Søk i nettsamfunnet

Hvor mye har du gått med pulk tidligere? Vet du hvor stor plass du trenger av erfaring basert på utstyret ditt? Det er nok der du vil finne det rette svaret for deg. Traverse er en såppas mye "bedre" pulk at jeg ville gått for den uansett. Av størrelse så vet jeg at om jeg skulle gått Norge på Langs med pulk som blir så mikset i type terreng hadde jeg holdt meg til Traverse 145-pulken jeg allerede eier. Veldig stor pulk ser jeg på som en praktisk ulempe egentlig, spesielt hvis det pluselig må bæres litt. Med bedding på toppen forsvinner behovet for at pulken skal være så stor også om man ikke skal ha med seg hele stua. Jeg vet av brukserfaring med pulken min at jeg kunne gått inntil én måned på tur med den uten etterforsyninger. Jeg pakker da ganske minimalistisk til å begynne med, men det virker ikke som om det er normen, så ha det i bakhodet Under egne funderinger for NPL på vinterstid har jeg egentlig sett for meg at en pulk/sekk kombinasjon ala Jämtlander Pullpac hadde vært optimalt for å bevege seg mye lettere og raskere i mer kupperte områder enn å kun være bundet til å slepe pulk.

Hei. Jeg trenger en pulk for å dra til Norge på langs. Jeg ønsker å kunne frakte mat, drivstoff og hundemat (til en hund på 25 kg) i en måned. Spørsmålet er om jeg skal spare mye penger og kjøpe en Fjellpulken traverse 165 eller xplorer 188 (men vet ikke om det er bedre å gå for den nye versjonen). Ellers kan jeg kjøpe en traverse 188 som er stor nok, men den koster mye og den må nok ligge på taket av bilen. Bruker arctic bedding og teltpose på toppen. Hva er jeres mening?

3 . etappe i mitt Norge på langs i etapper-prosjekt, sykkeltur fra Haugastøl til Vinstra, ble gjennomført over 4,5 dag. 40 mil og 7300 høydemeter. Jeg tok utgangspunkt i Rallarvegen, Kongevegen og Mjølkevegen da jeg planla ruta. Forrige etappe var en skitur fra Haukeliseter til Finse, men jeg startet turen på Haugastøl for å få med meg hele Rallarvegen. Rallarvegen er virkelig en flott sykkelrute som jeg mener alle bør få med seg. Da jeg syklet Rallarvegen var det veldig mange færre folk enn jeg hadde regnet med på en lørdag. Det var nok fordi det var meldt dårlig vær og at sesongen begynner å gå mot slutten. Heldigvis for meg slo værmeldingen feil og jeg hadde sol og opphold den dagen. Da Rallarvegen var unnagjort så var det bare å stålsette seg for turens første ordentlige motbakke, Bjørgavegen fra Aurlandsvangen, opp Aurlandsfjellet. Det er en stigning på ca 1300 høydemeter, men jeg ga meg etter ca 1100 og slo turens første leir. Det var ikke lett å finne en flat teltplass. Det var like før jeg ga opp og satte opp teltet rett ved veien, men jeg fant heldigvis en plass et lite stykke unna veien. Dagen etter var det å fortsette opp til toppen. Vel oppe var det litt opp og ned i skjønne, dog golde omgivelser, før jeg rullet ned til Lærdalsøyri. Der ble det en kanelbolle og en kardemommebolle på bakeriet, jeg ville ikke velge, og litt sightseeing i den godt bevarte "gamlebyen". Fra Lærdalsøyri var det å følge "Kongevegen". Kongevegen er, til forskjell fra Rallarvegen, oppstykket og til tider veldig utfordrende å sykle. Noen steder måtte jeg bære sykkelen og andre steder trillet jeg fordi det rett og slett var for bratt. Hvis det hadde blitt brukt litt ressurser på å tilrettelegging så tror jeg Kongevegen kunne blitt Rallarvegen for viderekomne. Teltplass nummer 2 var ikke like idyllisk som den første. "Alle" potensielle teltplasser var for innmark å regne, så jeg endte opp med å telte ved siden av veien, rett ved et forlatt hus. Veien var heldigvis ikke veldig trafikkert så det var ikke noe problem å få sove. Neste dag ble en klissvåt affære. Planen var å ta Kongevegen over Filefjell fra Maristova til Thomaskyrkja, men siden det var dårlig vær og av og til torden tenkte jeg det var best å holde seg nede i dalen så da ble det å sykle langs E16. Det gikk forsåvidt greit da det stort sett var en bred veiskulder og lite trafikk. Ved Tyinkrysset stoppet jeg på Joker og kjøpte oppvaskhansker som jeg tok utenpå ullvantene. Etter Tyinkrysset svingte jeg omsider inn på "Mjølkevegen". Etter å ha sett etter et sted som ikke klassifiseres som innmark og syklet forbi diverse stengte overnattingssteder ble det til at jeg la slo meg ned på verandaen til en stengt campingplass/grendehus(?). Etter en nervøs natt som lovbryter, ryddet jeg etter meg, dro jeg på meg de våte klærne og fortsatte videre. Dagen begynte med en god motbakke opp Slettefjellvegen så jeg fikk fort varmen i meg før jeg trillet ned til Beitostølen hvor jeg spiste lunsj og handlet inn litt proviant. Så bar det videre opp over Valdresflye, nok et strekk med vakker natur, før jeg svingte av til Jotunheimsvegen og fortsatte langs Vinstrevann. Jeg hadde egentlig satt Ruten fjellstue som mål for dagen, men bestemte meg underveis for å fortsette til Gålå, hvor min far har hytte. Etter å ha vært vekselsvis svett og kald og stort sett fuktig eller våt over flere dager var det utrolig digg å ta seg en varm dusj da jeg endelig kom frem til hytta. Neste dag skulle egentlig være en hviledag, men værmeldigen sa det skulle pøse ned dagen etter så jeg bestemte meg for å fremskynde togreisen fra Vinstra til Oslo og rulle ned til Vinstra stasjon. Den opprinnelige ruta svingte oppom Sulseter Fjellstugu på andre siden av dalen for å kunne starte neste etappe der oppe istedenfor å slepe pulk m.m opp langs veien dit kommende vinter. Men da jeg satte meg på sykkelen og begynte å tråkke måtte jeg fort innse at 700 ekstra høydemeter lå ikke i kortene for i dag. Gårsdagens 13 mil og nesten 3000 høydemeter satt så godt i beina at det var slitsomt å tråkke på flatmark. Det ble med ta korteste vei til Vinstra og toget rett hjem.

