-
Innlegg
1 413 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
Innholdstype
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av Alek
-
Takk, tar det som et komplemang
-
Min store elsk til Jotunheimen kommer nok av at dette så og si er hjemfjella og at jeg hele livet har kunnet se inn i denne fjellheimen og kjent dragningen. Hadde jeg bodd i Troms hadde jeg sikkert følt det samme for Lyngsalpene. Det er mange fantastisk flotte fjellheimer i Norge, men de er flotte på hver sin måte. Rondane og Dovrefjell er også flotte fjellområder, men i Jotunheimen føler jeg at jeg finner alt og at jeg aldri vil gå tom for opplevelser så lenge jeg lever. Jeg liker best de fjellene som ligger et godt stykke inn på fjellet, så området Morten og Julias nye bok tar for seg er midt i blinken for meg. Hvilken andre steder i innlandsNorge/Østlandet finner man så heftige fjell? det er unikt! Jeg er ikke med på argumentet om at Jotunheimen er oppskrytt blant annet fordi det er mange besøkende og at DNT reklamerer for området. Liker man ikke mye folk er det lett å finne ensomheten i Jotunheimen også. Liker ikke at folk kaller mitt og andres paradis på jord for oppskrytt. Vet faktisk ikke om noe fjellområde i Norge som jeg ville kalle oppskrytt, Norge er et fantastisk flott land jevnt over.
-
Ja danskene er et bra folk
-
Primærfaktor har da ikke all verden å si for hvor ville og spektakulære toppene er. Ta f.eks Hurrungane i Vest Jotunheimen, ville fjell som glefser mot himmelen. Det som gjør at primærfaktoren ikke er den største er at toppene ofte er linket i sammen via spekakulære skard og egger. Galdhøpiggen har den høyeste primærfaktoren, men er på langt nær den mest spektakulære toppen i Jotunheimen. Jeg har sett mang et kystfjell med høyere primærfaktor, men når man skuer mot Hurrungane fra f.eks Falketind ser man lett hva som er de høyeste alpine fjellene i Norge. Jeg får en mye større fjellfølese av å sitte på toppen av Besshøe og skue 1200 meter ned på det som fremdeles er på fjellet enn å sitte på et fjell å se ned i en fjord med lavland (selv om også det er en fin opplevelse)
-
Puslete varde + Glittertind bak sier meg at dette er på toppen av Moldulhøe.
-
I følge linken er det forstyrrelse av villrein som er problemet. Hvis dette er et stort problem ser jeg poenget, men de bør forske mer på dette før de tar en beslutning. Der kiting ikke medfører noen forstyrrelser for dyrelivet bør det være fritt frem, og folk får tåle å se kiten. Dette er en actionfylt aktivitet som er svært miljøvennelig.
-
Norge bruker vist lite penger på å passe på sine nasjonalparker i forhold til land som Sverige. Er det ikke slik at co2 binder seg til ting og tang da? Tyngdekraften holder iallefall atmosfæren på plass. Men nå tror noen forskere at havet har absorbert det det kan maksimalt absorbere.
-
Jeg kjører ikke gammal diesel uten partikkelfilter fordi jeg har lyst, jeg har ikke råd til nyere bil for øyeblikket og tviler på at jeg får råd til det med det første heller, iallefall ikke når de skrur opp avgiftene. Tror jeg skal skrote bilen (som nå er verdt hele 5k som vrak) og kjøpe en avgiftsfri veteran i stedet som slipper ut masse co2 men lite partikler Når det gjelder svevestøv har de ikke tatt hensyn til at dette er et problem blant tettsteder men et lite problem på bygda, de straffer sånn sett alle selv om de bor på Finnmarksvidda. Som alltid er det de med dårlig råd som det går ut over. De burde gjort som de gjorde med piggdekkavgiften, avgift der problemet er.
-
søern og Jaja, jeg får prøve shorts på K2 i stedet
-
Det går da enda ann når det er såpass med snø på breen. Ja dette må jeg også prøve en gang.
