Gå til innhold
  • Bli medlem

kolla

Aktiv medlem
  • Innlegg

    40
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av kolla

  1. Er fortsatt en del snø i området, og må forvente den ligger langt ut i mai i år. Skitur vil funke bra inntil videre, eller satse på fottur på morgenskare hvis det blir ordentlig nattefrost.
  2. Som vanlig flotte og stemningsfulle bilder frå heiå. Sjøl går eg stort sett bare vinter- og vårskiturer i dette området, så kjekt å sjå koss det ser ut i barmark. I går kveld lava snøen ned i Hunnedalen, men den er i ferd med å forsvinne igjen så formodentlig får du fleire turer før snøen legger seg for godt. Du ser Jupiter (og Saturn litt oppe t.v. for Jupiter) lågt i sør og mars i aust på kveldshimmelen. Venus er morgenstjerne nå.
  3. Det er generelt mye snø i fjellet i sør-Norge i år så det er nok lurt å ta med ski. Ta evt kontakt med Glitterheim for info.
  4. T-stien mellom Spiterstulen og Juvasshytta krysser Breagrove på ca 1560 moh. Har ikkje gått den ruta, men formodentlig er det bru der.
  5. T-stien frå Songesand til Bakken fjellgard er nok den lettaste adkomsten til Skurvedalen. Gjekk frå Bakken på stien gjennom Skurvedalen til Songesandstølen, og derfrå over Hardhausen og ned til Mørkebudalen for over 10 år sidan. Kan tenka meg stien mellom Songesandstølen og Kåsastølen er gjengrodd. Ifølge kartet er det umerka sti gjennom Grønaskaret frå Solbakk. Det gjeld å få med seg desse ryfylkeperlene før det er for seint.
  6. Når dere først er i Hardanger kan dere kjøre videre over Hardangervidda og få med dere Vøringsfossen. I Geilo tar dere av mot Kongsberg og så via den sommeråpne fjellovergangen over Imingfjell til Rjukan. Overnatting i Rjukan/ Gaustablikk og så dagstur til Gaustatoppen som har Norges beste utsikt. Ca 3t hver vei opp/ ned til Gaustatoppen + pauser. Ny overnatting i Rjukanområdet og neste dag kan dere besøke Vemork som har dramatisk krigshistorie, og så kjøre via Åmot til Dalen og sjå Ravnejuvet (kun 5 min å gå fra Ravnejuvveien). Til slutt siste etappe Dalen - Rotemo- Kristiansand.
  7. Seint svar kanskje, men det er nok en god del snø ennå mellom Finse og Geiterygghytta. Var på skiturer sist veke ved Mjølfjell/ Uppsetedalen, lenger vest, og snøen lå da over 900-1000 moh. Minker sjølsagt dag for dag. Snøen er fast å gå på så deres tur er nok gjennomførbar. Største utfordringen er nok å finne/ følge T-stien når store områder er snødekt. Det er minst snø i vest- og sørvendt terreng, og mest snø mellom Sankt Pål og Geiterygghytta der det er nordvendt. På Finse er det webkamera som viser snøforholda mot Finsenuten.
  8. Det blei brøyta frå Øvre Moen inn til botnen av Oddatjørndammen/ Oddatjørnhytta 12. august. Vegen til Beinlei var ikkje brøyta pr 16. august og den øverste tunnelen var skjult av snø. Minst 1/3 av vegen til Beinlei var snødekt, med mange 4-5 m høge bratte snøfenner. Snakka med ein som sa at denne vegen ikkje vil verte brøyta i år pga snømengdene. Blåsjø var isfri, men med fleire drivande tjukke snøflak i midten av august.
  9. Du husker vel sommeren 1962 da det visstnok var skiføre fra Hunnedalen til Fløyrli etter jonsok! Tross alt ikkje så gale dette året.
  10. Isen på Rosskreppfjorden forsvant for en måned siden. Det er god plass til å parkere noen biler ved båtslippen.
  11. Kjørte sist over 7. juni og det var da en god del snø igjen, særlig i nord- og austvendte hellinger på Sirdalssida, mens det var betydelig mindre snø over mot Setesdalssida. Alle vatna langs vegen under 950 moh var isfrie eller i ferd med å bli det. Over 950 moh må man nok rekne med isrester på vatna fortsatt.
