Alek

Bestilte meg Marmot Helium EQ dunpose fra USA i vår og har fått testet den en del i sommer. Den er bare helt fantastisk. Skal være den råeste tresessongersposen på markedet. I tillegg har den vanntett og vindtett ytterskall. I Norge koster denne opp til kr 6000, men ved å bestille den fra USA fikk jeg den for 2200 kr. Med det den norske staten skulle ha, endte den på kr 3000. Posen skal ha den beste temperatur/vektforhold på markedet. Den nedre tempraturgerensen er -9, og da tror jeg du skal ha det ganske konfortabelt. Jeg fikk selv prøve den i minusgrader tidlig i sommer. Jeg lå omtrent naken i posen mens gutta i synt posene hadde det rimelig kaldt den natta. Dunposer skal ikke komprimeres, men den tar alikevel liten plass i sekken. Har ikke angret et sekund. Til vinterbruk ville jeg uansett skaffet meg en skikkelig vinter sovepose.

Ikke bare norske breer som sliter. Her er to bilder fra pasterze breen i Østerrike der det eldste bildet er fra 1875 og det nyeste fra 2004. Denne breen har smeltet jevnt og trutt siden den vesle istiden slapp taket.

Men sommeren i nord må jo ha vært snille med breene der oppe. Fant følgende utrag fra en repotasje i dagbladet http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/08/04/473024.html Kommende vinter er sjansen stor for å få en stabil og kald vinter, på grunn av en fase i solsyklusen. Da regner man også med at det kan bli mye ozonnedbrytning. Jeg vil tro dette betyr at vi får mye snø på østlandet og lite nedbør på fjellet denne vinteren også. Blir neste sommer uavanlig varm har vi det gående igjen. Smelte smelte.

Herlig tur det der. Torfinnstindtraversen er etter min mening noe av det mere morsomme man kan gjøre i Jotunheimen. Hadde også den glede å gå denne for et par uker siden og kan derfor tenke meg at dere hadde en knalltur. Flotte bilder dette Erik

Mulig dette er løsningen. For min del kan de bare sette i gang. SVOVEL KAN REDDE KLIMAET BERGEN (VG) Kunstige utslipp av store mengder svovel høyt oppe i atmosfæren kan gi verden tilbake kontrollen over global oppvarming, mener den nederlandske nobelprisvinneren og ozonhulleksperten Paul Crutzen. Ja du leste riktig. Svovelutslipp til luft er i Norge mest beryktet for sin bastante effekt på norske vassdrag: Svovel fra industri på kontinentet medførte i flere tiår med katastrofal sur nedbør over Norge - og utryddet tusenvis av norske lakse og ørretstammer. Men nå er svovelet på tale igjen. Svovelspredning i atmosfæren lanseres nå som vår redningsplanke: Ved hjelp av ballonger eller rett og slett utskytninger fra bakken er store mengder svovel tenkt spredd høyt oppe i atmosfæren. Slik oppnår vi at en større del av sollyset blir reflektert ut i verdensrommet igjen – og dermed reduserer vi den globale oppvarmingen. Betydelig merittliste Nå er det ikke første gang forskere har kommet med fikse løsninger på verdensomspennende problemer. Men årsaken til at klimaforskere låner øre til Crutzen, er at han har en betydelig merittliste innen forskning på klima og atmosfære. I 1995 ble han beæret med Nobelprisen for sitt arbeid med ozonhull. Han går også rent praktisk og økonomisk til verks i sin beregning av hvor mye svovel som må til. Selv anslår han kostnaden til mellom 25 og 50 milliarder dollar – eller 200-400 kroner per hode i de industrialiserte landene. For denne summen vil vi ifølge Crutzen kunne holde stratosfæren tilstrekkelig svovelholdig i to år. - Det er mye penger, men ikke i forhold til de enorme kostnadene vi vil få som følge av miljøkatasrofer, som flommer, på grunn av global oppvarming, mener professoren. Han har blant annet brukt erfaringene fra vulkanutbruddet fra Mount Pinatubo på Filippinene i 1991, som spredde store mengder svovel i atmosfæren – noe som medførte at temperaturen falt verden over. Ifølge den britiske avisen The independent skal Crutzen i denne måneden publisere sin uten tvil debattvekkende artikkel om svovel i klimaets tjeneste.