Før helgen ble det en veldig kort torsdag-til-fredag telttur og første tur siden vi gikk i mål med Norge på Langs for 3 uker siden. Nøyde meg med noen hundre meter inn i Oslomarka, fremdeles på let etter den perfekte kortreiste plassen ingen andre vet om (lykke til). På menyen stod smashburger på kvistbrenner. Burgerstekingen ble uintensjonelt "mindful". Fuktig kvist gjorde at det tok en liten evighet å få ordentlig fyr, som fort ble kvelt ut når jeg la på mer🙃. Vel så var det egentlig helt fint å bruke veldig lang tid på en enkel oppgave. Det er jo litt av poenget med å dra på tur i hverdagen. Oppe og avgårde for jobb tidlig neste morgen!

Supabase vil ha $10/måned for at der skal stå Gearchecker dér. Nå har jeg betalt det, fordi det er blitt kommentert før... Oh well.. Mit håp med Gearchecker er at hvis du søker "Norge på Langs" skal du kunne finne en stor samling av pakkelister. Så kan du filtrere på kjønn, kropsbygging osv og se andre profiler som matcher deg og hva de har brukt på den turen du drømmer om. Den funksjonen savner jeg ved Lighterpack/Packwizard.

Det er helt klart en mental utfordring å være lenge på tur. Jeg var av gårde i 86 dager og skulle egentlig ha vært på tur i opptil 100 dager til. Man får kjent på hjemmelengsel, ensomhet, monotont og ensformig landskap, uker med regn eller kvelende hete, svingene form og motivasjon og man får mye tid til å tenke. Jeg avbrøt pga dårligere form pga stort vekttap og en brokk som ble stadig vondere. Man kjenner på en tomhet eller after trail blues når man kommer hjem. Suget etter en ny langtur er der og jeg kunne godt tenke meg å fullføre Appalachian Trail ... Eller Norge på langs 😊

