Gå til innhold
  • Bli medlem

kolla

Aktiv medlem
  • Innlegg

    40
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av kolla

  1. Nei, veit ikkje nå. Tar nok ein tur i området når Brokke- Suleskardvegen åpner fredag 20. Ut frå det eg såg då Sesilåmi var 2. april så var det relativt lite snø da og erfaringsmessig så vil eg tru det er stort sett bart nå i sør- og vestvendte hellinger mens det er "en del" snø igjen i nord- og austvendte hellinger.
  2. Har ingen erfaring med ski- / vinterbestigninger i Jotunheimen, men Storegut og Høgbrothøgde fra nord burde egne seg godt. Det same med Langeskavlstinden fra sør. Uranostinden fra nord kan også gå an men det er muligens skavler på toppeggen som gjer det vanskelig / farlig å gå heilt til topps. Kjem man fra aust må man da gå over Uranosbreen som visstnok er et populært mål for skiturer, men det bør kanskje brukes tau da.
  3. Den turen innebærer dagsetapper fra ca 20 - 35 km og skulle vel gå greit ved gode forhold. Sandhaug er betjent i påska, mens Hadlaskard er sjølbetjent med 48 sengeplasser og der er sannsynligvis hyttevakt i påska. Alle skal kunne få plass på hyttene, om så er på madrass på gulvet. Det er en del info om hytter og ruter ved å søke på nettsidene: turistforeningen.no og ut.no Ha en gog tur!
  4. Kan foreslå Haukeliseter fjellstue, som visstnok har plassgaranti, og ligger ved E134. Det er et fint utgangspunkt for dagsturer og det er kvista løyper videre til andre turisthytter både sør- og nordover.
  5. Har sett på Sondre 200 cm (uten kortfellelås) sjøl ei gong, men dei hadde et veldig mjukt spenn, så vil ikkje anbefale det til folk over 70 kg. Veit ikkje om alle Sondre-ski er så mjuke men ein enkel test på stivheten er å sette skia med undersida mot kvarandre og klemme dei saman på midten med ei hand og hvis man lett klemmer dei heilt saman så er dei for mjuke. Styrken i "klypa" er ikkje nødvendigvis proporsjonal med kroppsvekta men ein viss samanheng er det vel. Har ellers ingen personlig erfaring med Åsnes-ski.
  6. Om våren er det ei merka rute fra Finse via Appelsinhytta og Jøkulhytta til toppen av jøkulen. Denne følger da stort sett ryggen sør-aust for Middalen. Fra toppen er det merka videre nord-vestover nedover breen mot Dyrhaugane og tilbake til Finse. Eg gjekk denne ruta i mai 08 og den skal visstnok være trygg å gå uten tau. Denne løypa er inntegna på turkartet Finse. Hvorhvitt denne ruta er trygg midtvinters avhenger vel av snøforholda, men det kan ikkje eg sei noe konkret om nå.
  7. Det er lite snø igjen i fjella i Sandnes kommune. Sjøl i Bynuten-området forsvant det aller meste av snøen i mildveret sist sundag men det har kommet 2-3 cm nysnø denne veka. Var på Giljastølen i Gjesdal i går og der er det fortsatt mye snø igjen som stort sett var fast å gå på til fots også. Noen cm nysnø oppå gjorde at det i alle fall var upåklagelig skiføre der. Er man vant til å gå fotturer vinterstid så er det egentlig gode forhold i Sandnes nå, men det blir kanskje glatt og sleipt pga nytt mildver fra i dag. Snørasfare er det garantert ikkje i Sandnes nå.
  8. 1: Er 36 år , kommer fra Sandnes og heter Kolbjørn 2: Min første 2000 m-topp var Glittertind fredag 9. juli 1999 og Galdhøpiggen dagen etter. 3: Har vore på 160 av 186 topper med p.f. 50 m, og 241 av 300 topper på Røynelista. Samler nå etter listene i "bibelen" men har ikkje heilt kontroll på alle 10-metringane. 4: Har hatt mange flotte toppturer så det er vanskelig å sei kva som har vore den finaste men kan nevne turen til Tjørnholstinden en varm julikveld i 03 da eg fekk sjå sola gå ned bak Galdhøpiggen og fullmånen kom opp i motsatt retning litt seinare. Totalt sett er nok bestigningen av Mont Blanc i juli 06 den toppturen eg setter høgast. 5: Den viktigste grunnen til å gå fjellturer er naturopplevelsen og utsikten. Grunnen til at eg samler er vel at eg lider av samlemani og liker å ha konkrete mål å nå. Konkurranseinstinktet er og med og driver meg til å bestige flest mulig topper. 6: Har planer om å fullføre alle lett tilgjengelige 2000 m-topper innen et år eller to. Største hinder i progresjonen er at eg ikkje er klatrekyndig og dermed ikkje får besteget dei toppane som krever tausikring. Men har tenkt å leige klatrefører fra Turtagrø for å kunne ta Skagastøls- og Styggedalsryggen. 7: Har alltid hatt stor interesse for fjell og som guttunge drøymte eg om å gå på topper i Jotunheimen men lite med tid, lang avstand og ei streng mor klarte å hindre meg fra det. Først i vaksen alder begynte eg å reise til Jotunheimen og til å begynne med gjekk eg bare på nokon få stortoppar i året uten å bry meg om dei med lavere p.f. Søkte etter fjellsider på internett våren 05 og da fant eg Røynelista og rutebeskrivelser til mange av toppane. Dermed var gnisten tent og eg begynte å samle for fullt sommeren 05.