  12. Generelt er det fortsatt snødekte vatn over 1100 moh på Hardangervidda. I austre deler av vidda er det meste isfritt opp til 1000 moh, mens isen ligger mye lenger i vest der det er meir snø. På http://www.kamerakartet.no er det kamera som ser isen på bl.a Halnefjorden og Finsevatnet. Man får en viss peikepinn med å følge med der, men både snøen og isen ligger nok en del lenger på Holmavatnet. NVE har også iskart på http://jarle.nve.no/h/hb/isdata/iskart.html men det er relativt få vatn det blir lagt inn observasjonsrapporter på. NVE utarbeider også generelle ismeldinger opptil ei gong i veka, som finnes ved å klikke på "IM" på øverste linje på iskartet.
  13. Det bør være fullt mulig å gå på ski til Kjerag fra f.eks Ådneram i Sirdal eller fra Lortabu ved rv 45 i Hunnedalen. Vil anbefale sistnevnte alternativ og du går forbi Sandvatn og Langavatn turisthytter. Fra vinterferien er det kvista løype til Langavatn. Sandvatn er ei populær hytte midtvinters også så det blir nok gått nye spor der hver helg det er bra vær og kanskje også til Langavatn, men det er neppe spor opp til Kjerag. Har sjøl aldri vore i Kjeragområdet i perioden desember til april så eg veit ikkje koss forholda er der om vinteren men du må rekne med det kan vere avblåst på sjølve Kjeragplatået, men det bør gå greit å finne en teltplass i nærheten. Om du ikkje skal ha svært mykkje bagasje med deg er det vel best å gå med sekk da terrenget er noe kupert.
  14. Har ikkje vore der så eg kjenner ikkje forholdene men det er et webkamera som viser at det er avblåst i høyden: http://rlink.no/bilde/dugurd.jpg http://www.skiinfo.no melder om 40 cm snødybde i terrenget ved skianlegget Rauland-Vierli.
  15. Venus går ned i sørvest ca 2,5 t etter at sola har gått ned, altså i 17.30-18-tida hvis det er lav horisont. Samtidig står Jupiter halvhøyt i austsøraust. Tidsforskjellen mellom Oslo og Setesdalen er ca 12 minutter. Bildet ser ut til å være tatt i blåtimen så da er det mest sannsynlig snakk om Venus da den er betydelig meir lyssterk enn Jupiter. For ordens skyld så "snudde" sola kl. 6.30 norsk tid som er 5.30 GMT.
  16. Kjempeflott arbeid som er gjort med denne registreringa. Er bare å gratulere peakbookteamet med Morten og Sondre i spissen for å ha tatt initiativ til og utført det aller meste av dette omfattende arbeidet! Blir sikkert en ekstra inspirasjonsfaktor for både meg og andre å gå meir på tur for å samle på topper. Man har litt jobb å gjere hvis man tar sikte på å fullføre bestigning av alle landets "100-metringer", men det er jo mulig hvis man tar 20 topper i måneden og holder på i vel 55 år.....
  17. På www.peakbook.org er det ei liste med 7 topper på Svalbard med primærfaktor på over 500 m. Om lista er komplett med pf over 500 m veit eg ikkje, men med tida er det sikkert meininga at alle topper med pf over 100 m skal registreres. På wikipedia står det oppgitt førstebestigning for noen av fjella på Svalbard.
  18. Takk for turrapportane og for at eg fekk vere med på båtturen ut til Eime. Er sikkert den mest eksotiske "fjellturen" eg har vore med på. Skulle gjerne ha vore med på fleire av kommunetoppane men si det både var dårlig ver og travelt på arbeid for tida ville eg ikkje plage "høvdingen" med å ta fri. Nå gjenstår dei fleste kommunetoppane i nord-Rogaland og der er det og fleire pf 600 m-topper som du må få med deg på neste rogalandsraid.
  19. Det er noen hamre langs eggen som relativt enkelt omgås i sørsida og det er ingen problem å bestige dei tre pf 10 m-toppane på denne eggen. Har gått der sjøl på bart fjell og det var overhodet ikkje nødvendig med sikringsutstyr eller fører etter min vurdering. Sørflanken er ikkje svært bratt eller utsatt.
  20. Nei eg gjekk en slags rundtur. Etter Vestraste gjekk eg sørover over 1919 og Steindalshøe 1892 og 1692 og videre austover litt opp og ned i ca 1500 moh mot Geitåe og så ned til Netosæter. Denne siste del av turen var veldig drøy og kjedelig. Det går antakelig greit å forkorte turen over alle Hestbrepiggane noe ved å gå nedover Utløyparen sør-aust for Vestre Hestbrepigg 2139. Det er en del bratte sva nedover Utløyparen men eg meiner det såg ut til å gå an å gå ned der for eg vurderte det sjøl da eg gjekk turen, men det blei altså ovennevnte rute i stedet.