Det kan jo meldes tilbake her at vi fullførte Norge på Langs-turen vår 15. august etter 98 dager fra 9. mai! Vel, 99 dager om vi teller med "dag 0" hvor vi bare gikk en veldig kort distanse fra Lindesnes fyr. Totalt 2587,4 km! Jeg er veldig fornøyd med gjennomføringen av turen, selv om det ble firing på noen av prinsippene som var lagt fra start. Vi skulle egentlig kun gå i Norge, men innså at det ville blitt en rimelig tung etappe å dra seg fra Sulitjelma til Bjørnfjell/Narvik igjennom Rago og nærliggende fjellrekker som strekker seg øst-vest (altså veldig mye opp og ned), spesielt når vi hadde regnet med ca. 30 km /dagen. I tillegg var det mye snø liggende i fjellene i Nord i år mye lenger ut i sommeren enn de siste foregående år. Vi sendte dermed hunden hjem og gikk den "klassiske" svingen innom Sverige og Padjelanta nasjonalpark som er veldig lettgått. Samtidig med dette prinsippbruddet tok vi i et litt svakt øyeblikk båten over Akkajaure fra Vaisaluokta til Ritsem i Sverige, og derfra gikk vi nordover over riksgrensen igjen til Gautelis-området. Et lite grep som gjorde turen minst 3 dager kortere - Dager vi brukte til å gjøre dagsdistanser på etapper videre litt kortere og behageligere. Utstyrsmessig, som denne tråden i hovedsak dreier seg om: Sekk: På Geilo (etter dag 14 på turen) byttet jeg ut Lundhags Padje Light 60-sekken med min trofaste Fjällräven Kajka 65. Med over 2 kg høyere egenvekt enn Padje Light-sekken var det ikke så logisk valg, men etter å ha vurdert de to side om side på ryggen "fulle" reproviantering falt jeg på Kajka-sekken som er mye bedre å bære når det blir litt tyngre bør. Dette valget skulle vise seg å være lurt, for senere på turen på den lengste etappen på 15 dager uten etterforsyninger fra Narvik, Bjørnfjell til Alta var sekken på det tyngste for hele turen(et stedt rundt 25-26 kg). Samboeren sin Padje Light 60 lå på det tidspunktet kanskje rundt 18-20 kg, og sømmene i skulderreimene der de er festet til ryggplaten begynte å ryke opp. Vi gjorde noen tiltak for å lette sekken i tillegg til å støtte innfestingen av sømmene litt med sportstape, og det holdt seg fint resten av turen. Likevel litt skuffende. Telt: Abisko Lite 3 teltet ble med oss hele turen, og vi tilbrakte totalt 64 netter i det. Fornøyde med å ikke ha byttet det med noe tyngre og større. Noen krigsskader ble det her også. En liten gassbrennervelt (ups :)) lagde et lite hull i innertelt-døra. Ikke noe store greier som ikke kunne fikses med en liten sportstape-bit. Jeg presterte også å revne ripstop-materialet i ytterdøra da jeg lente meg inn for å hente ut utstyr fra innerteltet og glidelåsdrageren i siden på buksa hektet seg fast noe veldig... Liten rift som jeg ikke gjorde noe med de siste ukene av turen - Her må det nok syes en lapp over. Kanskje jeg prøver meg selv, eller så blir det sendt inn til noen mer kompetente. Sko: Jeg klarte å gjennomføre turen som planlagt med de 4 Altra-skoparene, miks mellom Lone Peak 8 og Olympus 5. Begge skomodellene har vært veldig gode å gå med. Lone Peak troner for den minimalistiske følelsen og at de tørker FORT. Olympus-skoene har en ekstremt god såle som griper godt selv etter mange hundre kilometer. Det er også mer demping i Olympus-skoene, i tillegg til å generelt være "mer" sko enn Lone Peak. Altra Olympus 5 (etappe 1 og 2 - 449 km) - Holdt ganske greit. En del vei i starten skånet disse for den verste slitasjen. Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 3, 4 og 5 - 834 km) - Fikk skvist hver dråpe ut av disse. De var litt trange over vristen, noe jeg ikke har lagt merke til ved bruk av samme modell tidligere. En enkel fiks ble å skjære et snitt i oversiden av skoen der den trykket mest. Det løste problemet fullstendig. Måtte etter hvert sy yttersidene av skoene fordi det slites hull der, spesielt ved litt bushing og gåing i kratt-terreng. Disse stingene holdt lenge, men ble til slutt slitt av de også . Altra Lone Peak 8 (brukt etappe 6, 7 og 8 - 664 km - Holdt like godt som forrige Lone Peak par. Måtte på de også gjøre litt kirurgi for at skoen ikke skulle bli for trang over vristen, og måtte til slutt sy litt i de også. Altra Olympus 5 (brukt etappe 9 og 10 - 639 km - Skoene som skulle gi meg "rekkeviddeangst". Samboeren som kun brukte Olympus 5-modellen hele turen slet med at yttersidene på skoen ble fort slitt og det ble langsgående hull mellom overside og såle, altså med fare for at hele siden på skoen åpnet seg til slutt, uten at de kunne sys på noen god måte. På det siste skoparet mitt fikk jeg det samme problemet. Der Lone Peak-skoene også fikk hull i yttersidene var hullene/riftene i de mye mindre kritisk for at skoen generelt holder seg sammen. En ganske OK fiks jeg var litt sent ute med å implementere var å "line" innsiden av sidevegg og bunn av skoen med sportstape sånn at det er *noe* som holder de to delene sammen hvis det blir hull på utsiden. Dette så ut til å gjøre susen inn mot mål, og hadde jeg visst det tidligere ville jeg tapet skoene på den måten fra de var helt nye. Dette er visst en kjent greie med Olympus 5-skoene. De nyere Olympus 6 skal ha vesentlig mer robust ytterside hvor dette ikke er noe problem har jeg hørt. Til tross for disse slitasjeproblemene ville jeg fremdeles valgt skoene på nytt, men kanskje ideelt sett Olympus 6 og ikke 5. Jakke Jeg må trekke frem vindjakken som den uforventede favoritten i sekken. Med hetebølgen i nord og ville mengder mygg har den reddet meg mange ganger. Myggen stikker lett igjennom en tynn ulltrøye, men denne kjempetynne jakka klarer de visst ikke å stikke igjennom. Fint å slippe å ta på Gore-Tex-en! Apropos Gore-Tex, så har jeg ikke brukt Norrøna Falketind Gore-Tex Paclite-jakka _kjempemye_ på turen, vi har sånn sett vært heldige. De siste ukene da det kom større regnskurer merket jeg dog at jakka absolutt ikke holdt vannet ute lenger. Jeg regnet heller egentlig ikke med det fra en så tynn og lett jakke. Så lenge man ikke er kald gjør det ikke så mye å være våt heller. Jeg får se om den får tilbake litt vanntette egenskaper etter en etterlengtet vask og reimpregnering. Ellers ble det ikke gjort noen andre endringer i utstyret, utenom at vi krøyp til korset og kjøpte en Thermacell-enhet i Narvik for å kunne nyte litt mer på tur i den flere ukers lange hetebølgen i nord 🥵 Jeg fikk også sendt opp Jervenduken (orginal) litt sent ute for den verste varmeperioden. Den gjorde underverker for et mer behagelig teltliv på morgenen ved at vi la den over teltet. Sendte denne hjem igjen før siste etappe og innspurt da været hadde snudd til mer levelige temperaturer igjen. Mat Som nevnt i en annen tråd her nylig var dette dagsrasjonene mine på hele turen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust, men jeg fant ut VELDIG sent at dette var mye bedre å spise med kaldt vann! Da blir det mer som en frokostblanding og går lett ned) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Utover dette handlet vi selvfølgelig ekstra godteri, potetgull, bakst osv. der vi kunne og spiste annen mat der vi kunne i tillegg. Kroppsvekt før tur: 83,4 kg - Godt oppspist for turen. Kroppsvekt etter tur (3 dager etter målgang): 73,1 kg. Jeg trodde det skulle bli et større vekttap med tanke på kaloriene i dagsrasjonene, men er veldig fornøyd med at det ikke ble mer. Nå er det bare å komme til tilbake på trening å få tilbake litt muskler som kroppen har fortært på denne vandreturen.

