Tom42

Hei Også jeg har Hilleberg Akto. Kjøpte det på Oslo Sportslager, og fikk prøve det oppslått i butikken. God plass til sekken ved beina + meg og en stor Labrador ved siden av hverandre. Bruker Jerven Originalduken som oversegl. Da har jeg et fint fortelt. For å hindre slitasje på teltet bruker jeg barduner av teltnylon. Som stang bruker jeg en rotstang fra en gammel fluestang.

Hei REs Takk for svaret ditt. Nettopp god helse var hovedintensjonen med mitt innlegg. Når jeg nevnte noen problemer med helsen var det kun for å belyse at dette hører ofte med til alderen. Men det gjelder ikke å la de begrense oss, men hele tiden se på mulighetene. Kom hjem i går etter et par dager på skauen. Følte at jeg ikke orket å bære så tungt lenger, men at det ikke skulle stoppe meg. I stedet begynte jeg å planlegge en kortere tur på Hardangervidda i 2012. Det viktigste i vår alder er ikke hvordan vi har det, men hvordan vi tar det. Håper på flere innlegg til inspirasjon både fra seniorer, men også fra dere ungdommer.

Det er ikke hvordan man har det, men hva man gjør det til

La dama være igjen hjemme! Reis på tur, og kom hjem og vær nygift. Dette vet jeg alt om, men så har jeg også vært gift i 46 år. Kom hjem fra tur i går, og drar igjen i morgen.

Det var tungt å gå, stigningen ville ingen ta. Etter en stund tok jeg igjen em mann i samme ærend. Sekk, telt og fiskestang. Vi kom i snakk og jeg kunne ikke dy meg: Hvor gammel er du? Jeg smiler hver gang jeg tenker på denne episoden, og tenker: Da har du også mange år foran deg T. For han var 78. Og nå har jeg akkurat fylt 69. Hjerteinfarkt og bypassoperert, Operert kne, akilles og høyre skulder, hørselskadd og øresus. MEN, jeg var også i år på langtur på Hardangervidda, og i går kom jeg hjem etter et par dager i skauen. Bikkja og jeg, Gapahuk og bål. . Og i morgen drar jeg avgårde igjen, med konas velsignelse. Kommer hjem på tirsdag. Og når jeg sitter slik og filosoferer, lurer jeg på: Er det mange av oss gamle som fortsatt driver det enkle liv på fjellet i telt. På skauen i gapahuk?

Gru og redsel. Et rødt plastdelsel satt på, og jeg kunne manipulere noe, så da er det kanskje håp. Burde jeg legge den i stekeovnen på varmluft og 30 grader?

Til nå har 16 sett på innlegget, men er det ingen som kan noe mer enn å se?

Da jeg trenge GPSen som mest, kl 0130 i "svartestes skog" var Rock`n roll hjulet borte. Kan jeg få satt på et nytt, eller må jeg kjøpe ny GPS?

Om noe tror at Costa Blanca, Solkysten i Spania kun dreier seg om strand, soling og bading, må de tro om igjen. Fra hotellvinduet i Benidorm så jeg fjellene i bakgrunnen, og jeg merket hvordan de lokket og dro. Besteg Puig Campana (1410) i 35 graders varme. En flott tur, bare en har med nok flaskevann. Etter turen fant jeg i bokkafeen i Albir en bok av Sverre Ording Fjeld: Fjellturer på Costa Blanca ([email protected]). Anbefales. Med den som guide tok jeg nok en tur, og fant frem til flotte oppmede stier. Selve turen krever ikke mye utstyr. Kortbukse, sokker, T skjorte, joggesko, (kjøpte lokalt Adidas til 400 kroner)!! Liten tursekk med plass til vannflasker, mat, litt sikkerhetsutstyr lett bukse og fleccejakke. Til neste år planlegger jeg lengre ekspedisjoner, men det er ikke lett å finne sportsforretninger som har mer enn klær. Lette etter gassboks for skrufeste, men fant kun punlkteringsbokser. Det var lett å orientere seg uten kart. Prøvde likevel å finne topografisk kart, uten særlig hell, men traff en belgier som hadde kjøpt et i Kalpe. Vil nok også ta med meg GPS, SPOT, og gamasjer neste gang. Det er brukbar mobildekning i fjellene, og som sikkerhet hadde jeg nødnummeret til Costa Blanca klinikken (norsk) lastet inn.

