ost

Bokmålsordboka har denne definisjonen på Friluftsliv: Kanskje man skal koble den opp mot den herved erklærte nyvinningen verbet å friluftsleve? Kombinert med friluft - leve - vil denne definisjonen gi hva man gjør, når man er ute, for å kople av, og utenfor urbaniserte områder. eks: Q: Hva har du gjort i helgen? A: Jeg har friluftslevd... Bokmålsordbokas nevning av det å kople av er kanskje et stikkord. Da gir det seg at alle former for opplevelse av naturen der jobben eller hverdagslivet er i fokus, ikke er direkte friluftsliv, men de små pausene man har der man gjør noe annet, og er ute, er friluftsliv.

At det er gitt at en definisjon skal gi klare grenser for hva som er innenfor og hva som er utenfor er vel å dra den litt langt, men at det gis en avgrensning der grensen strekkes mot et punkt/nivå/område uten at dette er klart definert er vel mulig å si. Eksempelvis: En fortsmester eller fjelloppsynsmann eller viltoppsynsmann. Vedkommende er på tur når han er på jobb. Bedriver han da friluftsliv eller ikke? For meg er ikke friluftsliv begrenset av hva man gjør på hvilke tider, men hva som gjøres. Hvis jeg i min jobb er på befaring (som kan innebære trasking i flerfoldige timer i marka, med innlagt primusfyring og kaffekos) (har forøvrig ikke gjort dette siden sommerjobb i studiedagene, men det kan bli aktuelt igjen), er ikke det friluftsliv?

Flott at du får med dama ut! Tror nok dere bekymrer dere litt for mye. Først og fremst - du må skille mellom høyfjellshotell og fjellhytter. Dere skal på fjellhytter - og der er folk seg selv. Videre gjelder en generell regel - ro etter 11 om kvelden. De fleste som kommer innom fjellhyttene skal videre på tur dagen etter, og folk er derfor interessert i ro om natten. Du må skille mellom betjente og ubetjente hytter. Betjente hytter har middag til faste tider, en eller to ganger om kvelden, avhengig av antall besøkende og når i sesongen det er. Første bordsetning er som regel i sekstiden. På noen betjente hytter er det egne rom som kan bestilles, men som regel holdes det kun av rom hvis du skal bo på samme stedet flere dager i strekk, alternativt kan du ringe til den aktuelle hytta og sjekke, det kan være individuelle forskjeller ute i fjellet. Bortsett fra bestilling er det førstemann til mølla-prinsippet som rår, og prisen. Havner du på sovesal/flersengsrom må du dele med alt fra 1 til 15 andre, men jeg har til gode å oppleve at jeg ikke har fått ligget sammen med de jeg er på tur med (kommer du langt på natt kan det være dere blir sendt hver for dere hvis hytta er stapp full, men det hører til unntakene). Men dele med andre (samme rom) kan fort skje. Ellers er det som de fleste steder - ikke dusj på rommet, men felles herre/dame. Tørkerom for våte klær, stur for opphold om kvelden osv. Og en sykt bra stemning, uansett! For slevbetjente hytter må maten lages selv, tørrmat finnes på hytta. Da stiller man seg enten i kø, eller sjekker om det er noen som vil lage mat med dere. Er som regel sovesaler med køyesenger. Ro etter 11, alle hjelper til med å rydde etter seg selv og holde orden til de neste som måtte komme. Det er en "selvfølge" at det er turen man vil oppleve, ikke overnattingen, når man går fra hytte til hytte. Man bør derfor ikke forvente 3-stjerners hotell i særklasse, men heller tenke at det er flott at noen har satt opp hytter til allmenn bruk, og så innrette seg deretter. De alle fleste dere møter vil være svært så vennlige og behjelpelige hvis dere spør om hjelp. Eneste dere må være forberedt på er at det kan lukte bra med svette fra mannen/dama ved siden av dere, men det gjør det antagelig av dere og... God tur!

Ser ut som en knall tur! Bra heldig med været og. Litt uten om tema: hva slags tarp bruker du? Den så lett ut? Og hva slags stativ er det du har under tarpen, er det et kamerastativ eller går du og bærer på noe mystisk?

Såfremt jaktrettigheten ikke er fraskilt som en egen servitutt og tinglyst tilsvarende da...

