Torodd

Elliva. Din rapport var en edruelig paaminnelse om turer er fint uansett om den er barfot & baklengs opp Mount Everest, Norge paa langs paa sykkel eller en fisketur til Alaska. Jeg har gjort noen virkelig langturer. Men den turen jeg husker best er min forste tur. Den var noen hundre meter opp fra en gard i Sogndal sammen med min soster og min bestefar. Jeg var vel rundt 4 aar gammel da. Vi gikk kanskje til sammen 1 km. Men det var fremdeles en fjell/skogstur og vi spiste niste halvveis. Jeg husker den turen veldig godt. Men jeg har problemer med aa huske den, heldigvis godt dokumenterte, 1000 km lange sykkelturen mellom Trondheim og Sogndal som jeg tok tyve aar senere. Hvem var den fineste turen ? Det kommer ann paa hva man legger i ordene "fint" og "fineste". Men det er ett sporsmaal jeg ikke kan besvare. Okke som; den turen du hadde med unger og mann er like mye verdt som Jostedalsbreen paa langs. Horisonten beveger seg med alderen og ferdighetene, men opplevelsen er fremdeles den samme. Og her kom jeg til skade for aa skrive noe som til forveksling minner om intelligens. Lykke til med deres neste tur.

Hurumlandet. Massevis av campingplasser og sivilisasjon der. Fordelen er at man ikke trenger tog. Ta veien over Stabekk og ned til Sandvika, forbi IKEA og ut fjorden fra Holmen. Deretter rundt hele Hurumlandet og hjem via Drammen/Lierstranda. Turen kan forlenges med ferga til Svelvik og deretter rundt til Sande. Hurumlandet er en "schlager" om sommeren og muligens den aller fineste turen i Oslo omraadet.

Litt flaasete sagt, men en sykkel ser ikke pen ut etter noen dager paa veien. Godt lukter den heller ikke. Ta med en skikkelig laas og laas den fast til stolpe/tre, men ikke til ei ku som jeg engang nesten gjorde. Man behover heller ikke gjore sykkelen spesielt attraktiv naar man sykler. Litt skitt paa lakken tar ikke sykkelen skade av saa lenger de viktigste tingene fungerer. Jeg har hatt mer problemer med rev, svaner, maaker, sauer, kyr og ekorn som prover aa ribbe sykkelen for alt spiselig enn sykkeltyver.

Utmerket Speciale. Da er vi helt on message med hverandre. Myklemyr til Sjoa har endel vertikaliteter og annet vanskelig terreng. Det er og langt fra folk. Mobiltelefon dekningen er tvilsom og du maa beregne endel xtra mat (2-3 dagers xtra i tilfelle beinbrudd etc etc). Jeg tror og Fortunsbreen kommer inn i spill her. Breer er i det hele tatt en sak her. Store vann/magaziner er og en sak her. Breheimen, som dette omraadet er endel av, burde behandles med stor respekt. Sjekk kartet og det godt.

https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=137164#137164 (hjemmeside. ikke gjemmeside.)