Til å være en tråd om forbruk av gass på tur er det veldig lite snakk om bruken/brukeren. Kjører du oppkok på maks guffe og dermed kaster bort masse energi vil du selvfølgelig behøve mer gass. Dette oppå hvilken brenner og kjele og bevegelse i luften gjør "gassforbruk" veldig subjektivt og noe man egentlig best må svare på selv etter prøving. På 15-dagers etappen vår nå nylig på Norge på Langs klarte vi (2 pers) oss med én 230g boks hver. Det var så vidt det holdt, og det ble kun brukt til å koke vann på ganske lav guffe, for det meste i le fra vinden i forteltet eller bak tarpen, men også noen oppkok i dårligere forhold. Er man sparsommelig kan en boks vare lenge! På de fleste andre etapper vi kjørte som var på 10 dager eller mindre hadde vi ofte alt for mye gass til overs av 230g boksene våres. Hvordan gikk det til slutt, @NomadEli?

For 14 dager kan du tyne det ganske greit uten å merke noe særlig til det utover trivsel. En personlig favoritt som er veldig holdbar er knekkebrød med spekepølse og tubeost. Alle tre komponentene holder seg godt over lang tid i rom-temp og smaker digg. Viktig at spekepølsen er hel og ikke sånn ferdig oppskåret type. Liker du ikke tubeost er majones på tube også ganske bra. Nå på Norge på Langs er dette standard dagsdiett, som tilsvarer ca (!) 2700 kcal /dagen: - 2x Axa Havregrøt ekspress porsjonspakker (kjempe traust) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (lunsj #1) - 2x Knekkebrød med tubeost og spekepølse (lunsj #2) - 1x Big 100 proteinbar e.l (snack for pauser utenom lunsjene) - 1x Real Turmat med ekstra olivenolje i (middag/kveldsmat i leir). - 2x Real OnTheGo Energy Drink pulver i vannflaska. Er noe kalorier i det og. Spiser naturligvis mer som bonus-kalorier når vi får muligheten til det (butikk, fjellstue-kafé osv).