Jeg innbilte meg at det var god kotyme at ikke stier skulle brukes til trafikk for hogstmaskiner, muligens også regler for dette, men kan være jeg tar feil. Har gått en del på ski direkte fra Vestbygda (Harestua) til Bislingen for å stå på ski i anlegget der. Var tidvis bra tungt å vase gjennom skogen på de gamle kombiskiene vi hadde på sent 80-tall/starten av 90-åra... Var god trening med et par timer i dyp snø for å stå på ski hele dagen og så retur i kveldninga

Det der må du jo ikke legge ut her . Er jo et klenodie du heller får ta med deg på tur og sende turrapport på senere

Gratulerer med alle de 5 toppene over 700 m i Nordmarka da! Kanskje ikke helt på høyde med andre samlinger du har fått til, men det er uansett artig å se at slikt kan samles også rett utenfor vår egen stuedør, for oss som fortsatt sliter med dørstokkmila...

Har selv Gregory palisade i str medium, gir ca 82 liter (hvis jeg husker rett). Ypperlig sekk, beste bæresystemet for MIN rygg som jeg har vørt borti. Fungere veldig bra som pakksekk for søndagsturer med tre barn og kone og alt pikk pakk, og også for egne turer så langt. Har ikke fått prøvd den på lengre soloturer selv, men det skal det nok bli en råd med. Ofte på salg hos Oslo Sportslager til ca 2200,-. PRØV sekken du vil gå for i butikken med vekt i (ca 15-20 kg er bra) før du bestemmer deg helt. Hvis betjeningen ikke kan hjelpe deg, gå til en annen butikk.

Kjenner ikke denne jakka, men kommer med et lite obs likevel. Ikke bare total lengde og vekt på deg selv som er viktig, men også rygglengden din. Jeg er 190 cm og rett under 95 kg. Likevel bruker jeg medium rygglengde på Gregory sine sekker, for Arc´teryx sine sekker vil det tilsvare korteste rygglengde i Large. Så prøv jakka i butikken, hvis dette er en jakke du skal bruke mye og som "betyr" litt for deg.

Grunnen til at jeg lurte på hvilket telt det var, er om det kan gi indikasjoner på at visse lavvotyper er bedre enn andre. Så langt har jeg fått med meg at Lavvo kan være både mørk og våt. Og når jeg leser om lavvobruk i blogger rundt forbi, så henvises det stadig til forhold om ekstra bardunering hvis det er antydning til vind. Dette taler ikke akkurat for lavvo. Alle teltløsninger er jo påvirket av lys utenfra, men det virker på en del beskrivelser som om dette slår ekstra ut for lavvo kontra f.eks tunneltelt. Mine barn er også aktive, og drømmen om et ryddig telt med egne soner er nok fort en utopi, i hvertfall de første årene. Outwell-teltene ser jo interessante ut, men de fordrer jo at turtelt holdes seprarat, og ikke en kombinert løsning som det jeg først var på jakt etter. Jeg har ikke lagt fra meg tanken om lavvo riktig enda, om det finnes butikker i Oslo- området der man kan få se (og ta på) oppsatt lavvoer hadde dette vært strålende. Jeg kjøper ikke mindre telt uten så se dem fysiskt, så hvorfor ikke få til en slik løsning med lavvoer også? Så sitter jeg og lurer på dette med bunnduk. Fra gammelt av er jeg opptatt av tanken på at dette er en god ide. Men de fleste lavvoer ser jo ut til å komme uten (ja det kan kjøpes ekstra). Hvordan fungerer dette om det har regnet hele dagen og bakken uansett hvor du ser er våt? Er ikke et telt med fast bannduk langt å foretrekke da? Forøvrig er jeg veldig glad for at så mange har kommet med svar i denne tråden, det er hjelpsomt til tusen, alt sammen!

Men er ikke FrP i mot hard beskatning?

Ring DNT eller TT (73924200) og spør. Sikreste måten å få det rette svaret på!

