Gå til innhold
  • Bli medlem

Veidemannsblod

Aktiv medlem
  • Innlegg

    1 018
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    46

Alt skrevet av Veidemannsblod

  1. Har latt høre fra meg ovenfor Drytech. Ønskelig at så mange som mulig gjør det samme! Godt observert av vedkommende som oppdaget dette. Ikke bra av produsenten.
  2. Jeg deler Koppens betraktninger, og er ikke så bekymret som mange her later til å være. Jeg tror mange har latt seg farge av overskriftene i media, som beskriver et "frislipp" av snøscootere over det ganske land. Det er feil. Dette handler om at lokale myndigheter får mulighet til å legge til rette for noe som burde være en selvfølge i et vinterland som Norge er. Med våre enorme, vidstrakte friarealer, skulle det bare mangle at det ikke ble satt opp noen rekreasjonsløyper på hensiktsmessige steder. For eksempel her i Tromsø kommune finnes ikke en meter løype, til tross for at det vel er drøye 2500 registrerte snøscootere her. Jeg håper for disses del at det kan komme opp et par løyper i kommunen, slik at de slipper å kjøre inn til Finland og legge igjen pengene sine der, slik praksis i stor grad er nå. Dog er jeg av den oppfatning at det må være et solid regime for kontroll, både mht idiotkjøring og forsøpling. På lik linje som det burde eksistere et tilsvarende kompromissløst regime ovenfor de titusentalls fritidsbåter i Oslofjorden. Bare for å ha det sagt: Jeg trives aldri så godt som når jeg legger i vei innover vidda, med sekk, telt og isbor. Og jeg eier ingen snøscooter selv. Pleier et par ganger ila året å sitte på med kompiser innover løypene i Troms for å komme oss på isfisketurer til områder man ellers aldri ville hatt tilgang til. Et fantastisk gode, og fint supplement til alle turene på fjellski. Og avslutningsvis: Snøscooter regner jeg overhodet ikke som et problem sammenlignet mot ATV, som er en betydelig større trussel og har et voldsomt mye større skadepotensial for naturen. Det finnes altfor mange steder her nord hvor ATV'er (i stor grad kjørt av samer ifm reindrift) har rasert fantastiske naturområder, uten at dette får konsekvenser for de som kjører. Urfolket er jo beskyttet, og kan i stor grad foreta seg det de vil, må vite..
  3. Istemmer også for Muck Boots. Et par tjukke, gode ullsokker/raggsokker nedi de, og det skal MYE til for at du fryser. Varme og fine. Gode å gå i.
  4. Jeg har Whisperlite International, kjøpt i fjor. Brukt på 8-10 turer vinter og vår. For å slippe trykket ut av flaska etter bruk, løsner jeg litt på korka og skrur den til igjen. Ingen andre fancy metoder for dette, såvidt jeg vet. Vedlikehold på pumpa har jeg enda ikke foretatt noe av. Har hittil ikke opplevd noen form for lekkasje. Jeg har ikke giddet å teste parafin på min enda. Brenner kun renset bensin, som fungerer helt knirkefritt for min del. Ser ikke noen grunn til å endre på noe som funker.
  5. Egentlig helt greit, dette. Såfremst det settes av ressurser nok til et tilstrekkelig kontrollregime for å forebygge/ta verstingene/idiotene som er ute etter å holde hælvete oppover fjellsidene med de trimmede monsterne sine. Synes det, på generelt grunnlag, er fornuftig å delegere mer makt til lokale myndigheter på ting som dette. Snøscooterkjøring vil ha positiv effekt for turistnæringen. Vinterturismen har eksplodert, kanskje spesielt i Nord-Norge med nordlyset. I tillegg vil dette hjelpe de som er dårlige til beins til å komme seg til fjells. Og som det nevnes, snøscooter og ski kan kombineres. Man kan følge en løype et stykke inn i fjellet, parkere snøscooteren, og så ta skia fatt videre innover til mer utilgjengelige områder for f.eks isfiske (som ligger mitt hjerte nær). Vi er et vinterland med enorme naturområder. Skulle egentlig bare mangle at det ikke er mer tilrettelagt for lovlig scooterkjøring.
  6. Stiller meg bak Biennas svar her. Bruker duken min på samme måte. Enten ved at jeg har åpning kun i kortenden av duken, som jeg da kryper ned i med soveposen, slik at jervenduken fungerer som en ekstra sovepose utenpå. Eller, slik han nevner, ved å åpne alle glidelåsene på den, og bre den over som et ekstra teppe. Original Jerven fjellduk (eller andre merker) uten fôr har jeg null erfaring med. Mulig at slike skaper kondens/fukt. Det gjør ikke min Thermo Hunter, så jeg synes det er greit å justere "sannheten" litt her. Dette er utprøvd på turer fra 2-3 dagers varighet opp til en drøy uke.
