Torgeir

Spiterfossen var litt spennende ja, litt FOR spennende Det ble to aktive uker, med mest trøkk den første uka. Og sesongen er jo ikke over enda, så det blir brukbar progresjon i samlingen dette året

Kjørte over fjellet 6. august, og la først merke til snøen på hele Austanbotnryggen. Snøen lå ned på ca. 2100 meter tror jeg. Nå er vinteren på vei

Jeg vurderer å kjøpe et telt med rimelig god komfort, men har ikke begynt å studerer brosjyrer og spesifikasjoner enda. Teltet vil bli brukt på fjellet vår - sommer - høst. Tenker meg et (3-)4-manns kuppeltelt, med stort fortelt for matlaging og lagring av utstyr. Om jeg er alene blir det camping nær bil, siden vekten på et slikt telt kan bli litt stor. Er ikke ute etter noen ultralett minimalistisk utgave. Noen som har tips om telt jeg bør vurdere..? North Face, Hilleberg, MSR, Helsport, etc... Satser på å få det på plass til neste sommersesong, så jeg har en helt vinter til å vurdere saken

Den er nok litt "muggin" om det er vått og sleipt, men jeg fant rett og slett ingen problemer der under tørre forhold. Min oppfatning av saken. Innlegget mitt var beregnet på Tom, og jeg tror han hadde gått opp der uten problemer. Men nok om det, jeg tar rådet til etteretning. Skal prøve å la være å skrive slikt

Da har jeg endelig fått lagt ut rapporter fra sommerferiens turer... Det ble 34 røynetopper på 2 uker, hvorav 27 "nye" Om du er interessert, ta en kikk på nfo2000m.no. Får vel ta Mortens råd på alvor, så husk at dette er skrevet av en som elsker å klyve og totalt mangler høydeskrekk. Don't try hvis at home...

Den "utsatte" ruta mellom Skarddalstinden og -eggi er noe oppskrytt, så jeg tror du kommer fint forbi der hvis du vil. Dama også, hvis hun er bittelitt fjellvant. Bare et lite parti nede på eggen som krever litt klyving. Ganske greit å gå opp, men muligens litt verre nedover hvis man ikke har gått der før. Jeg gikk opp der 25. juli, men har desverre ikke fått lagt ut referat og bilder enda.

På siden inn mot Dumhøi er det bratte fjellvegger helt ned til breen. På siden mot Storgrovhøi er det bratt sidemorene nederst og bratt urd lengre inne. Særlig under Storgrovtinden er det bratt. Det er sikkert mulig å gå på snø i kanten under Storgrovhøi, men det er jo mye tryggere å gå på en blå bre..? For ikke så mange uker siden var det i alle fall fin knudreis helt inn i brebotnen, og vi passerte bare noen mindre områder med sprekker. Disse kunne enkelt omgås. Ikke noe behov for verken stegjern eller tau. Går du på et tidspunkt da breen er dekket av snø, så må du selvfølgelig bruke tau. Det finnes både dype sprekker og skumle vannhull.

Referat kommer på nfo2000m.no om kort tid, sammen med referat fra en rekke andre turer i sommer

Hehe.. Morsom lesing, lett å kjenne seg igjen Håper det kommer mange slike fortellinger i den store fjellboka

Må bare bøye meg i støvet; du er en imponerende god skribent Arnt Ble helt oppslukt av historien, og så for meg hvert steg av turen... Det er tydelig at Ulriken er et fjell som betyr mye for deg, og du har fanget noen herlige stemninger derfra. Gjett hvem som skal på Ulriken noen stormfulle kvelder kommende høst/vinter

Takker, Julia Har vært på ferie, og ikke vært innom forumet før i dag. Planen var å kjøre på under 20 timer, og jeg håpet på 18. Resultatet ble litt over 16, takket være at jeg klarte å henge på tetfeltet helt til Beitostølen. Takk til Rye for mye drahjelp Fra Beitostølen kjørte jeg sammen med 2-3 andre karer, og to av oss kom samtidig til Sogndal. Verste bakken var fra Bygdin til Valdresflya for min del, mest på grunn av manglende energiinntak ved Beitostølen. Og så var det vanvittig mange ekle fluer i bakken i Leirdalen; man blir jo ikke kvitt dem når farten er rundt 10 km/t... Hvis det blir en neste gang, så skal jeg sykle minst 300 mil på forhånd, med mer fokus på bakke- og intervalltrening. Men det blir ei stund til

