ingen87

Midtre Nordland nasjonalparlstyre kikrer etter fire nye nasjonalparkforvaltere! Jeg deler denne stillingsutlysninga her på Fjellforum, da der er et brennende engasjement for friluftsliv og forvaltning av vårt arvesølv i fjellet. Kanskje er det en kommende nasjonalparkforvalter som er her inne og leser? Eller kanskje noen av dere kjenner en? Vi er fire nasjonalparkforvaltere i Midtre Nordland nasjonalparkstyre som skal over i nye jobber etter sommeren. Det er viktig å understreke at det ikke ligger noen spesiell årsak bak, men sammenfall med nye jobbtilbud og et ønske om å flytte / prøve noe nytt. Midtre Nordland nasjonalparkstyre forvalter Saltfjellet-Svartisen, Junkerdal, Láhko, Sjunkhatten og Rago nasjonalpark. Et areal på 4400 km2 urørt natur, fra fjord til fjell. Alt dette kan du få gleden av å være med å forvalte!

Det ironiske er jo at fisket blir dårligere, fordi man fjerner leveområder for yngel og insekter. Ja det vil være positivt for mangfoldet i elvene om det blir mer røtter, steiner, og annet som vi mennesker har hatt for vane å renske. Fordi "fiske".

Har bare bestilt varer én gang derfra. En titankjele. Bestilt 13:30, sendt 13:40, på en fredag! Det tror jeg er en all time high rask behandlingstid ved kjøp i nettbutikk. Pakken kom i postgang, og ble mottatt på mandag. Derfor kun positive erfaringer derfra.

Mye Lifjell i monitor nå.. Må kanskje ta meg en kveldstur med bikkja, til Lifjell 😅 Som sagt.. Hund fra vår fungerende nødkennel. Ikke alle hunder som får timeslange turer med bøttevis dressurtrening, når de er på "kennel". Jeg har i alle fall fått bedre forståelse for hvorfor beagle brukes som løshund. Dette er den mest ubrukelige hunden jeg har hatt i bånd 😅

Funker som regel bra , men dedikerte jaktsekker har skulderrem som bygger lite. En godt polstret skulderrem gjør at hagla / rifla ikke sitter godt til skuldra. Med rifle kan det i verste fall ende med skadeskyting.

Kjøpte forresten en FlextailGEAR Max 2 Pro-pumpe. Jeg så først på Tiny, da den hadde tiltalende vekt og størrelse, men syntes 180 l/min og 1600 mah batteri hørtes lite ut? Max Pro har 3600 mah batteri og 300 l/min. Koster riktignok noen kroner mer, og er 60g tyngre, men tror kanskje det er verdt det, i alle fall når man skal fylle packraften? 🤔 Mulig jeg etterhvert skaffer Tiny eller Zero for turer uten packraft, kun til oppblåsing av liggeunderlag.

Etter de 2-3 dagene @Magne S sikter til, blir kroppen blir vant til sekken. Derfra vil den bare føles lettere og lettere (tømmes for mat).

Har du strammet hoftebeltet godt nok på Osprey? Vet du hvor tung sekken er? Det er jo en del praktiske ferdigheter knyttet til å være så lenge på tur, alt fra matlaging med primus, opp/nedpakking av camp, og bekledning men fysisk sett bør det ikke være noe problem. Du skriver at du går ofte på tur, og trener styrke og har mye muskler, så forutsetningene bør være der. Jeg kjenner ikke ruta, så den skal jeg ikke si så mye om. Jeg tror det handler mye om å stille inn sekken rett. Korrekt rygglengde, korrekt stramming rundt hofta, rett innstilling rundt skuldra. Jeg har gått med mange dårlige sekker oppigjennom tida, og det er sjeldent etter 20-30 minutter at problemene kommer. Det kan også være nødvendig å justere underveis.

Ja @Bjarne H.S.. det har en tendens til å bli slik etter et par opp og nedpakkinger 😆 Men jeg prøver å holde av plass i bunden til teltet. @Gabs88 jeg pakker også helt annerledes når jeg bruker sekken med frontåpning.