  7. Skjønner ikke det der! Har brukt fjellduk rundt min dunsovepose fra Ajungilak x-antall ganger på vinterturer. Aldri opplevd fuktighet eller kondens. Har kun positiv erfaring med dette. Jerven King Size Thermo Hunter, for øvrig.
  8. Her er noen bilder fra årets jaktsesong. Undertegnede bedriver jakt på rype og elg. Første tur etter rypa pleier vi å ta til Nord-Troms, nærmere bestemt Kvænangen. Der kombinerer vi garnfiske etter fjellrøye og jakt på fjellrype. Etter noen magre år kom vi ned i år med noen fugler, og så flere enn de vi felte. Men det vil være en overdrivelse å si at det var mye fugl i fjellet. Elgjakta har såvidt begynt, så vi har foreløpig ikke felt noen av de to dyrene vi har på kvota - selv om vi har vært veldig nære. Det vil nok også dukke opp noen rypejaktbilder fra de ytre strøkene av Tromsø kommune etterhvert. Bildene merket "Hjalmar Westgård" er tatt av Hjalmar Westgård i Westgård foto. Sløying og rensing av fjellrøye Fjellryper og ferdigfileterte røyer God stemning i lagsteltet På tur ut i fjellet! Fjellryper Inni jaktkoia vi har bygd på elgjaktvaldet Jakttårnet. Elgjaktlaget innser at elgen har dribla oss i tettskauen nok en gang
  9. Kjenner meg godt igjen, da jeg er i Alta hvert år. Elvebakken, Tverrelvdalen, Kronstad, mot Transfarelv og Rafsbotn.. Et eldorado av muligheter rundt byen for den som er glad i det frie liv. Denne sommeren tilbragte jeg fire-fem dager oppe ved et storørretvann i tilknytning til Tverrelvdalen, før jeg la meg noen dager i teltet på en av campingplassene ved Altaelva. Knallfine bilder!
  10. Nei det ble ikke jeg heller særlig imponert over. Har brukt mitt Sony NEX5 hybridkamera i strengere kulde enn minus 10, uten særlig problemer. Bare oppmerksom på å holde batteriet litt temperert (putter det i lomma), så går det helt fint. Tar bilder som bare juling. Ellers virker jo kameraet spennende.
  11. Forsøk med en PM til trådstarter.
  12. Spør du meg er stormmatter bare tull som gir unødvendig ekstra volum og vekt. Har ligget utallige vinternetter i et helt ordinært Helsport Bygdin 3-manns tunneltelt, helt uten problemer. Og tro meg, det har ikke bare vært i godvær. Har ligget i telt med stormmatter også på vinteren. Ønsker man å isolere rundt et telt som ikke har stormmatter, måker man bare snø opp rundt. Fort gjort om man har med seg en ok spade. Har du mulighet, skjærer du ut blokker av snøen og bygger en mur. Dette gir bedre lufting gjennom teltet, ettersom du kan lage litt avstand mellom snøveggen/muren og teltduken. Min erfaring er altså oppsummert at stormmatter er unødvendig.
  13. Støtter meg på Vandrefalks betraktninger.. Ut over det: Knallrapport fra et mektig landskap! Det frister med fisketur på et par uker innover Saltfjellet. Skal gjennomføres før jeg går i grava.
  14. Har kun sovet et par netter i en slitt, tilårskommen Venor-lavvo. Gudene vite hvor mange år den er. Kanskje 10 ca? Med kuling fra sørøst og regn, konstaterte jeg fort i løpet av natta at duken IKKE var tett ihvertfall. Dryppa kontinuerlig ned gjennom duken, slik at man lå i en fin dam oppå eget liggeunderlag. Nyere lavvoer, verken fra Venor eller andre merker, har jeg null erfaring med.
  15. Har testa det på våren. Brukt det på snø ved flere anledninger. Verste vindforhold jeg har opplevd, er da det slo inn en skikkelig vårstorm over fjellet mai 2012. Da ble det målt styrke 26 i Tromsø by. På fjellet var det ikke mindre. Uheldigvis stod teltet mitt slik at bardunene var motsatt i forhold til vindretningen (På Ringstind er det kun barduner på ene siden av midtstanga). Dermed ble teltet lagt skinnflatt, og midtstanga tok imot utrolig med juling. Dette varte hele natta, og da jeg stod opp på mårran (med "bare kuling" uttafor), var det kun en bittebitteliten plass over stanga et sted hvor det var tegn på slitasje etter nattens sponhælvete. Utrolig nok var det ikke hull i duken. Valgte likevel å forsterke stedet da jeg kom hjem med lappesettet jeg fikk levert med teltet. Så jeg går i allefall god for duk-kvaliteten!
  16. Mitt Ringstind 2 Light klarer seg i allefall godt i ruskevær. Har testet det i så heftig vær som en kan oppleve i fjellheimen, uten at det bukka under selv om det kun har èn stang. Materialene og stengene er gode nok til å tåle det aller meste. Det er opp til deg hvor god du er til å sette opp teltet stramt, med god plugging og bardunering. Superlight-teltene, derimot, tør jeg ikke si så mye om siden jeg ikke har erfaring med de.
