?tekst=norge+på+langs+med+barn&tab=turer-og-ruter Jeg og samboer gikk selv Norge på Langs sommeren 2025. Noe tips angående barn har jeg ikke, men jeg sitter nok på en del informasjon om rutevalg o.l. som gjerne lires av hvis det trengs. Vi gikk på en litt sen sommer i blant annet Nordland og Narvikfjellene. Det var mye snø i år, og varme sommertemperaturer lot vente på seg til det først ble en flere ukers lang hetebølge. Hvis dere har fleksibiliteten for når dere reiser opp til de områdene ville jeg sørget for at hoveddelen av snøsmeltingen i fjellet er unnagjort først. Vi gikk på noen store og strie elvekryssinger som antageligvis er mye mindre dramatiske å krysse når det ikke er full snøsmelting i fjellet samtidig. Vi droppet desverre også å gå igjennom Børgefjell på grunn av mye snø og snøsmelting. Det ble veien istedenfor, som egentlig var ganske greit. Spesielt når vi hørte hvor mye andre hadde kavet med snø og elver der oppe i samme periode.

Vi er en familie på fire som går Norge på langs i etapper. Vi startet på Lindesnes i 2019 da barna var 2 og 5 år og går vanligvis en vinter- og en sommeretappe i året. Vi er kommet til Nord-Trøndelag. Det hadde vært spennende å høre om noen andre har lignende prosjekter.

Hadde det vært snakk om en tenåring så… men som femtiåring…hadde jeg vært i indre Finnmark som middelaldrende mann og manglet te og dopapir hadde jeg ikke sendt handlelisten til den gamle mora mi i Trøndelag for at fattern på 76 ska kjøre det 180mil til meg for å si det sånn. Satt på spissen men sånn ble det presentert. Da hadde jeg heller tatt en tur nedi bygda og handlet det jeg manglet. Men vi mennesker er forskjellige- prosjektet hans er kult nok det, men personlig syns jeg det er sært akkurat den delen der. Det blir det samme som å gå Norge på langs med følgebil på en måte og ikke stoppe der de servere mat.

Om noen ønsker å lese en kjempelang turrapport fra Norge på langs ligger det en bok i PDF format på Nasjonalbiblioteket her. Turen beskriver i stor detalj en rotur med en enkel trebåt fra Nordkapp til Lindesnes på begynnelsen av 2000 tallet. Boken kom vel i 2005. Forfriskende å lese om navigering kun med NAF veibok og kompass, manglende navigasjonskunnskaper (prøver å lære navigasjon på hurtigruteturen fra Tromsø og nordover). Mangelen på sikkerhetsutstyr er påtagende - kun en mobiltelefon og klær og utstyr har han i en sekk.

View 2 blir litt i en annen type igjen enn disse tunnel-ish enmannsteltene imo. Det er et flott telt, og vi har det i boden selv (selv om det ikke blir brukt kjempemye). Hvis jeg skulle foreslått et annet telt, basert på de trådstarter nevner ville jeg heller foreslått Abisko Lite 2. Der får du et stormdyktig tunneltelt, som også egner seg på vinterstid på rett rundt 2000g. I det får man som solo-vandrer plenty med plass. Dog om man er høy ville jeg ikke brukt så høye liggeunderlag med tanke på den sittende takhøyden. Vi (2+hund) gikk Norge på Langs med et Abisko Lite 3 i år og det var det helt rette valget for balansen mellom noe man kan stole på i de fleste forhold, god ventilasjon, plass og vekt.

Det er flere på forumet og andre medium som har gått lange turer som Norge på Langs på vinteren, tilsynelatende på samme skipar hele veien(?). Kan være verdt å undersøke hva disse har brukt @Baryshnikov f.eks.? Hadde jeg fått mellom 2000 og 3000km i skiene mine hadde jeg vært veldig fornøyd i hvert fall, og det er sikkert mye lenger enn mange ski som står i boder og garasjer der ute noen gang får i seg av distanse. Mine Åsnes Nansen nærmer seg snart 1000 km brukt og viser ingen tegn til katastrofale feil enda. For planlagt langtur i 2027 kommer jeg nok likevel til å kjøpe nye, bare for å være sikker på at de holder når det gjelder...

