ketilring

Det kan også være gjort av en homo sapiens sapiens. De er kjent for å finne på veldig mye rart..

En 'overkommelig' pris på 3000? Nitecore HC30/HC60-seriene er jo populære. Noen kan lades fra batteribank, noen har utskiftbare batterier. Fordelen med disse lyktene er at du får mye lys i liten innpakning, og du slipper den irriterende batteriklumpen i bakhodet og ledninger i hytt og pine. Du har for eksempel HC33 med 1800 lumen som holder i massevis til skigåing og koster 799,- (ekskl. batteri) https://www.milrab.no/searchresult.aspx?q=kw:nitecore+hc Du kan også sjekke denne tråden, mye tips her:

En sid og isolert jakke med hette, om man velger å kalle det parkas eller boblejakke, hjelper mye. I tillegg kan man, hvis det er tørt, ta med soveposen ut og bre over seg hvis man vil sitte ute på kvelden. Fotposer, som jeg har nevnt ovenfor, hjelper også mye. En isolert fjellduk kan også være en idé, selv om jeg ikke har noen erfaring med disse.

På skiturer i fjellet, som stort sett foregår over tregrensa, blir det jo lite skog og bål uansett. Og det er ingenting som slår en tjukk og god og sid boblejakke med hette, så dette er absolutt en god investering. Den behøver ikke være av dun, syntetisk isolasjon varmer omtrent like bra og tåler fuktighet bedre, selv om vekt og pakkvolum ikke er like lav. Det er mye enklere og smette en boblejakke utenpå skalljakka i pauser og i camp enn å begynne å kle av seg for å ta på ullgenser etc. Skal du i skogen og fyre bål kan du heller bruke en gammel ullgenser og noen rimelige bomullsklær i stedet. Å kjøpe brukt kan være en god idé. Et annet tips er fotposer som kan trekkes utenpå skiskoene og som går helt opp til knærne.

Årets høsttur ble en liten rundtur i fjellområdene mellom Sørdalen og Stordalen i Åfjord. Vi kjøpte en liten hytte øverst i Sørdalen i fjor høst, og turen ble startet og avsluttet her. Det ble ikke så mye tid til å utforske områdene nord for hytta i sommer (ble Børgefjell i stedet) så målet var å traske litt rundt og sjekke terreng og fiskevann, og kanskje ta en tur opp på Dåapma og Finnvollheia dersom været tillot det. Det gjorde det imidlertid ikke; det tradisjonelle trønderske høstværet med lavt skydekke og regn slo til som vanlig, så turen ble ikke fullt så lang som planlagt. Det ble to overnattinger i fjellet og to på hytta. Dette er en liten bildereportasje fra turen. Dag 1 Relativt pent vær denne første dagen faktisk. Bruker formiddagen til å pakke sekken, og legger i vei nordover i rolig tempo. Første pause ved bua vest for Gurpenjaevrie for å justere litt på oppakning og knyting på støvlene. Deretter fortsetter turen opp forbi Blankvatnet og gjennom steinura der, før det er tid for leirslagning ved Kastbotnvatnet. Til middag prøver jeg en av disse Summit To Eat pakkene som XXL selger. Jeg har ikke smakt disse før. Den er ingen høydare - alt for salt - men blir litt bedre med tyttebær. Deretter blir det å slappe av med kaffe og kartlesing utover kvelden mens mørket senker seg. Dag 2 Neste morgen ligger ligger tåka tjukk over vannet og høydedragene rundt, så da blir det litt tid til fiske mens jeg venter på at den skal lette. Det blir napp på første kastet, men den glipper helt inne ved land. Det blir napp på andre kastet også, en finfin ørrent (sikkert samme fisken), og den sitter litt bedre og berges i land. Jeg tar en 4-5 kast til for syns skyld, men jeg er egentlig fornøyd. Noen som tørr å anslå hva denne ørreten kan veie? Litt utpå formiddagen når fisken er fortært og skylaget har lettet litt legger jeg i vei nedover mot Stordalen, og følger Stordalselva østover opp mot Teksjøen. Landskapet skifter mellom store åpne myrsletter, tett gammelskog og litt ulendte bergformasjoner som elva bukter seg igjennom. Jeg finner en teltplass øst for Teksjøen i området der Finndalselva snirkler seg gjennom myrlandskapet. Vestsiden av elva tilhører Åfjord, mens østsida ligger i Steinkjer. Dag 3 Skydekket henger like tjukt over tretoppene denne dagen også, så tur opp til Finnvollheia droppes. Har vært der en gang tidligere i 50 meter sikt, og ser ikke noen grunn til å gjenta den turen. Det blir kaffe, frokost og tannpuss, før jeg legger i vei sørover igjen nedover Reinsjødalen i retning Gurben. Det er helt vindstille og vannene nedover dalen ligger speilblanke og idylliske. Jeg har god tid og rekker et lite kaffebål før jeg tar fatt på den siste mila. Jeg nærmer meg Skansen hyttefelt og det ser ut til å være mye folk på hyttene denne helgen. Jeg kan telle omlag 20 biler nede på parkeringsplassen. Den gamle furua drar jeg kjensel på! Da avsluttes denne høstturen med en rolig kveld på hytta, med litt tørking av klær og utstyr, og en liten oppsummering av ruta over kartet og litt iskalde forfriskninger.