-
Har hatt en mistanke om denne legne nå, men bildet lignet på mer enn ett sted. Men med ikke alltid så veldig bra skiføre må dette være Stornubben med Austre Nautgardstind til venstre i bakgrunnen.
-
Feathered Friends er som Marmot et ganske ekslusivt merke fra USA. Desverre mangeler de vanntett ytterskall slik som Marmot har, men når det er -50 er vel ikke fuktighet noe stort problem. Så hva med denne http://www.featheredfriends.com/ProductDetails.aspx?productId=34&CatId=1&ProductName=Snowy%20Owl Styggvarm og med en stygg pris, så det blir vel med tanken hvis man ikke skal på polferd eller på en 8k ekspedisjon.
-
Kaller du meg tykkskalla Bjarne? kjenner du meg nok til å bedømme det? Båndtvangen er en av grunnene til at jeg ikke kommer til å skaffe meg hund igjen, sånn sett respekterer jeg nå loven selv om jeg synes regelen gir lite rom for untak. Hadde jeg vært tykkskalla hadde jeg ikke hatt behov for å ta hunden ut av bånd nedover bratte steinurder. Personlig ville jeg heller møtt ei lausbikkje enn en scooter i fjellet.
-
Marmot er vel det noe av det mere aktuelle fra USA. De har den beste vekt/isolasjonsforholdet og på de amerikanske posene er det den laveste oppgitte temperaturen som skal være behagelig og sove i. Norske poser opererer man med komfortemperatur og ekstremtemperatur. Da ville jeg satt komfortemperaturen som den laveste grensen, iallefall hvis man ønsker å ha det behagelig. Så med en komforttemperatur på -16C så imponerer ikke vekten på Ajungilak med 1500/1650 gram. På denne tråden https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=9851 sikles det på Marmot Col EQ som skal være varm ned til -29C. Denne veier 1931 gram, har vannavstøtende og pustende ytterskall og med en pris på +/- 619 dollar eller ca 3300kr med dagens kurs. Fortolling og frakt er ikke all verden på dette. Et rimeligere alternativ er Marmot Couloir med en minstetemperatur på -18C og med en vekt på 1445 g. Den ligger på en pris på 399 dollar omregnet til 2150 kr i norske kroner. Den heftigste posen til Marmot, CWM EQ går ned til -40, men da veier den 2101 gram, alikevel imponerende. http://marmot.com/
-
Jaja, bryr meg egentlig ikke så mye om hva du mener, men det var morsomt å krangle med deg. Banneord er ikke så veldig sterke uttrykk i min krets, men jeg ser at du ikke er like vant. Tror ikke du hadde vært enig med mine argumenter uansett språk. Mine fordommer mot nikkers kommer jeg til å beholde, dette er en av de fordommene jeg trivest mest med og klarer å se humoren i Når jeg ser byfolk i brun skinnikkers så ler jeg, jeg hater dem ikke. Dette med kattene mente jeg ikke som noen katastrofe mot fuglebestanden, på samme måte som hundene neppe er det. Siden jeg nå ikke har hund kommer du til å slippe å kjefte på meg til fjells, for jeg innrømmer gjerne at jeg har brutt båndtvangen, og det maaaaange ganger.
-
såpass ja Det er vist snart ingenting som er umulig å finne ut på nettet
- 16 svar
-
- jotunheimen
- brevandring
-
(og 1 andre)
Merket med:
-
Det som irriterte meg mest med bruk av nikkers var de ufrivillige reguleringsmulighetene. Skulle strømpene holde deg oppe hele dagen måtte de ha en ganske stram passform i tillegg til at nikkersen måtte strammes godt over strømpene under knærne. Jeg liker å ha det løst og ledig når jeg skal gå på tur. Når jeg gikk i kratt hendte det at strømpene ble revet ned og krattet skrubbet meg opp på lårene. Jeg MÅTTE bruke laange strømper og fikk ikke brukt skikkelige sokker, så der var valgfriheten begrenset. Når det blåste, så blåste det rett igjennom strømpene og det kunne bli ubehagelig kaldt. For å forhindre dette måtte gamasjene på selv om det ikke var noe snø i sikte. Det er grenser på hvor tykke strømper jeg gadd å ha på meg for å dempe vinden. Når det var turer som krevde bruk av gamasjer hele tiden, ble hele meningen med gamasjene borte. Føltes bare ut som en haug med ting som prøvde å holde seg oppe på leggene mine. Strømpene var og utsatt for fuktighet, særlig i våt maisnø. Ett fall og det var kliss. Nå bruker jeg behagelige vindtette bukser der jeg selv kan velge hva jeg skal ha på bena. Og blir det varmt har mange av disse buksene mulighet til å ta av nederste delene. Er glad for at utviklingen på turtøy har kommet videre. Har foresten nikkers til bunaden min, og det er det mest ubehagelige jeg har på meg. Tror vel det er i vadmel, uutholdelig i sola.