En slik kompromisstur er vel en del av grunnlaget mitt for at jeg ser på dette. Veldig god erfaring du kommer med her, skal ta den med meg. Hva slags Lavvo var det dere brukte? Et moment for min del har vært tanken om å kunne stå oppreist i teltet. Når man er på biltur med hele familien og ikke på fjelltur (jeg ønsker å kunne dekke begge behovene med ett telt) er kravene til renslighet og komfort litt forskjellige. Det er her også et spørsmål om dette å kunne "herje" i teltet uten at man er redd for at regn på ytterduken trenger igjennom. Små barn husker som kjent ikke så veldig lenge, og en advarsel om å ikke ta på duken glemmes fort hvis leken er god. Isolasjon var kanskje et litt dumt begrep å bruke. Vindbeskyttelse er kanskje bedre? Hvordan er dette teltet i storm og ruskevær?

Hvis du leser kommentarene under testen ser du hvorfor...

Til oppklaring: Så vidt meg bekjent er TT en del av DNT-paraplyen. Tilsvarende for Snøheim på Dovrefjell, der er søker og utbygger Oslo og Omegn, selv om "alle" referer til DNT som utbygger. Poenget mitt er at TT bør kjenne til hva som ligger i dispensasjon. Normalt sett er en dispensasjon noe som gis ved særskilte tilfeller, der forhold tilsier at nettopp dette må tillates mot hva som normalt aksepteres. TT sier ved sin søknad at "her har vi et fjell, da må vi ha en stor turisthytte her" selv om verneforskriftene allerede er etablert og tilsier at man skal unngå utbygging. Hvis TT får innvilget sin søknad, gir jo dette at alle som ønsker å ha hytte her bør få det, for å få en økt bruk av området.

Betyr dette at verneforskriftene for landskapsvernområde er til for alle andre enn DNT? Dispensasjon fra forskrifter og bestemmelser gis jo helst ved et påviselig behov, og ikke ut fra en forventning eller forhåpning om et mulig fremtidig behov.

Takk for svar. Jeg bær vel kanskje legge til en viktig faktor her: Jeg ser for meg at et telt av denne størrelsen, også bør kunne benyttes av barna til lek. Har man et telt må det jo brukes, og da mer enn bare de turene der hele familien er samlet, vilket ikke er så ofte som man gjerne vil innbille seg at det er... Wigloteltet har jeg sett litt på, men jeg er usikker på om innerteltet er stort nok til at man trygt kan fyre primus og ha 5 pers inne samtidig. Små barn er jo gjerne litt viltre av seg, og forteltet så lite ut, synes nå jeg, Jeg er også klar over at en lavvo ikke er det mest vindstabile teltet, og også at det krever sitt av underlaget det står på, men samtidig har du fordeler som ståhøyde og mer utnyttbart gulvareal enn hva du får i en tunnelkonstruksjon med skrånende vegger. Nå vil jo også alle andre telt over en viss størrelse kreve areal for å stå skikkelig, og bardunering er vel viktig nesten uansett telttype. Jeg må også ta pris inn i sammenligningen her. Terra Novaen så jommen meg fin ut, men den var dyr da. Dessuten så er jeg litt skeptisk til hvordan et telt som ser så lett ut på papiret, kan ha en ytterduk som ikke bare holder regnet ute, men som også gir isolasjon mot vind på kalde høstkvelder. Det som forundrer meg når jeg søker etter telt/lavvo på nett er at jeg for (nesten) alle treff på Helsport og Bergans, sitter med en følelse av at det koster mer enn det smaker. Samtidig får jeg treff på f.eks. Frisport, her ved Frisport basic 5: http://www.frisport.no/index.php?page=shop.product_details&flypage=flypage.tpl&product_id=7&category_id=2&option=com_virtuemart&Itemid=3 som gir en pris under 2000,- på andre butikker. Er kvaliteten på dukene brukt i Frisport sine telt dårligere enn andre? Og hva med dette: http://www.mc2k.no/LavvuBygdinExtreme/index.html? Hvem er det som lager dette, og er dette langt dårligere enn alt annet da det koster tilsvarende mindre?

Gragory Palisade. Ypperlig sekk både i vekt og kompresjonsmuligheter.