Snilen ba om det. Snilen faar det. Klagebrev sendes han. Jeg har tatt den vekk fra min hjemmeside (ikke gjemmeside, Snilen... skrivefeil med vesentlig forskjellig mening) da jeg fikk krav om erstatning fra den som eide bildet. Men jeg tror jeg skal legge den inn igjen i sommer uten bilde. Konkurranse: Gjett hvilken 8000 meter rutebeskrivelsen er basert paa. Her er teksten: An Irish team of experienced expedition climbers was granted a climbing permit from the Danish Alpine Tourism Department in June 2002 for an attempt on the North-Ridge route on the North-Face of Himmelbjerget the following year. We have spent a year, hunting sponsors and preparing for the climb. On the 6. August, we will start the three weeks long trek from Esbjerg to the North-Face Base Camp. We hope to establish Camp 1-4 in mid/end- September for an assault on the summit at the beginning of October. We hope to be back home in Ireland (and our beloved families) at the end of November. HIMMELBJERGET - A brief history About Himmelbjerget. Himmelbjerget is the sacred mountain of Denmark. This remote mountain can be viewed from everywhere in Denmark + a large percentage of Germany, Holland, Belgium and Sweden. It is even visible from Norfolk in England. Before (some of/most of) Denmark was won over to the Christian faith 1000 years ago, Himmelbjerget was the God of the Danes. This old, Danish faith is called Molbo. The Molbo cult still have a considerable following. Both in Denmark and the surrounding countries. The early exploration of Himmelbjerget. Himmelbjerget and the surrounding areas was not fully explored until 1830-34, when the French explorer called Rene Thirland spent four years in the area, mapping it and exploring it. He was not attempting to climb Himmelbjerget. It is still unclear if he ever reached any of the Base Camps on Himmelbjerget. According to the Alpine Club in London, he may have been within five kilometers from the Base Camp on the south-side (the normal route) of Himmelbjerget. Rene Thirland left the area and then moved back to France where he became the mayor of Brest. He died in 1871. After Rene Thirland left Denmark, Himmelbjerget was left slumbering alone until 1888, when the first expedition visited attempted Himmelbjerget. A brief history of mountaineering on Himmelbjerget. The first expedition was lead by the English aristocrat and climber William Tweedbrook. The expedition was ill equipped for such a challenge and failed low on the South-East Ridge. But they returned back to England, believing that the mountain could be climbed. They returned in 1890, a lot better prepared. After four local sherpas was killed low on the South-East Ridge; the expedition turned their attention to the South Coulour, who leads up to the balconies just below the top. They managed to climb one third of the coulour before William Tweedbrook and two other climbers fell to their death. In 1894, the South Colour of Himmelbjerget was visited by a huge French expedition, led by Gay Roux. They managed to set up five camps in the colour before their summit push. Gay Roux and his companion Bruno Lacadell managed to reach the first balcony before the darkness fell. They spent the night on this balcony before they returned back to camp five, badly frostbitten and dehydrated. A new British expedition followed the year after on the same route. It only reached camp 3 before it had to give up. A couple of French expeditions on the same route was repelled by Himmelbjerget (four climbers fell to their death) in the years between 1897 and World War 1. The first summits of Himmelbjerget happend in 1921 by a large Italian/German expedition. This expedition laid siege on the South Colour for three months. Several summits attempts was repelled by Himmelbjerget. Two local sherpas lost their lives just under the first Balcony. When all hope was lost and the expedition was ready to go home; the expedition leader Gustavo Knackwurstmaister put everything on one card and ordered the last attempt. Together with his two best climbers Ernato Dessimat and Tony Smich, he started the summit attempt from camp five on the 26. September 1921. They managed to climb up to the third balcony, where they spent a very uncomfortable night in a small tent. They following day came with sun and no wind. They picked their way up the steep rockface above the fourth balcony. At midday, they stood on the South-West Ridge. The top of Himmelbjerget was only a short climb away. They climbed up the ridge to the top. Overcome with tiredness and emotions; they built a huge monument on the top (see picture) to mark their victory. Then they descended back to camp five. The following years saw a lot of activities on Himmelbjerget. The South-East Ridge was climbed in 1929 by an Austrian expedition. The South-West Ridge fell to an American expedition in 1936. The North-Face was not touched until a large American/Danish expedition attempted the Dutch Coulour (the easiest route on this face) in 1947. They did not succeed due to logistical problems. But the following year; a large Dutch expedition managed to summit Himmelbjerget, using this route. This was the first summit of Himmelbjerget from the North-Face. Our route was not summited before 1978 by an Italian expedition. Himmelbjerget was first climbed without bottled oxygen in 1982 by the French explorer Xavier Petit (via the South Colour). None has so far summited the North Face without bottled oxygen. Our expedition will be the 28. who has attempted Himmelbjerget. The successrate is 37 %. The deathrate is 23 % (summit/death ratio). THE ROUTE Generally speaking; the route is not too difficult (grade 4). But it is very exposed to the elements (wind, snow etc.). That's makes it a serious challenge. Base Camp. We will set up our base camp at the end of an ex- glacier lake. It is placed with a safe distance to the north-face. The climb to Camp 1 is not too difficult. It is exposed to stonefalls and avalances from the north-face. There is a lot of old ropes hanging the vertical wall just below Camp 1. These old ropes must be treated with care. Camp 1. Camp 1 is exposed but relatively secure, with little or no history of avalanche danger. The climb to Camp 2 includes a 25-meter off-width crack called Mons Muir which is currently a spider’s web of old ropes. The rest of the route is exposed to stonefalls and loose rocks. Camp 2. Camp 2 is sheltered by a large rock, but can get extremely windy and cold. Camp 2 to Camp 3 is the most technical section of the climb, with almost constant vertical and near-vertical climbing in a region known as the "Black Pillar." Camp 3. At the top of the Black Pillar, Camp 3 is traditionally placed on the socalled Edge. Although this is more horizontal terrain (approx. 30 degrees steep), it is prone to avalanche danger and extremely high winds. Not a place you want to spend too much time. The climb to Camp 4 is very exposed and technical. We will use bottled oxygene all the way here. Camp 4. This is the last camp before the traverse. It is very important that this camp is stocked up with supplies because of the traverse. A small mistake here and lives will be lost. The route to Camp 5 follows the traverse under some huge boulders over to the summit coulour and pillars. This part of the route is very exposed to stonefalls. It can only be climbed in the early morning before the traverse is being bombarded by stonefalls. The most dangerous part of the climb and the one that gives us nightmares. Camp 5. The final camp is just placed under the very impressive North/North-West Summit Pillar. This very exposed camp has just place for one small tent. The climb to the top follows the lower part of the North/North-West Summit Pillar (technical climbing graded 4+) before it follows the summit colour until the summit ridge just before the top. Then it follows the relative flat summit ridge to the top. THE TEAM Torodd Fuglesteg (expedition leader), Shaun Cronaigh (doctor), Murain Eel (sponsor hunter), Slaveiain Much (climber), Dick Trembles (climber), Feargal Killarney (climber), Guinness Murphy (climber), Dean 0'Mack (climber), Buster Ratchole (climber), Murray Bladdertalk (climber) and Bushmills Jameson (climber). The team is a very experienced team. We have been on climbing expeditions together in Holland, Belgium, Skåne (Sweden), Latvia, Sussex (England) and Ireland. We are well trained and up for the job. In addition to the climbers; we also have five high altitude sherpas and twenty other sherpas, recruited in Ireland and England. OUR GEAR Climbing expeditions demands alot of top class climbing equipment. Here is some of the stuff we will use on the expedition: 120 canisters of bottled oxygen. 5000 meters of 9 millimeters rope. 300 bolts, carabines, nuts and other safety/anchor devices (climbing gear). 1.35 tonnes of dried food (various). 25 litres of whisky, gin and vodka. 26 Bibles. 19 laptops. 4 sattelite phones. 50 mobile phones 1 tonne of tinned oranges we will hand out the local tribes in Denmark as a sign of respect and friendship.