Jeg er stor fan av Katadyn sine Befree filtre. Lett og enkelt. I de større pose-modellene har de en dobbel funksjon som vannpose når man skal slå leir der det ikke er vann tilgjengelig og heller kan bære med seg litt ekstra. Filteret er kompatibelt med Hydrapak sine vannposer (Hydrapak produserer også Befree-posene for Katadyn), om man vil ha enda større utgaver. På langtur bruker jeg en Hydrapak Seeker 4L pose i kombo med Katadyn-filteret. Katadyn sine filtre blir til slutt veldig trege, men fornuftig bruk og skylling etter bruk holder liv i de ganske lenge. Nå på Norge på Langs byttet jeg ut det første filteret ca. halvveis på turen (~50 dager). Det fungerte fremdeles fint nok, men det var veldig stor forskjell på flyten mot det nye filteret som skal vare ut resten av turen. Minus: Litt dyrt, men lav pris å betale for å være litt mer sikker på å unngå rennaræv på tur 😁

Jeg vet det er flere Norge På Langs-ere som har gått til fots fra Haukeliseter til Finse allerede i år. Av grunner jeg ikke forstår, når man har østvidda helt fri for snø der vi selv gikk Så mulig er det nok om man er villig til å vade litt

En av de som nå går Norge på Langs, Ane Ingeborg Kalbækken, har i dagens story på Instagram lagt ut bilde av bjørnespor i området Grong/Snåsa, https://www.instagram.com/aneingeborgkalb/ og nevner at en elgku ble tatt av bjørn i samme område for bare en ukes tid siden. Så at det er bjørn i området er hevet over enhver tvil. Å skulle skaffe seg bjørnespray er likevel ikke noe jeg ville tenkt på. Jeg tror bjørnefrykten er like ille som frykten for mørkemenn i skogen i skumringen. Innbilt altså.

Vanskelig å ikke anbefale Thermarest Z-Lite. Ganske rimelig og holder seg godt. Før brukte jeg kun et Bergans Extreme på alle barmarksturer og var kjempefornøyd med det, men har gått over til Z-Lite pga: - Trekker ikke noe vann - Tåler en ganske røff bruk uten å flerre opp - Veier mindre - Praktisk og enklere med bretting vs rulling Z-Lite er tynnere og isolerer noe mindre enn Bergans Extreme, men jeg har ligget på kun det flere ganger under 0 grader og likevel fått til grei søvn. Det er det eneste liggeunderlaget jeg bruker på Norge på Langs nå (litt forumtid på hviledag!) Så lenge vi snakker barmarkssesong synes jeg ikke det er så viktig med bredt liggeunderlag. Man tåler helt fint å havne litt utenfor matta uten at all søvn og komfort forsvinner. En matte som IKKE kan anbefales er Exped Flexmat plus. Samboeren sitt på samme tur som meg har uforklaremig begynt å revne opp skikkelig, som om en bjørn har grafset i det. Den må nok byttes ut ved neste anledning.

Holder fremdeles på med Norge på Langs, og landet i går på Geilo for en hviledag. De siste tre dagene brukte vi over hele Hardangervidda, fra Skinnarbu til Geilo med noen litt grusomt lange dager på hhv. 36,9, 36,2 og 41,2 km! Vi hadde kortet ned noen dager tidligere i etappen for å la asfaltblemmer heles litt bedre og måtte dermed ta igjen litt i fjellet og heller spare eventuell hviledag til neste etappe på turen. Ruten gikk fra Skinnarbu til Nystaul for dermed å "bushe" (ingen sti) nordover til Listaul. Videre opp til det definitive platået fra Fantehaug-hytteområdet og derfra på sti helt til Langesjåporten før vi bushet rundt Austre Langesjåhovda og til vannene Grysle og Grotttrjørnan. Inne på sti og tidvis grusvei/traktorvei igjen gikk det helt til Kalhovd, Mårbu og fra Mårbu et større stykke bushing (ca 8-10 km) til Ulvelilægret. Det tar tid å bushe, men heldigvis hadde denne strekningen en god del åpne mosesletter, men vi måtte også tråkke oss igjennom x antall myrer. Hit drar jeg gjerne tilbake igjen med god tid. Stor villmarksfølelse! Fra Ulvelilægret hvor vi tok natten til Geilo innebar det bare et lite stykke bushing helt i starten før vi kom inn på DNT-sti ved Fagerskard. Derfra ble det motorvei-fart, med unntak av kratt-helvetet der stien er nedom dalen og litt over og langs elva Lågen. Liten rant om Kalhovd turisthytte: Vi gikk kun forbi selve hytta på den ene morgenen. Da var det noen som jobbet på hytta (bestyrer?), sikkert for klargjøring for sesongåpning - Men bikkja til den personen løp selvfølgelig helt fritt på tunet. Litt ironisk når DNT har stengt flere av hyttene frem til 10. juni i år på grunn av villreinkalving. Hunden var det selvfølgelig ikke kontroll på og den kom løpende helt til oss for å hilse før eier fikk ropt den inn. Det er også litt betenkelig at turisthytten er stengt, men at det er et massivt byggeprosjekt med gravmaskiner og lastebiler som holder på langs grusveien til demningen rett ved samtidig.