På en måte enig i logikken, men i mitt tilfelle er det ganske ofte at noe blir i sekken til jeg får bruk for det. Det kan feks være mat og brenner, hvis jeg ikke skal spise i leir. På min Recon-pakk blir det fort én meter mellom topp og bunn, og siden det ikke er noen andre åpninger, bruker jeg ofte bunnåpninga for å få tak i ting som ligger dypt i sekken. Jeg bruker ofte å ha telt i nederst i sekken (pga åpning i bunn), og det er jo det første man trenger i leir

Etter tre intense arbeidsuker, med lange kontordager og slitsomme reiser, var det deilig å ta en befaringsdag i dag. Turen gikk til Stor-Graddis naturreservat, som er et barskogreservat som "mitt" nasjonalparkstyre forvalter. Det er et frodig naturreservat, med stort innslag av gamle furuer. Nordlandsruta krysser dette naturreservatet nord for Graddis, men i all hovedsak så er Storgraddisvatnet det eneste turmålet. Bilde: Flekkmarihånd vokser hele veien langs med stien ned til Storgraddisvatnet. Bilde: Man finner mange døde furuer i naturreservatet. Disse har særlig stor verneverdi, da død ved blir fjernet fra "produksjonsskoger". Bilde: Død ved er ikke bare viktig verneverdi, men det er også populært å fyre bål med. Bilde: Derfor har vi bygget et lite vedskjul ved Storgraddisvatnet, som vi fyller med ved hver vinter. Skulle man komme ut for dårlig vær, kan man legge seg inni vedskjulet. Vi har satt ut et tilsvarende i Rago, med samme formål: bevare den døde furuveden. Bilde: Vi har også satt ut plakater som sier noe om verneverdiene knyttet til gammelskog. Bilde: Det er kun lov å brenne bål på faste, merkede bålplasser, med medbragt/tilbragt brensel i Stor-Graddis naturreservat. Derfor har vi laget en bålplass på hver side av vannet. Det var befaringa.. Så var det litt tid til kos etterpå. Blant annet fikk jeg sjøsatt packraften for første gang. Det er få fiskevann som er like vakre som Storgraddisvatnet, med utsikt mot Solvågtind, og den urørte skogen helt ned mot vannkanten. Bilde: Jomfrutur med packraften i Storgraddisvatnet. Utsikt mot Solvågtind i Junkerdal nasjonalpark. Bilde: Selv om det er idyllisk rundt dette vakre vatnet, så er det langt fra det beste fiskevatnet. Jeg fikk denne lille røya i løpet av de to timene jeg var der. Det var større røyer oppe, men det er nok ikke et vatn for de store fiskeopplevelsene. Turen til Storgraddisvatnet starter langs veien over til Skaiti, en avstikker fra RV77 over til Sverige. Det er under 1 km å gå, og helt nydelig for barnefamilier. Veldig fint sted å øve seg å dra på tur. Det er kort til vei, men likevel er det som å være midt i Femundsmarka. Nordlandsruta går tvers gjennom naturreservatet et par kilometer øst for Storgraddisvatnet. Bilde: Kart med inntegnet rute til Storgraddisvatnet (rød strek midt i kartet). Det er ikke merket av sti her på kart, men det er en godt merket sti fra veien og ned til vatnet. Den eneste stien som vises på ordinære kart er Nordlandsruta.

Liten økning så langt. Vi har tellere på Nordlandsrutas stier inn mot Saltfjellet og Junkerdal nasjonalparl, og økninga er ikke større enn den generelle økninga vi ser overalt. Rago derimot...

Som nasjonalparkforvalter bruker jeg mye tankevirksomhet på dette med ferdsel og friluftsliv. - Hva har det å si for dyreliv at folk går toppturer med lupine-lykter? Dagaktive dyr trenger natta til å spare energi. - Hvordan går det med vadefugler og fjellender når flere og flere skaffer seg packraft og kano? - Når man annonserer internasjonalt om Nordlandsruta, hvordan skal trykket på enkelte DNT-hytter håndteres? - Har "ultralight-bevegelsen" åpna for at fjellene brukes på nye måter? - Hvorfor skal man ta én million hensyn til villrein, mens tamrein (som egentlig er ganske vill) skal håndteres som sau? De har akkurat samme økologiske funksjon i fjellet. - Hvordan påvirkes naturen av fatbike, el-sykkel, kite og andre hjelpemidler som gjør at vår rekkevidde øker drastisk? Slik kan tankene svirre, særlig under kjøreturen hjem. Nye ting, nye trender, det ukjente. Jeg må understreke at jeg også gjør flere av punktene over, så jeg vil ikke moralisere mellom rett og galt. Selv om denne merkelige turen til Nordlandsruta strider mot alt jeg står for, så er det ikke noe som bekymrer meg nevneverdig. Samme med guidede fotturer og aktiviteter som egentlig bare er en ny struktur på noe som allerede finnes. Det er jo helt ordinære fotturer som gjennomføres. Hadde turen tatt 200 deltakere ville jeg sett annerledes på det. Dette er ikke noe annet enn en vennegjeng på tur, som ikke gidder å bære sekk.