Har gått flere rygger i Jotunheimen i sommer, og føreren har gitt for dårlig informasjon hver gang. Dette gjelder de generelle tekstbeskrivelsene, der det benyttes ord/utrykk som "noe løst", "utsatt", "én 20m rapell", "enkelt", osv. På nordryggen på Semmelholstind rapellerte vi 4 ganger, selv om føreren ikke nevner rappellering. Så man bør aldri stole på ryggbeskrivelsene, særlig ikke hvis man skal på tur utenfor Hurrungane. Het den ikke "Klatrefører for Hurrungane" i tidligere tider..? Når det gjelder Storgrovtind, så var jeg der i sommer. Har tidligere prøvd å gå fra Storgrovhø, men ble stoppet av en hammer som måtte rapelleres (hadde ikke tau). Denne gangen gikk vi fra Heimre Illåbretinden, og dette gikk greit helt opp til en hammer 20-30m under toppen. Tørre og solvarme sva opp dit. Jeg fant en rute i venstre kant av den vertikale veggen (høy vertikal vegg fra høyre kant og innover). Klatring, ca. grad 3+/4, rimelig gode tak og ganske utsatt, høyde 3-4 meter opp på et galleri. Fulgte galleriet mot venstre, forbi noen skumle blokker, og opp på toppen. Retur samme vei, og her var jeg helt avhengig av å huske alle takene for å komme meg trygt ned. Ta med tau om du skal prøve deg her.

Bygrensa og kommunegrensa er ikke det samme da..

Ta deg en tur til Geitesetri i Leirdalen. Der kan du løpe opp til Dumhøplatået, ca. 1000 meter bratt opp. Gikk den på ganske nøyaktig en time for noen år siden Ellers er det jo mange slike turer rundt omkring, spørs bare hvor du vil reise. I Narvik kan du løpe fra sentrum til Linken, 1000 meter. I Bergen har vi jo Ulriken, med sine ca. 520 meter fra Ulriksbanen til masta på toppen. Vil du ha urd, så kan du stikke inn til Spiterstulen og løpe opp på Piggen. Mange muligheter

Sogndal er ingen by, vi sogninger er ikke så høye på pæra at vi trenger å flotte oss med slikt. Førde derimot, de måtte få bystatus for at Aud Viger skulle få kalle seg borgermester Men jeg tviler på at du ser Hurrungane fra Sogndal. Da må du i såfall høyt opp i fjellsidene på Stedje-siden. Hva med fjellene som ses fra byenes hovedgate..? Dronninga/Skjomtinden ses meget godt fra Kongens gate (Gate 1) i Narvik. Hvordan ligger det an i Molde og Ålesund? Rjukan strykes fra den lista, siden man må opp i de øvre utkanter for å se Gaustatoppen. Hvis man ikke ser et høyt punkt nedenfor toppen fra hovedgata da

Elvene det dreier seg om er i hovedsak: 1. Ringselvi 2. Skagastølselvi (riktig navn?) 3. Helgedalselvi 4. Rya 5. Gjesingeelvi I tillegg er sikker noen flere småbekker tatt med, men jeg tror jeg har fått med de største. Nedbørsfeltet for disse elvene er mellom 60 og 70 kvadratkilometer, og de mottar vann fra breer i Ringsbotn, Skagadalen og Styggedalen. Hvor store mengder energi kan det dreie seg om..? Er ikke dette fantastiske området verdt såpass? I dag ser området noe "blodfattig" ut, og jeg legger merke til de stygge massedeponiene hver gang jeg kjører forbi. Denne utbyggingen hadde aldri blitt gjennomført i dag... Får håpe at de nye energikildene dine kommer snart, Svein, så kanskje vi får oppleve Turtagrø i full blomst igjen en vakker dag

Var på tur på Ulriken i kveld, og på returen begynte jeg å fundere på en sak som har vært diskutert her på forumet. Er vannkraft et reversibelt inngrep..? Og så har jeg lest et sted at Turtagrø måtte få erstatning fra Staten etter vannkraftutbyggingen, fordi området hadde blitt mindre naturskjønt. Kan tenke meg hvordan det må ha sett ut før, med flotte fossende elver i fjellsidene der... En tanke slo meg; hvorfor ikke bruke dette området for å vise at vannkraftutbygging faktisk kan reverseres..? Her er det bare bekkeinntak, og ingen store dammer. Det som må til er å stenge og dekke til bekkeinntakene, fjerne veier og massedeponier og revegetere alle berørte områder. Tenk så vakkert det kunne bli, midt i tindesportens Mekka og langs én av landets flotteste turistveier... Hva ville det koste..? Noen tusen billass med steinmasse måtte fraktes bort, f.eks. ned til Skjolden. Noen mindre anleggskostnader for tetting bekkeinntak og tunnelinnslag. Revegetering etter fyllinger og veier... (fjerner skandaleveien i Helgedalen samtidig). Men viktigs av alt; hva blir årlige kostnader i form av tapt energi ved Fortun kreftverk..? Noen som har peiling? Ville det være politisk vilje til å gjennomføre noe slikt her i landet..?

Fuglesteg er et fantastisk prosjekt ja... Huset skulle være mest mulig likt som det opprinnelige, og det har de klart på en fin måte. Legg spesielt merke til vinduet helt til venstre i 1. etasje, det skiller seg ut fra de øvrige. Slik var det før brannen, og slik skulle det være selv om alle vinduer er nye Mye snø i høyden ja... Og jeg som går ut på ferie om ei knapp uke. Ta med ski eller ikke ta med ski, det er spøsmålet...