Tips for turen. Det er skrevet så mye bra til deg om utstyr at jeg skal la dette være. I stedet vil jeg slå et slag for den posen jeg kaller "ALLTID TØRR". Den inneholder: - sovepose og innertrekk - et par ullsokker - ulltrøye og ullbukse - Forsvarets headover eller topplue. Dette tar jeg på meg når jeg skal ned i soveposen for natten. Neste dag SKAL alt dette ned i posen igjen, (luftes om mulig først) og du må ta på de de våte/fuktige klærne fra i går. Dette høres forferdelig ut, men er ikke så ille som det høres ut. Selv den planlagte siste dagen lar jeg meg aldri friste til å gå i det tørre, for man vet aldri hvordan dagen ender. I tillegg fyller jeg varmt vann i drikkeflaska, fordi jeg fryser alltid på føttene. Ellers passer jeg alltid på å ha en kjele med drikkevann innen rekkevidde. Så litt drittprat. Mange av oss holder oss så lenge vi kan, og litt til. Sørg for å gå på do før du legger deg. Jeg måtte ut en gang på Hardangervidda, midt på natten hvor kulingen ulte og sluddet drev. Grøss og gru. Og ha en tisseflaske i nærheten. Kjøp en flaske av god kvalitet, med skrulokk. Husk på vid åpning. Den er god å ha om natta den. Rengjør den godt når du kommer hjem. Forresten, det finnes i handelen mobilpissoar for kvinner. Og så sprayer jeg alle teltpluggene orange. Mvh Torø

Hei qwer993. Takk for godt svar. Jeg burde jo ha skrevet at jeg må ha det inn med teskje. Jeg har gjort som du sa, og klarte det. Men hva gjør jeg videre? Blir punktet merket på en eller annen måte?. Kan jeg f eks navigere til posisjonen fra Tønsberg til Hjartdal? Mvh Torø

Jeg skal på sauesanking til helgen, og noen av dyrene har GPS sender, som angir f eks Posisjon N59°43'45"E008°41'52. Hvordan skal jeg sette inn disse koordinatene? Mvh Torø

En gammel tømmerhuggeroppskrift - sluring. Opprinnelig oppskrift: brunost/pultost, havregryn, flesk Passer både til frokost, lunch og middag Min modifiserte: En pose (kantarell)saus, 60 gr havregryn, 100 gr flesk i terninger. 1. Steker flesket og legger det til side 2. Koker sausen på vann og tørrmelk og har oppi havregrynene 3. Koker/steker dette til det blir passe seigt 4. Har oppi flesket og steker litt til 5. En kopp kaffe, en brødskive under, og du går i timevis. Nam, nam.

Turtips. En fin rundtur er å starte fra Mogen og følge Kvenna oppover til Nordvollen. Derfra kan du følge stien opp til Mjågevatn og følger vannet oppover til Mjågebu. Der brekker du av mot Gjuvsjåen og går tilbake til Mogen. Fiskekort får du på Mogen. Ellers liker jeg meg best på Hardangervidda øst. Terrenget er spennende, "lettgått", og er du heldig finner du endel fortidsminner, bla dyregraver, og ledgjerder En fin ukestur, med en mengde variasjonsmuligheter er å starte fra SYNKEN ved MÅRVATN i TINN, Se kart, GodTur.no . I slutten av juli vil jeg gå fra Synken, til Vikfjellet, første stopp Holken (1285). Følger så Vibekkfjellet vestover og trekker ned mot det midtre Sletteidvatni (1306). Fisker i vannene rundt Øvre Sletteidvatni (1307), vannene ovenfor (1229 0g 1330) samt Gunnvaldstjørni (1385 og 1362). Jeg vil så fortsette mot Geitvassdalen, men du kan f eks gå ned Grytekilvassdraget til Mår og ringe etter båt som tar deg til Mårbu. Eller du kan gå mot Viuvatnet, + "litt til" og finne stien fra stien fra Lågaros og følge den til Mårbu. Du trenger 1 fiskekort som kan kjøpes på Synken, evt av Even Prestegården som driver skyssbåten M/B Mårfjord Tlf. 481 02 005 eller www.maarbu.no. Seilingstidsrom: 1. juli - 15. september 10. God tur