Munken er iallefall en pen skulder/utløper av et stort fjellmassiv og det holder for meg. Selve toppunktet er en spøk.

At breene minker synes jeg er trist, men at det er menneskapt har jeg mine store tvil om. Jeg var og av den oppfattning at det måtte være menneskeskapt helt til jeg så en svært overbevisende og seriøs dokumentar som viste hvor langt forskere var villige til å gå for å komme med dramatiske spådommer om klimaet bare for å skaffe penger. Programmet viste uavhengige seriøse forskere som brukte både satelitter og århundrer med klimadokumentasjon fra hele verden for å motvevise co2 teorien. Det ble og bevist at co2 er en av de dårligste klimagassene vi har og at co2 alene ikke ville være i stand til å heve den globale temperaturen til det den har blitt i dag. Derimot ble det bevist at vanndamp er den mest effektive klimagassen. Konklusjonen ble at mennenskene rett og slett ikke har peiling på hvordan klimat vil endre seg. Det finnes så uendelig mange faktorer som spiller inn.

Racerventiler er noe dritt!! Det beste er bilventiler. Har skiftet på alle syklene som jeg har hatt. Er hullet for lite for bilventil er det enkelt å utvide det med drill og borr.

Å dra Beerenberg inn i samlingen av norske 2000 meter topper synes jeg blir litt vel drøyt. Men hadde vært helt rått og vært på toppen. Særlig bildene fra denne første linken får meg nesten til å grine av misunnelse. Men det holder jo ikke å bestige selve hovedtoppen. Man må jo gå kraterkanten rundt sånn at man får med seg alle sekundærtoppene. http://www.jan-mayen.no/februar2006.html http://home.online.no/~vteigen/beerenberg/fjellet.html

Hehe jeg har bare ventet på at nettopp du Svein ville komme med nettopp denne kommentaren. Du er noe for deg selv, men jeg skjønner dine synspunkter. Jeg synes smelting av breene er trist av den grunn at jeg synes opplevelsesfaktoren er større med breer enn med uten. Det er mer gøy å gå i taulag på breer enn å gå i morenelandskap (som kan være et helvete) Breer er vakkert mens morenelandskap heller er det motsatte. Så for min del går dette bare på følelser. Jeg er svært glad i, og fascinert av breer og vil ikke at de skal forsvinne. Jeg ønsker også at mine etterkommere skal få oppleve breer. Det er ikke så sikkert at du heller ville synes at det var så fascinerende at det i din levetid ville bli så varmt at alle dine kjære fjell hadde blitt kledd med bjørk.

Hvis du har boka til Morten og Julia står det en del om rutene som fører opp og ned til Skardstind, også rutene som ikke krever klatring. Men det er mange som har gått slik du beskriver uten sikring. På Ymmelstind kan det for noen være betryggende å ha litt sikring. Men under gode forhold uten is, snø og vann på steinene er det enkelt selv om et fall kan få fatale konsekvenser. Men dette er jo en vurderingsak om hvor trygg du føler at du er.

Ja det er ikke noe problem. Har man noe erfaring med klyving i steinurd og tåler å kjenne litt luft under vingene så er alle disse punktene greie. I stedet for å komme fra Store og gå ned eggen mot Midttoppene er det kanskje noe greiere å gå andre vegen sånn at man går opp eggen til Store. Den er tidvis ganske luftig. Men det morsomme med denne eggen er at den ser ganske gæli ut, men så ser man alltid greie løsninger etter hvert som man beveger seg oppover. Å gå denne eggen ned har jeg ikke prøvd, men vet at det skal være overkommelig. Forsiktighet er uansett alltid en forutsetning for å gå usikret på slike steder. Husk tørt vær og tørre steiner.