For ordens skyld: Jeg er selv overvektig og har 140 kilo paa en 180 cm hoy kropp. Dette har gitt meg livstruende hjerteproblemer og jeg tar derfor hver dag som det er min siste dag her paa jorden. Men jeg ser humoren i alt. Kall det galgenhumor fordi min hals har allerede et tau rundt seg. Jeg forlater verden med et smil om munnen og ikke med selvmedlidenhet. For det er en og kun en person som har skylden for dette: Meg selv. Jeg mener fremdeles det jeg skrev. Det er ditt hode som er utfordringen med turen; ikke din fysikk. Selvironi alene er en god motivasjon. Jeg vet dette selv veldig godt. Lykke til med turen. PS: Myklemyr til Nedre Sjodalsvatnet har endel vanskeligheter og jeg haaper du vet hva du gjor her.

Med din overskrift......... Hva er en kropp som en atlet ? Jeg har gjort 200 km paa sykkel pr dag med en 140 kg stor kropp. Mesteparten av de 140 kiloene er fett. 80 % av en langtur skjer i hodet. Resten er fysikk. Er man motivert og psykisk sterk, klarer man en slik tur. Du har derfor feil fokus, selv om jeg ser gimmicken og din marketing strategy i forhold til presse og sponsorer. Din fokus burde vaere motivasjon og praktiske detaljer (som f.eks reise, kart, telt, evt depoter og sko). Intet annet. Du kan trygt labbe i vei paa din tur saa lenge du er motivert til det. Utrent eller ikke. Dette er en tur du klarer fint. Dessuten; hva er en atlet ? Jeg er ikke en atlet, men jeg har utrent gjort 1000 km lange turer paa sykkel noen ganger og det uten problemer.