Turtips. Jeg har gått en fin rundtur med start på Mogen. Fulgte Kvenna oppover til Nordvollen og gikk opp til Mjågevatn. Ved Mjågebu brakk jeg av mot Gjuvsjåen, og fulgte stien tilbake til Mogen Ellers liker jeg meg meg best på Hardangervidda øst. Terrenget er spennende, "lettgått", og er du heldig finner du endel fortidsminner, bla dyregraver, og ledgjerder Siste uke i juli starter jeg på en 14 dagers tur fra SYNKEN ved MÅRVATN i TINN, TELEMARK. Se kart, GodTur.no Fra Synken vil jeg gå inn på Vikfjellet, første stopp Holken (1285). Følger så Vibekkfjellet vestover og trekker ned mot det midtre Sletteidvatni (1306). Fisker i vannene rundt Øvre Sletteidvatni (1307), vannene ovenfor (1229 0g 1330) samt Gunnvaldstjørni (1385 og 1362). Herfra kan du gå til Mårbu og ta båten tilbake til Synken. Eller gjøre som jeg har planlagt, fortsette mot Geitvassdalen. Den skal jeg følge ned til Hengebrua over Lågen til Rauhelleren. Om du er medlem av Turistforeningen kan du overnatte/proviantere på Lågaros. Ved Muran er det en åpen hytte med ovn. Etter Geitvassdalen vil jeg følge stien til Mårbu, men der den krysser kjerreveien vil jeg følge den nordover og fiske meg nedover SKJORTEVASSDRAGET til Mårbu, og ta båten tilbake til Synken. Du trenger 3 fiskekort som kan kjøpes på Synken, evt av Even Prestegården som driver skyssbåten M/B Mårfjord Tlf. 481 02 005 eller www.maarbu.no. Seilingstidsrom: 1. juli - 15. september 10. God tur

Hei villmarkens sønn Jeg vet alt om høyre skulder. Men hvordan du har det vet bare du. Likevel kan følgende resept virke. Har slitt av to sener, som legen selvfølelig ikke ville operere da det skjedde. Da jeg endelig måtte opereres var det for sent. Men de flyttet i det minste bicepssenen bak på skulderbladet for å øke styrken. Jeg har slitt med store smerter, men oppdaget noe rart i fjor. Jeg SKULLE på Hardangervidda. Utstyrte meg med 100 paralgin Forte og dro i vei. Men hva skjedde, ikke bare da men flere ganger senere også? Jo, i over 1000 meters høyde forsvant smertene. Jeg kunne svinge fluestangen nesten som før. Tok ikke en eneste tabelett. Det må ha noe med et lavere trykk å gjøre. Uansett teori. Å komme opp i høyden gjør,meg godt. Vurderer og be legen å skrive lapp til kona, slik at jeg kan dra oftere på Hardangervidda. Lykke til i din situasjon.

4 september 2000. En skikkelig nedtur. Alt var klart for fjellet. Sekken, fiskestengene, kløven. Skulle bare lufte hunden før kjøreturen. Men det var for tre timer siden. Nå lå jeg på sykehuset, stirret opp i taket og tenkte: "Hvor mange hadde dødd i denne senga"? Et hjerteinfarkt hadde satt en effektiv stopper for den turen. Men,etter hvert som tiden gikk, og jeg fremdeles levde, meldte neste spørsmål seg, og gru og redsel: "Aldri mer på Hardangervidda"? Og siden jeg var i det filosofiske hjørnet begynte jeg å definere: "Hva betyr er en tur på Hardangervidda? Er det ensbetydende med timers vandring med blytung sekk?. ELLER: "Er jeg ikke på fjellet om jeg bare klarer å gå innover, 15 minutter, en halv time, ja, kanskje til og med en hel time?" Slik snudde jeg, nærmest ubevisst tankene fra en brå død - til det positive. Bildene fra min kjære vidde strømmet på. Riktignok så det stygt ut, men en hjerteoperasjon reddet livet mitt, og nøyaktig på dagen to år senere, skrev jeg meg inn i protokollen på Jøronnatten (1275). For en opplevelse. Hvor ydmyk jeg var. Senere, hver gang jeg sitter og planlegger, hver gang jeg er på fjellet, tenker jeg på denne hendelsen - og hva positiv tenkning kan føre til.

Hei Jeg har lyst til å dra i gang en tipsbank. Vi er jo mange som har et hav av gode råd, som flere kan ha nytte av. Men jeg går ut fra at jeg ikke er den eneste som har tenkt i de baner, eller--? Hvis ikke ønsker jeg å opprette en slik bank, hvor vi på en meget kortfattet måte øser av vår erfaring.

Manglende flammespreder. Etter hvert ble jeg lei av å lage flammespreder ute i felten. Derfor har jeg boret et hull i ett av beina og fester den vha en kobbertråd.

