paalv

Hei, jeg kan glede de to siste debattanter med at både Gjertvasstind og Skagastølstindane nå er tilbake på de nyeste kartene, bl.a. Hurrungane 1:25.000. Soleitind blir uansett helt feil, det har neppe vokst soleier på det fjellet. Vi sier jo heller ikke Austatind? Derfor blir Soleibotntindane riktig. (Jeg er forresten også i 50-åra.) Kansje er navnet like gammelt som fangstanlegget ved vannet 1422, med dyregrav og bågåsteller. Et slikt anlegg regner man med 'kostet' minst en måneds arbeid for ham som bygget det. Han har sikkert hatt navn både på vannet, botnen og fjellene omkring.

Det er et ganske stort platå oppe ved innsteget til brefallet, dvs på høyde med den fineste delen å utforske. Der kan man jo sette opp telt, på stein. Ellers må det bli telting nede i dalen. Jeg har kun vært i Eventyrisen i påsken, da er den virkelig et eventyr å rusle rundt i. Nå er det selvfølgelig ikke noe snø, bare blank is. Dvs full sikring med øks, tau, skruer, stegjern ... Videre opp på Svellnosbreen er det bratt som du ser av kartet, så du må vel ta meg det samme sikringsutstyret videre. Men jeg har ikke selv gått opp der.

Thommessen mener nok "skaret" mellom Store og Midtre. Fra Vikingskaret (mellom Midtre og Stølsmaradalstinden) er det definitivt ikke bare greit for det publikum Thommessen henvender seg til. For øvrig har jeg sans for Thommessens bøker.

En generell kommentar til navn: Stedsnavn i Norge skal som hovedregel være i bestemt form. Unntak gjelder først og fremst som navn som er satt i nyere tid og da i ubestemt form. Her i forumet skrives det bl.a. Skardstind og Nautgardstind, det er altså ikke riktig. Ingen finner på å skrive Galdhøpigg, Snøhette eller Bessegg. Unntak i Jotunheimen er Storebjørn (satt av Emanuel Mohn), Falketind (Vinje) og Sentraltind. For øvrig vil den bestemte form variere med den lokale dialekt. Endelsen -eggi finnes ikke i Jotunheimen. Det heter f.eks. Rauddalseggje fordi egg er hunkjønnsord i Lom, mens Eggen og Besseggen i Vågå er hankjønnsord. Se på på de nyeste kart. Og breene i Jotunheimen heter -brean, bestemt form entall.

Jeg har gått opp austryggen, og den var kurant. Det var mye snø, så isøks var svært nyttig. Mulig at (manglende) snøforhold gjør ruta vanskeligere.

... ja så glemte jeg pålogging igjen, siste innlegg er mitt.

Morten, kan du røpe posisjonen på dette stedet?

Wow, det var et interessant bilde! Storen er jo helt naken. Ja, all snøen er borte, da går det fortere opp. Vi tok det nok litt rolig, men ttt. God tur!

Ang. tiden: Vi startet ca kl 7.00 fra Tindeklubhytta og var på Sentraltinden kl 21.00. Det som tok tid var passasjen opp fra Slingsbybreen til Maradalsryggen, det er bratt og snøen var steinhard. Så ble det mye leting etter riktig vei på Maradalsryggen (selv på en så smal rygg), og å finne gode rappeller. Vi endte opp med å overnatte på Skagastølsryggen, fra kl 22.00 ble det for mørkt selv i slutten av juli. Så fikk vi en fantastisk soloppgang ca kl 05.00!

Ja, der glemte jeg påloggingen, siste "gjest" er meg. - - - For ordens skyld: Maradalsryggen er langt mer tidkrevende enn Skagastølsryggen.

Jeg gikk denne turen for et par år siden, se http://home.online.no/~paalv/Sentraltinden.html . Vi fortsatte Skagastølsryggen ut nordover fra Sentraltinden. Opp til Nørdre Maradalstinden sørøstfra fant ikke vi 3er-ruta, men et dieder som lå på 4-5 nivå. Det er imidlertid kun en meget kort taulengde, 5 - 10 meter mener jeg å huske. Det er flere rappeller langs med ryggen, de tar tid! Selve klatringen opp på Sentraltinden er grei, men p.g.a. taudrag må de første taulengdene bli korte. Jeg synes ikke beskrivelsen i NTK-føreren er god for denne delen av Maradalsryggen, den er langt mer tidkrevende enn angitt. Jeg tror jeg ville valgt å returnere over Storen.