Mislykket forsok paa humor. Slettet.

Tviler da noen fjell over vannet staar i veien. Men ta en linjal selv og f.eks Multimap.

Enig med siste taler. Vestre Austbotntinden til venstre og sydtoppen foran. Storen kan man kun se fra veien mellom Tyin og Aardal.

Ooops...... Jeg har kommet til skade for aa erklere Bjørn Amsrud doed et annet sted i dette forumet. Jeg mente aa ha lest i Villmarksliv at han var avliden for en tyve aar siden. Men dette er nok et eksempel paa at ens hukommelse ikke er bra naar en har naadd middelalderen. Jeg ber Bjørn Amsrud og hans familie og venner om uforbeholden unnskyldning for min feil. Naar vi er inne paa temaet vil jeg her minne forumet om at Bjørn Amsrud skrev noen meget bra artikler for Villmarksliv fra 1973 og utover. Spesielt husker jeg hans artikkel om hvordan man tar seg fra Holmenkollen/Karl Johans Gate til Jotunheimen til fots. Dette var en sterkt inspirerende artikkel og den fortjener aa bli publisert i Fjellforum til glede, inspirasjon og aandelig oppbyggelse for de kommende generasjoner. I det hele tatt burde alle hans Villmarksliv artikler legges ut paa Fjellforum og andre steder. Jeg husker og hans artikkel om Hurrungane som inkluderte bestigning av Store Austbottn tinden og overgangen mellom Ringsdalen og Skagastolsdalen. Men han har produsert langt flere artikler og. Jeg fikk et abonnement paa Villmarksliv av min bestefar for 25 aar siden. Bjørn Amsruds artikler var de jeg gledet meg til. Om de omtalte turer til steder jeg aldri ville dra til selv, gjorde ingen forskjell. De var alltid et hoydepunkt for meg. Om Bjørn Amsrud er en pioneer er en diskutabel sak. Jeg mener det, men jeg er ingen autoritet. Jeg mener dog at, og jeg repeterer meg selv nu, at de burde inkluderes her og legges ut paa en egen hjemmeside. Dette selvsagt med tillatelse og medvirkning fra Bjørn Amsrud selv. Ikke det at jeg vil presse noen eller han selv, men jeg vil bare minne om at hans artikler er meget bra og fortjener Fjellforums oppmerksomhet. Jeg skriver dette i den aller beste mening og ikke i rent lite flauhet.

Jeg trodde at en havørn hver dag hentet mat fra havet til seg selv, 3 kyllinger og 50 ornitologer......... PS: Takk for korrigering av mine synder.

Jeg er ingen fugletitter men har besokt Loch Garten noen ganger. Svar fra en ikke dedikert fugletitter: Profilering og kundeoversikt: 1: Hvordan tror dere et fugletitte-senter profilerer seg best? Kun internett eller gjennom andre kanaler? Brosjyrer og internettet. Tyskland og UK er store markeder. Profiler dere der. 2: Hvor mange fugletittere i Norge vil kunne være interessert - finnes det noen oversikt? Ingen anelse. 3: Utenlandske turister - hvor mange er interessert? (difust spørsmål, men finnes anslag?) I UK, rundt 1 mill. I Tyskland, samme antallet. Verden forovrig; sikkert noen millioner. Generelt: 4: Hvor mye er en fugletitter villig til å betale i inngangspenger? Vet ikke. Jeg vet ikke hva en norsk krone er verdt. 5: Hvordan foretrekker en ornitolog å overnatte? Sovepose og liggeunderlag er pop. 6: Har fugletittere generelt med seg medbrakt mat, eller kjøper de ferdig tilberedt mat? Mat er ingen issue da de fleste fugler er paa en avstand av 50 - 500 meter. En hauk vil neppe la seg mate innenfor en radius av 20 meter fra fugletitteren. Det er direkte uetisk aa mate fugler i Loch Garten. Jeg tror det og er ulovlig. Fugler er ville dyr og burde forbli ville dyr uten vennlig kontakt, som f.eks mating, med mennesker. Unntatt er fugler i hagene til folk. Men Bulandet er ikke en hage bak et hus, meg vites.