Jeg finner ikke igjen den "andre" posten i en annen tråd hvor dette ble nevnt. Min rute går så vidt inn i et av restriksjonsområdene, men slik jeg tolket restriksjonene var det lov å ferdes på etablert sti. Dette må jeg dobbeltsjekke før vi nærmer oss 👍 Vi er inne på tredje dag (eller dag 2, fordi vi har hatt en kortere dag 0) av vår Norge på Langs og hvis det er en en anbefaling å gi så langt til med-NPL-ere er det: Det er ikke er verdt å prøve ut lure rutevalg for å unngå vei i noen stor grad de første dagene. Mye av det som har vært selv veldig korte traktorveier eller stier på kartet har bydd på usannsynlig mengde bushing, og her så langt sør er det lik flått-o-rama. Spesielt med hund som går inn i alle kratt blir det mye flått-sjekk jobb. I tillegg til man ut fra disse bushe-sesjonene ofte ender opp i bakhagen til noen 🙃 Vi har endret litt mindset nå, og kommer til å bare banke på med vei og grusvei frem til vi er i litt mer fjellområder.

Dobbel lettvekts-oppsett fra Norge på Langs dag 2: Primus Firestick Ti og Evernew Pasta Pot som gassboksene går nedi.

Ikke prøvd selv, men følger noen som sikkert kan vitne om god erfaring med det: Lukas og Kim fra Sverige brukte et Anaris på Norge på Langs i 2023. De har en lang og fin videoserie fra turen på YouTube:

Synd å høre! Jeg slenger inn et Altra-forslag: Etter at jeg for Norge på Langs i år har kjøpt inn 4 par med Altra Olympus/Lone Peak (2 av hver), tenkte jeg det hadde vært fornuftig å prøve Altra som hverdagssko også. Det endte med Altra Torin 8, som egentlig er en asfalt løpesko, men også litt vinklet mot hverdags bruk. Dette er også zero-drop sko, noe som passer meg bra for å jobbe med positur og manglende buer i foten som jeg prøver å trene inn for tiden. Jeg har også slitt med overpronasjon, men har funnet ut at det i stor grad for min del har vært vanebestemt og noe man kan trene seg ut av (for mitt tilfelle i hvert fall - Det er nok individuelt og mange faktorer som spiller inn). Sko og såler som "tilpasser" for manglende fotbuer, pronasjon osv har jeg fått mindre troen på, siden man da egentlig bare blir enda svakere på områdene man må jobbe med selv. Likte denne enda bedre enn tidligere nevnte Alfa Laggo. Satt som et skudd fra dag én, og det er deilig å være kvitt Gore-Texen. Den myke sålen har jeg ikke kjempetroen på at varer kjempelenge.

Vi starter Norge på Langs turen vår om under 2 uker nå. På den turen går vi med lave sko som ikke er vanntette. Ideen er at blir det vått så blir det vått uansett. Det er ikke så mye å gjøre med på lang tur uansett. Da er det en stor fordel med sko som også evner å tørke opp på kort tid bare av å være i bruk. Altså ingen gamasjer. På helgeturer har jeg litt annen tilnærming og kan fort foretrekke vanntette sko (enten det er lave eller mellomhøye), siden man ikke skal være så lenge ute at opptørking ikke er så viktig. Det er fint å unngå å bli kliss gjennomvått av et lite tråkk i litt våt mose - Men jeg har vel nesten aldri brukt gamasjer med korte sko egentlig, men det har sikkert sin verdi det og, spesielt i skogen om man busher litt.

Det kommer til å bli partier med mye vei-trasking under Norge på Langs. Da er det er fint å forberede kroppen litt. Det ble tidlig opp 2. påskedag for å gå en treningstur på 30 km med ~14 kg i sekken på en salig miks av asfalt, grus og skogsstier. Turen fulgte Alnaelva i Oslo fra Svartdalsparken og helt opp til Grorud og Lillomarka før vi svingte ned Solemskogen og Kjelsås og videre ned til Sagene for å runde 30 km. Turen langs Alnaelva kan anbefales Mange fine grønne lommer viklet inn i tunge industri- og boligområder. Med litt slitte Alta Lone Peak-sko med lite demping + nok asfalt er det ikke sjokkerende at man i dag er litt øm i føttene. Utover det er det godt å kjenne at kroppen er justert inn på at 30 km dagsetappe til fots går helt fint, selv etter en litt slapp periode med lite trening pga. sykdom og litt vondt kne i det siste.