Rallarvegen er i fin stand, uten en eneste snøhaug. Bør oppsøkes i dette fine været! Vi syklet også ned til Flåm, anbefales! Et tips: Sjekk med NSB hvilke tog du kan ta sykkel med på. Og bestill plass til både deg sykkelen så tidlig som mulig, gjerne med 'helgardering' hvis du er usikker på hvilket tog du rekker. Dette gjelder Bergensbanen, på Flåmsbanen tror jeg ikke dette er nødvendig. Se www.rallarvegen.com

Denne ''øvelsen'' har jeg vært i gjennom, sjekket mot elektroniske kart (Opplev Jotunheimen og Garmin MapSource) og mot Sentralt Stedsnavnregister (SSR). For Knutsholstindene har jeg: Navn - annet navn - Øst - Nord - høyde - primærfaktor Knutsholstinden - Knutsholstinden Store - 0476650 - 6810150 - 2341 - 970 Knutsholstinden Midtre - 0476200 - 6810750 - 2170 - 40 Knutsholstinden Nestnørdre - Knutsholstind N - 0476300 - 6811250 - 2185 - 55 Knutsholstinden Nørdre - Burchardts tind - 0476250 - 6811450 - 2125 - 30 Knutsholstinden Søre - Flaket S - 0477450 - 6809350 - 2145 - 15 Knutsholstinden Vesle - Flaket - 0477350 - 6809400 - 2205 - 75 Kilder for mine data kan skaffes.

Siste innlegg var mitt, det var ikke meningen å være anonym, glemte bare å logge meg på.

Ca midt i: Ringveien ved Gaustad

Jeg har målt dette i sin tid, og kom frem til at i TID er det det samme om du kjører Flya eller Gudbrandsdalen, men selvfølgelig mye kortere over Flya. Fra Oslo til Leirvassbu har jeg: Over Valdresflya: 38,3 mil, tid 5:25 Gudbrandsdalen: 41,3 mil, tid 5:10 Årdal: . . . . . . . . . 38,3 mil, tid 5:50 Så da er det bare å velge!

I disse dager kommer et nytt kart på markedet: Hurrungane - i den store målestokken 1:25.000, trykket med fjellskygge. Utgiver av kartet er Turtagrøs Venner. Se www.turtagro.no under Turtagrøs Venner, Medlemstilbud. I første omgang selges det på Turtagrø og hos DNT i Oslo, men flere utsalgssteder kommer til i løpet av august. Meld deg inn i Turtagrøs Venner, så kan du få kartet i posten!

Forpliktelser, ja. Har du hørt om barn? Veldig hyggelig å ha med på tur, og begge mine (7 og 10) har vært i Styggedalsbreen. Men å dra dem videre opp der vil jeg vente litt med. Værforbehold? Nei, Hurrungane må oppleves i all slags vær, og hvor mange godværsdager har jeg ikke hatt i Vest-Jotunheimen til tross for dårlig værmelding. Bare reis dit!

You lucky man! Vil gjerne høre hvordan breen er opp til Gjertvasskaret.

Veien går nesten helt opp til Styggedalsbreen, der det er et oppdemmet lite vann, et slamdepot for å rense vannet før det farer ned i kraftanlegget. Jeg har syklet opp dit en gang, med en femåring bakpå, det er bratt, men veien er god nok. Trist med vei i et så fint område, men når den først er der, så kan man jo prøve sykkelen. Styggedalsbreen er jo morsom å leke i (med tau!), så denne sykkelturen anbefales. Veien er før øvrig markert på det nye Hurrungane-kartet 1:25.000 som kommer på markedet i dag. Utgiver av kartet er Turtagrøs Venner. Se www.turtagro.no under Turtagrøs Venner, Medlemstilbud. Meld deg inn i Turtagrøs Venner, så kan du få kartet i posten!

Vi har de siste påskene bodd fast på Spiterstulen (familie med to barn 8/11 år), og har hatt det veldig bra. Det arrangeres reale langturer hver dag og de mange representanter for Sulheimfamilien sørger for sang og annen underholdning om kvelden. I tillegg er mange av de erfarne turguidene av Sulheim ætt. Spiterstulen er imidlertid først og fremst rettet mot fastboende gjester, slik at teltere og hytte-til-hytte turister får nok et dårligere tilbud enn hos DNT og en del av de andre overnattingsstedene i Jotunheimen. Jeg synes det er synd, for det er sikkert mange som starter sitt fjelliv som teltere og vagabonder, og som - når barna "dukker opp"- blir fastboende. Spiterstulen lokker ikke akkurat til seg gjennomgangstrafikken, men er altså et hyggelig sted å bo fast på.

Lyngen: Skaff deg Lyngsalpene av Ben Johnsen og Ove Skjerven! (Universitetsforlaget 1984)

En spennede tur! Vi rundet Storen ad Berges Chaussee og krysset Slingsbybreen i ca 1800 m høyde. Det var i slutten av juli, i knallvær, og forholdene da var bra (år 2000). Så krabbet vi opp på Maradalsryggen (ikke klatring) og kom opp på ryggen et par hundre meter sørøst for den høyeste Maradalstind. Langs med ryggen bort og opp til Sentraltinden var det både klatring og en del luftige rappeller. Litt om dette ser ser du på http://www.fjellsport.net/Sentraltinden.html God tur