Vil bare minne om at Sogndalsdalen og har flat skigaaing. Dalavatnet er fint med utrolig utsikt i alle retninger. Turen til Annestolen fra Selseng/Vatnasetet er en perle. Terrenget syd for Hodlekve mot Hanakamben og Fjaerlandsetet er knallbra. Mange fine smaatopper der med kjempeutsikt. Av andre toppturer vil jeg minne om at Gunvordalsbreen kan naas fra Voggebreen som en 45 minutters lang (hver vei) forlenging av den turen. Visstnok en kjempeflott tur. Steindalsbreen og Langadalen fra Annestolen er vel fremdeles jomfruelige steder i Sogndalsdalen og aapen for vordende utforskere. Samme gjelder turen over til Veitastrond. Jeg antar at Frodeky og spiser et hodeplagg hvis ikke Sogndalsdalen kommer paa top 5 om fem aars tid. Jeg tror faktisk at sammenligningen med Chamonix er ikke helt borte vekk. Dessverre har jeg sett Sogndalsdalen for siste gang, men jeg er takknemlig for minnene.

Jeg har tilbragt de aller fleste vinterferier og paasker i Sogndalsdalen og kan skrive under paa at dette er en av de beste skistedene i Norge. Blaafjellet fra Hodlekve er en klassisk rett opp og ned tur. Ditto om Blaafjellet fra Gunvordalen som jeg av naturlige grunner har gjort endel ganger. Spesielt om man legger turen rett opp Svartholten er denne en fin tur. Turen til Voggebreen er komplisert og lang. Torstadnakken er lang og bratt. Jeg har gaatt de tre forste, men ikke den siste. Det finnes og fine turer mellom Hodlekve og Trastadalen. Frudalen er kjempeflott om sommeren, men jeg synes den er hazardios om vinteren. Ditto om Togga turen, selv om den er paa Fri Flyt topp lista. Jeg har ofte gaatt den om sommeren og det i seg selv er en stupbratt tur. Gunvordalsbreen fra Gunvordalen er utvilsomt den turen med best potensiale og en tur jeg hadde overst paa min liste over must-do sommerturer inntil livet mitt gjorde et hallingkast og dette ikke ble mulig. Jeg tror denne turen har potensiale til aa bli Norges fineste skitur. Mer om turene paa http://www.ynt.no/article.php?fo_id=2021&ar_id=17742 Jeg skal spise min sykkelhjelm om ikke Sogndalsdalen er aa finne paa Norges top 5 liste over de beste vintersport stedene om fem aars tid. La oss si det slik; dette er garantert.

Jeg tok denne i 1993 som en del av Oslo - Setesdalen - Rjukan - Oslo turen min. Den veien mellom Grimstad og Kristiandsand var faktisk veldig morsom. Jeg tok den en tidlig morgen. Vegen var moderat opp og ned med litt klatring opp til dyreparken. Morsom, teknisk sykling hele veien. Denne vegen anbefales og jeg er enig med konklusjonen til Erling.