Jeg har satt meg som mål å komme meg for egen maskin, kneippmotor, fra Lindesnes til Kirkenes - en slags Norge på langs i etapper. I fjor høst syklet jeg fra Lindesnes til Haukeliseter. I vinterferien skulle jeg og min bror gå neste etappe, fra Haukeliseter til Finse. Denne turen ble dessverre avbrutt etter én natt da jeg følte meg dårlig. Vi gikk derfor tilbake til Haukeliseter og tok bussen hjem til Oslo. Det viste seg å være et klokt valg. Jeg fikk feber dagen etter. Den neste luken i kalenderen min var fra 4-13. april. Siden min bror ikke hadde mulighet til å bli med tok jeg turen alene. En ulempe med å gå alene er selvfølgelig at utstyr som man ellers kan dele må man nå frakte solo. En fordel med at turen ble utsatt var at jeg hadde fått tid til å trene opp kroppen litt mer. Det var også mer dagslys og varmere i været. Det gjorde at polarstøvlene og ytterposen ble liggende hjemme som sparte meg for et par kilo. Fredag den 4. avspaserte jeg noen timer fra jobb og tok bussen fra Oslo til Haukeliseter. Vel fremme tok jeg inn på et tomannsrom. Morgenen etter spiste jeg frokost, pakket pulken og hadde avgang Haukeliseter kl 9. Jeg tok toget hjem fra Finse kl 18:15 på onsdag, 5 dager etter jeg forlot Haukeliseter. Nedenfor har jeg skriblet ned noen notater som kanskje er av interesse for andre som vil prøve seg på en lignende tur. Vær, føre og rute Jeg kunne vel knapt vært heldigere med været. Det var frost om natten, rundt -10, og et par plussgrader og sol om dagen med hard føre som resultat. Det var generelt lite vind med unntak av den siste dagen hvor jeg hadde 10-15ms midt i mot størsteparten av dagen. Ruta jeg tok var stort sett "hytte til hytte" Den første dagen gikk jeg 25km, de andre dagene ble det 20-22km. Total distanse var ca 110km. Godt vær og føre gjorde at jeg brukte 5 dager på turen. Jeg hadde sett for meg å bruke 7. Dagen etter jeg tok toget hjem fra Finse var det stiv kuling og sludd, noe jeg er glad jeg slapp unna. Mat og drikke Jeg var veldig usikker på hvor lang tid jeg ville bruke og hadde pakket mat til 8 dager. Det viste seg å være alt for mye. Frokost bestod av 150g lettkokte havregryn, 50g kokosmelkpulver og 20g blåbærsuppe jeg hadde pakket i porsjonsposer. Dette ble tømt i en plastbolle som jeg har isolert med deler av et tynt liggeunderlag. Jeg helte på kokende vann, rørte rundt, satte på lokket og lot det trekke i noen minutter. Jeg tilsatte et smørøye de gangene jeg husket det. Til middag spiste jeg "posepotetmos" med smør og ost og spekepølse jeg hadde kuttet i terninger og pakket i porsjonsposer. På toppen strødde jeg litt sprøstekt løk. Det gikk med ca en halv pose potetmos per middag. Mat i løpet av dagen var div nøtter og tørket frukt jeg hadde en i rumpetaske på magen som ble fortært underveis. Drikke var vann av varierende temperatur. Parispulk med taudrag. Hjemmesnekret stroppesystem. Dette fungerer greit. Jeg skulle gjerne hatt en større pulk for å kunne pakke "lavere", men jeg synes ikke jeg kan forsvare å bruke mange tusen på en pulk som kanskje blir brukt 1-2 ganger i året. Skiene mine på turen var Åsnes Amundsen Fram smørefri. Jeg hadde med både lange (mix) og korte feller (mohair). De lange fellene brukte jeg ikke. Føret var så hardt at i de lengste og bratteste bakkene tok jeg av skiene og gikk på føttene. Den smørefrie sonen fungerte dårlig på det harde føret med pulk så det gikk i kortfeller. Da turen var over så jeg at kortfellene var delvis utslitt. Jeg burde nok ha gått for syntetfeller for slitestyrkens skyld. Teltet jeg brukte er et Tarptent Arc Dome 2 Ultra. Det fungerte fint til 1 person. Jeg hadde null erfaring med teltet fra før og det var en medvirkende årsak til at jeg valgte å holde meg nær DNT-hyttene. Mitt alternative vintertelt, som jeg har erfaring med, er et Hilleberg Keron 3 GT. Dette er litt for stort til 1 person, litt for lite for 2 og veier flere kilo mer. Hadde det blitt meldt dårlig vær ville jeg definitivt brukt det teltet. Jeg brukte 30cm MSR-snøplugger som jeg gravde ned på tvers. En ulempe med Arc Dome vs tunneltelt er de forholdsvis små forteltene. De er ikke et sted jeg ville forvarmet en bensinbrenner. Jeg brukte brenneren utelukkende utendørs, i en grop for å beskytte mot det lille det var av vind. Det var heller ikke snøforhold for å grave noe særlig kuldegrop så det gjorde jeg ikke. Litt mer om teltet finnes her. Sovepose og liggeunderlag var Western Mountaineering Kodiak (-11c comfort) og Exped Ultra 5R wide med et Mammut bamse skumunderlag på toppen. Det holdt meg god og varm alle nettene. Det ble tidvis veldig varmt siden jeg sov i Brynje Arctic ullundertøy med mesh og en fleeceliner til posen. Jeg var spesielt fornøyd med valg av liggeunderlag. Jeg har tidligere brukt et Thermarest Xtherm LW på vinterturer og det synes jeg er ubehagelig å ligge på i forhold til Exped Ultra. Kokeapparatene var MSR whisperlite og XGK II. Det var whisperliten som ble brukt da det andre hadde litt dårlig effekt. Jeg mistenker at det trenger en veldig god rens etter at jeg forsøkte å brenne brukt frityrolje i den. Bytte av dyse og staking med wire var ikke nok. Jeg hadde med drøyt 3L bensin som igjen var mer enn nok siden turen varte kortere enn planlagt.