En nerdete diskusjon om bensin til primusen i podkasten Uteliv denne uka: https://shows.acast.com/podkasten-uteliv/episodes/bensin-til-primusen-med-knut-skardalsmo

Bilder som åpenbart ikke skal brukes, som der blitz/strobe ikke fyrte etc. sletter jeg i kameraet med en gang. Etter import går jeg raskt igjennom bildene og markerer med 'x' motiver jeg vet ikke skal brukes, eller bilder der jeg har bommet med fokus eller er uskarpe av andre årsaker. Til slutt tar jeg Ctrl+Backspace for å slette disse bildene for godt fra harddisken. (Bruker Lightroom Classic CC til info.) Alle andre bilder tar jeg faktisk vare på. Man vet aldri. Og man får 6 TB disker til under tusenlappen. Men som @Kristian J. Vabø også var inne på tidligere: Av og til tar jeg bilder kun for min egen del som rekreasjon, og hvis jeg ikke umiddelbart ser at noen av bildene er noe poeng i å jobbe videre med, formaterer jeg bare minnekortet i kameraet uten å importere dem.

Nok et eksempel på at instagrammere driver hverandre helt til yttergrensene i jakten på Followers og Likes. Hvis det neste bildet ikke er mer EPISK og MAGISK en det forrige er det ikke noe vits i å legge ut. Skal ikke legge skjul på at dette gjelder meg selv også. Men når det er sagt, så mener jeg folk skal få redigere bildene sine akkurat slik de vil, og det får være opp til betrakteren å bruke sin dømmekraft, og ta det for det det er. Men for å være litt mer on topic: Disse bildene fra Lofoten er ikke tatt med et mobilkamera.

Du spør som om dette gjelder alle som driver med fotografering? Det gjør det nok ikke. Mange som tar denne interessen lenger enn til å knipse med mobilen foretrekker nok manuelle innstillinger og foretrekker også opptak i RAW format for å ha mest mulig kontroll over resultatet. Selv forlater jeg manuell modus kun hvis jeg må ha kontroll på lukkertiden eller det er veldig skiftende lysforhold (som f. eks. utendørs sprangridning), og bruker kun RAW-format. Hvis jeg legger sammen antall bilder for jobb og privat ligger jeg på mellom 25000 og 30000 de siste sju årene, og det er helt uproblematisk med tanke på lagringsplass, slik teknologien er i dag. Jeg har alle NAS'ene mine koblet opp i Lightroom og er nesten daglig inne for å hente fram bilder fra arkivene.