Den folelsen man faar paa sykkel oppe i de fem mila over Hardangervidda var verdt de utallige krampene og det slitet jeg hadde paa vei fra Lier/Drammen til Hardangervidda. Jeg var konge og jeg var Gud der oppe. Kort og godt fordi ingen andre var hoyere enn meg der jeg suste over vidda mellom 1150 m.o.h. og 1250 m.o.h. Dette var i 1991 hvis jeg ikke husker feil og jeg husker denne rusen fremdeles. Den var sterk. Syklingen var og lett med litt opp og ned langs snefonner og kryssing av noen bekker og smaa elver. For meg var det mitt Mount Everest der alle andre er under meg. Jeg burde ikke skrive mer da dere vil sende menn i hvite frakker etter meg....... men jeg staar paa at Hardangervidda er noe av det fineste man kan oppleve paa sykkel. Haukelifjellet blir for mange tuneller og for mye rett opp, rett ned og rett opp igjen. Dessuten er turen opp til Haukeligrend et slit gjennom Telemark med utallige klatringer. Faktisk blir det enkleste her fra Vikersund den turen jeg har foreslaatt til Kristine i Telemark traaden. Nemlig fra Vikersund til Kongsberg, opp over Bolkesjo ned til Tinnsjoen og til Rjukan. Derfra opp paa fjellet i en 800 meters vertikal klatring (hoydeforskjell) og et 300 meters dropp ned til Rauland med et nytt 250 meters klatring opp over fjellet ned til Haukeligrend igjen. Deretter en kjedelig klatring opp til Haukelifjellet. Jeg har gjort denne turen i motsatt retning (fra Haukeligrend). Motsatt vei vil jeg kalle den veldig hard selv om den fra min retning ikke var spesielt hard. Klatringen fra Rjukan er knallhard. Jeg tror fasiten er Hardangervidda. Ps: Paa veien over fjellet fra Rauland til Rjukan i 1993 saa jeg den eneste reven jeg noensinne har sett i Norge. Den flyktet for livet da den saa meg. Og Norge er visstnok full av dyreliv. Hah !! Hittil i dag har jeg sett fem rever her i Skottland (inklusiv den reven som ville frata meg min frokost). I aar har jeg sikkert sett mange hundre rev her.

Helt uenig. Mitt raad er aa unngaa hele Samnanger. Fra Kinsarvik, ta ferga til Utne. Veg langs fjorden til Jondal. Ferge til Torvikaabygd. Veg forbi Strandebarm til Mundal. Veg over et lite skar og morsom klatring og ned igjen til Eikelandsosen/Fusa og smal veg langs Fusafjorden ut til Venjeneset fergeleie. Deretter kort ferge til Hattvik og de resterende 4 km ut til Os. Morsom sykling og lite trafikk. Heller ikke for mange bakker etter strevet opp og over Hardangervidda. Se min link i mitt forste innlegg med mer beskrivelse.

Hei Bjarne. Jeg feiget ut av Stalheimskleivene. 27 grader rett ned ble for mye for meg. Jeg tok tunnellene istedet........ Og ja; jeg angrer den dag i dag. Gudvangen er spesiell, ja...... Gudvangen og ferga til Kaupanger og Lerdal er paa FNs liste over de fineste naturstedene i verden. Jeg er helt enig og vil bare anbefale alle om aa ta denne fergeturen. Geiranger fjorden er ingenting i sammenligning. Tunnelen mellom Roldal og Odda tok jeg liggende bak i en ambulanse. Jeg var paa vei til Roldal fra Suldal (og Bergen) da jeg inne i en av de mange beksvarte tunnellene der svingte til hoyre. Tunnellen svingte til venstre. Ergo; ambulanse og sykehus i Odda. Dette var i 1994. Jeg smilte godt for 6 mnd siden da den samme tunnellen raste sammen i den samme aapningen og veien ble stengt i lang tid. Gud finnes...... Min far har kjort opp "tusenmeteren" med bil, som Årdal-Sletterust blir kalt der inne og har sagt at ingen i slekta burde gjore det igjen. Han er fremdeles skremt, 50 aar senere. Det holder for meg. Jeg skal legge inn flere turer etterhvert i http://www.toroddfuglesteg.com/tours.html da jeg ligger litt paa etterskudd med turene.

Helt uenig. Grunnen er de to lange tunellene og to harde fjellklatringer. Haukelifjellet er i praksis to fjell og ikke ett fjell. Roldalen er mellom de to fjellene. Samlet bratt klatring er rundt 1000 meter (hoydeforskjell). Veien opp til Haukelifjell er dessuten lang, kjedelig og med mye opp og ned. Legg til 750 meters hoydeforskjell der og man er oppe i nesten 2000 meters hoydeforskjell. Jeg fant dessuten Hallingdalen helt flat og interressant. Fra Vikersund har man dessuten rundt 17 mil med rimelig flat vei over Kroderen (morsom sykling !!!) til de forste bakkene rett etter Gol. Deretter moderat til hard stigning til Strandafjorden. Derfra hardt opp til Geilo og moderat til Ustaoset. Hardangervidda er fem mil med morsom opp og ned uten de store klatringene. Folelsene av aa vaere paa Norges tak er fenomenal og jeg elsket hvert sekund av de fem mila. Samlet klatring er rundt 1250 meter. Jeg mener oppriktig talt at Drammen/Oslo (via Vikersund) over Hardangervidda til Bergen er en av de fineste sykkelturene i Norge. Heldiggrisen som skal ut paa denne turen vet ikke hvor heldig han er !