Da jeg postet bildet over på Instagram fikk jeg fort flere tilbakemeldinger fra flere som har brukt samme system selv med godt hell. Blant annet en som brukte dette under Norge på Langs i 2021. Jeg har trua Bruken for min del blir på pulktur i brattere bakker, men ikke "Randonee"-type bratt. Til dags dato har jeg kommet frem overalt med kun kortfeller, men med litt mer kaving og sikk-sakking enn det jeg tror blir nødvendig med "litt" ekstra fell i fronten. Semi-digresjon angående langfell med feste i bakkant, siden du nevnte det @rokkitan : Jeg har begrenset erfaring med dette fra div rando-ski som jeg bare har leid og brukt noen få ganger. Jeg har inntrykk av at bakfestet nesten er en uting i seg selv. Festes det for stramt så blir det som om bakfestet strekker fellen sånn at den slipper seg fra skien, og det blir fort gjort å få snø inn. Festes den for slapt så har den omtrent ingen funksjon. Er det bare jeg som har hatt dårlige feller på leiepakkene?

Alle vil jo egentlig foretrekke å kunne skli mest mulig, men vil man i realiteten skli så særlig mye mer med pulk utenfor oppkjørte løyper/scootertraseer, gjerne i veldig miksede forhold som kan forventes under en tur som Norge på Langs? Med sekk er jeg overbevist om at det er mye å hente med ski med litt spenn. Ikke så sikker med pulk. Jeg har bare brukt paddeflate (minimalt med spenn) Åsnes Nansen og Falketind 62-fjellski og oppnår egentlig ganske god fart bortover så lenge forholdene spiller nok på lag. Faktisk klarer jeg ikke å merke hastighetsforskjell mellom de to skiene med pulk (men det er sikkert noe likevel), som er litt sprøtt i favør de korte og brede Falketind-skiene. Hvis du vipper mellom to lengder på skiene (ref. størrelsestabell på Åsnes sine sider) ville jeg valgt den korteste av alternativene, spesielt om man ikke er veldig dreven skigåer fra før. Kortere ski er lettere å håndtere, spesielt når terrenget blir utfordrende. Hvis trådstarter vil ha enda flere alternativer, så er det en mulighet å bruke ski med stålkant, men slipe ned kantene så de ikke lenger er skarpe. Bengt Are Barstad (2000 dager ute) gjør dette med sine ski blant annet, og han snørekjører med 5 huskyer tilsynelatende uten skade

Hei alle sammen! Jeg leter etter ski til når jeg og hunden min er ute på tur. Derfor vil jeg ikke ha stålkant. Jeg har søkt litt og funnet disse to interessante, men jeg er ganske nybegynner på ski – jeg har tre ukers skikjøring bak meg. Skiene skal brukes til lange turer hvor jeg trekker en tung pulka med hunden min festet til meg. Jeg vil bruke disse skiene til å gjennomføre Norge på langs (2027). De vil derfor bli brukt i alle typer terreng og mye utenfor løypene. Jeg vil prøve å holde meg over tregrensen, men det vil bli en blanding av terreng under tregrensen, veldig flatt høyland og ganske bratte fjell. Du kjenner det norske terrenget. Så jeg er egentlig bare på utkikk etter den mest «allround» skien for å trekke en pulka. (For det meste utenfor løypene og over tregrensen). Hva synes du? Og hvilken lengde bør jeg velge? Jeg er 180 cm og veier 75 kg. Jeg bruker Alfa Polar-støvler. Jeg har brukt Åsnes Nato før, men det er det eneste jeg kan sammenligne med. Takk for hjelpen