Jeg har brukt samme systemet i lang tid, og det fungerer veldig bra. Har tålt mye juling og fuktighet. Med 22mm/2 eller 32mm/1.4 påmontert vil jeg si bildekvaliteten er på høyde med EOS 5D mk III fra 2012. Det siste året har jeg endt opp med å bruke 11-22mm mest på tur, da jeg er glad i vidvinkel og mulighetene det gir for bilder inne i teltet, bilder av ørret holdt på strak arm, etc.. Istedet for ekstra batterier har jeg med USB-batterilader (https://www.japanphoto.no/duracell-drc5911-batterilader-til-canon-lp-e12) og batteribank. Brakett for feste på PD Capture Camera Clip sitter alltid på. På lengre turer der foto er prioritet hender det også at jeg tar med EF-M 55-200mm og EF-M 32mm/1.4

Ja, dette er jo den klassiske diskusjonen.. Ikke glem at godt fotoutstyr er gøy og inspirerende å bruke, noe som gjør at man tar mange flere bilder, som igjen gir bedre bilder. 😊

Jeg er godt kjent med disse fotografene, og liker bildene deres. Kanskje liker jeg Ansel Adams bedre. Men til tur- og naturbilder synes jeg (for meg selv) det er viktig å ha godt nok utstyr til å kunne gjengi farger, teksturer og detaljer i naturen på en naturtro måte. Men også her er vi vel alle forskjellige.

Samme her. Fikk Instagram-fatigue for et par år siden - ble lei av konkurransen om å ha de mest SPEKTAKULÆRE og MAGISKE bildene - så tar færre og færre slike bilder selv. Solgte tidligere en del prints til bedrifter og private, men dette er mye arbeid og liten fortjeneste. Jeg bruker "rett" utstyr i jobbsammenheng, dvs. kamera og optikk som gir topp bildekvalitet og som ikke svikter når det virkelig gjelder. Men til personlig bruk/turbruk er dette fullstendig unødvendig. Men et mobilkamera føler jeg altså ikke er bra nok - for meg. Men går man opp på 1" sensor som f. eks. RX100 eller G7X merker man en stor forbedring i bildekvalitet, og går man opp på rimelige APS-C-kameraer som f. eks. a6xxx eller M100 med passende optikk har man alt hva man trenger til førsteklasses natur/tur-bilder.

Bildene forteller en historie om å bo ved en idyllisk vestlandsfjord på en klar og vindstille høstdag. Ingen av bildene kommer til å vinne noen internasjonale priser. Men av de to bildene foretrekker jeg det som ikke er overoppskarpet, full av artefakter på grunn av overprosessering, og full av flare og ghosting på grunn av veldig begrensede optiske egenskaper.

Det nederste bildet (som jeg antar er fremkalt fra RAW) minner jo en del om det som kommer ut av de siste generasjoner mobilkamera. Det blir dradd litt for hardt i spakene, og bildene (landskapsbilder spesielt) fremstår som overprosesserte, flate, kontrastløse og unaturlige. (Jeg er klar over at dette er smak og behag). Men det er ofte vanskelig og/eller umulig å skru av denne prosesseringen, og det er vel litt av grunnen til at mobilbilder alltid ser ut som mobilbilder. Det er spesielt i overgangen mellom lys og skygge, som er dradd maksimalt i hver sin retning, at dette blir tydelig, i form av en hvit "glød" rundt de mørke partiene.

Nei, men man kan jo investere i digitalt mellomformat.

I Unna tar jeg som regel å legger sekken under ytterduken på langsiden uten åpning, i alle fall hvis sekken er veldig våt. Drar man ut duken nok er det nok plass til det (se bilde). Ofte legger jeg bare sekken i innerteltet også, i helt i fotenden, slik at soveposen ikke kommer i kontakt med innerduken.

