Alek

Tja det må jo være Bakarste og Fremste Storgrovhøe. Ser ut som bildet er tatt fra Søre Illåbreatind.

Midtre Surtningssue 2251 med Surtningssue-Sørtoppen 2302moh litt bak og til høyre for denne. Sett fra nestaustre Surtningssue.

Det er Vesldalstind 1805 moh. Må være sett fra området ved Hestbreapiggen Midtre-2 ett sted.

Det spørs akkurat hvor man krysser. Jeg har selv sett en sprekkefri pasasje da all snøen på breen var smeltet bort. Men pasasjen er ikke så alt for bred, og man er derfor alltid nær sprekkområdene. Så med snø på breen bør man nok glemme å gå usikret over.

Bildet til Nils er Nørdre Hellstugutind muligens sett fra Veoskardet eller der omkring.

Amatører. Jaja jeg vet at man ikke skal disse folk som ikke er fjellvante, men noen folk har en utrolig dårlig retningsans. Ruta gir seg jo selv. holder man høyden på eggen og ikke følger alle dyretråkk ned i fjellsia går det jo bra. Men slik har det vel bare blitt. Snart går vel alle rundt med nesa begravet i gps`en på mobilen bare for å finne matbutikken. Jeg håper bare det blir merking av det aktuelle punktet og at ikke DNT slipper til og merker hele ruta. Jeg ser at parkeringsplassen ved kommunegrensen der de fleste har Knutshøe som utgangspunkt er under full opprustning. Jeg vet at ikke alle er enig med meg i dette, men jeg synes heller at de bør nevne vanskelighetene på en infotavle på denne parkeringsplassen. På denne infotavlen bør det og nevnes at man ikke bør gi seg i kast med tindene uten først å ha skaffet seg kunskaper om denne formen for friluftsliv.

Ja det er mange gode programmer som går ut på grunn av den bedritne fotballen som snart fullstendig dominerer alt som er. At folk gidder å sitte i timevis for å glo på at to jallaland spiller mot hverandre . Heldigvis har jeg mere å finne på enn å bare se på tv .

støtter kjiver og snilen. Med så mye møkk på tv`n er det ekstra godt å komme seg ut.

ok. takk takk

Skal kjøpe sovepose til meg og dama. Hvor mange cm er 6.6 ft. og 5.6 ft ? Takker for svar

Jeg ville brukt første dagen kun til å gå inn Memurudalen. Hvis du overnatter i øvre deler av Memurudalen bør du nok neste morgen regne med en drøy dag over alle toppene. Har du telt bør du sette det opp før du beveger deg inn i morenelandskapet som begynner ca der stien fra memurubu svinger seg oppover mot Surtningssue. Skal du overnatte enda lengre opp er det nok best å ligge under åpen himmel da det er få og små arealer som er fri for stein. Vent med å krysse Muru til den har delt seg opp til flere og mindre tilløpsbekker noe øst for vann 1686, og ta så sikte på Memurutind Aust-2. Gjør runden helt til Vest-6. Gå derfra ned til vann 1686 før du derfra peiler deg østover mot stedet der du krysset bekkene.

Dette er en annen morsom variant som kan klyveklatres uten å risikere liv (men kanskje lemmer?). Gå opp til punkt X. Der kan man velge mellom å klyve opp ruten Lyngve har tegnet inn, eller fortsette bortover et stykke under stupet til man kommer til et rennesystem. Berg med litt mose her og der, men det er greie tak og den enkleste ruta opp gir seg selv etter hvert som man klyver oppover . Ruta anbefaller jeg kun for erfarne fjellgeiter i tørt vær.

Jeg hadde basert meg å gå helt ned til der den blå linjen snur, men mener at jeg fant en vei over en hylle der den den røde linjen går og at det ved punkt X var litt lett klyveklatring på et par sva med god friksjon (hvis tørt) Så fant jeg det best å dra litt ut til høyre før det bar rett opp til skardet igjen. Disse svaene kan nok unngås ved å gå ned en ny liten bue, men jeg fant det såpass lett og trygt at det ikke var noe spørsmål.

Det er nok neppe noen tur som har fått meg til å føle meg så liten som den turen der. Helt alene dypt inne i Jotunheimen. Jeg husker at både ryggen på Store Memurutind omveien mellom Vest-2 og 3 var overaskende greie. Jeg var spesielt spent på denne omveien nede i vestsiden da jeg helst ikke ville gå enda større omveier for å komme meg ned til Memurudalen. Men det gikk kjapt, antakelig kjappere enn utlegging av tau + sikring for å klatre hammeren. Det eneste jeg ikke var forbret på eller hadde lest noe om, var det luftige punktet på Vest-6. Dette var det eneste stedet jeg følte at ting kunne bli fatalt hvis jeg mistet festet. Så har vi jo den fantastiske utsikten mot Hellstugutindane fra de vestlige Memurutinder. Nei de som ikke har tatt runden bør seriøst vurdere dette. Neste gang tar jeg med dama og skal derfor ta det litt mere kulig, men å bruke enda mere tid der oppe blir bare knall.