Heisann. Jeg har etter ikke så alt for lang tid skaffet meg både en og to og tre barn, og innser plutselig at de tidligere planlagte turene med madammen og meg nå må endres til familieturer av langt mindre lengde og enda færre skiftinger av teltplass. I den sammenheng har jeg begynt å se meg om etter et større telt som kan fungere over tid for to vokse og tre barn (minst) for både tur, men også som overnattingsmulighet på kjøreturer fra den ene kanten av landet til den neste. Jeg ser for meg tre løsninger: 1. Innkjøp av et stort 3-mannstelt med god plass i forteltet til matlaging. Jeg har et 20 år gammelt Helsport Børgefjell T3 (ikke camputgave) fra før, og tar jeg med et stort remannstelt i tillegg bør jeg ha plass til hele familien. 2. Jeg skaffer et campingtelt. Disse ser unektelig ut som om de har god plass, men til gjengjeld veier de også tilsvarende. Da oppfylles behovet for bilturtelt, men jeg ser det som lite aktuellt å bære et slikt telt inn i marka, i tillegg til alt annet som skal med (som pappa selvfølgelig må bære). 3. Lavvo. Jeg ser at markedet for lavvoer er på vei oppover, og at man ikke nødvendigvis må ut med et lassevis av kroner for å få en god løsning. Frisport og Bygdin Lavvo har jo i tillegg (etter nettopplysninger) lav vekt kombinert med lav pris. Her kan man tydeligvis få telt til hele familien, som også kan bæres noe. Er det noen med erfaring fra familiecamping som kan hjelpe meg med dette? Er det noen som kan si noe om kvaliteten på lavvoene fra Frisport om mot Venor eller Tentipi eller Helsport? Finnes det andre gode løsninger? Kan føye til at eldstemann foreløpig ikke er mer enn 4 1/2 år, så dette skal vare i mange år og være kimen til barnas turglede (så langt man kan få til slikt ) Mvh Ole

Takk for gode svar, og beklager at det ikke har kommet noen tilbakemelding på dette før. Resultatet lar foreløpig vente på seg, dette skal lagres godt før bruk. Men prosessen ble som følger: 1 Norgesglass på ca 1 liter, fyllt med ca 7/10 bær, resten sukker og sprit. Vendte glasset mye i starten, nå står det kjølig og rolig og vendes bare av og til. Usikker på om det er klart til jul, eller om vi skal vente lengre. BLir uansett å sile gjennom kaffefilter eller oppvaskhåndkle. Med små barn i huset er jeg usikker på om bærene blir brukt i kake etterpå - kaken må plasseres godt unna barna i så fall Kona ville også prøve med rødrips, så vi kjørte tilsvarende mengde der og, med den forskjell at glasset ble fyllt helt opp av bær, da rips er langt mer faste enn hva multer er, slik at risiting av glasset for å få plass til sukke rog sprit er langt lettere. REs: Tilsatte du noe ekstra da du laget av rødrips? Vi har ikke gjort det, i første omgang er vi langt mer interessert i smaken av bærene, enn av alskens mulig annet i tillegg. Vi laget kirsebærlikør for noen år siden, og gjorde da to varianeter, en "naturell" og en med kanelstang i Norgesglasset. Resultatmessig mente vi at kanelstang ga en artig smak, men at naturellversjonen var vel så god.

Fra Sognsvann og opp er det mellom 3 og 4 km med god vei. Det går oppover fra nordenden av vannet. Følg stien ved vannkanten først, og ta så lysløypa oppover ved nordenden. Alternativt kan du satse på nedoverbakker fra Frognerseteren, men dette blir noe nærmere 6-7 km og noe meget bratt, slik at gamle knær synes det kan være bedre med motbakkene fra Sognsvann.

I sommer har jeg vært så heldig at jeg har fått være med en familie med lidenskaplige multeplukkere på tur til deres "sikre" områder. Det gav meg ca 3 kg med multer, og nå har jeg lyst til å prøve meg på multelikør. Er det noen som har en god oppskrift? Mange oppskrifter på nett sier: fyll opp glasset med bær, så sukker og så sprit. For multer er det ikke så lett, da bærene synker sammen etter litt lagring, hvilket medfører at det ikke er like mye plass til sukker og sprit som ved andre "fastere" bær. Er det noen som har en god ide om hvor mye bær man da bør bruke? 3/4 glass?

Utrolig kjedelig! Men søppel i marka er et økende problem slik jeg ser det. Hjelper ikke så ofte med søppelkasser heller, enten så er de fulle eller så er de ødelagt. NB: Du må jo ha hatt et strålende vær i dag da! Har sitter på kontoret midt i byen og lengta meg opp og vekk i marka.