Hei, mitt navn er Alexander Jensen. Etter å ha vært en stille leser på forumet over lengre tid så prøver jeg meg på en post. 18. mai 2025 går startskuddet for et eventyr jeg har drømt om lenge. Jeg skal gå Norge på langs til fots fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Turen vil i hovedsak følge UT.no sin tur langs Nordryggen med noen variasjoner. Ruten er lagt opp med mål om å få oppleve mest mulig av den magiske naturen vi har rundt oss. Ruten er derfor lagt opp på kryss og tvers av grensen. Norge består av utrolig mange perler som på grunn av utfordringer med logistikk kan være vanskelig å få oppleve. Denne turen gjør at jeg får sett steder jeg mest sannsynlig aldri vil se igjen. Det vil bli en utfordrende tur. Grunnen til at jeg kan gjennomføre denne turen er fordi min unike kone tar en enda større ekspedisjon hjemme. Nemlig å være alenemor de månedene jeg er på tur. Det tøffeste med turen vil være å forlate familie og venner over en så lang periode. Dersom du ønsker å følge min reise så vil det bli lagt ut daglige blogginnlegg på min nettside www.hikingnorth.no underveis. Her har jeg delt mine pakklister, rutevalg og skrevet noen ord om bakgrunnen for mine utstyrsvalg. I år har det vært en spesielt varm vår og snøen smelter fort. Den opprinnelige planen var å få til noen mil med ski i Setesdal- og Ryfylkheiane og over Hardangervidda. Med den værutviklingen vi ser nå er det store sjanser for at det kan bli tilnærmet gangbart hele veien allerede fra starten av juni. Tidligere sesonger har det av noen blitt opprettet grupper på Facebook eller liknende for de som har tenkt å gå turen det året. Dette for å kunne utveksle tanker og erfaringer. Dette gjør også at man kan få et enkelt overblikk over aktuelle personer som man muligens kan bli å møte på turen. Vet det har vært flere tråder på forumet allerede om folk som tenker å gå turen. Jeg ønsker at dette kan være en tråd der alle som tenker å gå turen kan legge inn noen ord uten å være redd for å kapre tråden. Skriv gjerne hvem som skal gå, rutevalg, retning og dato. Eventuelle begrensninger eller ekstra utfordringer er også veldig interessant. Ønsker alle en riktig god påske!

Kult. Jeg skal selv gå Norge på Langs i år fra Lindesnes med avgang i midten av mai (se egen tråd). Kanskje vi støter på hverandre! Bare for nysgjerrighetens skyld: På Spleisen står det at pengebidrag blant annet går til "Kart og navigasjonsutstyr, Telt, sovepose og annet turutstyr". Jeg ville trodd at noen som går Norge på Langs allerede har dette på plass?

Hei fjellfolk! Etter mange år med små og store turer, har jeg bestemt meg for å gjøre alvor av en drøm: Jeg skal gå Norge på langs alene – uten hastverk og uten stress. Turen blir delt opp i etapper på grunn av jobb, og jeg starter ved Lindesnes nå i vår. Jeg går for naturopplevelsen, stillheten, og ønsket om å utfordre meg selv. Sekken er pakket, teltet blir med, og alt bæres på ryggen. Jeg har brukt mye tid på å planlegge ruta og forberede meg så godt som mulig. Hvis du er nysgjerrig på prosjektet, eller ønsker å støtte det litt, har jeg laget en liten Spleis: spleis.no/skaugepålangs Alt som kommer inn går til reise, mat og nødvendig utstyr. Jeg reiser enkelt og håper på en tur som gir både utfordringer og gode øyeblikk. Tar gjerne imot innspill, spørsmål eller erfaringer hvis du har gått langt – eller vurderer å gjøre noe lignende selv.

Hei, vi er tre gutter(20) som skal gå Norge på langs 15.mars 2025. Vi ankommer Honningsvåg lufthavn kvelden 14. Mars. Vi ser etter noen som kan hjelpe oss opp til Nordkapp, ettersom det er lite muligheter for taxi og buss i området. Tar imot råd med åpne armer🙌