Den treukeren har jeg også hørt om mange ganger, sikkert via Randulf Valle's podkast. Jeg er ikke helt enig i at det er etter tre uker så skjer det noe spesielt, men kanskje mer at du etter 2-3 uker er så inne i det at du ikke tenker så mye på dato og tid, og det som var "før" turen er forsvunnet langt ned i hjernebarken. For Norge på Langs-turen vi gikk i år er det vanskelig å si konkret når jeg begynte å lengte hjem. Jeg er såpass målbevisst at "målet" trumfer nesten alt, og er det som får en til å stå opp hver morgen og gå nok en lang dag selv om man gjerne skulle ligget en hel eller halv dag til i posen. Målbevisstheten skygger litt over hjemlengselen, men da vi forlot Narvik og nærmet oss Alta begynte jeg å synes det var kjedelig med ny repetisjon av forrige dag hver dag og jeg gledet meg litt til hverdagen igjen. Jeg fant ut under turen at den "optimale" langturen for meg er på rundt 1,5 måned, maks 2 måneder. Da rekker jeg å komme ordentlig godt inn i det, men rekker også ikke å bli lei det som kanskje blir monotont etter hvert. Det spørs jo veldig på typen tur. Jeg er usikker på om hjemlengselen kommer fortere eller senere om jeg bare er på loffetur uten noe bestemt mål. Det spørs nok på hvor god man er på å sysselsette seg selv.

Hehe, artig! Jeg valgte nøyaktig tilsvarende løsning på min Norge på langs-tur i sommer. Fant ut at jeg ikke gadd å kjøpe disse dyre flaskeholderne fra ulike leverandører og kom over denne på Biltema. Festet med strips på skulderreimen og brukte 1L juiceflaske som passet perfekt. Superfornøyd!

På Altra Lone Peak måtte jeg snitte litt i oversiden under Norge på Langs i år for at de ikke skulle bli for trange over vristen når jeg brukte liner+ullsokker, men Olyumpus på samme tur behøvde ingen modifikasjon annet enn å gi litt mer slakk i lissene. Med dette snittet satt skoene som et SKUDD. Om du ikke har vanntette modeller kan et snitt med kniven på strategisk plass kanskje hjelpe i ditt tilfelle også, @zimwalker

Hvor mye har du gått med pulk tidligere? Vet du hvor stor plass du trenger av erfaring basert på utstyret ditt? Det er nok der du vil finne det rette svaret for deg. Traverse er en såppas mye "bedre" pulk at jeg ville gått for den uansett. Av størrelse så vet jeg at om jeg skulle gått Norge på Langs med pulk som blir så mikset i type terreng hadde jeg holdt meg til Traverse 145-pulken jeg allerede eier. Veldig stor pulk ser jeg på som en praktisk ulempe egentlig, spesielt hvis det pluselig må bæres litt. Med bedding på toppen forsvinner behovet for at pulken skal være så stor også om man ikke skal ha med seg hele stua. Jeg vet av brukserfaring med pulken min at jeg kunne gått inntil én måned på tur med den uten etterforsyninger. Jeg pakker da ganske minimalistisk til å begynne med, men det virker ikke som om det er normen, så ha det i bakhodet Under egne funderinger for NPL på vinterstid har jeg egentlig sett for meg at en pulk/sekk kombinasjon ala Jämtlander Pullpac hadde vært optimalt for å bevege seg mye lettere og raskere i mer kupperte områder enn å kun være bundet til å slepe pulk.

Hei. Jeg trenger en pulk for å dra til Norge på langs. Jeg ønsker å kunne frakte mat, drivstoff og hundemat (til en hund på 25 kg) i en måned. Spørsmålet er om jeg skal spare mye penger og kjøpe en Fjellpulken traverse 165 eller xplorer 188 (men vet ikke om det er bedre å gå for den nye versjonen). Ellers kan jeg kjøpe en traverse 188 som er stor nok, men den koster mye og den må nok ligge på taket av bilen. Bruker arctic bedding og teltpose på toppen. Hva er jeres mening?