  9. Sandsahytta som ligger på 630 moh innføre Gullingen i Suldal er visstnok ei populær hytte for barnefamilier. Meldes om mildare ver utover denne veka så snøen vil mest sannsynlig forsvinne til helga og da kan man kjøre til sørenden av Sandsavatnet og gå ca 3 km til hytta. Det tar ca 3 timer å kjøre fra Stavanger og innebærer 2 ferjestrekninger så det er kanskje i lengste laget. Børsteinen turisthytte mellom sirdal og lysebotn er visstnok stengt utanom sommeren av hensyn til villreinen.
  10. Takk for opplysninging om forholda nå! Hørtes dramatisk ut, men godt det gjekk godt Lite snø siste vinter har nok ført til stor avsmelting av breene igjen denne sommeren. Denne bregleppa er vel normalt sett skjult av tettpakka snø. Må bare ta til etteretning at det er viktig å ha utstyret i orden!
  11. Gikk denne ruta i aug 07 og det gikk dengang greit å krysse Gråsubreen uten tau på en snøfri trase. Det er en stor sprekk mellom Glitterbreen og Gråsubreen men man kan gå lenger ned forbi punkt 2274 og kan derfra gå fra bart fjell og så ut på Gråsubreen. Kan ikkje hugse eg såg noen skumle sprekker på sjølve Gråsubreen. Vil tru at det er mindre snø i år enn for 3 år siden. Breen er såpass flat at eg brukte ikkje stegjern, men isøksa er jo grei å ha på lur. Er også et par småtopper på Vestre Glittertindsoksle som kan vere kjekt å få med seg.
  12. Heisann Det er en grei flanke sør- aust-ryggen og tydelig stitråkk nesten hele veien. Trur ikkje det er særlig stor steinsprangfare og det er ikkje så bratt opp som det kan sjå ut på avstand. Den vanligste ruta opp er nok som Bjarne beskriver fra Olavsbu via nord-vest-ryggen. Har dere lette sekker og kjem fra Fondsbu vil eg anbefale å gå SØ-ryggen opp og NV-ryggen ner.
  13. Eg har gått fra Fondsbu til både Sjogholstind og Mjølkedalstind og tilbake til Fondsbu samme dag. Gjekk da med lett dagstursekk og brukte vel 13-14 timer inkl. pauser. Brukte vel ca 3 t ned fra Mjølkedalstind. Har ikke gått om Olavsbu men turen du beskriver høres greit overkommelig ut hvis man er i normal god form. Vil tru det kan ta 5-6 t å gå fra Olavsbu til Fondsbu. Eg gjekk opp/ned Mjølkedalstind fra sør-sør-aust ca, stort sett grei ur men det er noen lause grusrenner langt oppe og noe klyving siste stykke til toppen. Nord-vest-ryggen regnes vel som normalveien og den kan jo gås på vei ned til Olavsbu. Hvis dere har tunge sekker er kanskje det enkleste å legge de igjen ved foten av Mjølkedalstind og følge sør-ryggen både opp og ned.
  14. "500fjell" skrev: Du blander vel ikke med hammeren fra Storgrovtinden mot Heimre Illåbretinden? Den har nemlig grei klyving ned mot en 3-4m høy hammer som er litt teknisk. Klyvinga ned fra Bakarste Storgrovhøe husker jeg som ganske jevn og som ikke stoppes av noen utpreget hammer. Du har sikkert rett. Eg gjekk langs heile eggen fra fremste Storgrovhøe til Heimre Illåbetinden S for et par år sidan men husker kanskje feil hvor denne hammeren er. Men da skal det vere en grei sak på tørt føre å gå uten tau mellom Bakarste Storgrovhøe og Stogrovtinden hvis man går rette traseen.
  15. Har gått aleine ned fra Bakarste Storgrovhøe til Storgrovtinden og det er stort sett grei klyving men det er en 3-4 m høg hammer som må forseres. Hadde ikkje anna klatreutstyr enn ei 2,4 m båndslynge som eg la rundt en stein øverst på hammeren og firte meg utfor ved å halde meg i slynga. Gode tak i fjellet for føttene. Går evt an å knytte knuter i slynga for sikrere nedfiring. Slynga på 2,4 m var ialfall lang nok til å komme "trygt" ned. Klarte deretter å hekte laus slynga siden eg ikkje gjekk opp igjen same vei. Fulgte eggen videre sørover til Heimre Illåbretinden S og returnerte langs vestkanten av Storgjuvbreen som da var nesten snøfri.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.