  17. Jeg bruker 9-fots stang og synes ikke den er for stor i det hele tatt. Har noen 7-fotere også, som jeg pleier å bruke hvis det er jævlig bevokst med kratt og trær langs vannet, og det er vanskelig å bruke lengre stenger. Kjenner folk som bruker lengre stenger enn 9 fot også. Især på fjellfiske hvor det ikke finnes vegetasjon. Jo lengre stang du har, dess bedre kastelengde naturlig nok. Det fordrer også naturligvis at du har fylt opp spolen din med snøre. Jo mindre snøre du har på spolen, dess mer motstand når den går ut.
  18. Ekstremt viktig med multi er at du legger den på snellespola di samme vei som den er lagt på spola den ligger på i butikken..Ellers får du hjerteinfarkt og ender opp med å knekke stanga og knuse snella i raserianfall. I tillegg kjører du sportstape innerst på spola før du begynner å legge på. Jeg har gått helt bort fra multi på fjellfiske. Kjører kun mono, mye mindre trøbbel med. På den kraftige multiplikatorsnella jeg bruker til havfiske, derimot, har jeg en kraftig multi (27kg bruddstyrke). Suverent til havfiske pga feelingen man har selv ned på store dybder, samt bruddstyrken selvsagt.
  19. Flate sluker, ikke tynne sildesluker. Flate sluker bærer i vannet, holder seg oppe. Sildeslukene synker, og du må sveive som faen for å få de inn uten å sette de i bunn hvis det er langgrunt. En sluk jeg liker meget godt å bruke der det er grunt er gode, gamle Aura Lilauren. Spesielt kobberversjonen har jeg fanget mye på. Lilauren ble i 2011 kåra til beste sluk av Villmarksliv i en ganske omfattende brukertest. I samme gate er jo også Aura Flake og Aura Classic. Spesialslukene er jo også udødelige.
  20. Bruk gruntgående, flate sluker (ikke tynne sildesluker som synker fort eller dyptsøkende spinnere) for å unngå å sette deg fast på grunna. I tillegg kommer det som allerede er nevnt, med lengre stang og full spole. Sjøl har jeg falt ned på at en firedelt 9-foter er et utmerket kompromiss. Med de rette slukene går de som faen avgårde, samtidig som den ikke er så lang at den er vanskelig å manøvrere når det er litt bevokst.
  21. Det er helt utvilsomt. Teltet er tross alt boligen en skal oppholde seg i, og sove i. Det er shelteret man har hvis uværet bryter løs. Om jeg da bærer på et kilo ekstra for et telt jeg VET jeg kan stole på under alle slags forhold, så er det helt greit.
  22. Dividalen i indre Troms.
  23. Mektige områder og kongerapport rett og slett!
  24. Jeg bor i Tromsø, og det er vanskelig å peke ut ETT område som er "sikkert".. Fjellfisk er det så og si overalt! Og så er de jo alle de faktorene som spiller inn om man får noe eller ikke.
  25. En tarp veier meget lite og tar også forholdsvis liten plass i sekken. Den spenner du over teltet på en slik måte at den går over inngangspartiet på teltet. Da har du alltid et tørt område som du kan oppholde deg på også utenfor teltet. For å spenne ut en tarp er det helt klart en fordel med trær eller i det minste kratt. Du har snøre i alle festepunktene, og fester tarpen skrått over teltet, og forankrer den i krattet/trærne. Du kan også slå snøret fast i litt større steiner som ligger på bakken, men da må du gjerne reise to raier opp ved inngangen på teltet for å få tarpen opp. Alternativt kan du bruke gåstaver hvis du bruker slike (noe jeg ikke gjør). En annen fordel med tarp, er at den lager skygge for solen slik at du ikke blir stekt inni teltet av mårrasola hvis du setter den opp i riktig retning (gjelder spesielt på sommeren). Lakenpose i silke får du kjøpt i diverse butikker og nettbutikker som forhandler sportsutstyr. Søk "lakenpose silke", så får du opp flere alternativer. Selv har jeg en fra Ajungilak som jeg er veldig fornøyd med. Bruker den året rundt, sommer og vinter. Beskytter soveposen, holder den ren lengre, øker komforttemperatur i de kalde årstidene med flere grader, og virker også kjølende i heten på sommeren. Her er en variant fra Norheim: http://www.gmax.no/produkt/718953(BC_7)/norheim-lakenpose-silke/ Her er en fra Sea to Summit (m/integrert pute..) : http://www.fjellsport.no/sts-sleepliner-silk-pillow-travel.html Her fra Ajungilak: http://www.skittfiske.no/WebPages/Produkt/ProduktInfo.aspx?plid=67645
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.