3 . etappe i mitt Norge på langs i etapper-prosjekt, sykkeltur fra Haugastøl til Vinstra, ble gjennomført over 4,5 dag. 40 mil og 7300 høydemeter. Jeg tok utgangspunkt i Rallarvegen, Kongevegen og Mjølkevegen da jeg planla ruta. Forrige etappe var en skitur fra Haukeliseter til Finse, men jeg startet turen på Haugastøl for å få med meg hele Rallarvegen. Rallarvegen er virkelig en flott sykkelrute som jeg mener alle bør få med seg. Da jeg syklet Rallarvegen var det veldig mange færre folk enn jeg hadde regnet med på en lørdag. Det var nok fordi det var meldt dårlig vær og at sesongen begynner å gå mot slutten. Heldigvis for meg slo værmeldingen feil og jeg hadde sol og opphold den dagen. Da Rallarvegen var unnagjort så var det bare å stålsette seg for turens første ordentlige motbakke, Bjørgavegen fra Aurlandsvangen, opp Aurlandsfjellet. Det er en stigning på ca 1300 høydemeter, men jeg ga meg etter ca 1100 og slo turens første leir. Det var ikke lett å finne en flat teltplass. Det var like før jeg ga opp og satte opp teltet rett ved veien, men jeg fant heldigvis en plass et lite stykke unna veien. Dagen etter var det å fortsette opp til toppen. Vel oppe var det litt opp og ned i skjønne, dog golde omgivelser, før jeg rullet ned til Lærdalsøyri. Der ble det en kanelbolle og en kardemommebolle på bakeriet, jeg ville ikke velge, og litt sightseeing i den godt bevarte "gamlebyen". Fra Lærdalsøyri var det å følge "Kongevegen". Kongevegen er, til forskjell fra Rallarvegen, oppstykket og til tider veldig utfordrende å sykle. Noen steder måtte jeg bære sykkelen og andre steder trillet jeg fordi det rett og slett var for bratt. Hvis det hadde blitt brukt litt ressurser på å tilrettelegging så tror jeg Kongevegen kunne blitt Rallarvegen for viderekomne. Teltplass nummer 2 var ikke like idyllisk som den første. "Alle" potensielle teltplasser var for innmark å regne, så jeg endte opp med å telte ved siden av veien, rett ved et forlatt hus. Veien var heldigvis ikke veldig trafikkert så det var ikke noe problem å få sove. Neste dag ble en klissvåt affære. Planen var å ta Kongevegen over Filefjell fra Maristova til Thomaskyrkja, men siden det var dårlig vær og av og til torden tenkte jeg det var best å holde seg nede i dalen så da ble det å sykle langs E16. Det gikk forsåvidt greit da det stort sett var en bred veiskulder og lite trafikk. Ved Tyinkrysset stoppet jeg på Joker og kjøpte oppvaskhansker som jeg tok utenpå ullvantene. Etter Tyinkrysset svingte jeg omsider inn på "Mjølkevegen". Etter å ha sett etter et sted som ikke klassifiseres som innmark og syklet forbi diverse stengte overnattingssteder ble det til at jeg la slo meg ned på verandaen til en stengt campingplass/grendehus(?). Etter en nervøs natt som lovbryter, ryddet jeg etter meg, dro jeg på meg de våte klærne og fortsatte videre. Dagen begynte med en god motbakke opp Slettefjellvegen så jeg fikk fort varmen i meg før jeg trillet ned til Beitostølen hvor jeg spiste lunsj og handlet inn litt proviant. Så bar det videre opp over Valdresflye, nok et strekk med vakker natur, før jeg svingte av til Jotunheimsvegen og fortsatte langs Vinstrevann. Jeg hadde egentlig satt Ruten fjellstue som mål for dagen, men bestemte meg underveis for å fortsette til Gålå, hvor min far har hytte. Etter å ha vært vekselsvis svett og kald og stort sett fuktig eller våt over flere dager var det utrolig digg å ta seg en varm dusj da jeg endelig kom frem til hytta. Neste dag skulle egentlig være en hviledag, men værmeldigen sa det skulle pøse ned dagen etter så jeg bestemte meg for å fremskynde togreisen fra Vinstra til Oslo og rulle ned til Vinstra stasjon. Den opprinnelige ruta svingte oppom Sulseter Fjellstugu på andre siden av dalen for å kunne starte neste etappe der oppe istedenfor å slepe pulk m.m opp langs veien dit kommende vinter. Men da jeg satte meg på sykkelen og begynte å tråkke måtte jeg fort innse at 700 ekstra høydemeter lå ikke i kortene for i dag. Gårsdagens 13 mil og nesten 3000 høydemeter satt så godt i beina at det var slitsomt å tråkke på flatmark. Det ble med ta korteste vei til Vinstra og toget rett hjem.