  21. Har gått på alle Hestbrepiggane unntatt Låven (dessverre) på dagstur på sommerføre. Gjekk da frå Netosæter og opp på Høgset først og Vestraste til slutt. Brukte da ca 15 t i moderat tempo og utsiktspause på kvar topp.
  22. Ja det går fint an å gå til Falketind uten breutstyr. Man går da 5-6 km vestover i Morka-Koldedalen på sti på nordsida av vatna. Ved Andrevatnet går man nordover opp fjellsida på vestsida av bekken. Når man har kome opp og ser breen krysser man bekken igjen og går langs eggen austover til topps på Falketind. Det er enkel klyving noen steder opp fjellsida og langs eggen men for fjellvante er det en kurant tur uten fører.
  23. Både Uranostind og Falketind er noenlunde kurant uten klatring eller brepasseringer. Letteste utgangspunkt for begge turer er fra vegbommen i Koldedalen. Til Uranostind kan man gå på merka sti nordover, mot Skogadalsbøen, ca 6 km til Urdadalsbandet. Herfra i bratt og litt krevende ur opp til skaret nord for Uranostinden og så lett sørover til toppen. Det er også fullt mulig å gå opp / ned sørryggen på Uranostinden uten klatreutstyr. Denne eggen er svært luftig, men veldig gøy å gå hvis man ikkje lir av høydeskrekk. Det var et uhell her med ei som blei skada etter å ha fått en stor stein over leggene sine sist onsdag. Heilt ufarlig er altså ikkje denne søreggen, så nordsida er absolutt å anbefale. Til Falketind kan man gå vestover Morka-Koldedalen langs nordsida av vatna ca 6 km. Ved innløpsbekken til Andrevatnet går man nordover opp fjellsida og holder venstre side av bekken. Når man har kome opp og ser breen må man krysse bekken igjen og gå austover eggen opp til Falketind. Noe enkel klyving kan påregnes både opp fjellsida og langs eggen. Fra Falketind er det også fin egg å gå videre nord- og vestover til dei tre Stølsnostindane. Hvis breen er snøfri er det nok lettast å gå over den hvis dere har med stegjern. Ellers er Koldedalstinden og Hjelledalstinden samt Langeskavlstinden fine dagsturer fra ovennevnte utgangspunkt. Fra Fondsbu er også Sjogholstinden og Mjølkedalstinden overkommelig på en dagstur.
  24. Har ingen erfaring med å kjøre kampingvogn men det kjøres turistbusser på denne vegen så da må det vel gå greit å kjøre kampingvogn og. Denne vegen er skilta med 10% stigning og svingane er krappe ja, men det er liten trafikk. Heile den 31 km lange lysevegen fra Sirekrok i Sirdal til Lysebotn er en forholdsvis smal "berg- og dalbaneveg" så det kan absolutt vera en fordel å sette vogna fra seg i Sirdal f.eks, og dere trenger jo ikkje å kjøre heilt ned til Lysebotn heller med mindre dere vil overnatte der. Ved Preikestolen driver DNT Preikestolen Fjellstue med overnattingstilbud på alt fra sovesal til rom med hotellstandard. Hvis dere dropper heile kampingvogna kan dere f.eks overnatte første natta på Lysegard og på fjellstua andre natta.
  25. Fjellet Kjerag har såvisst en topp på 1132 m, men det "normale" turmålet her er ikkje toppen men Kjeragbolten og Nasatind som har utsikt direkte ned i Lysefjorden. Preikestolen er tilsvarende, bare en flat klippe ut mot fjorden, ved Neverdalsfjellet. Ved riktig ferjekorrespondering og ingen kø så tar det faktiskt bare 4 timer å kjøre E39 fra Bergen til Stavanger. Men fredag etter jobb kan du kanskje plusse på 1 time eller 2. Fra Stavanger til Lysebotn er det ca 150 km / 2,5 time kjøring. Ta tidlig fri fredag så har du god tid til både Kjerag lørdag og Preikestolen sundag, og du kan f.eks kjøre den flotte ryfylkeveien til Røldal på veg heim sundag.
×
×
  • Opprett ny...

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.