Vi kan se at spesielt den vestraste av Leirungsbreene er blitt svært tynn. Vi ser også endringer på Skarvflyløyftbrean. Ser ut som et lite brefall har blitt borte på denne breen (hvis det da ikke er snø) Alek - Skriver i innlegget ditt for ikke å rote til tråden din med unødig mange innlegg. Det er jo ekstremt trist! Du har ikke spurt Thommessen eller Skogheim om når bildet stammer fra? Men likefullt det er et nærmest oppsiktsvekkende syn. Klart virker breene ekstra kraftige på bildet fra boka siden det ligger mye mer snø i randsonene på disse, men likevel er det enorm forskjell, f.eks. på Austre Leirungsbrean. På søndag gikk vi temmelig langt fra bretunga frem til snøfonna som ligger rett nedenfor på det første bildet (den snøfonna var for øvrig nesten smeltet bort allerede - sier litt om hvor jævlig tøff sommeren 2006 kommer til å bli.) Nei vi får nyte breene mens vi kan. De kommer trolig til å forsvinne

Ja dette med Leirungsbreene og breer generelt er helt for jævelig. Jeg har ikke lyst til at breene skal krympe bort. Jotunheimen uten breer ville vært helt tragisk. I et sånt høyalpint landskap er breene med på å gi noen av de største kontrastene. Trist er det derfor å se sammenligningen jeg har lagt ut på tråden: Breer før og nå.

Starter med et avfotografert bilde fra gamle Bygdin Gjende boka til Thommessen. Dette bildet var ikke med i den første utgaven, men ble senere lagt til senere opplag. Men er ganske sikker på at bildet er tatt en gang utpå 80 tallet. Vi ser innover Leirungsdalen med sine breer. Fra det andre blidet ser vi de samme breene i 2003. Det er ikke vanskelig å se at det har vært mye smelting på gang.

Tragisk styring med tanke på miljø. Ikke rart det er sånn, vi så vel alle hvilken bonde og for en grådig slask ordføreren er da vi så han på tv. Minnet meg om en mere primitiv utgave av Hovi. Det ser helt jævlig ut med de hyttene som har kommet opp langs Tyin, og sårene er svært sjemmende og da særlig etter adkomstveiene til hyttene. Bare se opp i lia på østsiden av tyin. Vang var en gang en kommune jeg så opp til. Det virket faktisk ut som de satte pris på naturen sin. Men nå skal det bygges ut overalt

Skardalseggje er Korrekt

Og Gravdalstinden det er Sett fra Vesle Gravdalstind. Ikke verdens vanskligeste dette heller selv om jeg har klipt bort en del. Hva heter denne toppen?

Hvilken topp er dette? Selve toppunktet og varden er noe lengere inn.

Ser ut som du er på Nautgardstind

På bildet til Jobru ser vi rett forut, Vestraste Rauddalstind, bak til venstre Vestre Rauddalstind og Store Rauddalstind lengst bak.

Ja de er kjappe til å arkivere og visste at det kom til å skje fort. Derfor kopierte jeg artikkelen så jeg kunne legge den ut i dag.

Du har selvsagt rett Nils. Sjekket bilde fra Heimre Illåbreatind og bildet er identisk. Og bilde fra Søre Illåbreatind viser en veldig likhet mot samme motiv, men man ser tydelig at man er lengre unna. Var litt lurete den der

Sitt og gap med munnen full av syltetøy. La fluene komme inn, svelg så en gang i blant. Motbydelig men effektivt

Hmm. Syntes bare synsvinkelen mot de nevnte toppene stemmer bedre med at det ville vært Søre Illåbreatind da Heimre illåbreatind ligger slik til at man kanskje også ville fått med Storgrovtind på bildet. Jeg ser på bildet at man aner skardet mellom Bakarste Storgrovhøe og Storgrovtind. Sikter man på kartet ser det ut som utsikten fra Heimre Illåbreatind også ville fått med seg Storgrovtind ganske midt i mot og heller svært lite av dette skardet. Snøflanken strider også i mot at dette må være Heimre Illåbreatind. For å se snøflanken fra denne vinkelen ser det ut som man må lengre øst. Mener også at jeg drar kjensel på hvordan selve toppen der de to personene befinner seg, ser ut. Jeg skal også ta en sjekk på mine egne bilder når jeg har tilgang til min egen pc.