Min tur ligger ute paa http://www.toroddfuglesteg.com/bergen.html Den er identisk med din egen tur. Riktignok er den paa engelsk, men jeg antar at den er OK for deg. Husk aa bruke sykkelbukse og sykkelskjorte. Min mangel paa dette opp Hallingdalen omgtrent drepte meg. Ikke ta Kinsarvik til Kvanndal ferga. Ta heller ferga mellom Kinsarvik og Utne og deretter sykle ned kysten til Jondal med ferge over til Torvikaabygd. Les min story og kom tilbake med spm hvis du vil.

Jeg skriver alle mine rapporter paa engelsk selv og har erfart at det er et godt marked der ute. Mest av alt i avisene. Jeg har tjent nok til baade mat og tak over hodet. Det er et stort marked for norske tour reports i resten av verden i samband med at norske turistmyndigheter nu pusher norsk friluftsliv som den norske turistindustrien. Av en merkelig grunn, er ikke badeferier paa Svalbard helt i skuddet.......Saa sats heller paa norske fjell. Det er bare aa koke sammen noe paa engelsk og emaile rundt til aviser og blader i utlandet. Det tyske markedet er enda bedre saa hvis du sprechen deutsch, du har et godt marked. Verden er din.

Hei Kristin. Beklager forsinkelsen. Jobb og sykehus opphold. Drammen - Rjukan over Tinn er vel rundt 15 mil. Den er flat fra Drammen til Kongsberg med morsom sykling langs gamleveien (den eldste av dem) over aasen fra Darbu. Jeg ser fra Multimap at den veien heter Gamle Kongsbergvei. Fra Kongsberg, ta veien opp Numedalen til veiskillet over til Rjukan opp Jondalen. Moderat bratt opp der til Bolkesjo. Derfra kan du enten ta den bedagelige veien ned til Gransherad/Heddal og deretter Tinnsjoen opp til Rjukan eller du kan ta den langt morsommere, men brattere veien over fjellet (rundt 700 meter over havet) og Austbygdi til Rjukan. Det er superbe teltplasser lands denne veien. Den forste veien langs Tinnsjoen (over Heddal) har ingen teltplasser. Mellom Austbygdi og Rjukan langst Tinnsjoen er det og gode teltplasser. Fra Rjukan er det vertikalt opp til rundt 1000 meter over havet. Og jeg mener vertikalt i meningen BRATT. Mulig du kan ta buss opp disse 10 km. Utsikten til Vemork (tungtvann og fossefall) og Gaustatoppen er ekstrem og er en god grunn nok til aa gaa/sykle opp istedet for aa ta buss. Ved toppen av stigningene er det gode teltplasser hele veien over fjellet til Aamot. Denne turen er ikke enkel. Den er heller ikke flat. Men den er den korteste og minst kompliserte. Jeg gjorde den i 1993 mellom Kristiandsand (gjennom fantastiske Setesdalen og over Rauland) og til Drammen. Da motsatt vei. Jeg anbefaler den derfor. Omveien rundt Notodden er ikke morsom og den er mye lengre. Problemet er Rjukan og stigningen opp derfra. Men den kan "omgaas" med buss fra Rjukan opp til fjellet. Lykke til og glem ikke bilder da turforumet og vi som koser oss med bilder derfra er meget takknemlig for din turbeskrivelse. Jeg skal poste min egen Kristiandsand - Drammen tur report fra 1993 paa min egen hjemmeside ved senere anledning.

Telemark er et veldig stort fylke saa jeg tror du burde vaere mer spesifikk enn dette. Jeg har dog gjort Rjukan-Drammen en gang. Motsatt vei er grei over gamleveiene fra Drammen til Kongsberg og over det 700 meter hoye fjellet til Tinnsjoen og Rjukan. Lite trafikk og fin vei. Fortell hva i og hvor i Telemark du vil se/dra og jeg & andre kan hjelpe deg mer.