Her gang jeg har tatt med kun mobilen for å ta bilder på tur, så angrer jeg meg på at jeg kun tok med mobilen for å ta bilder på tur. Det man klarer å tyne ut av optikk og sensor ut fra et mobilkamera ved hjelp av software kan ikke måle seg med kvaliteten man får ut fra ganske middelmådig optikk og sensortørrelse på et systemkamera eller et avansert kompaktkamera. Hvis man kun er ute for å "knipse" bilder, holder et mobilkamera i massevis. Hvis man ønsker et best mulig utgangspunkt for å ha kontroll over sluttresultatet under forhold som ikke er optimale, gjør det ikke det. Jada, det er det. Jeg vil også bare skyte inn at det knapt produseres speilreflekskameraet lenger - det er speilløse systemkameraer som gjelder nå. Av disse to bildene er bildet fra a6400 helt klart å foretrekke. Objektivet i et mobilkamera har ikke noen coating'er for å redusere flare og ghosting, og takler dermed ikke motlys (resulterer i mye flare nederst til venstre i bildet). Bildet ser også "tynet" ut i skygger, høylys og mikrokontrast, og i området rundt sola er det en veldig unaturlig overgang mellom graderingen av høylysene (hvitt til gult til blått). Å kompensere med EV +/- 2 er ikke uvanlig, mobilkameraet gjør akkurat det samme, automatisk. Men det er jo en kjempefordel å ha så stor kontroll på eksponeringen. Du kan selv velge å eksponere for himmelen eller for skyggene på husveggen og under trærne. Og hvis du i etterbehandlingen trekker bare halvparten så mye i skyggene og høyslysene som kamera-appen har gjort, vil du få et mye bedre resultat med systemkameraet. Egentlig har jeg bare en ting på utsette på dette bildet: Hvis du blender ned til f/16 på en sensor i APS-C-størrelse vil bildet bli merkbart uskarpt på grunn av diffraksjon. f/8 holder i massevis, i alle fall for dette motivet. Oppsummert vil jeg si at mobilkameraet er vel og bra og fungerer ypperlig til å "knipse" bilder, men vær klar over at dine "knipsede" bilder vil ende opp med å være helt identiske med alle andres "knipsede" bilder.

Pakkramma fungerer greit, selv om bæresystemet er noe slitent. 15 sekker ved og 10 kg propan er bært inn til hytta. 😊

Jeg skal ikke ta noen lengre utgreiing i denne tråden, men kort fortalt: Ja, støvlene fungerer bra. De er helt vanntette, så lenge læret er satt inn med grease. Siden de er uforede så er de fleksible med tanke på isolasjon og passform. Såle og gummi er ganske stiv, så man kan bli litt sliten i føttene på lange marsjer. Det er lurt å ta noen pauser og lufte støvler og sokker og strekke litt på tærne underveis.

Jeg kjøpte den Norrøna-pakkrammesekken på Finn (link ovenfor) til kr 300, så får vi se om den klarer brasene. Det ser ut til at sekkeposen er festet med borrelås og er lett å ta av. Jeg skal få testet den nå i høstferien.

Da ble det en liten tur inn til Hildremsmarka tidligere denne uka. Mest for å slappe av, nyte det fine været og få oppleve de fine høstfargene før alt blåser bort. I tillegg hadde jeg lyst til å teste litt utstyr før en eventuell lengre høsttur, for å få litt mer erfaring med det og finne ut om jeg liker det. Det gjelder da "tungpakkesekken" min Atmos AG 65, Forrest II lærstøvler, og Hilleberg Unna. Jeg kom meg opp over tregrensa (der jeg liker meg best) før sola gikk ned, og fant en teltplass sånn noenlunde i ly for østavinden. Der ble det Pølse med Potetmos og Pepper og Podcast, før mørket senket seg.

Ja, det er håpløst. Forretningsstrategien deres er visst at kunder ikke skal finne ut hvordan de skal si opp abonnementet. Jeg fant ikke engang ut hvordan jeg skulle slette mine registrerte kredittkortopplysninger, slik at jeg kunne hindre dem fra å belaste meg for et nytt år. Du får sende en mail til [email protected] eller direkte til [email protected] og si at du vil stoppe abonnementet.

Jeg oppfatter at det kommer vann fra utsiden og inn, så da er det vel slitt hull i membranen på min bukse. Buksa holder stand i noen timer, men så sier det 'poff' og så kan jeg kjenne det pipler dråper av kaldt vann inn. Etter noen minutter har jeg våte flekker på knærne og nederst på lårene på ullstilongsen - andre steder er jeg bare litt klam. Buksa er en Norrøna Falketind fra juni 2017.

Det jeg innbiller meg at skjer når membranen 'kollapser' som jeg kaller det, er at membranen begynner å slippe igjennom vann begge veier når fuktigheten på innsiden blir for høy. Dette er bare spekulasjoner selvfølgelig. Men at membranen slipper inn vann når dette skjer er helt sikkert. Jeg kan se at det pipler dråper ut fra stoffet på innsiden.