-
kjøp den lange hvis du er over 180cm. Jeg er selv 185cm og har Helium EQ i Long (195) og dama har regular og den tror jeg er 183cm og den blir iallefall for liten for meg. Regner med at dette er standradmål på Marmotposene. Når en strekker seg ut i en pose som er litt lengre enn seg selv så blir det ikke så mye til overs at det gjør noe. Bedre å ha litt for lang pose enn noe for kort. Men siden du er akkurat 180 blir jeg noe usikker på hva som vil være best for deg. Selv så strekker jeg godt ut tærene når jeg sover, så da blir jeg fort 190.
-
Du sier at du har vært nøye med å tørke posen og antar derfor at dette er en av Marmotposene som ikke har vannavstøtende ytterskall? Tror det desverre er en naturlig prosess som gjør at dun som har blitt fuktig binder seg mer og mer sammen og at posen derfor vil holde på mindre isolerende luft. Høres vanskelig ut å kunne få gjort noe med det. Når det gjelder Marmotposene med vannavstøtende ytterskall (EQ) så må det sies at det ikke er et slikt skall på innsiden, tørk derfor aldri tøy eller legg deg i posen med fuktige klær. Min neste drøm på utstyrslista må være CWM EQ Reg , da skal det bli vinterurer i fleng.
-
Ville nok helt klart gått for ren vintersovepose enn å kombinere sommer og 3 sessongers. Har helium EQ og den tror jeg ikke er pløsete nok til at det blir behagelig å stappe en pose til nedi. En bør gå for alle disse 3 soveposene i stedet. Bestill de fra USA så sparer du tusenlapper, helium EQ er vel det jeg har kjøpt innen turutsyr som jeg er mest fornøyd med, og da særlig vekt/isolasjonsfohold og evnen til å holde ute fuktigheten.
-
Jepp, boka har bilder av høy kvalitet så blanke og fine at en bør være godt avfettet på fingrene før noen blar i den. Det meste annet er kjent for de som tidligere har lest om og vandret i området. Stort pluss for kapitelet om padling som er et tema som fra før har vært ganske fraværenede når det gjelder Jotunheimen. Boka er nok mest spennende for de som enda ikke har vært mye i området eller som ikke har noen ambisjon om å bli Jotunolog. Det positive i dette er at den bør være mer for folk flest enn de bøkene som som stort sett bare dreier seg om 2k toppene.
-
På filmen så skriver de at formålet med prosjektet er å gjøre fjellet tilgjengelig for flere, for et komisk utspill. Kunne de ikke vært så ærlige å sagt at formålet er å tjene penger. Fjellet er ikke akkurat så utilgjengelig i Lom, hverken til fots eller med bil.
-
Det utryddes arter hver dag i verden, og vi lever da enda. Om vi hadde utryddet flåtten i Norge så tror jeg ikke alt hadde gått til helvete. Flåtten brer seg innover i landet der vi tidligere har klart oss fint uten. Jeg innrømer at jeg har negative holdninger og syn på flåtten og ønsker den utryddet. Jeg har til nå i livet sett 2 stk, og det er 2 for mye. Har nok litt flått angst.
-
Grønsennknipa er riktig, måtte en Nils til for å ta denne og