Må være breen som leder opp mot Leirhøe.

Jeg vil påstå at det er greit å ta alle memurutindene på en dag selv om man ikke er maratonløper. Jeg har lest flere turraporter der folk plukker noen nå og da ser at de har brukt ganske lang tid på disse turene bla. fra Spiterstulen. Det som er det trått med å ta alle på en dag er ikke tidsforbruket, men heller den utrolig laange innmarsjen innover Memurudalen der de siste kilometrene er et morenehelvete. Men når man først kommer seg på Øst-2 går det hele ganske så kjapt. Man plukker og plukker. Etter den store høydeforskjellen mellom Austre og St.Memurutind er tilbakelagt går det lett videre (bortsett fra de to nevnte punkt) For å klare dette på en dag bør man være steinvant, trygg på seg selv og ikke gå med noen som sinker. Sommeren 2000 brukte jeg ikke mere enn 13,5 timer fra Memurubu over alle memurutindene (inkludert møkkapunktet Nord for Vest-5) og ned til soveplass ca 3 km fra Memurubu. Jeg var ganske utrent den gangen og ble så nedsyket av den drøye innmarsjen at jeg var på nippet til å gi opp. Men med stålvilje kom jeg meg opp på første topp så en topp til osv. Ved Memurutind Vest-2 ble det 20 minutters søvn før det bar videre. Tomt for drikke var det selvsagt og. Heldigvis rant det vann fra breen i skardet mellom Vest.4 og 5. Kreftene kom da tilbake og derfra gikk alt mye lettere. Jeg tok nok ut mye på viljen på denne turen og mener derfor at mange av sprekingene på forum lett klarer det samme. Uansett, det å ta runden er fantastisk og jeg gleder meg til å gjøre det igjen, selv om jeg da nok kommer til å ta med meg basecampen mye lengere opp i dalen. Men blir ikke denne turen utfordring nok har jeg hørt om flere som har tatt runden fra Søre Surtningssue-Søre Veotind for så å avslutte med alle Memurutindene. Selv om du er sprek må du fort beregne 20 timer på denne turen.

Ja jeg husker godt det året. Jeg var en tur i Morka Koldedalen og det så nærmest ut som bakken beveget seg noen steder. Flere plasser måtte jeg skritte over 4 felts veier med lemmen. Mange ble syke det året av å drikke vann fra naturen. Jeg holdt meg til smeltevann som kom rett ut i fra is og snø.

Ja Rundemellin er et vakkert fjell og er enig at området er svært koselig. En ting jeg setter pris på med dette fjellet er at det stort sett er granskog som danner skoggrensen. Utrolig fint når skogen tynnes ut mot snaufjellet med et tre her og der. En liten morsom eller skal vi si ekkel historie kunne min samboer fortelle meg om da hun for noen år siden skulle på tur til denne toppen. Da hun nærmet seg bandet på baksiden av toppen der de fleste går opp, kom det en kliss naken mann gåendes fra retning Rabbalsmellin . Han var såpass nær at hun kunne se "skrotum" dingle mellom bena . Den første tanken som slo henne var: Æsj, naturalist!, og hun bestemte seg raskt for at hun ikke ville stifte nærmere bekjentskap med denne litt merkelige typen. Hun satte inn turboen og nærmest løp til topps for så og liste seg ned fra toppen mer mot sørvest. Hun så heldigvis ikke noe mer av denne typen. Er det foresten noen her på forum som føler seg truffet? Var det deg Nils?, Tom? eller kanskje Morten?

ikke i nærheten av skikkelig brefarget vann. Så lenge solen står uhindret på vannet vil man jo se de sterkeste fargene, men dere må jo innse at det blir adskillig mere slam i et fjellvann enn i en stor fjord, dermed blir og fargene mere intense. Her er et bilde av Gjende på høsten da slammengdene er på sitt største. Til og med uten skikkelig lys ser man tydelig den intense grønnfargen.

Vakkert, ingen tvil om det. Typisk fjordgrønt, ikke skikkelig bre turkis. Innerste delen av Sognefjorden er og ofte sånn, men det vaskes mer og mer ut jo nærmere havet man kommer.

En skal være ganske blind hvis man ikke ser forskjell på Fjøresteiner og høyfjellsinnsjøer. Havet kan heller aldri bli så bregrønt.

Og så et par bilder til slutt. Jotunheimen er flott fra luften, ingen tvil om det.

Jeg pøser på med litt flere bilder.

enda flere

Noen flere bilder.