Hallo. Er det bare de som til nå har kommet med gode tips som har synspunkter?

La meg bare si innledningsvis at dette er ikke mitt standpunkt. Men for meg ser det ut som dette er trenden. I årevis har jeg møtt opp på fluefiskeforeninger og sett på de samme stereotype lysbildeshowene. Bilde etter bilde av blide fluefiskere på Gardermoen på vei til England, Argentina, Island, Grønnland--- Så lander de på et eksotisk sted, blir hentet på flyplassen av en blid innfødt, kjørt til en eller annen lodge, hvor kokken disker opp. Så er tiden kommet for å fiske, og så starter en ny kjøretur, inntil guiden forteller at her er det. Det neste vi får se er tilslaget, og etter ha moret seg noen minutter med å pine det levende vesenet, noe kaller det kamp, blir fisken landet. Så plasseres fluestangen i munnen, tennene vises, og fisken holdes frem. Så blir det tatt en uendelighet av bilder, som vi senere blir plaget med, fisken blir veid, og så sluppet ut igjen. Etter diverse repetisjoner, blir de slitne fiskerne vel plassert i bilen og så bærer det tilbake til lodgen, hvor kokken på ny disker opp, og de fornøyde fiskerne skåler til fotografen. Her en kveld foreslo jeg å dra til Sjåk, og/eller Hardangervidda. Jeg presenterte det så godt og entusiastisk jeg kunne, men jeg rimelig raskt så jeg på blikkene at her var det motforestillinger. Og da jeg trakk pusten litt dypere enn vanlig kom de vantro kommentarene: Ligge i telt??!!, Gå så langt??!!. Det var da jeg skjønte at min presentasjon var fullstendig feil. Jeg pratet om storslagen natur, om isbreer, om regn på teltduken, om stillheten, om kaffekos rundt bålet, og om sprelsk fjellørret, om, om, om. Men Sjåk og Hardangervidda var ikke eksklusivt nok. Hadde jeg ordnet med en bærere, en komfortabel teltleir, kokk og ------ Men nå har jeg skjønt. Heldigvis har jeg bikkja. Hun elsker naturen, teltet, ja, til og med bålet, og får hun en fiskebit i ny og ned er hun såre fornøyd

Hei Du finner 3 duker i det gamle vinterdirektivet for Hæren fra 1956. Du spør om 9 duker. Den kan jeg ikke finne, men 10 duker er nevnt i det nye vinterdirektivet. Jeg har prøvd å laste dem ned til deg, men gjør ett eller annet feil. Kanskje du har tilgang på disse publikasjonene? Ellers gjorde jeg noe artig en gang. Var ute med en tropp på 22 mann. Så begynte vi å kneppe en 22 duker. Den så ikke ut i måneskinn, men den funket.

Hei Jeg har skrevet i bloggen til Janpåtur om området vest for Mårvatn. Dette området er lett å gå i og du kan skreddersy egen tur. Se kart GodTur.no Jeg har ofte gått fra Synken til Øvre Sletteidvatni (1307) og gått ned Grytekilvassdraget til Grytekilviki. På turen ned har jeg ringt til Even Prestegården for å bli hentet med båt og transportert til Mårbu. Eller jeg har gått til Mårbu Et annet godt alternativ er å ta båten fra Synken til Mårbu, og oppsøke Skjortevassdraget. Du lurer også på om du har husket på alt utstyr. Har du husket SPOT?

Hei Vegar. Takk for gode råd. Stikker innom forretningen neste gang jeg skal på Lifjell. Hils Geirmund.

Hei. Jeg går mye i området mellom Mårvatn og Geitvassdalen. Dekningskartet til Telenor markerer at det er ringekontakt nær sagt over alt, men dette var ikke min erfaring. På siste høstturen klarte jeg rimelig greit å få ringekontakt på flere steder, men bare hvis jeg var høyt nok. Et tips. Min kone sender flere SMS pr dag. Når jeg ønsker å snakke med henne, slår jeg på mobilen og rusler rundt på steder jeg antar det er dekning. Og plutselig slår signalet i gjennom, og så fingår jeg og sjekker signalstyrken til jeg finner punktet jeg kan snakke fra. Og det punktet kan være temmelig "smalt". Noen ganger brytes samtalen, bare fordi jeg snur litt på meg. Etter endt samtale slår jeg av, og hun sender et par nye meldinger som hjelper meg å finne kontaktpunkt neste gang.