Jeg har sittet i styringsgruppa for Nordlandsruta så jeg er kanskje inhabil (har ikke hørt om dette prosjektet før nå), men jeg klarer ikke helt å se problemet med dette sammenliknet med mye annet organisert turvirksomhet som arrangeres i fjellet. 1. Det skjer i en tid på året når naturen er relativt robust 2. Det skjer langs en etablert turrute (Nordlandsruta). 3. Det er begrenset til seks personer. Hva med ti på topp? Trimpostkasser? Stolpejakter? Det genererer jo flere tusen besøkende inn i nye områder, der det knapt finnes stier, gjennom hele forsommeren og høsten. Viktig folkehelsetiltak. Mye værre for naturen. DNTs fellesturer kan også ha langt flere deltakere, og sånn sett føre til mye større slitasje og forstyrrelser. Uten å skape en whataboutism/hva er verst diskusjon (ikke poenget her), så synes jeg det er viktig å poengtere hvor lite omfang det er snakk om her. Det er bedrifter som har mer omfangsrike teambuilding-turer. Ja det er uvant, men det er det fryktelig mye annet organisert turvirksomhet som er. Og folk går jo tross alt på føttene. PS. Jeg ville aldri meldt meg på noe slikt. Det stritter imot alt som jeg liker med friluftslivet.

Ikke noe problem å få den ned i pakksekken. Den er gigantisk. Utfordringa er å få komprimert pakkksekken tilstrekkelig. Nå fyller jeg nesten hele pakksekken på 50 L.

Værskifte. Får et veldig dramatisk lys. Bare regnbuen som mangla. Motsatt vei var det helt annet skydekke. Og det brøyt selvfølgelig ut i et skikkelig tordenvær, men jeg hadde ikke utstyr med meg til å prøve å fotografere lynene.

På tirsdag var jeg på omvisning på Øyfjellet vindpark. Med dramatiske skyer over anlegget fikk jeg dette blinkskuddet, som jeg synes gjenspeiler den offentlige debatten om vindturbiner.

Skulle vært svært interessant å se hva som hadde skjedd, dersom ulv ikke ble beskattet i hele tatt i Norge. Da hadde man i alle fall kunne sluttet å bekymre seg om å regulere hjorteviltbestandene. PS. Jeg tar sterk avstand til de nissene i kommentarfeltet.

Her var det veldig mange gode tips! Tusen takk

Okey. Så når du tar med packraft på tur, så pakker du den i deler? Typ packraft en plass, sete og spruttrekk en annen?

Finnes det noen tommelfingerregel for hvordan man skal brette en packraft etter bruk? Jeg testa min Javri260 i kveld, men synes pakkposen med seter, pumpepose, spruttrekk og packraft ble voldsom. Fant ingen god måte å få komprimert packraften på. Bør sete og rygg tas ut eller bare ligge i packraft når man pakker det ned? Mulig man må ha pumpe for å få sugd ut mest mulig luft? 🤔 Eller er det slik at man må belage seg på en full 50L pakksekk når man er på tur med packraft

All-inclusive, mat inkludert, og bilde av noen som fisker fra båt.. Det var sarkastisk ment, et stikk mot en litt merkelig reklame. All den tid du må kjøpe fiskekort på tur

Det er jo ikke rart at det blir dyrere med hytteovernatting, når DNT skal finansiere fiskekort til alle sine medlemmer 😅

Jeg har jo nevnt dette i andre tråder, men en liten oppsummering på årets sommerhandel: - Firebox G2 Titan - Kipara Jávri 260 Nå er det stopp! Ligger i teltet ved Junkerdal nasjonalpark og fantaserer om hvor deilig denne turen har vært med packraft!

På tur i Sulisfjellene ved grensa til Junkerdal nasjonalpark. Pøyken nyter utsikten mot Nord-Saulo, og lurer på hvor fiskevannet ligger hen. Lettgått terreng her i Sulisfjellene. Kjøpte kvistbrenner etter mye lesing her inne på forumet. Veldig fornøyd så langt, selv om vi fint kunne klart oss med bål. På motsatt side av vannet kom vi over en diger bålplass, og ryktene skal ha det til at Bengt-Are Barstad overvintret her i vinter.