Så foreløpig konklusjon er som følger: (?) 1. Molde 2. Ålesund 3. Narvik Får jobbe for at Skjolden eller Naddvik skal få bystatus, og bygge "sentrum" på utsiktspunktene

Oppsummering uke 26: Mandag: Hviledag Tirsdag: Rundtur i Åsane, 72km Onsdag: Hviledag Torsdag: Dale - Voss over Hamlagrø, 111km Fredag: Fylla Lørdag: Tømrerjobb, ingen trening Søndag: Tømrerjobb, ingen trening Ikke så mye sykling denne uka, mest vedlikehold av formen. Har godt nok grunnlag for å nå mitt mål nå (under 20 timer). Satser på et par lette turer i begynnelsen av kommende uke. Tellerstand søndag kveld: 348+2057 km

Narvik har utsikt til flere 1200m-topper, men "majesteten" i området ligger nesten rett sør for byen; Dronninga (Den sovande dronning), eller Skjomtinden om du vil. Dette fjellet er 1575 meter på kartet, og det er godt synlig fra sentrum og det meste av byen forøvrig En god kandidat..?

Det er her folk er så vanvittig forskjellige... Noen setter faktisk pris på selve slitet, altså veien mot toppen. Deilig å svette litt, og kjenne at lår og legger jobber hardt.. Å høre at hjertet banker. Å kjenne at pusten går i høyt tempo, der man sliter seg oppover lia... Alt innenfor rimelighetens grenser, selvsagt I tillegg har vi den deilige fjellufta. Og forventningene til utsikten fra toppen Så lenge denne innstillingen er tilstede blir turen dobbelt positiv hvis man når toppen. Desverre har motivasjonen en tendens til å dabbe av når målet er nådd, så returen blir ikke like positiv... Da oppdager man at det har utviklet seg et gnagsår eller to underveis mot toppen, at man egentlig er ganske sliten og at det er veldig langt tilbake til teltet/bilen. Men alt i alt synes jeg de fleste 2000m-turer har vært overveiende positive så langt

Hehe.. Takker for tilliten, men har nok ingen ambisjoner om å vinne dette Målet er å gjennomføre, helst under 20 timer og uten å gå av sykkelen i noen bakke. Det målet skal nå være innenfor rekkevidde... Tipper Rye vinner i år, siden de har satt opp dette rittet som satsningsritt. De satte forresten ny rekord på Styrkeprøven igjen i år

Oppsummering uke 25: Mandag: Hviledag Tirsdag: Bardufoss - Øverbygd t/r ++, 91km Onsdag: Hvile-/reisedag Torsdag: Rolig fottur på Ulriken, 520hm Fredag: Rolig runde i Bergen Vest, 33km (første tur på ny sykkel) Lørdag: Fanafjellet, rundt Gullfjellet og 6 av de 7 fjell, mange bakker og litt intervall, 127km Søndag: Rolig fottur, 2xStoltzekleiven ++, ca. 600hm Så var den nye sykkelen klar til bruk... Må nok justere litt her og der før jeg finner meg til rette. Girsystem fra Campa er litt forskjellig fra Shimano. Men jeg kjenner allerede at denne sykkelen gir mer effekt i frasparket enn den gamle Tellerstand søndag kveld: 164+2057 km

Jeg har også hatt slike tanker noen ganger, som regel i sommerferien midt mellom diverse toppturer. Motivasjonen forsvinner, og det blir et ork å dra til fjells. Da skal det ikke komme mange skyer i horisonten før neste tur blir avlyst... Dette på tross av av at jeg har base på hytte ved Lustrafjorden, bare en god halvtimes kjøring fra Turtagrø. Jeg er kanskje fortsatt litt sliten fra forrige tur, og har rett og slett ikke lyst til å stå opp i 5-6-tiden og stresse til fjells. Men det går over. Når jeg tenker på utsikten fra Skardstind en godværsdag... Eller fra Midtre Heillstugutind med nysnø i september... Slike opplevelser sitter i hukommelsen resten av livet, og de var absolutt verdt både kjøring og slit. Da kommer fjellysten tilbake, og jeg vil atter ut på tur. Og når jeg sitter på kontoret i Bergen er det veeeldig lett å drømme seg til fjells Poenget er vel å komme seg ut på tur... Om toppen er 1999 eller 2001 meter er ikke det viktigste. Men så er det jo noe spesielt med Jotunheimen da, et fjellområde som svært mange er glad i. Ingenting er som å stå på en høy topp og skue utover dette fjellriket Og en "høy" topp i Jotunheimen er alltid over 2000 meter... Hvis du, som meg, elsker å se ulike deler av Jotunheimen fra alle mulige vinkler, så vil du neppe la være å reise dit på grunn av noen timers bilkjøring